Jump to content
Hundesonen.no

Feilslått introduksjon til spor...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte det var på tide å introdusere valpen på 5 mnd til spor, når det endelig var blitt litt kjøligere og levelig i skogen. Jeg la ut et blodspor på ca 50 meter, og lot det ligge i litt over 30 min.

Jeg tok med valpen ut, satte på lina, og gikk vinkelrett mot sporet, for å se om hun tok ferten. Det gjorde hun ikke, så jeg fortsatte å krysse sporet til hun til ferten av det. Med en gang hun fikk ferten av sporten ble hun litt urolig, men hun tok sporet rolig og fint, før hun etter et par meter skvatt noe helt fryktelig, hoppet ut av sporet og forsøkte å flykte. Hun kom tilbake og fortsatte å spore, men sporet var nå kjempeekkelt, hun skvatt av alle lyder, og hun tittet framover som om det var et monster som lå og ventet på henne i sporslutt. Jeg endte til slutt opp med å avslutte sporet og bare leke litt i skogen, for hun ville rett og slett ikke gå framover når hun fikk ferten av blodet.

Jeg la deretter ut et kort spontanspor mens hun sto bundet og så på, sånn at vi skulle få en litt mer positiv slutt på sporintroduksjonen, men da var hun veldig stressa, og det var ikke mye ønskelig sporatferd, selv om hun i alle fall ikke var redd.

Førstehunden syntes blodspor var kjempegøy, men jeg skjønner at jeg nå at dette ble helt feil for valpis, og lurte på om noen hadde noen tips eller råd til hvordan jeg kan re-introdusere spor på en hyggelig måte? Jeg er lp-tante og ikke veldig bevandret i sporverdenen, men synes det er gøy å gå spor innimellom LP-treningen. Jeg tenkte kanskje å legge noen korte godbitspor med tett med godbiter, men jeg har egentlig ikke peiling på om det er det mest hensiktsmessige, ergo denne posten. :)

På forhånd takk for svar! :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg kan nesten ingenting om blodspor, men av det jeg har hørt så lukter blod så sterkt at enkelte hunder kan faktisk synes det er ekkelt. Det anbefales derfor at blodspor bør ligge flere timer før man går sporet, selv hos en nybegynner-hund.

Hvordan du kan begynne å trene inn spor kommer jo også an på hva slags spor du har tenkt å jobbe videre med. Blodspor? Bruksspor? ID-spor?

Men du kan jo begynne med godbiter, for å få lysten opp igjen hos valpen. Bind henne til et tre, vift med noe du vet hun liker veeldig godt, også går du synlig ca 10 meter mens du legger ned godbiter og lager en liten jackpot på slutten. Så går du tilbake til henne, og lar henne gå sporet.

Hun vil nok gå på syn og hukommelse til og begynne med, men da får du i hvert fall motivasjonen opp og nesen ned, og gir henne positive assosiasjoner til å gå spor.

Er mitt noob-tips. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan nesten ingenting om blodspor, men av det jeg har hørt så lukter blod så sterkt at enkelte hunder kan faktisk synes det er ekkelt. Det anbefales derfor at blodspor bør ligge flere timer før man går sporet, selv hos en nybegynner-hund.

Hvordan du kan begynne å trene inn spor kommer jo også an på hva slags spor du har tenkt å jobbe videre med. Blodspor? Bruksspor? ID-spor?

Men du kan jo begynne med godbiter, for å få lysten opp igjen hos valpen. Bind henne til et tre, vift med noe du vet hun liker veeldig godt, også går du synlig ca 10 meter mens du legger ned godbiter og lager en liten jackpot på slutten. Så går du tilbake til henne, og lar henne gå sporet.

Hun vil nok gå på syn og hukommelse til og begynne med, men da får du i hvert fall motivasjonen opp og nesen ned, og gir henne positive assosiasjoner til å gå spor.

Er mitt noob-tips. :)

Kan hende det, men skulle jo tro at en råfora hund forbandt blod med mat. :rofl:

Tenkte å prøve med godbitspor i morgen, hvis det ikke kommer noen med noe andre revolusjonerende ideer. :)

Takk for svar! :)

Link to comment
Share on other sites

Har hatt 1- 1 1/2 time liggetid på nybegynnerhunder i blodspor. :)

Ene hunden min fikk jeg aldri til, han synes tydelig at blodlukten var veldig ubehagelig.

Ja, det ble kanskje litt vel kort liggetid. :no: Hun elska blodlukta da jeg drev og fylte på flaska, så rart at den plutselig var så ekkel ute i skogen. :huh:

Link to comment
Share on other sites

Kan det ha vært noe helt annet som skremte henne? (ekkelt innsekt, annen lukt etc?)

Prøv et kort forslep på et kjent sted? (bland blod og v&h til en velling, ha i en pose, klipp av hjørnet og slep av gårde.bruk posen som sporslutt) kan være en fin blod-tilvenning for sarte sjeler...

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde akkurat samme opplevelse med en hannhund jeg hadde før også. Første gangen på blodspor ble han redd og krøyp omtrent bortover sporet, men da han fikk skanken på slutten ble det liksom moro like vel :).

Men ja, prøv litt med godbitspor i morgen og se om det gjør susen :). Om ikke kan du jo bruke sterkere påvirkning dersom hun virker usikker da også :).

Link to comment
Share on other sites

Kan det ha vært noe helt annet som skremte henne? (ekkelt innsekt, annen lukt etc?)

Prøv et kort forslep på et kjent sted? (bland blod og v&h til en velling, ha i en pose, klipp av hjørnet og slep av gårde.bruk posen som sporslutt) kan være en fin blod-tilvenning for sarte sjeler...

Aner ikke, normalt sett er hun en tøffing, som ikke lar seg påvirke av miljøet, så jeg tror det var et eller annet med blodet, i kombinasjon med at hun trodde det var et eller annet skummelt i skogen. :/

Link to comment
Share on other sites

Jeg har opplevd mange hunder som synes blod er vemmelig og ekkelt når de introduseres for det første gang. Det er noe med at det er så fremmed. Alder på bikkja har selvsagt også noe å si; i spøkelsesalderen er det mange ting som kan være skumle. Det kan også være som Pringlen sier andre dyr (hva med masse pissemaur som kravler overalt i blodet?) eller noe annet som har skremt henne.

Uansett. Prøv igjen og denne gangen ville jeg lagt meg ned på kne foran sporstarten og gjort meg veeeeldig interessant og kanskje det kunne trigget nysgjerrigheten hennes. "Dette oppdager vi sammen; dette er gøy" og ikke så fryktelig mye mer enn det. Bare sånn at hun overkommer den der skrekken for lukta eller hva det nå enn var som skremte henne.

La også sporet få ligge noen timer og godgjøre seg før dere begynner.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg har opplevd mange hunder som synes blod er vemmelig og ekkelt når de introduseres for det første gang. Det er noe med at det er så fremmed. Alder på bikkja har selvsagt også noe å si; i spøkelsesalderen er det mange ting som kan være skumle. Det kan også være som Pringlen sier andre dyr (hva med masse pissemaur som kravler overalt i blodet?) eller noe annet som har skremt henne.

Uansett. Prøv igjen og denne gangen ville jeg lagt meg ned på kne foran sporstarten og gjort meg veeeeldig interessant og kanskje det kunne trigget nysgjerrigheten hennes. "Dette oppdager vi sammen; dette er gøy" og ikke så fryktelig mye mer enn det. Bare sånn at hun overkommer den der skrekken for lukta eller hva det nå enn var som skremte henne.

La også sporet få ligge noen timer og godgjøre seg før dere begynner.

Gikk forbi sporstedet på kveldstisseturen nå nettopp, og da oppsøkte hun på eget initiativ sporstedet og fulgte sporet til hun ikke så meg lengre, og da kom hun tilbake. Så da var det tydeligvis et eller annet som skjedde i sted, enten det var at sporet var for ferskt, eller at hun skremt/stukket/bitt av noe. Hun tråkket på et eller annet som stakk nå, i samme område, men heldigvis ikke i forbindelse med sporet. Da satser jeg på å legge et par godbitspor i morgen, og kanskje et kort blodspor som skal få ligge lenge. :)

Tusen takk for hjelpen! :)

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt det så gøy, vi har glemt å ta bilder. Turgåing løsnet da vi tok bussen til et fremmed sted for å gå. Noe helt annet enn å gå rundt gården vi bor på, hvor det bor og luftes mange voksne hunder han ikke kjenner, og det lukter intenst hest fra stallen. Hester har han sett på noen meters avstand og vet de er driiiitschvære. Geit aner han ikke hva er, men de lukter jo ikke godt. Fra lukten å dømme kan jeg forstå han er redd det bor et digert monster somewhere around here. Vi har en K9 Nom Noms av geit i fryseren. Slår meg at den kanskje kan hjelpe på forholdet til geitelukten fra stallen.  Han har ihvertfall endelig forstått greia med å bare bevege oss fremover langs veien vi er på, og krever ikke mye lokking eller hyppige utbetalinger lenger.  Foruten å ha gått tur så har vi kjørt bygdefest i dag. Ghettoblaster ut vinduet på baksiden og full fest med disco og rock. Han har faktisk rett ut av esken naturlig rytme og musikkfølelse innimellom, løper i takt med høye kneløft når han nyter øyeblikket og ikke bare er manisk på å få lønnsslippen. Spinner og twirler med høy intensitet. Ivrig og feststemt. ..helt til baren stengte. Musikken av og vi slo av en prat med naboen gjennom vinduet. Ede snuste litt langs veggen, gikk seg oppi noen planter og hadde plutselig pelsen full av forglemmegei sin onde stesøster. Verste borrelåsplanten med mothaker som setter seg fast i huden i hendene om en er så uheldig å få de på seg og prøver plukke de av. Han fikk helt hetta og sloss febrilsk for å få de der ut av pelsen. Roet seg da jeg tok kontakt med ham og ba ham bli med inn. Han har tillit til at jeg ordner alt. Jeg er jo Ironman.  (for de som ikke husker noe fra naturfag så er Fe kjemisk symbol for jern. Female er det samme som Ironman)  Stålkammen som skrapte mot beina og lugget i de borrelåsene der var han bare takknemlig over. Forstod at den var til hjelp. Underullsraka derimot. Navnet Coat Prince hjelper ikke. Ede er overbevist om at den er et torturredskap som vil ham VONDT. Må avlede ham med godbiter og hver gang det er et sekund pause i serveringen gjør han det klart og tydelig for den Coat Princen at han HATER den. HAT! Ikke bare misliker, han HATER den underullsraka med hele seg. ..men ikke så mye at den ikke kan ignoreres så lenge hånden serverer mat. Det er i det øyeblikket der ene hånden er tom for mat den andre bør passe seg, fordi den holder den raka og huggene mot den kommer ikke med kirurgisk presisjon. Det ble en lang lading, for det tar på å hate Prinsen. Trengte en veldig lang lading. Da han våknet tenkte ikke jeg over at valp må rett ut etter å ha sovet, for han er så flink, han har sagt fra ved døren hver gang han må ut så lenge, jeg har glemt han er liten valp i den forbindelse. Han har hatt full kontroll på blæra og klarer vente på somling med romstering og påkledning etter å ha sagt fra, også på morgenen. Nå tisset han seg rett og slett ut sånn plutselig. Det var antakelig for mye trykk. Han så ut som han ante fred og ingen fare og ga ikke noen tegn til å måtte ut. Plutselig noen fortvilte pipebjeff i akutt stress og han tisset seg rett ut på sofaen. Ble selv så satt ut av hva som skjedde, han tømte hele blæra der i forfjamselsen. Tydelig skuffet av det. Ikke komfortabel med det i det hele tatt. Han forsto at han hadde tapt en hel kjøttbolle og tisset i sin egen seng. Han var nå en sulten sengevæter. Måtte trøste ham, så lei seg var han. Faktisk. Skulle filma.  Btw, for alle med stoooore valper:  Kondomeriet - fordi folk som ikke har hunder har for lite å gjøre og finner på mye rart for å slå ihjel tid - de har laken som tåler sånne uhell, og skulle uhellet komme en i forkjøpet, så har Biltema våtstøvsuger til 599,- Ede trengte ingen bråkete våtstøvsuger til å hjelpe ham lære at det der var dumt. Jeg måtte faktisk trøste ham fordi han var så skuffet og lei seg. Han la seg trist og sulten ned ved ytterdøren mens jeg satte på vaskemaskinen.  Borrelåsplanter og sengevæting var bare barnematen ifht hva som skjedde senere. Muttern har funnet ut at det er på tide å begynne flytte opp i loftssengen til Tempur-madrassen sin på nettene, og har ved flere anledninger nesten forsvunnet ut av syne oppi der. Tidligere bare et kort øyeblikk, med minimum en fot synlig fra gulvet. Denne gangen forsvant hele muttern og det i mange sekunder. Lille Edeward ble forlatt mutters alene i hele universet med muttern ut av syne. Han har skikkelig separasjonsangst og får panikkanfall av det der. Ble redd han skulle skade seg der han febrilsk forsøkte alt han kunne å finne en måte å komme seg opp dit på. Bord med skarpe hjørner som kan velte over ham om han hopper på det feil, vinduskarmen med gardiner og panelovn under, stigen, ... Kunne ikke se ham uten å vise meg selv og med det gi ham uttelling for stresset, som HØRTES. Bet tennene sammen og krysset fingrene for skadefri. Klarte holde ut sånn til han hadde vært stille til 1003. Det var en gjensynsglede som overgikk pårørende som overraskes av at deres kjære har overlevd en stor katastrofe med mange døde. Etter tredje runde av den gjemselsleken der måtte jeg kaste inn håndkleet fordi han peste så stresset, det var dyremishandling å fortsette.  Nok en natt på sofaen, altså. Ting tar tid.
    • Lurer på om det er noen som vet hvor jeg kan kjøpe kjetting og tau beregnet til Weight-Pull trekking?
    • Oi Her har tuppa fått løpetid, og jeg er ikke klar. Hun er jo en liten baby....
    • Szaffi, blanding av staff og presa canario. Jeg fikk en litt mildere og litt mer leken presa.  Fordeler for min del: sterk mentalitet, trygg, uredd, sover gjennom arbeidsdag, rolig innendørs, lite bjeffing, lojal, kjærlig og kontaktsøkende.  Ulemper: sta, sterke instinkter, sterk vilje, tidvis litt intens på tur (må passe ekstra på), tidvis unødig vokt, ikke veldig sosial med andre hunder.  Veldig glad i henne❤️
    • Bra svar av Simira🙂   settere og husky er jo litt lik med tanken på liker godt fysisk mosjon/utholdene så det holder😅 Høres ut som enhver hund/setter vil få et helt fantastiskt liv hos dere! Jeg er inne i 30 året (oj starter bli gammel🤪med fuglehund uten at jakter) kjøpte første etter konfirmasjonen da kjente de som hadde kullet. Forriga var blanding av mest gordon setter og litt labrador.   Nå har jeg gordon setter som straks blir 8 år. Foretrekker tisper jeg og mine er vant til nok over gjennomsnittet med mosjon men,merker ikke forskjell om har vært løpt løs i skogen i mange timer eller vi krysser gata lufter i parken om noe tilsier vi må det.   Tilpasser seg jo kjempe raskt da hun jeg har nå var ung og vant til leke masse med hundevenner osv fikk hun en strekk i foten og måtte ta det med ro i mange uker ingen problem nei. Hun jeg har nå har alltid hatt verdens høyeste dørstokkmil da har aldri villet ute frivelig hun! Når kommer seg ute «virker» hun da. Blir ofte stoppet spurt om virkelig er fuglehund da er så rolig og laidback. Da sier jeg se jeg går nå stort sett med magebelte,trekksele altså😅 Men,rolig framtoning,vant til bli med «over alt» fra er liten,finner roen av seg selv,har aldri brukt bur/fast plass. Alle 3 har bodd i små leiligheter uten hage relativt sentrums nært men,med flotte turmuligheter og ikke noe langt til skogen.Ser det når er på besøk i hus også vil jo oppholde seg der folkene sine er.   Helt annen pels enn husky da så vil nok merke det svært godt i røyte perioder ja. Mye mindre pels! Og upraktisk pels i mine øyne. Må ha kondomdress på vinteren og setter nå fast div i pelsen på høsten/blir søkkvåt ved regn uten dekken😅   Hun jeg har nå har mye pels så er inne hos hundefrisør for napping/klipping 2 ganger i året.   Jeg synes fuglehunder er svært enkle og ukompliserte hunder ha.De kan jo «være aktiv til de stuper» så der må eier finne en balansegang. Det er jo mye meninger angående hvorfor noen får separasjonsangst og nok alle hunder kan få det. Likevel ser jeg på div facebook sider at endel gordon settere har det. Min hund har alltid taklet være alene helt supert,forriga som var mest gordon tok det lengere tid med men,hun greide være hjemme de timene jeg jobbet tilsutt heldigvis. Andre plasser/utnom faste tiden slet hun så da fikk jeg eller pass til hun om det var noe. Jeg valgte jo fuglehund gjenn pga de oftes har god helse selv om det jo er noe på alle rasse. Kloløsning kan forekomme hos gordon setter,endel epilepsi hos irsk vet jeg. Stoffskifte hos engels osv. Det er jo ikke alltid man får kjøpe jakthund om ikke skal brukes på jakt men,man kan jo være heldig få kjøpe. De har ganske så stor utforsktrang når er ung min har aldri stukket av og blitt lenge bort men,et par runder på gressplena fra hagen til.søstra mi om de ikke passet på når hun var ung tok hun seg ja! Jeg har min hund kun løs i skogen når det er lovlig såklart tar ingen sjansjer når det er vei i nærheten de er så raske. Mindre jaktinstingt på hun jeg har nå forhold til forriga livredd elg,rev,marsvin,hamster osv. Eneste tanken som har dukket opp her i det siste ved neste gang må kjøpe hund (håper det blir lenge til) er at forrige hunden min hadde radusen til labrador holdt seg nært hele tiden. Den var lettvindt altså! Renrasete vil jo stikke ute i søk og komme tilbake til eier det kan tidvis være litt ensomt med en løs fuglehund på tur om man lar de ta seg en lite «sving» alene. Så de er ikke de enkleste ha løse men,det er dere kanskje vant til siden hadde husky? Engelsk setteren min var fantastisk og skikkelig klok fra var valp. Ayla som jeg har nå har en veeeeeldig stor personighet vet godt hva hun vil (litt bedbestemmelse her hun stritter og styrer og får lov til velge turveier svært ofte😅) Litt typisk gordon er uling når de blir glad det er veldig sjarmernde ❤️   Tror nok ikke det er så mye show settere her føler det er mere av det i England osv Simira har nok rett i at er mere  vokt i gordon og faktisk at de er litt usikker på fremmede er eller ikke alltid så uvanlig.    Selv om genetikk/oppvekst også spiller inn. Min hund er slik selv om ikke opplevd noe. Har blitt bedre med årene da setter nye folk seg på huk lar hun komme til de går det raskt til de får gledes uling fra hun.   Selv om hunden nok har foretrukket blitt brukt på jakt vet de jo ikke av noe annet liv og så lenge de får brukt seg nok synes jeg man fin fint kan gi en fuglehund et fullverdig liv.   Masing/stressing har jeg aldri opplevd😅Folk ser nok på fuglehunder som stressete/masete pga de jo er litt vimsete løs pga jo er avlet for løpe. Men,det har ikke noe med stress gjøre….Min hund har snudd synet på fuglehunder til de i den lokale hunde butikken😅De var vant til at de ikke greide stå i ro for prøve utstyr. Så kommer Ayla legger seg for sove på teppet i butikken med masse folk/hunder. Mye går nok på at hunden er vant til bli med på ting. Så føler jeg så mange tror på det der om man bruker hunden mye vil de kreve det. Noe som kan føre til at mange ikke bruker hunden så mye som de kunne tenkt seg… Noen vil sikkert kreve det om får mye men,stort sett synes jeg hunder er understimulert. De har jo stor kapasitet!  Lever jo i nuet så  om er vant til bli mye brukt er min erfaring at tilpasser seg raskt om ikke får brukt seg mye en periode. Min hund er ikke noe krevnde men,jeg liker gi hun mye aktivitet da jeg synes hun fortjener det. Masse lykke til i rasevalget!!    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...