Søk Spor! - interessant blogginnlegg

[Caroline]

Metoden han beskriver er vel noe a'la det svenskene kaller frisporing? Der man bare lar hunden gå omtrent fri (med sele og line), og griper lina og følger på dersom hunden treffer sporet. Jeg er ganske fascinert over "shaping" av sporadferd. Jeg brukte mest spontanspor på min yngste, men har slått litt om til IPO-spor nå da hun hadde alt for høy fart i skogen, og ble anbefalt av flere å begynne med typisk IPO-spor (altså godbitspor) for å få farten ned. Og det HAR hjulpet, men nå hadde det vært interessant å vite om man kunne fikset problemet på en annen måte. Neste hund, osv.

[TonjeM]

Tja.. kommer fra et helt annet ståsted jeg, også i forhold til bloggen. Forstod jeg rett så mente han at man "behøvde" 300-500 m langt spor for å være sikker på å belønne riktig sporadferd? Det ville jeg aldri gjort med en hund som skal gå sitt første spor - for hvordan skal den forstå at den er på rett vei hvis belønningen uteblir flere hundre meter? (I hans eksempel var dog hunden 10 mnd gammel, og han snakket om spontan spor og fikset ikke hunden det, så ble det bare en tur i skogen. Videre aner det meg at han jobber med heftige hunder med stor sporiver, ikke sikkert det er så overførbart til gud og hvermann)

Alle hunder kan spore, og gjør det helt av seg selv i varierende grad. Vi mennesker skal så forsøke å lære dem å gå de sporene vi ønsker, på den måten vi ønsker - og vi selv har ikke peiling på fasit i noen særlig stor utstrekning! Klart man kan merke sporet, men litt sidevind og sporet flytter seg, eller litt regn og varme og sporet "flyter" utover - og så skal vi liksom bestemme om hunden går "bra" eller "dårlig"? Jeg er aldri redd for å belønne "dårlig" sporing, for hvem er jeg til å bedømme det? Hunden jobber som en helt men så skjønner ikke jeg hvorfor den ikke fikser det som jeg vil og lar være å belønne innsatsen?

Jeg "straffer" manglende sporing, dvs hvis hunden begynner å hoppe etter fluer eller helt tydelig absolutt ikke sporer, og med tydelig mener jeg tydelig, og straffen er da i form av at jeg tar av sporselen, kobler hunden og så går vi tilbake til bilen. Og så må jeg gå i tenkeboksen for å finne ut hva som gjorde at hunden ikke sporet (vår lille party-prinsesse Shy er en sånn en)

Ball, leke, boks med godbiter i sporet e.l. anser jeg ikke som belønning når det gjelder innlæring, det er heller motivasjon for hunden som er usikker på om det er riktig, eller synes dette var da et ***** kjedelig spor - fører jo ikke til noe som helst - det går på å forklare den at følger du spor som dette så kommer du til interessante ting. Slike hjelper må jo fases ut, for i flere sporgrener skal det jo markeres/plukkes gjenstander og disse skal ikke betraktes som leker.

Når det gjelder hvordan en hund går i sporet, spesielt hastigheten, så tenker jeg at ved sporing så er det ofte som å kreve en formel1 sjåfør (hunden) å kjøre i 30 km/timen på autobahn (sporet). Deres nesegrev har en helt vanvittig kapasitet, helt helt vanvittig I noen grener krever man at hunden skal gå sakte sakte med nesegrevet i bakken når sporet er så enkelt for den at det der kunne den tatt på overvær i full galopp. Hastighet tar jeg som et separat moment, når det gjelder sporing før man har tatt for seg hastigheten, så bruker vi lang liggetid, innfløkte spor med masse vinkler, over bekker, asfalt, tørre spor etc slik at hastigheten ikke er et issue når man trener de andre tingene. (Ja, vi bruker også momenter i sportrening)

Det er forskjellig det der, men uansett - her belønnes alle sporslutt/sporavbrudd (vi sporer en del uten sporslutt, feks vi fant noe vi trodde var grevlingspor og satte Strider på det og fulgte det et stykke - bare for å se hvordan dyret hadde beveget seg i terrenget, hva det hadde foretatt seg etc - slike spor har ingen slutt, vi bare avbryter med ball-lek sånn at Strider ikke skal synes det er for kjipt å avbryte sporingen for han elsker å spore).

Hunder er ulike i sin spor-iver samt spor-stil, slik at det som funker på den ene, funker ikke på den andre. Whatever works, men jeg er veldig skeptisk til å gå inn og belønne spesifikk "sporadferd" som ser bra ut for oss mennesker.. Videre synes jeg også det er viktig at hunden får øve seg på slike ting som sportap - uansett grunn (den kan miste sporet pga slurv feks) - lære den å jobbe selvstendig og søke opp på ny - hjelpe og støtte den til å finne ut av det selv - og belønne den innsatsen også. Avhengig av hva man skal bruke sporingen til, en dag står man kanskje der uten noen fasit og sportap - da må man kunne stole på at bikkja kan finne ut av det for vi mennesker kan jo ikke det.

Her er de første 2 sporene eller noe slikt korte, men så snart hunden har forstått konseptet økes de øyeblikkelig til minst 200 m og "vanlige treningsspor" ligger på 500-700 m. Av og til trener vi utholdenhet, da kan gjerne sporene være 1-3-4 km lange eller noe slikt og gjerne ha ligget 1 døgn eller så.

[Barney]

Interessant innlegg! Jeg har gått kurs for Tobias Gustavsson (SWDI), medforfatter av Spårhunden och dufterna. Der var det også mye fokus på å belønne underveis i sporet når du ser at hunden går bra. Dette var en aha-opplevelse for meg, som kun har lært å fokusere på sporslutt (blodspor).

Vi lærte også at når hunden ble belønnet underveis i sporet skulle den ikke se at belønningen kommer fra deg, du skal kaste den over hodet på hunden. Dette for at hunden skal jobbe selvstendig og ikke "be fører om hjelp".

Vi lærte inn spor på asfalt, menneskespor, rett frem. Vi ble anbefalt å lære inn menneskespor på hardt underlag først, uansett om hunden skulle brukes på blodspor e.l. Det skulle man legge til senere. Tanken var at når hunden sporer som du ønsker rett frem kan du begynne å legge til vinkler. Og kan hunde spore på asfalt vil et spor i skogen bli veldig enkelt for den. Går hunden av sporet e.l skulle vi bare stoppe og holde igjen til den viste ønsket adferd. Dette var utrolig effektivt på min hund. han har alltid slurvet, gått på overvær o.l Nå går han rolig og konsentrert, og syns det er kjempegøy.

Ellers anbefaler jeg boken på det sterkeste, den forklarer teorien mye bedre enn jeg kan

[Tabris]

Dumt spørsmål: Har regn noe å si for å legge og gå spor? Tenkte å legge et spor i dag, men ser at det har regnet (vått på bakken) og at det kanskje regner mens vi går sporet også. Har det noe å si på noen måte?

[Guest 2ne]

Dumt spørsmål: Har regn noe å si for å legge og gå spor? Tenkte å legge et spor i dag, men ser at det har regnet (vått på bakken) og at det kanskje regner mens vi går sporet også. Har det noe å si på noen måte?

Lukta sprer seg mer i fuktig vær og på fuktig bakke enn det gjør i tørt vær på tørt bakke, så sporkjernen kan bli litt bredere enn om det var tørt. Utover det så har det ikke så mye å si, tror jeg

[Guest Snusmumrikk]

Dumt spørsmål: Har regn noe å si for å legge og gå spor? Tenkte å legge et spor i dag, men ser at det har regnet (vått på bakken) og at det kanskje regner mens vi går sporet også. Har det noe å si på noen måte?

Det har jo noe å si i form av at det endrer fertbildet litt. Men det er ingen ting i veien for å legge og gå spor i regn nei Ekstreme mengder vann gjør det vanskeligere.

[Tabris]

Takker for svar! Skal unngå og gå spor i myr og sølepytter.

[MarieR]

Fert fester seg jo bedre i fuktig mark enn på helt tørr mark, så jeg går gjerne spor når det regner/har regnet. Sporet bør selvsagt ikke ligge under vann, men jeg går heller spor etter et regnskyld enn etter en uke med tørke

EDIT: Spor på myr er ikke noe problem så lenge det ikke er for mye vann Fordi en myr nesten alltid er fuktig er det faktisk et ganske enkelt underlag for hunden å spore på.

[Guest Snusmumrikk]

Takker for svar! Skal unngå og gå spor i myr og sølepytter.

Myr er fint stedet å gå spor det! Det blir vanskeligere hvis det er ekstreme mengder med vann, men vanlig våt myr er godt egna til sporgåing

[Tabris]

Hm, trodde regn ville "vaske bort" sporlukta. Og at myr var i hvert fall dårlig å gå i. Godt å lære noe nytt.

[Guest Snusmumrikk]

Hm, trodde regn ville "vaske bort" sporlukta. Og at myr var i hvert fall dårlig å gå i. Godt å lære noe nytt.

Det gjør jo det. Når det er veldig store mengder vann. Men det er faktisk mer lukt i ett fuktig terreng enn veldig tørt

[Helianthus]

Bor man i Trondheim så har man ikke så mye valg .. det er stort sett myrer Been there, done that

[MarieR]

Ferten blir ikke vasket bort, men som 2ne nevnte blir fertgaten litt bredere, så det kan være greit å la sporet ligge litt lenger enn du vanligvis ville gjort for at sporet skal "samle seg" mer, i mangel av bedre forklaring.

[Tabris]

Vet ikke om denne tråden var mest ment for å diskutere artikkelen som ble lagt ut? Blir kanskje litt off-topic dette, men vi kan kanskje legge frem resultater etter spor-trening og diskutere dem i egen tråd? Jeg tar det her, så kan det evt skilles ut i egen tråd om det er bedre.

Så jeg la ut følgende i dag:

Type spor: Menneskespor uten godbiter

Liggetid: To timer

Lengde: ca 170 meter, èn vinkel

Underlag: Skogbunn med lav vegetasjon på leiraktig jord, noe myr

Det gikk så som så i dag. Han fant sporet ganske fort og satte avgårde. Og jeg forstår hva dere mener med myr, for på myrdelen hadde han god fart og jogget selvsikkert avgårde. Men så stoppet det. Han falt ut og jeg fikk ham ikke på jobb igjen noe særlig. Virket som om han ikke helt forsto hva jeg ville.

Mitt problem er også at jeg ikke helt vet hvor jeg har gått. Dvs, jeg gikk jo rett frem på en åpen mark, så det var ikke så vanskelig, men jeg visste det ikke så nøyaktig at jeg kunne peile ham inn på rett spor igjen. I tillegg var Ozu både varm og uggen i magen, så han hadde nok ikke sin beste dag på jobb heller.

Jeg tror jeg skal gå litt tilbake på liggetiden. Foreløbig så klarer han seg godt når liggetiden er 30 minutter, og i D-spor er jo liggetiden ca 20 minutter, så der er vi allerede innafor. Så jeg vil heller jobbe med og gå lenger spor på kortere liggetid for å få opp utholdenheten hans litt.

Et av hans beste spor (uten godbiter) var 30 minutt liggetid, ca 70 meter langt og to vinkler på skogbunn. Så holder meg til noe slikt og øker kanskje til 100 meter så tar vi det derfra.

[MarieR]

Merk sporene klipp opp bæreposer og fest på klesklyper eller bare knyt remsene fast i vegetasjonen. På den måten vet du hvor du har gått.

Hvor var det han fikk problem? I forbindelse med vinkel, terrengskifte etc? Jeg ville kanskje holdt meg til underlag han syns det er enkelt å spore på, altså fuktig skogbunn eller myr f.eks for å gjøre han tryggere på hva det er han skal.

[Tabris]

Det var først og fremt terrengskifte. Vi kom plutselig til et lite område uten vegetasjon, bare hard leire-jord. Da falt han ut og jeg slet med å få ham på jobb igjen. Men han har gått godbitspor på hard/halv-frossen grus flere ganger uten problem, så jeg vet ikke helt hva som gikk galt. Mulig at han følte seg uggen i formen og derfor ikke orket jobbe når det krevde mer, men det er jo bare spekulering fra min side.

[MarieR]

Det var først og fremt terrengskifte. Vi kom plutselig til et lite område uten vegetasjon, bare hard leire-jord. Da falt han ut og jeg slet med å få ham på jobb igjen. Men han har gått godbitspor på hard/halv-frossen grus flere ganger uten problem, så jeg vet ikke helt hva som gikk galt. Mulig at han følte seg uggen i formen og derfor ikke orket jobbe når det krevde mer, men det er jo bare spekulering fra min side.

Det er et veldig vanskelig terrengskifte, så ikke så rart om han falt litt ut der.Redigerte posten min over her, men jeg ville altså heller latt han gå utelukkende på underlag han mestrer for å få opp sporforståelsen og selvsikkerheten hans.

Noe av grunnen til at jeg aldri går rene godbitspor med mine hunder er at jeg tror de da leter etter godbitene, og ikke nødvendigvis bryr seg så hardt om sporet godbitene ligger i. Jeg vil ha en hund som leter etter spor, ikke mat. Kan det være derfor Ozu nå fikk trøbbel når han tidligere har gått godbitspor på den type underlag?

[Tabris]

Det er et veldig vanskelig terrengskifte, så ikke så rart om han falt litt ut der.Redigerte posten min over her, men jeg ville altså heller latt han gå utelukkende på underlag han mestrer for å få opp sporforståelsen og selvsikkerheten hans.

Noe av grunnen til at jeg aldri går rene godbitspor med mine hunder er at jeg tror de da leter etter godbitene, og ikke nødvendigvis bryr seg så hardt om sporet godbitene ligger i. Jeg vil ha en hund som leter etter spor, ikke mat. Kan det være derfor Ozu nå fikk trøbbel når han tidligere har gått godbitspor på den type underlag?

Mja, kanskje. Som jeg nevnte tidligere, så gikk han et kjempeflott spor på ren skogbunn (høyt gress og lyng) uten godbiter. Det var ca 70 meter med to vinkler, og den første vinkelen tok han med en bråsnu på 90 grader som var ganske kult å se på (har det faktisk på film. ).

Men, ja, han har aldri gått bare menneskespor på den type underlag før. Men jeg tror det hadde noe med motivasjonen å gjøre også. Jeg tok et minikurs i ID-spor for en måneds tid siden, og da lot instruktøren figuranten gå over en asfaltvei for å utfordre Ozu fordi han var så motivert og flink. Selv om Ozu da mistet litt flyten når han kom til asfaltveien, så jobbet han fortsatt på. I dag ga han bare opp, spiste gress og kikket rundt seg.

Så enig med deg. Jeg holder meg til 30 minutter og enkel skogbunn, også gjør jeg heller sporene gradvis lenger.

[Guest Snusmumrikk]

Når han bare gir opp, så vil jeg tippe det er mer motivasjonen enn lengden som var problemet

Sent fra min C6603 via Tapatalk

[Tabris]

Når han bare gir opp, så vil jeg tippe det er mer motivasjonen enn lengden som var problemet

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Ja, tror også det. Så skal korte ned på liggetid og gjøre underlaget enklere for å få opp motivasjonen igjen. Kanskje også korte ned lengden littegrann slik at han fortere når mål. Når det er sagt - når han først er på jobb, så er sporing i seg selv den beste belønningen han kan få. Sporslutt eller godbiter i sporet er på langt nær så viktig for ham som å følge sporet - når han bare får det til.

[Guest Snusmumrikk]

Nå har vi jo sklidd litt ut fra utgangspunktet til tråden, men...

Ja, tror også det. Så skal korte ned på liggetid og gjøre underlaget enklere for å få opp motivasjonen igjen. Kanskje også korte ned lengden littegrann slik at han fortere når mål. Når det er sagt - når han først er på jobb, så er sporing i seg selv den beste belønningen han kan få. Sporslutt eller godbiter i sporet er på langt nær så viktig for ham som å følge sporet - når han bare får det til.

Nå sier jeg ikke at du skal gjøre sporene kjempevansklige for han, men når sporet i seg selv er spennende, så er det mange hunder som tenner litt ekstra på at det er litt vanskelig. Utfordringer er moro. Og gir selvtillit å mestre. Men det må jo ikke bli så vanskelig at de gir opp. Hva bruker du som belønning i sporet? Hva er sporslutt? Har du noe du kan bruke i sporet som er enda morsommere enn sporet i seg selv? Leke? Kattemat på boks? Leverpostei? Det er heller ingen ting i veien for å ha flere "sporslutter" heller. Slepespor kan også være en løsning for å få opp motivasjonen. Får han opp motivasjonen kan du også legge inn mer krav til hvordan sporadferd du vil ha. Krav her betyr å holde igjen i lina når han ikke går som du vil og slippe han frem når han går skikkelig spor (å få fortsette å spore mot slutten er belønning).

[Tabris]

Nå har vi jo sklidd litt ut fra utgangspunktet til tråden, men...

Nå sier jeg ikke at du skal gjøre sporene kjempevansklige for han, men når sporet i seg selv er spennende, så er det mange hunder som tenner litt ekstra på at det er litt vanskelig. Utfordringer er moro. Og gir selvtillit å mestre. Men det må jo ikke bli så vanskelig at de gir opp. Hva bruker du som belønning i sporet? Hva er sporslutt? Har du noe du kan bruke i sporet som er enda morsommere enn sporet i seg selv? Leke? Kattemat på boks? Leverpostei? Det er heller ingen ting i veien for å ha flere "sporslutter" heller. Slepespor kan også være en løsning for å få opp motivasjonen. Får han opp motivasjonen kan du også legge inn mer krav til hvordan sporadferd du vil ha. Krav her betyr å holde igjen i lina når han ikke går som du vil og slippe han frem når han går skikkelig spor (å få fortsette å spore mot slutten er belønning).

Ja, det er nettopp det som er en vanskelig balansegang. Jeg trodde jeg hadde lagt et bra spor i dag, siden seksjonene med leir-jord var veldig korte, og jeg hadde forsøkt å gå på de få gresstustene som var for å gjøre det enklere (hadde til og med lagt hånden på leir-jordunderlaget og spyttet på det for å avgi mer lukt). Resten var bare delvis myr og delvis høyt gress på leirjord-grunn. Rett frem, med en enkel vinkel i slutten.

Så trodde det skulle gå greit i dag, men det gjorde det altså ikke. Mulig at liggetiden var altfor lang med to timer (hadde ikke planlagt så lang liggetid egentlig).

Men jeg er enig i det du sier, så jeg tenkte å la utfordringen være at sporet ble litt lenger, men beholde 30 min liggetid som jeg vet han klarer, samt lett underlag. Sånn i første omgang.

Så det blir ikke helt feil å ha flere "lommer" med godbiter gjemt i sporet? Uten at det er sporslutt? For jeg har sett etter at han har spist sporslutt så er han fortsatt villig til å jobbe som regel. Men tenkte det var viktig å markere en ordentlig "nå er vi ferdig"-ting med jackpoten i enden.

Som sporslutt har jeg brukt godbiter, alt fra vafler og kattemat til tørrfor.

[Helianthus]

Vi har omsider gått spor

Jeg tok henne med ut på kommunens fellesarealer og la to spor. Siden de var så enkle så glemte jeg ALT jeg kunne om merking, vindretning og i det hele tatt. Det ble to vinkler, noe jeg i ettertid ser at jeg burde droppet, og en mellomting av godbitspor og spontanspor. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av valpen, for det var jo hennes første spor, men det ble iallfall en del vingling. Spontanspor-delen gjorde at jeg ble litt usikker på hvor nøye jeg skulle være på trekking fremover og nesa i sporet - resultatet var noe som lignet mer på en tur i bånd, men selv om jeg ikke var så fornøyd med egen innsats så ser jeg at hun er på rett vei og "våknet" skikkelig i forhold til spor. Etterpå har hun ikke gjort annet enn å finne spor på tur

Hun får mye av maten sin som godbitsøk på plenen .. det har også satt igang en liten prosess. Hun er rå på å finne ting hun kan spise nå og den nygjødsla (hønsemøkk) plenen til naboen ble et eneste stort godbitsøk

I ettertid har jeg lest i boken "Nosarbete", og tenker at jeg skal følge spontantspor- eller godbitsporbeskrivelsen der slavisk... og ta hensyn til vindretning og liggetid Og ikke minst skal jeg merke sporet, for jeg vet av erfaring at jeg ikke klarer å holde greie på hvor sporet starter, går og slutter

[Tabris]

Ja, jeg må også begynne å merke sporet når jeg går litt lenger enn bare noen titalls meter. Flott at du har kommet i gang! Jeg ville droppet vinkler for en liten valp som ikke har gått spor før, det kan bli for vanskelig. Men kjekt å se at hun har kommet i gang og begynner å forstå hva det går i!

Jeg gikk et spor til med Ozu tidligere i uka. Da gikk jeg bare en ca 30 meter opp en grøftekant vi har bak huset. (Bare menneskespor, ikke godbitspor). Det lå bare 20-30 minutter, og Ozu stormet oppover sporet slik jeg er vant med å se ham. Han kunne glatt gått lenger, men kjekt å se at motivasjonen var tilbake.

[Carpediem]

En ny måte for meg å gjøre det på, spennende å lese om hvordan andre løser/ legger oppgaver/ lærer inn.

Her har det vært slepespor på innlæring, så har jeg gått tre spor lagt etter hverandre med tre små festbilder ( feks biter av ball/kong) i enden av hver spor. Har også lagt små felt (2x2m) med tre-fire ballbiter ( ballbiter fordi min er ballgal) på nye underlag, for å lære ham å slå på nesa og jobbe fra start.

Har belønnet etter vinkler ( ligger pinner der, men det kan også ligge noe annet der). Gikk vel L spor, U spor, Z spor, M -spor får å øve på vinkler.

Legger også spor på alt av underlag, asfalt, grus, stubbåker, mose, gress, skogbunn osv. Syns det er artig å gjøre ham god på alt av underlag.

Det finnes mange måter å trene inn spor på, så en må bare finne måten som fungerer på sin hund. Spor er kjempe gøy