Gå til innhold
Hundesonen.no

Søk Spor! - interessant blogginnlegg


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Her er lenken til blogginnlegget: Søk spor!

Jeg pleier da å legge et spor på kanskje 300-500m. Her er greia; Jeg forventer ikke at hunden skal gå et perfekt spor på 500m på sitt første spor, men 500m med spor gir hunden mulighet til å vise sporadferd før belønning.

Jeg synes han har interessante tanker. 300-500 meter spor er langt for en nybegynner/valp, men det går jo an å gå deler av det og passe på å forsterke og avslutte når hunden går bra. Eller selvsagt belønne flere ganger underveis, og dermed gi hunden pauser underveis.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Peder er sannsynligvis en av Norges beste hundetrenere, og får dere mulighet til å gå kurs med han, anbefales det på det sterkeste. Han har utrolig mange gode ideer og spennende tanker når det gjelde

Her er lenken til blogginnlegget: Søk spor! Jeg synes han har interessante tanker. 300-500 meter spor er langt for en nybegynner/valp, men det går jo an å gå deler av det og passe på å forster

Godt poeng, jeg tror alt for mange legger alt for korte spor til hundene sine, hvor de mer eller mindre tilfeldig snubler over sluttgjenstanden uten at de har festet seg skikkelig i sporet i det hele

Godt poeng, jeg tror alt for mange legger alt for korte spor til hundene sine, hvor de mer eller mindre tilfeldig snubler over sluttgjenstanden uten at de har festet seg skikkelig i sporet i det hele tatt. Og veldig ofte er et spor på 300 meter og oppover vedig mye vanskeligere i eierens hode enn i hundens :P Jeg tror mange ville blitt overrasket over resultatet om de forsøkte å legge et spor på den lengden, selv om de ikke følte hunden var klar for det. Da Ziva var valp hadde jeg lagt spor til henne og Tarik. Tarik sitt var litt over 300 meter med 5 vinkler, Zivas spor var omtrent 100 meter med en vinkel - hun var jo valp, kunne ikke gjøre det for vanskelig! Tarik ville ikke gå spor, så jeg fant ut at da kunne Ziva få prøve seg på det sporet. Det var mat tre plasser underveis, og jeg hadde med en leke så jeg når som helst kunne avslutte om jeg følte for det. Det ble ikke nødvendig, for Ziva sporet som en helt gjennom hele sporet hun. Hadde det ikke vært for at hun fikk gå det ene sporet, så hadde jeg nok fortsatt å legge for korte spor til henne, for hun var jo bare valp og uerfaren!

Det med å la hunden få sjansen til å feste seg skikkelig i sporet er viktig. Begge mine hunder har brukt litt tid på å virkelig komme inn i riktig modus, og blokkere alt annet enn bakken foran seg, og om jeg da la for korte spor kom vi til slutten omtrent før de var begynt å jobbe skikkelig og det lærte de jo ikke så mye av...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ikke erfaren nok med spor til å mene så veldig mye. Men slik jeg tenker så vil jeg at hunden skal lykkes når den starter med spor, derfor korte spor i starten. Jeg kan godt legge en liten bit pølse under hvert skritt i starten og om så peke på hver enkelt bit slik at jeg vet valpen får de med seg. Slik lærer den også raskt å ikke gå på overvær. Etterhvert færre pølsebiter, lengre spor, vinkler osv.

Men som sagt, jeg har aldri trent spor aktivt så godt mulig det har noe for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tanker! Jeg er også temmelig ny på spor, så skal ikke si så mye bastant. Men dette minner meg om dette med å "strekke strikken" i LP. Man går en øvelse lenger enn man pleier og belønner heller MASSE når man er ferdig, for at hunden har vært på jobb hele tiden. Da lærer hunden at hvis det går lenger enn vanlig uten at den får belønning, så betyr det at det vanker en STOR belønning. En god øvelse før man begynner å konkurrere, gjøre at hunden kan gå lenger uten belønning.

Når man strekker strikken, så vil man også se hullene. Hvis man er vant med å gå 10 meter fvf og så plutselig går 20 meter - hva gjør hunden da? Begynner den å ploge, gå skjevt, miste fokus, snuse...? Når man ser hullene så vet man også hvor svakheten i øvelsen er og kan øve på det.

Ser for meg at det å legge et såpass langt spor på en nybegynner-hund gjør at man da også får se hvor hullene er.

Nå fikk jeg lyst å prøve dette på Ozu!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ikke erfaren nok med spor til å mene så veldig mye. Men slik jeg tenker så vil jeg at hunden skal lykkes når den starter med spor, derfor korte spor i starten. Jeg kan godt legge en liten bit pølse under hvert skritt i starten og om så peke på hver enkelt bit slik at jeg vet valpen får de med seg. Slik lærer den også raskt å ikke gå på overvær. Etterhvert færre pølsebiter, lengre spor, vinkler osv.

Men som sagt, jeg har aldri trent spor aktivt så godt mulig det har noe for seg.

Jeg trener sånn som deg, KristinR, og det har funket kjempebra! (Har ikke begynt å trene spor med valpen, men har/hadde planer om vanlige godbitspor) Så lenge godbitene ligger tett så går hunden sporet nøye (forutsatt at den er glad i mat) så sørger vi jo for å forsterke rett atferd. Korte spor er også en stor fordel for menneskene, som ikke nødvendigvis klarer å konsentrere seg så lenge i strekk i begynnelsen. Jeg har ofte lagt flere korte spor etter hverandre slik at det er bare å gå noen meter etter et spor før vi går på et nytt. Da kan jeg selv velge om vi skal avslutte etter endt spor eller går neste. Men jeg har hatt hunder som har vært vanskelige å belønne i sporet og har derfor gått raskt over til gjenstander.

Allikevel liker jeg det som står i dette blogginnlegget. Det blir som en mellomting av godbitspor og mer tradisjonelt spor (uten påvirkning, vel å merke).

Det beste av alt er at jeg fikk lyst til å gå spor! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet veldig kort, hadde 30m godbit spor - med godbit i hvert skritt - på hard grus. Ozu stormet gjennom tre slike spor på en halvtimes tid, og var ikke i nærheten av å miste motivasjonen. Så fort han var ferdig med et spor og vi hadde gått rundt og "tilbake til start", så dro han for å gå sporet en gang til.

Han ble fort bulldoser i sporet og hoppet gjerne over godbiter i sin iver etter å pløye gjennom. Det anser jeg som et tegn på sporet er for enkelt. Så nå har jeg kuttet ned på godbitene, noen ganger også kuttet ut godbitene helt, og går lenger spor. Nå er de ca 100-150 meter, med få eller ingen godbiter (bortsett fra jackpot ved sporslutt), og da roer han ned tempoet og bruker mer tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tanker! Jeg er også temmelig ny på spor, så skal ikke si så mye bastant. Men dette minner meg om dette med å "strekke strikken" i LP. Man går en øvelse lenger enn man pleier og belønner heller MASSE når man er ferdig, for at hunden har vært på jobb hele tiden. Da lærer hunden at hvis det går lenger enn vanlig uten at den får belønning, så betyr det at det vanker en STOR belønning. En god øvelse før man begynner å konkurrere, gjøre at hunden kan gå lenger uten belønning.

Når man strekker strikken, så vil man også se hullene. Hvis man er vant med å gå 10 meter fvf og så plutselig går 20 meter - hva gjør hunden da? Begynner den å ploge, gå skjevt, miste fokus, snuse...? Når man ser hullene så vet man også hvor svakheten i øvelsen er og kan øve på det.

Ser for meg at det å legge et såpass langt spor på en nybegynner-hund gjør at man da også får se hvor hullene er.

Nå fikk jeg lyst å prøve dette på Ozu!

Egentlig oppfatter jeg det som det stikk motsatte. Han kaller det en lang shapingøkt, så jeg tenker at han ser på 500 meter (ikke nødvendigvis så langt da) spor som en rekke med muligheter til å belønne NÅR hunden går bra.

Men mulig jeg tar feil?

Motsatsen blir 10 meter spor hvor hunden får belønning i sporet og i slutten, uavhengig av hvordan den går spor. Egentlig er det nesten ren og skjær lokking.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at man ikke anbefaler fast belønning ved sporslutt, i tilfelle hunden ikke har gått bra spor akkurat da. da er det tilfeldig hva man belønner. Men jeg er også litt skeptisk til å belønne masse i selve sporet, ser for meg at det blir mer enn forstyrrelse som drar hunden ut av konsentrasjonen.

Et alternativ kan være å ha en jackpot-belønning i lommen, også legge den ned som en sporslutt når man ser at hunden går veldig bra. Også avslutte etter det. Evt begynne på et nytt spor man har lagt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at man ikke anbefaler fast belønning ved sporslutt, i tilfelle hunden ikke har gått bra spor akkurat da. da er det tilfeldig hva man belønner. Men jeg er også litt skeptisk til å belønne masse i selve sporet, ser for meg at det blir mer enn forstyrrelse som drar hunden ut av konsentrasjonen.

Et alternativ kan være å ha en jackpot-belønning i lommen, også legge den ned som en sporslutt når man ser at hunden går veldig bra. Også avslutte etter det. Evt begynne på et nytt spor man har lagt ut.

Jeg ser ikke noe problem med å belønne i sporet. I de fleste typer spor så skal jo hunden plukke/markere gjenstander, og vil man vel belønne. Hvordan ellers skal du få belønnet vinkler, endringer i under lag, kryssing av bekker osv?

Når det er sagt så finnes det vel ikke en eneste hund som ikke liker å gå spor "bare fordi", men det er viktig å ha mulighet til å forsterke rett atferd, og helst på andre måter enn bare å nekte hunden å gå fremover.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Ok, der er jeg nøye på at godbitene skal komme rett etter en vinkel, for å belønne AT hunden tok vinkelen. Dette for å unngå lokking.

Det med å hoppe over godbiter fordi hunden vil frem har jeg hatt mange diskusjoner om, og jeg vet ikke helt hva som blir rett. Noen sier at man skal holde igjen hunden og vente med å gå videre slik at den må spise hver eneste godbit, og jeg har prøvd det. Det virker til en viss grad, men jeg tror jo at de godbitene har begrenset verdi for hunden, altså... Så løsningen for meg ble å legge gjenstander på strategiske steder (dvs etter vinkler, godt gjemt i lyngen, rett etter en bekk, osv).

At spor er selvforsterkende er egentlig det største problemet med å trene spor. Når vi ønsker at hunden skal gå spor på en spesiell måte så blir man fort litt maktesløs når hunden får belønning nok at å gå sporet...:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, der er jeg nøye på at godbitene skal komme rett etter en vinkel, for å belønne AT hunden tok vinkelen. Dette for å unngå lokking.

Det med å hoppe over godbiter fordi hunden vil frem har jeg hatt mange diskusjoner om, og jeg vet ikke helt hva som blir rett. Noen sier at man skal holde igjen hunden og vente med å gå videre slik at den må spise hver eneste godbit, og jeg har prøvd det. Det virker til en viss grad, men jeg tror jo at de godbitene har begrenset verdi for hunden, altså... Så løsningen for meg ble å legge gjenstander på strategiske steder (dvs etter vinkler, godt gjemt i lyngen, rett etter en bekk, osv).

At spor er selvforsterkende er egentlig det største problemet med å trene spor. Når vi ønsker at hunden skal gå spor på en spesiell måte så blir man fort litt maktesløs når hunden får belønning nok at å gå sporet...:-)

Det var når Ozu begynte å hoppe over godbitene at jeg begynte å redusere dem i sporet. Og øker også gradvis liggetid og lengde på sporet. Når sporet ble litt vanskeligere, så måtte han også senke farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Syns du det fungerer? :) Spør bare fordi jeg tenker litt motsatt ang. det der, og ville aldri lagt godbiter rett før en vinkel fordi erfaringen med mine egne hunder tilsier at etter å ha spist godbitene, trenger de igjen litt tid på å feste seg i sporet (litt som en ny sporstart, for de bryter jo sporingen for å spise godbitene), og om det da er en vinkel rett etter godbitene, så blir det vanskelig for dem. Det er også en av grunnene til at jeg ikke lenger bruker godbiter i sporet, fordi for mine hunder, og spesielt for Tarik, ble det mer et forstyrrende element enn en hjelp underveis.

Om Ozu syns sporingen i seg selv er belønning, ville jeg i ale fall kuttet ut pølsene, og kanskje også gitt han mer utfordringer ifht lengde, evt. liggetid. Av det jeg har lest ang. deres sportrening har han gått relativt korte spor ganske lenge nå, og det virker jo absolutt som han er klar for å ta det videre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du det fungerer? :) Spør bare fordi jeg tenker litt motsatt ang. det der, og ville aldri lagt godbiter rett før en vinkel fordi erfaringen med mine egne hunder tilsier at etter å ha spist godbitene, trenger de igjen litt tid på å feste seg i sporet (litt som en ny sporstart, for de bryter jo sporingen for å spise godbitene), og om det da er en vinkel rett etter godbitene, så blir det vanskelig for dem. Det er også en av grunnene til at jeg ikke lenger bruker godbiter i sporet, fordi for mine hunder, og spesielt for Tarik, ble det mer et forstyrrende element enn en hjelp underveis.

Om Ozu syns sporingen i seg selv er belønning, ville jeg i ale fall kuttet ut pølsene, og kanskje også gitt han mer utfordringer ifht lengde, evt. liggetid. Av det jeg har lest ang. deres sportrening har han gått relativt korte spor ganske lenge nå, og det virker jo absolutt som han er klar for å ta det videre :)

Jeg er egentlig ganske enig med deg. Problemet er jo at man får så mange forskjellige, og ofte motstridende, råd, og da er det ikke alltid lett å vite hvilke råd man skal følge. :)

De siste sporene jeg har gått har vært uten godbiter og vært ca 100 meter lange med to-tre vinkler og en liggetid på 30 minutter. Så tror jeg fortsetter der, men øker kanskje lengden - uten å øke liggetid eller antall vinkler - for å teste utholdenhetens hans litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ganske enig med deg. Problemet er jo at man får så mange forskjellige, og ofte motstridende, råd, og da er det ikke alltid lett å vite hvilke råd man skal følge. :)

De siste sporene jeg har gått har vært uten godbiter og vært ca 100 meter lange med to-tre vinkler og en liggetid på 30 minutter. Så tror jeg fortsetter der, men øker kanskje lengden - uten å øke liggetid eller antall vinkler - for å teste utholdenhetens hans litt.

Skjønner hva du mener. Det beste er nok å prøve seg fram for å finne ut hva som fungerer for deg og din hund :)

Ang. dette med å dele sporet opp i momenter og trene og belønne hvert moment - jeg tenker jo hele tiden slik når jeg trener lydighet, og det ville aldri falt meg inn å gå en hel øvelse og forvente et bra resultat før hunden kan alle momentene, men det var nettopp det jeg gjorde i sportreningen før jeg ble oppmerksom på hvor nyttig det er å faktisk tenke momenter her også. Sporstart, tempo, holdning (snuten i bakken vs.overvær), vinkler, markering/apportering av gjenstander, kryssende spor, tapsarbeid, underlag, terrengskifter, markering av sårleie og blodopphold (når vi trener blodspor), lengde og liggetid. Når man vet hvilke momenter det er hunden må jobbe mer med, er det jo også mye lettere å legge opp sportreningen slik at man faktisk får trent på de tingene og får en stadig bedre sporhund. Det gjør det også veldig enkelt å hele tiden variere treningen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri gjort som Peder har skrevet bloggen, men når jeg leste dette og vet hva han har fått til med sine hunder, så ble det logisk i hodet mitt. Anne Gry Øyflaten som ble Norges mester i spor i fjor har også trent endel med Peder..

Med siste hunden min har jeg til en forandring strukket strikken ganske langt. På IPO spor nr 1 og 2 var det ordinært ca 100 skritt +. Dagen etter på spor 3 fikk hun 200 meter med vinkel, spor 4 med fremmed sporlegger, spor 5 på grus. (siste hunden min er etter en hannhund han har/hadde så helt objektiv er jeg sikker ikke)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har aldri starta med så langt som 500 meter, men jeg starter nok med lengre spor enn mange, og syns han har ett godt poeng i at hundene må få feste seg på sporet og faktisk forstå at de sporer før de kommer til belønningen. Det gjør de ikke om man starter med spor på 10-20-30 meter som mange gjør :) Godbitspor blir litt annerledes, ettersom de spiser gjennom hele sporet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville dere, helt konkret, startet sportrening med en fersk valp/hund?

Den eneste forutsetningen at det ikke skal forekomme synlig påvirkning som å la hunden se mennesker som forvinner inn i skogen der sporet starter og sånn.

Kommer kanskje litt an på hva slags spor du ønsker å gå og hva slags "spor-filosofi" du tilhører. Men jeg ville startet med et kort godbitspor, ikke mer enn 10-30 m på f.eks plen som underlag. Latt det ligge 10-15 minutter også vist hunden med fingen den første godbiten og så sett om han fulgte sporet selv. Det varierer jo hvor sporinteresserte hunder er.

Hvis dette ikke funker, så kan det være at synlig påvirkning kan hjelpe likevel - dvs at hunden ser når eier går sporet ut. Det er selvsagt bare helt i begynnelsen, men for å lære en hund hva den skal gjøre hvis den ikke gjør det av seg selv kun med å bli presentert for sporet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer kanskje litt an på hva slags spor du ønsker å gå og hva slags "spor-filosofi" du tilhører. Men jeg ville startet med et kort godbitspor, ikke mer enn 10-30 m på f.eks plen som underlag. Latt det ligge 10-15 minutter også vist hunden med fingen den første godbiten og så sett om han fulgte sporet selv. Det varierer jo hvor sporinteresserte hunder er.

Hvis dette ikke funker, så kan det være at synlig påvirkning kan hjelpe likevel - dvs at hunden ser når eier går sporet ut. Det er selvsagt bare helt i begynnelsen, men for å lære en hund hva den skal gjøre hvis den ikke gjør det av seg selv kun med å bli presentert for sporet.

Takk :) Tror det blir spor i ettermiddag altså!

På valpekurs anbefalte vi å starte med å tråkke opp et trekantet område hvor den ene spissen gikk over i kort spor, og la hunden få et godbitsøk og se om den begynte å gå sporet.

Gress passer meg forøvrig bra, for jeg er livredd hoggorm og det er for varmt med støvler :-( ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass også på at du ikke krysser sporet når du har lagt sporslutt og er på vei tilbake igjen. Ta en stor bue slik at det er god avstand fra der sporet begynner til der du kommer fra når du går tilbake. Om det var forståelig. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 spontanspor på en rekke uten vinkler og godbiter, ca 50-100 meter. Vi er ute på "tur" og passerer tilfeldigvis første sporstart. Om hunden tar opp sporet er det supert, om ikke går vi videre til spor 2 og 3. Tarik trengte alltid påvirkning, spontanspor var ikke motiverende nok for han, men Ziva tok opp sporene med en gang, så hun har aldri gått spor med synlig påvirkning. Om det ikke er nødvendig vil jeg helst slippe å bruke det. Om valpen ikke tar opp spontansporene ville jeg prøvd slepespor med yndlingsleke evt. mat, hvor jeg drar leken gjennom sporet og etterhvert kun i starten, så ikke i det hele tatt. Synlig påvirkning er "siste utvei", fordi det er en større hjelp som til syvende og sist må trenes bort igjen. Rene godbitspor med godbiter i hvert spor har jeg ikke brukt, og kommer nok ikke til å bruke det heller, men om hunden fungerer med det kan jeg legge inn godbiter her og der i løpet av sporet som belønning.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 spontanspor på en rekke uten vinkler og godbiter, ca 50-100 meter. Vi er ute på "tur" og passerer tilfeldigvis første sporstart. Om hunden tar opp sporet er det supert, om ikke går vi videre til spor 2 og 3. Tarik trengte alltid påvirkning, spontanspor var ikke motiverende nok for han, men Ziva tok opp sporene med en gang, så hun har aldri gått spor med synlig påvirkning. Om det ikke er nødvendig vil jeg helst slippe å bruke det. Om valpen ikke tar opp spontansporene ville jeg prøvd slepespor med yndlingsleke evt. mat, hvor jeg drar leken gjennom sporet og etterhvert kun i starten, så ikke i det hele tatt. Synlig påvirkning er "siste utvei", fordi det er en større hjelp som til syvende og sist må trenes bort igjen. Rene godbitspor med godbiter i hvert spor har jeg ikke brukt, og kommer nok ikke til å bruke det heller, men om hunden fungerer med det kan jeg legge inn godbiter her og der i løpet av sporet som belønning.

Vi gjorde nesten noe tilsvarende da vi skulle teste Ozu på ordentlig spor for første gang.

La ut tre spor (men da godbitspor) på rekke og rad. Ca 30 m, ingen vinkler, med godbit-jackpot i enden av sporet. Så lot vi Ozu gå de tre sporene, men med god pause mellom hver av dem slik at liggetiden ble lenger og lenger for hvert spor han tok. Da fikk vi se litt både hvor stor sporinteresse han hadde og hvor lang liggetid han klarte første gangen.

Er ikke sikkert du trenger godbiter, Helianthus, det er vanskelig å si på forhånd hva som er den beste måten å starte på. Kommer helt an på hvor lett tent din hund er på spor. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peder er sannsynligvis en av Norges beste hundetrenere, og får dere mulighet til å gå kurs med han, anbefales det på det sterkeste. :) Han har utrolig mange gode ideer og spennende tanker når det gjelder hundetrening, og er veldig flink til å se individet, ikke bare kjøre på med "one size fits all", selv om han er mest vant til å jobbe med høydriftige hunder. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...