Gå til innhold
Hundesonen.no

Søk Spor! - interessant blogginnlegg


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Her er lenken til blogginnlegget: Søk spor!

Jeg pleier da å legge et spor på kanskje 300-500m. Her er greia; Jeg forventer ikke at hunden skal gå et perfekt spor på 500m på sitt første spor, men 500m med spor gir hunden mulighet til å vise sporadferd før belønning.

Jeg synes han har interessante tanker. 300-500 meter spor er langt for en nybegynner/valp, men det går jo an å gå deler av det og passe på å forsterke og avslutte når hunden går bra. Eller selvsagt belønne flere ganger underveis, og dermed gi hunden pauser underveis.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Peder er sannsynligvis en av Norges beste hundetrenere, og får dere mulighet til å gå kurs med han, anbefales det på det sterkeste. Han har utrolig mange gode ideer og spennende tanker når det gjelde

Her er lenken til blogginnlegget: Søk spor! Jeg synes han har interessante tanker. 300-500 meter spor er langt for en nybegynner/valp, men det går jo an å gå deler av det og passe på å forster

Godt poeng, jeg tror alt for mange legger alt for korte spor til hundene sine, hvor de mer eller mindre tilfeldig snubler over sluttgjenstanden uten at de har festet seg skikkelig i sporet i det hele

Godt poeng, jeg tror alt for mange legger alt for korte spor til hundene sine, hvor de mer eller mindre tilfeldig snubler over sluttgjenstanden uten at de har festet seg skikkelig i sporet i det hele tatt. Og veldig ofte er et spor på 300 meter og oppover vedig mye vanskeligere i eierens hode enn i hundens :P Jeg tror mange ville blitt overrasket over resultatet om de forsøkte å legge et spor på den lengden, selv om de ikke følte hunden var klar for det. Da Ziva var valp hadde jeg lagt spor til henne og Tarik. Tarik sitt var litt over 300 meter med 5 vinkler, Zivas spor var omtrent 100 meter med en vinkel - hun var jo valp, kunne ikke gjøre det for vanskelig! Tarik ville ikke gå spor, så jeg fant ut at da kunne Ziva få prøve seg på det sporet. Det var mat tre plasser underveis, og jeg hadde med en leke så jeg når som helst kunne avslutte om jeg følte for det. Det ble ikke nødvendig, for Ziva sporet som en helt gjennom hele sporet hun. Hadde det ikke vært for at hun fikk gå det ene sporet, så hadde jeg nok fortsatt å legge for korte spor til henne, for hun var jo bare valp og uerfaren!

Det med å la hunden få sjansen til å feste seg skikkelig i sporet er viktig. Begge mine hunder har brukt litt tid på å virkelig komme inn i riktig modus, og blokkere alt annet enn bakken foran seg, og om jeg da la for korte spor kom vi til slutten omtrent før de var begynt å jobbe skikkelig og det lærte de jo ikke så mye av...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ikke erfaren nok med spor til å mene så veldig mye. Men slik jeg tenker så vil jeg at hunden skal lykkes når den starter med spor, derfor korte spor i starten. Jeg kan godt legge en liten bit pølse under hvert skritt i starten og om så peke på hver enkelt bit slik at jeg vet valpen får de med seg. Slik lærer den også raskt å ikke gå på overvær. Etterhvert færre pølsebiter, lengre spor, vinkler osv.

Men som sagt, jeg har aldri trent spor aktivt så godt mulig det har noe for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tanker! Jeg er også temmelig ny på spor, så skal ikke si så mye bastant. Men dette minner meg om dette med å "strekke strikken" i LP. Man går en øvelse lenger enn man pleier og belønner heller MASSE når man er ferdig, for at hunden har vært på jobb hele tiden. Da lærer hunden at hvis det går lenger enn vanlig uten at den får belønning, så betyr det at det vanker en STOR belønning. En god øvelse før man begynner å konkurrere, gjøre at hunden kan gå lenger uten belønning.

Når man strekker strikken, så vil man også se hullene. Hvis man er vant med å gå 10 meter fvf og så plutselig går 20 meter - hva gjør hunden da? Begynner den å ploge, gå skjevt, miste fokus, snuse...? Når man ser hullene så vet man også hvor svakheten i øvelsen er og kan øve på det.

Ser for meg at det å legge et såpass langt spor på en nybegynner-hund gjør at man da også får se hvor hullene er.

Nå fikk jeg lyst å prøve dette på Ozu!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ikke erfaren nok med spor til å mene så veldig mye. Men slik jeg tenker så vil jeg at hunden skal lykkes når den starter med spor, derfor korte spor i starten. Jeg kan godt legge en liten bit pølse under hvert skritt i starten og om så peke på hver enkelt bit slik at jeg vet valpen får de med seg. Slik lærer den også raskt å ikke gå på overvær. Etterhvert færre pølsebiter, lengre spor, vinkler osv.

Men som sagt, jeg har aldri trent spor aktivt så godt mulig det har noe for seg.

Jeg trener sånn som deg, KristinR, og det har funket kjempebra! (Har ikke begynt å trene spor med valpen, men har/hadde planer om vanlige godbitspor) Så lenge godbitene ligger tett så går hunden sporet nøye (forutsatt at den er glad i mat) så sørger vi jo for å forsterke rett atferd. Korte spor er også en stor fordel for menneskene, som ikke nødvendigvis klarer å konsentrere seg så lenge i strekk i begynnelsen. Jeg har ofte lagt flere korte spor etter hverandre slik at det er bare å gå noen meter etter et spor før vi går på et nytt. Da kan jeg selv velge om vi skal avslutte etter endt spor eller går neste. Men jeg har hatt hunder som har vært vanskelige å belønne i sporet og har derfor gått raskt over til gjenstander.

Allikevel liker jeg det som står i dette blogginnlegget. Det blir som en mellomting av godbitspor og mer tradisjonelt spor (uten påvirkning, vel å merke).

Det beste av alt er at jeg fikk lyst til å gå spor! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet veldig kort, hadde 30m godbit spor - med godbit i hvert skritt - på hard grus. Ozu stormet gjennom tre slike spor på en halvtimes tid, og var ikke i nærheten av å miste motivasjonen. Så fort han var ferdig med et spor og vi hadde gått rundt og "tilbake til start", så dro han for å gå sporet en gang til.

Han ble fort bulldoser i sporet og hoppet gjerne over godbiter i sin iver etter å pløye gjennom. Det anser jeg som et tegn på sporet er for enkelt. Så nå har jeg kuttet ned på godbitene, noen ganger også kuttet ut godbitene helt, og går lenger spor. Nå er de ca 100-150 meter, med få eller ingen godbiter (bortsett fra jackpot ved sporslutt), og da roer han ned tempoet og bruker mer tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tanker! Jeg er også temmelig ny på spor, så skal ikke si så mye bastant. Men dette minner meg om dette med å "strekke strikken" i LP. Man går en øvelse lenger enn man pleier og belønner heller MASSE når man er ferdig, for at hunden har vært på jobb hele tiden. Da lærer hunden at hvis det går lenger enn vanlig uten at den får belønning, så betyr det at det vanker en STOR belønning. En god øvelse før man begynner å konkurrere, gjøre at hunden kan gå lenger uten belønning.

Når man strekker strikken, så vil man også se hullene. Hvis man er vant med å gå 10 meter fvf og så plutselig går 20 meter - hva gjør hunden da? Begynner den å ploge, gå skjevt, miste fokus, snuse...? Når man ser hullene så vet man også hvor svakheten i øvelsen er og kan øve på det.

Ser for meg at det å legge et såpass langt spor på en nybegynner-hund gjør at man da også får se hvor hullene er.

Nå fikk jeg lyst å prøve dette på Ozu!

Egentlig oppfatter jeg det som det stikk motsatte. Han kaller det en lang shapingøkt, så jeg tenker at han ser på 500 meter (ikke nødvendigvis så langt da) spor som en rekke med muligheter til å belønne NÅR hunden går bra.

Men mulig jeg tar feil?

Motsatsen blir 10 meter spor hvor hunden får belønning i sporet og i slutten, uavhengig av hvordan den går spor. Egentlig er det nesten ren og skjær lokking.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at man ikke anbefaler fast belønning ved sporslutt, i tilfelle hunden ikke har gått bra spor akkurat da. da er det tilfeldig hva man belønner. Men jeg er også litt skeptisk til å belønne masse i selve sporet, ser for meg at det blir mer enn forstyrrelse som drar hunden ut av konsentrasjonen.

Et alternativ kan være å ha en jackpot-belønning i lommen, også legge den ned som en sporslutt når man ser at hunden går veldig bra. Også avslutte etter det. Evt begynne på et nytt spor man har lagt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at man ikke anbefaler fast belønning ved sporslutt, i tilfelle hunden ikke har gått bra spor akkurat da. da er det tilfeldig hva man belønner. Men jeg er også litt skeptisk til å belønne masse i selve sporet, ser for meg at det blir mer enn forstyrrelse som drar hunden ut av konsentrasjonen.

Et alternativ kan være å ha en jackpot-belønning i lommen, også legge den ned som en sporslutt når man ser at hunden går veldig bra. Også avslutte etter det. Evt begynne på et nytt spor man har lagt ut.

Jeg ser ikke noe problem med å belønne i sporet. I de fleste typer spor så skal jo hunden plukke/markere gjenstander, og vil man vel belønne. Hvordan ellers skal du få belønnet vinkler, endringer i under lag, kryssing av bekker osv?

Når det er sagt så finnes det vel ikke en eneste hund som ikke liker å gå spor "bare fordi", men det er viktig å ha mulighet til å forsterke rett atferd, og helst på andre måter enn bare å nekte hunden å gå fremover.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Ok, der er jeg nøye på at godbitene skal komme rett etter en vinkel, for å belønne AT hunden tok vinkelen. Dette for å unngå lokking.

Det med å hoppe over godbiter fordi hunden vil frem har jeg hatt mange diskusjoner om, og jeg vet ikke helt hva som blir rett. Noen sier at man skal holde igjen hunden og vente med å gå videre slik at den må spise hver eneste godbit, og jeg har prøvd det. Det virker til en viss grad, men jeg tror jo at de godbitene har begrenset verdi for hunden, altså... Så løsningen for meg ble å legge gjenstander på strategiske steder (dvs etter vinkler, godt gjemt i lyngen, rett etter en bekk, osv).

At spor er selvforsterkende er egentlig det største problemet med å trene spor. Når vi ønsker at hunden skal gå spor på en spesiell måte så blir man fort litt maktesløs når hunden får belønning nok at å gå sporet...:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, der er jeg nøye på at godbitene skal komme rett etter en vinkel, for å belønne AT hunden tok vinkelen. Dette for å unngå lokking.

Det med å hoppe over godbiter fordi hunden vil frem har jeg hatt mange diskusjoner om, og jeg vet ikke helt hva som blir rett. Noen sier at man skal holde igjen hunden og vente med å gå videre slik at den må spise hver eneste godbit, og jeg har prøvd det. Det virker til en viss grad, men jeg tror jo at de godbitene har begrenset verdi for hunden, altså... Så løsningen for meg ble å legge gjenstander på strategiske steder (dvs etter vinkler, godt gjemt i lyngen, rett etter en bekk, osv).

At spor er selvforsterkende er egentlig det største problemet med å trene spor. Når vi ønsker at hunden skal gå spor på en spesiell måte så blir man fort litt maktesløs når hunden får belønning nok at å gå sporet...:-)

Det var når Ozu begynte å hoppe over godbitene at jeg begynte å redusere dem i sporet. Og øker også gradvis liggetid og lengde på sporet. Når sporet ble litt vanskeligere, så måtte han også senke farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Syns du det fungerer? :) Spør bare fordi jeg tenker litt motsatt ang. det der, og ville aldri lagt godbiter rett før en vinkel fordi erfaringen med mine egne hunder tilsier at etter å ha spist godbitene, trenger de igjen litt tid på å feste seg i sporet (litt som en ny sporstart, for de bryter jo sporingen for å spise godbitene), og om det da er en vinkel rett etter godbitene, så blir det vanskelig for dem. Det er også en av grunnene til at jeg ikke lenger bruker godbiter i sporet, fordi for mine hunder, og spesielt for Tarik, ble det mer et forstyrrende element enn en hjelp underveis.

Om Ozu syns sporingen i seg selv er belønning, ville jeg i ale fall kuttet ut pølsene, og kanskje også gitt han mer utfordringer ifht lengde, evt. liggetid. Av det jeg har lest ang. deres sportrening har han gått relativt korte spor ganske lenge nå, og det virker jo absolutt som han er klar for å ta det videre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du det fungerer? :) Spør bare fordi jeg tenker litt motsatt ang. det der, og ville aldri lagt godbiter rett før en vinkel fordi erfaringen med mine egne hunder tilsier at etter å ha spist godbitene, trenger de igjen litt tid på å feste seg i sporet (litt som en ny sporstart, for de bryter jo sporingen for å spise godbitene), og om det da er en vinkel rett etter godbitene, så blir det vanskelig for dem. Det er også en av grunnene til at jeg ikke lenger bruker godbiter i sporet, fordi for mine hunder, og spesielt for Tarik, ble det mer et forstyrrende element enn en hjelp underveis.

Om Ozu syns sporingen i seg selv er belønning, ville jeg i ale fall kuttet ut pølsene, og kanskje også gitt han mer utfordringer ifht lengde, evt. liggetid. Av det jeg har lest ang. deres sportrening har han gått relativt korte spor ganske lenge nå, og det virker jo absolutt som han er klar for å ta det videre :)

Jeg er egentlig ganske enig med deg. Problemet er jo at man får så mange forskjellige, og ofte motstridende, råd, og da er det ikke alltid lett å vite hvilke råd man skal følge. :)

De siste sporene jeg har gått har vært uten godbiter og vært ca 100 meter lange med to-tre vinkler og en liggetid på 30 minutter. Så tror jeg fortsetter der, men øker kanskje lengden - uten å øke liggetid eller antall vinkler - for å teste utholdenhetens hans litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ganske enig med deg. Problemet er jo at man får så mange forskjellige, og ofte motstridende, råd, og da er det ikke alltid lett å vite hvilke råd man skal følge. :)

De siste sporene jeg har gått har vært uten godbiter og vært ca 100 meter lange med to-tre vinkler og en liggetid på 30 minutter. Så tror jeg fortsetter der, men øker kanskje lengden - uten å øke liggetid eller antall vinkler - for å teste utholdenhetens hans litt.

Skjønner hva du mener. Det beste er nok å prøve seg fram for å finne ut hva som fungerer for deg og din hund :)

Ang. dette med å dele sporet opp i momenter og trene og belønne hvert moment - jeg tenker jo hele tiden slik når jeg trener lydighet, og det ville aldri falt meg inn å gå en hel øvelse og forvente et bra resultat før hunden kan alle momentene, men det var nettopp det jeg gjorde i sportreningen før jeg ble oppmerksom på hvor nyttig det er å faktisk tenke momenter her også. Sporstart, tempo, holdning (snuten i bakken vs.overvær), vinkler, markering/apportering av gjenstander, kryssende spor, tapsarbeid, underlag, terrengskifter, markering av sårleie og blodopphold (når vi trener blodspor), lengde og liggetid. Når man vet hvilke momenter det er hunden må jobbe mer med, er det jo også mye lettere å legge opp sportreningen slik at man faktisk får trent på de tingene og får en stadig bedre sporhund. Det gjør det også veldig enkelt å hele tiden variere treningen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri gjort som Peder har skrevet bloggen, men når jeg leste dette og vet hva han har fått til med sine hunder, så ble det logisk i hodet mitt. Anne Gry Øyflaten som ble Norges mester i spor i fjor har også trent endel med Peder..

Med siste hunden min har jeg til en forandring strukket strikken ganske langt. På IPO spor nr 1 og 2 var det ordinært ca 100 skritt +. Dagen etter på spor 3 fikk hun 200 meter med vinkel, spor 4 med fremmed sporlegger, spor 5 på grus. (siste hunden min er etter en hannhund han har/hadde så helt objektiv er jeg sikker ikke)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har aldri starta med så langt som 500 meter, men jeg starter nok med lengre spor enn mange, og syns han har ett godt poeng i at hundene må få feste seg på sporet og faktisk forstå at de sporer før de kommer til belønningen. Det gjør de ikke om man starter med spor på 10-20-30 meter som mange gjør :) Godbitspor blir litt annerledes, ettersom de spiser gjennom hele sporet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville dere, helt konkret, startet sportrening med en fersk valp/hund?

Den eneste forutsetningen at det ikke skal forekomme synlig påvirkning som å la hunden se mennesker som forvinner inn i skogen der sporet starter og sånn.

Kommer kanskje litt an på hva slags spor du ønsker å gå og hva slags "spor-filosofi" du tilhører. Men jeg ville startet med et kort godbitspor, ikke mer enn 10-30 m på f.eks plen som underlag. Latt det ligge 10-15 minutter også vist hunden med fingen den første godbiten og så sett om han fulgte sporet selv. Det varierer jo hvor sporinteresserte hunder er.

Hvis dette ikke funker, så kan det være at synlig påvirkning kan hjelpe likevel - dvs at hunden ser når eier går sporet ut. Det er selvsagt bare helt i begynnelsen, men for å lære en hund hva den skal gjøre hvis den ikke gjør det av seg selv kun med å bli presentert for sporet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer kanskje litt an på hva slags spor du ønsker å gå og hva slags "spor-filosofi" du tilhører. Men jeg ville startet med et kort godbitspor, ikke mer enn 10-30 m på f.eks plen som underlag. Latt det ligge 10-15 minutter også vist hunden med fingen den første godbiten og så sett om han fulgte sporet selv. Det varierer jo hvor sporinteresserte hunder er.

Hvis dette ikke funker, så kan det være at synlig påvirkning kan hjelpe likevel - dvs at hunden ser når eier går sporet ut. Det er selvsagt bare helt i begynnelsen, men for å lære en hund hva den skal gjøre hvis den ikke gjør det av seg selv kun med å bli presentert for sporet.

Takk :) Tror det blir spor i ettermiddag altså!

På valpekurs anbefalte vi å starte med å tråkke opp et trekantet område hvor den ene spissen gikk over i kort spor, og la hunden få et godbitsøk og se om den begynte å gå sporet.

Gress passer meg forøvrig bra, for jeg er livredd hoggorm og det er for varmt med støvler :-( ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass også på at du ikke krysser sporet når du har lagt sporslutt og er på vei tilbake igjen. Ta en stor bue slik at det er god avstand fra der sporet begynner til der du kommer fra når du går tilbake. Om det var forståelig. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 spontanspor på en rekke uten vinkler og godbiter, ca 50-100 meter. Vi er ute på "tur" og passerer tilfeldigvis første sporstart. Om hunden tar opp sporet er det supert, om ikke går vi videre til spor 2 og 3. Tarik trengte alltid påvirkning, spontanspor var ikke motiverende nok for han, men Ziva tok opp sporene med en gang, så hun har aldri gått spor med synlig påvirkning. Om det ikke er nødvendig vil jeg helst slippe å bruke det. Om valpen ikke tar opp spontansporene ville jeg prøvd slepespor med yndlingsleke evt. mat, hvor jeg drar leken gjennom sporet og etterhvert kun i starten, så ikke i det hele tatt. Synlig påvirkning er "siste utvei", fordi det er en større hjelp som til syvende og sist må trenes bort igjen. Rene godbitspor med godbiter i hvert spor har jeg ikke brukt, og kommer nok ikke til å bruke det heller, men om hunden fungerer med det kan jeg legge inn godbiter her og der i løpet av sporet som belønning.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 spontanspor på en rekke uten vinkler og godbiter, ca 50-100 meter. Vi er ute på "tur" og passerer tilfeldigvis første sporstart. Om hunden tar opp sporet er det supert, om ikke går vi videre til spor 2 og 3. Tarik trengte alltid påvirkning, spontanspor var ikke motiverende nok for han, men Ziva tok opp sporene med en gang, så hun har aldri gått spor med synlig påvirkning. Om det ikke er nødvendig vil jeg helst slippe å bruke det. Om valpen ikke tar opp spontansporene ville jeg prøvd slepespor med yndlingsleke evt. mat, hvor jeg drar leken gjennom sporet og etterhvert kun i starten, så ikke i det hele tatt. Synlig påvirkning er "siste utvei", fordi det er en større hjelp som til syvende og sist må trenes bort igjen. Rene godbitspor med godbiter i hvert spor har jeg ikke brukt, og kommer nok ikke til å bruke det heller, men om hunden fungerer med det kan jeg legge inn godbiter her og der i løpet av sporet som belønning.

Vi gjorde nesten noe tilsvarende da vi skulle teste Ozu på ordentlig spor for første gang.

La ut tre spor (men da godbitspor) på rekke og rad. Ca 30 m, ingen vinkler, med godbit-jackpot i enden av sporet. Så lot vi Ozu gå de tre sporene, men med god pause mellom hver av dem slik at liggetiden ble lenger og lenger for hvert spor han tok. Da fikk vi se litt både hvor stor sporinteresse han hadde og hvor lang liggetid han klarte første gangen.

Er ikke sikkert du trenger godbiter, Helianthus, det er vanskelig å si på forhånd hva som er den beste måten å starte på. Kommer helt an på hvor lett tent din hund er på spor. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peder er sannsynligvis en av Norges beste hundetrenere, og får dere mulighet til å gå kurs med han, anbefales det på det sterkeste. :) Han har utrolig mange gode ideer og spennende tanker når det gjelder hundetrening, og er veldig flink til å se individet, ikke bare kjøre på med "one size fits all", selv om han er mest vant til å jobbe med høydriftige hunder. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...