Gå til innhold
Hundesonen.no

Søk Spor! - interessant blogginnlegg


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Her er lenken til blogginnlegget: Søk spor!

Jeg pleier da å legge et spor på kanskje 300-500m. Her er greia; Jeg forventer ikke at hunden skal gå et perfekt spor på 500m på sitt første spor, men 500m med spor gir hunden mulighet til å vise sporadferd før belønning.

Jeg synes han har interessante tanker. 300-500 meter spor er langt for en nybegynner/valp, men det går jo an å gå deler av det og passe på å forsterke og avslutte når hunden går bra. Eller selvsagt belønne flere ganger underveis, og dermed gi hunden pauser underveis.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Peder er sannsynligvis en av Norges beste hundetrenere, og får dere mulighet til å gå kurs med han, anbefales det på det sterkeste. Han har utrolig mange gode ideer og spennende tanker når det gjelde

Her er lenken til blogginnlegget: Søk spor! Jeg synes han har interessante tanker. 300-500 meter spor er langt for en nybegynner/valp, men det går jo an å gå deler av det og passe på å forster

Godt poeng, jeg tror alt for mange legger alt for korte spor til hundene sine, hvor de mer eller mindre tilfeldig snubler over sluttgjenstanden uten at de har festet seg skikkelig i sporet i det hele

Godt poeng, jeg tror alt for mange legger alt for korte spor til hundene sine, hvor de mer eller mindre tilfeldig snubler over sluttgjenstanden uten at de har festet seg skikkelig i sporet i det hele tatt. Og veldig ofte er et spor på 300 meter og oppover vedig mye vanskeligere i eierens hode enn i hundens :P Jeg tror mange ville blitt overrasket over resultatet om de forsøkte å legge et spor på den lengden, selv om de ikke følte hunden var klar for det. Da Ziva var valp hadde jeg lagt spor til henne og Tarik. Tarik sitt var litt over 300 meter med 5 vinkler, Zivas spor var omtrent 100 meter med en vinkel - hun var jo valp, kunne ikke gjøre det for vanskelig! Tarik ville ikke gå spor, så jeg fant ut at da kunne Ziva få prøve seg på det sporet. Det var mat tre plasser underveis, og jeg hadde med en leke så jeg når som helst kunne avslutte om jeg følte for det. Det ble ikke nødvendig, for Ziva sporet som en helt gjennom hele sporet hun. Hadde det ikke vært for at hun fikk gå det ene sporet, så hadde jeg nok fortsatt å legge for korte spor til henne, for hun var jo bare valp og uerfaren!

Det med å la hunden få sjansen til å feste seg skikkelig i sporet er viktig. Begge mine hunder har brukt litt tid på å virkelig komme inn i riktig modus, og blokkere alt annet enn bakken foran seg, og om jeg da la for korte spor kom vi til slutten omtrent før de var begynt å jobbe skikkelig og det lærte de jo ikke så mye av...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ikke erfaren nok med spor til å mene så veldig mye. Men slik jeg tenker så vil jeg at hunden skal lykkes når den starter med spor, derfor korte spor i starten. Jeg kan godt legge en liten bit pølse under hvert skritt i starten og om så peke på hver enkelt bit slik at jeg vet valpen får de med seg. Slik lærer den også raskt å ikke gå på overvær. Etterhvert færre pølsebiter, lengre spor, vinkler osv.

Men som sagt, jeg har aldri trent spor aktivt så godt mulig det har noe for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tanker! Jeg er også temmelig ny på spor, så skal ikke si så mye bastant. Men dette minner meg om dette med å "strekke strikken" i LP. Man går en øvelse lenger enn man pleier og belønner heller MASSE når man er ferdig, for at hunden har vært på jobb hele tiden. Da lærer hunden at hvis det går lenger enn vanlig uten at den får belønning, så betyr det at det vanker en STOR belønning. En god øvelse før man begynner å konkurrere, gjøre at hunden kan gå lenger uten belønning.

Når man strekker strikken, så vil man også se hullene. Hvis man er vant med å gå 10 meter fvf og så plutselig går 20 meter - hva gjør hunden da? Begynner den å ploge, gå skjevt, miste fokus, snuse...? Når man ser hullene så vet man også hvor svakheten i øvelsen er og kan øve på det.

Ser for meg at det å legge et såpass langt spor på en nybegynner-hund gjør at man da også får se hvor hullene er.

Nå fikk jeg lyst å prøve dette på Ozu!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ikke erfaren nok med spor til å mene så veldig mye. Men slik jeg tenker så vil jeg at hunden skal lykkes når den starter med spor, derfor korte spor i starten. Jeg kan godt legge en liten bit pølse under hvert skritt i starten og om så peke på hver enkelt bit slik at jeg vet valpen får de med seg. Slik lærer den også raskt å ikke gå på overvær. Etterhvert færre pølsebiter, lengre spor, vinkler osv.

Men som sagt, jeg har aldri trent spor aktivt så godt mulig det har noe for seg.

Jeg trener sånn som deg, KristinR, og det har funket kjempebra! (Har ikke begynt å trene spor med valpen, men har/hadde planer om vanlige godbitspor) Så lenge godbitene ligger tett så går hunden sporet nøye (forutsatt at den er glad i mat) så sørger vi jo for å forsterke rett atferd. Korte spor er også en stor fordel for menneskene, som ikke nødvendigvis klarer å konsentrere seg så lenge i strekk i begynnelsen. Jeg har ofte lagt flere korte spor etter hverandre slik at det er bare å gå noen meter etter et spor før vi går på et nytt. Da kan jeg selv velge om vi skal avslutte etter endt spor eller går neste. Men jeg har hatt hunder som har vært vanskelige å belønne i sporet og har derfor gått raskt over til gjenstander.

Allikevel liker jeg det som står i dette blogginnlegget. Det blir som en mellomting av godbitspor og mer tradisjonelt spor (uten påvirkning, vel å merke).

Det beste av alt er at jeg fikk lyst til å gå spor! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet veldig kort, hadde 30m godbit spor - med godbit i hvert skritt - på hard grus. Ozu stormet gjennom tre slike spor på en halvtimes tid, og var ikke i nærheten av å miste motivasjonen. Så fort han var ferdig med et spor og vi hadde gått rundt og "tilbake til start", så dro han for å gå sporet en gang til.

Han ble fort bulldoser i sporet og hoppet gjerne over godbiter i sin iver etter å pløye gjennom. Det anser jeg som et tegn på sporet er for enkelt. Så nå har jeg kuttet ned på godbitene, noen ganger også kuttet ut godbitene helt, og går lenger spor. Nå er de ca 100-150 meter, med få eller ingen godbiter (bortsett fra jackpot ved sporslutt), og da roer han ned tempoet og bruker mer tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tanker! Jeg er også temmelig ny på spor, så skal ikke si så mye bastant. Men dette minner meg om dette med å "strekke strikken" i LP. Man går en øvelse lenger enn man pleier og belønner heller MASSE når man er ferdig, for at hunden har vært på jobb hele tiden. Da lærer hunden at hvis det går lenger enn vanlig uten at den får belønning, så betyr det at det vanker en STOR belønning. En god øvelse før man begynner å konkurrere, gjøre at hunden kan gå lenger uten belønning.

Når man strekker strikken, så vil man også se hullene. Hvis man er vant med å gå 10 meter fvf og så plutselig går 20 meter - hva gjør hunden da? Begynner den å ploge, gå skjevt, miste fokus, snuse...? Når man ser hullene så vet man også hvor svakheten i øvelsen er og kan øve på det.

Ser for meg at det å legge et såpass langt spor på en nybegynner-hund gjør at man da også får se hvor hullene er.

Nå fikk jeg lyst å prøve dette på Ozu!

Egentlig oppfatter jeg det som det stikk motsatte. Han kaller det en lang shapingøkt, så jeg tenker at han ser på 500 meter (ikke nødvendigvis så langt da) spor som en rekke med muligheter til å belønne NÅR hunden går bra.

Men mulig jeg tar feil?

Motsatsen blir 10 meter spor hvor hunden får belønning i sporet og i slutten, uavhengig av hvordan den går spor. Egentlig er det nesten ren og skjær lokking.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at man ikke anbefaler fast belønning ved sporslutt, i tilfelle hunden ikke har gått bra spor akkurat da. da er det tilfeldig hva man belønner. Men jeg er også litt skeptisk til å belønne masse i selve sporet, ser for meg at det blir mer enn forstyrrelse som drar hunden ut av konsentrasjonen.

Et alternativ kan være å ha en jackpot-belønning i lommen, også legge den ned som en sporslutt når man ser at hunden går veldig bra. Også avslutte etter det. Evt begynne på et nytt spor man har lagt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at man ikke anbefaler fast belønning ved sporslutt, i tilfelle hunden ikke har gått bra spor akkurat da. da er det tilfeldig hva man belønner. Men jeg er også litt skeptisk til å belønne masse i selve sporet, ser for meg at det blir mer enn forstyrrelse som drar hunden ut av konsentrasjonen.

Et alternativ kan være å ha en jackpot-belønning i lommen, også legge den ned som en sporslutt når man ser at hunden går veldig bra. Også avslutte etter det. Evt begynne på et nytt spor man har lagt ut.

Jeg ser ikke noe problem med å belønne i sporet. I de fleste typer spor så skal jo hunden plukke/markere gjenstander, og vil man vel belønne. Hvordan ellers skal du få belønnet vinkler, endringer i under lag, kryssing av bekker osv?

Når det er sagt så finnes det vel ikke en eneste hund som ikke liker å gå spor "bare fordi", men det er viktig å ha mulighet til å forsterke rett atferd, og helst på andre måter enn bare å nekte hunden å gå fremover.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Ok, der er jeg nøye på at godbitene skal komme rett etter en vinkel, for å belønne AT hunden tok vinkelen. Dette for å unngå lokking.

Det med å hoppe over godbiter fordi hunden vil frem har jeg hatt mange diskusjoner om, og jeg vet ikke helt hva som blir rett. Noen sier at man skal holde igjen hunden og vente med å gå videre slik at den må spise hver eneste godbit, og jeg har prøvd det. Det virker til en viss grad, men jeg tror jo at de godbitene har begrenset verdi for hunden, altså... Så løsningen for meg ble å legge gjenstander på strategiske steder (dvs etter vinkler, godt gjemt i lyngen, rett etter en bekk, osv).

At spor er selvforsterkende er egentlig det største problemet med å trene spor. Når vi ønsker at hunden skal gå spor på en spesiell måte så blir man fort litt maktesløs når hunden får belønning nok at å gå sporet...:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, der er jeg nøye på at godbitene skal komme rett etter en vinkel, for å belønne AT hunden tok vinkelen. Dette for å unngå lokking.

Det med å hoppe over godbiter fordi hunden vil frem har jeg hatt mange diskusjoner om, og jeg vet ikke helt hva som blir rett. Noen sier at man skal holde igjen hunden og vente med å gå videre slik at den må spise hver eneste godbit, og jeg har prøvd det. Det virker til en viss grad, men jeg tror jo at de godbitene har begrenset verdi for hunden, altså... Så løsningen for meg ble å legge gjenstander på strategiske steder (dvs etter vinkler, godt gjemt i lyngen, rett etter en bekk, osv).

At spor er selvforsterkende er egentlig det største problemet med å trene spor. Når vi ønsker at hunden skal gå spor på en spesiell måte så blir man fort litt maktesløs når hunden får belønning nok at å gå sporet...:-)

Det var når Ozu begynte å hoppe over godbitene at jeg begynte å redusere dem i sporet. Og øker også gradvis liggetid og lengde på sporet. Når sporet ble litt vanskeligere, så måtte han også senke farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Syns du det fungerer? :) Spør bare fordi jeg tenker litt motsatt ang. det der, og ville aldri lagt godbiter rett før en vinkel fordi erfaringen med mine egne hunder tilsier at etter å ha spist godbitene, trenger de igjen litt tid på å feste seg i sporet (litt som en ny sporstart, for de bryter jo sporingen for å spise godbitene), og om det da er en vinkel rett etter godbitene, så blir det vanskelig for dem. Det er også en av grunnene til at jeg ikke lenger bruker godbiter i sporet, fordi for mine hunder, og spesielt for Tarik, ble det mer et forstyrrende element enn en hjelp underveis.

Om Ozu syns sporingen i seg selv er belønning, ville jeg i ale fall kuttet ut pølsene, og kanskje også gitt han mer utfordringer ifht lengde, evt. liggetid. Av det jeg har lest ang. deres sportrening har han gått relativt korte spor ganske lenge nå, og det virker jo absolutt som han er klar for å ta det videre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du det fungerer? :) Spør bare fordi jeg tenker litt motsatt ang. det der, og ville aldri lagt godbiter rett før en vinkel fordi erfaringen med mine egne hunder tilsier at etter å ha spist godbitene, trenger de igjen litt tid på å feste seg i sporet (litt som en ny sporstart, for de bryter jo sporingen for å spise godbitene), og om det da er en vinkel rett etter godbitene, så blir det vanskelig for dem. Det er også en av grunnene til at jeg ikke lenger bruker godbiter i sporet, fordi for mine hunder, og spesielt for Tarik, ble det mer et forstyrrende element enn en hjelp underveis.

Om Ozu syns sporingen i seg selv er belønning, ville jeg i ale fall kuttet ut pølsene, og kanskje også gitt han mer utfordringer ifht lengde, evt. liggetid. Av det jeg har lest ang. deres sportrening har han gått relativt korte spor ganske lenge nå, og det virker jo absolutt som han er klar for å ta det videre :)

Jeg er egentlig ganske enig med deg. Problemet er jo at man får så mange forskjellige, og ofte motstridende, råd, og da er det ikke alltid lett å vite hvilke råd man skal følge. :)

De siste sporene jeg har gått har vært uten godbiter og vært ca 100 meter lange med to-tre vinkler og en liggetid på 30 minutter. Så tror jeg fortsetter der, men øker kanskje lengden - uten å øke liggetid eller antall vinkler - for å teste utholdenhetens hans litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ganske enig med deg. Problemet er jo at man får så mange forskjellige, og ofte motstridende, råd, og da er det ikke alltid lett å vite hvilke råd man skal følge. :)

De siste sporene jeg har gått har vært uten godbiter og vært ca 100 meter lange med to-tre vinkler og en liggetid på 30 minutter. Så tror jeg fortsetter der, men øker kanskje lengden - uten å øke liggetid eller antall vinkler - for å teste utholdenhetens hans litt.

Skjønner hva du mener. Det beste er nok å prøve seg fram for å finne ut hva som fungerer for deg og din hund :)

Ang. dette med å dele sporet opp i momenter og trene og belønne hvert moment - jeg tenker jo hele tiden slik når jeg trener lydighet, og det ville aldri falt meg inn å gå en hel øvelse og forvente et bra resultat før hunden kan alle momentene, men det var nettopp det jeg gjorde i sportreningen før jeg ble oppmerksom på hvor nyttig det er å faktisk tenke momenter her også. Sporstart, tempo, holdning (snuten i bakken vs.overvær), vinkler, markering/apportering av gjenstander, kryssende spor, tapsarbeid, underlag, terrengskifter, markering av sårleie og blodopphold (når vi trener blodspor), lengde og liggetid. Når man vet hvilke momenter det er hunden må jobbe mer med, er det jo også mye lettere å legge opp sportreningen slik at man faktisk får trent på de tingene og får en stadig bedre sporhund. Det gjør det også veldig enkelt å hele tiden variere treningen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri gjort som Peder har skrevet bloggen, men når jeg leste dette og vet hva han har fått til med sine hunder, så ble det logisk i hodet mitt. Anne Gry Øyflaten som ble Norges mester i spor i fjor har også trent endel med Peder..

Med siste hunden min har jeg til en forandring strukket strikken ganske langt. På IPO spor nr 1 og 2 var det ordinært ca 100 skritt +. Dagen etter på spor 3 fikk hun 200 meter med vinkel, spor 4 med fremmed sporlegger, spor 5 på grus. (siste hunden min er etter en hannhund han har/hadde så helt objektiv er jeg sikker ikke)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har aldri starta med så langt som 500 meter, men jeg starter nok med lengre spor enn mange, og syns han har ett godt poeng i at hundene må få feste seg på sporet og faktisk forstå at de sporer før de kommer til belønningen. Det gjør de ikke om man starter med spor på 10-20-30 meter som mange gjør :) Godbitspor blir litt annerledes, ettersom de spiser gjennom hele sporet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville dere, helt konkret, startet sportrening med en fersk valp/hund?

Den eneste forutsetningen at det ikke skal forekomme synlig påvirkning som å la hunden se mennesker som forvinner inn i skogen der sporet starter og sånn.

Kommer kanskje litt an på hva slags spor du ønsker å gå og hva slags "spor-filosofi" du tilhører. Men jeg ville startet med et kort godbitspor, ikke mer enn 10-30 m på f.eks plen som underlag. Latt det ligge 10-15 minutter også vist hunden med fingen den første godbiten og så sett om han fulgte sporet selv. Det varierer jo hvor sporinteresserte hunder er.

Hvis dette ikke funker, så kan det være at synlig påvirkning kan hjelpe likevel - dvs at hunden ser når eier går sporet ut. Det er selvsagt bare helt i begynnelsen, men for å lære en hund hva den skal gjøre hvis den ikke gjør det av seg selv kun med å bli presentert for sporet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer kanskje litt an på hva slags spor du ønsker å gå og hva slags "spor-filosofi" du tilhører. Men jeg ville startet med et kort godbitspor, ikke mer enn 10-30 m på f.eks plen som underlag. Latt det ligge 10-15 minutter også vist hunden med fingen den første godbiten og så sett om han fulgte sporet selv. Det varierer jo hvor sporinteresserte hunder er.

Hvis dette ikke funker, så kan det være at synlig påvirkning kan hjelpe likevel - dvs at hunden ser når eier går sporet ut. Det er selvsagt bare helt i begynnelsen, men for å lære en hund hva den skal gjøre hvis den ikke gjør det av seg selv kun med å bli presentert for sporet.

Takk :) Tror det blir spor i ettermiddag altså!

På valpekurs anbefalte vi å starte med å tråkke opp et trekantet område hvor den ene spissen gikk over i kort spor, og la hunden få et godbitsøk og se om den begynte å gå sporet.

Gress passer meg forøvrig bra, for jeg er livredd hoggorm og det er for varmt med støvler :-( ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass også på at du ikke krysser sporet når du har lagt sporslutt og er på vei tilbake igjen. Ta en stor bue slik at det er god avstand fra der sporet begynner til der du kommer fra når du går tilbake. Om det var forståelig. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 spontanspor på en rekke uten vinkler og godbiter, ca 50-100 meter. Vi er ute på "tur" og passerer tilfeldigvis første sporstart. Om hunden tar opp sporet er det supert, om ikke går vi videre til spor 2 og 3. Tarik trengte alltid påvirkning, spontanspor var ikke motiverende nok for han, men Ziva tok opp sporene med en gang, så hun har aldri gått spor med synlig påvirkning. Om det ikke er nødvendig vil jeg helst slippe å bruke det. Om valpen ikke tar opp spontansporene ville jeg prøvd slepespor med yndlingsleke evt. mat, hvor jeg drar leken gjennom sporet og etterhvert kun i starten, så ikke i det hele tatt. Synlig påvirkning er "siste utvei", fordi det er en større hjelp som til syvende og sist må trenes bort igjen. Rene godbitspor med godbiter i hvert spor har jeg ikke brukt, og kommer nok ikke til å bruke det heller, men om hunden fungerer med det kan jeg legge inn godbiter her og der i løpet av sporet som belønning.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 spontanspor på en rekke uten vinkler og godbiter, ca 50-100 meter. Vi er ute på "tur" og passerer tilfeldigvis første sporstart. Om hunden tar opp sporet er det supert, om ikke går vi videre til spor 2 og 3. Tarik trengte alltid påvirkning, spontanspor var ikke motiverende nok for han, men Ziva tok opp sporene med en gang, så hun har aldri gått spor med synlig påvirkning. Om det ikke er nødvendig vil jeg helst slippe å bruke det. Om valpen ikke tar opp spontansporene ville jeg prøvd slepespor med yndlingsleke evt. mat, hvor jeg drar leken gjennom sporet og etterhvert kun i starten, så ikke i det hele tatt. Synlig påvirkning er "siste utvei", fordi det er en større hjelp som til syvende og sist må trenes bort igjen. Rene godbitspor med godbiter i hvert spor har jeg ikke brukt, og kommer nok ikke til å bruke det heller, men om hunden fungerer med det kan jeg legge inn godbiter her og der i løpet av sporet som belønning.

Vi gjorde nesten noe tilsvarende da vi skulle teste Ozu på ordentlig spor for første gang.

La ut tre spor (men da godbitspor) på rekke og rad. Ca 30 m, ingen vinkler, med godbit-jackpot i enden av sporet. Så lot vi Ozu gå de tre sporene, men med god pause mellom hver av dem slik at liggetiden ble lenger og lenger for hvert spor han tok. Da fikk vi se litt både hvor stor sporinteresse han hadde og hvor lang liggetid han klarte første gangen.

Er ikke sikkert du trenger godbiter, Helianthus, det er vanskelig å si på forhånd hva som er den beste måten å starte på. Kommer helt an på hvor lett tent din hund er på spor. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peder er sannsynligvis en av Norges beste hundetrenere, og får dere mulighet til å gå kurs med han, anbefales det på det sterkeste. :) Han har utrolig mange gode ideer og spennende tanker når det gjelder hundetrening, og er veldig flink til å se individet, ikke bare kjøre på med "one size fits all", selv om han er mest vant til å jobbe med høydriftige hunder. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...