Gå til innhold
Hundesonen.no

STOR edderkopp… I Sverige.


Gjest
 Share

Recommended Posts

Liker hundene deres insekter?

Mine jakter de gjerne og dreper de, men når det går hull på dem så mister de interessen helt... Fordiiii: de lukter visstnok helt forferdelig! De snuser på de og gjør grimaser og flekker tenner, fnyser og er tydelig sur for at det lukter så fælt av den nyfanga godbiten.. ^^; (så jeg må plukke restene opp med papir).

My (australian shepherd) har også en tendens til å ville rulle seg på døde fluer (som ikke er gått hull på, vel og merke) :lol:

Nei, de blir ikke spist, bare drept :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du trenger ikke bikkje når du har den. Kjøp en sele og gå tur med den. Blir den nye bestevennen din

Ingen har overlevd å møte en så de kan fortelle det til noen....

Jeg regnet med at de som hadde så stor edderkoppfobi at de ikke ville tåle et bilde eller to, neppe ville gå inn i en tråd med tittelen "STOR edderkopp". Dessuten så fikk du jo svar på det du lur

Posted Images

Collien min elsket de store husedderkoppene, tok dem i munnen og når de bet så spytta han dem ut, tok dem i beina og slengte dem rundt. Spiste dem ikke da, så jeg måtte fjerne liket og delene av dem. 'grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker hundene deres insekter?

Teo har som mission å spise alle fluer osv som dukker opp her. Dog er det sjelden han får tak i fluene da, selv om han prøver så godt han kan.... :lol:

Jeg kverka nettopp et stankelbein, med papir.... Jeg bare takler dem ikke. Tar heller en liten edderkopp, enn de der ekle, ufyselige stankelbeina..... :ermm::barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, støvsuge edderkopper? Er jeg den eneste som har angst for at de overlever det og starter edderkoppkoloni i støvsugeren? Mine har hybel i takbjelka ved vinduet (etter at min nepenthes-plante tragisk døde, hunden rygger fra alt av insekter), og der får de værsågod bli

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men altså, støvsuge edderkopper? Er jeg den eneste som har angst for at de overlever det og starter edderkoppkoloni i støvsugeren? Mine har hybel i takbjelka ved vinduet (etter at min nepenthes-plante tragisk døde, hunden rygger fra alt av insekter), og der får de værsågod bli

Hemmeligheten er å la støvsugere gå i ett par timer - minst, deretter hive den i fryseren noen timer - så dytter man papir i tuten på den så ingen kommer ut. Da er man trygg..........

Hilsen hun som vurderte å kaste sin splitter nye støvsuger pga. edderkopp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var "fanget" i et ventilasjonsrom sammen med verdens største husedderkopp på mandag. Jeg måtte sitte på gulvet med en PC koblet til aggregatet og fikk support fra leverandøren per telefon. Den var maks en meter unna meg, og jeg måtte sitte akkurat der jeg satt fordi det var det eneste punktet i rommet der jeg fikk skikkelig dekning i rommet så jeg hørte hva de sa i andre enden av telefonen. Heldigvis satt den bare helt stille på veggen uten å angripe eller noe som helst. Jeg vekslet mellom å se på skjermen min og se på den og fikk litt angst når jeg måtte snu ryggen til den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke edderkoppskrekk før første gang jeg var i USA. Da fikk vi låne et hus av noen vi kjenner i California. Det de ikke sa var at huset hadde vært ubebodd i noen måneder. Det var edderkopper overalt :| Typ hvis du skulle dusje og ikke satte i proppen først kom de opp av sluket når du skrudde på vannet. En gang hadde jeg skrudd på vannet og kom på at jeg måtte ha i proppen, i det jeg tar i proppen kom det lange edderkoppbein og tok rundt proppen fra undersiden :| Den fikk seg en flytur :aww:

En annen gang vi var i USA og var på bilferie i midtvesten hadde vi stoppet på et museum i en av dakotaene satt det en STOR edderkopp på gulvet foran førersetene. Tilogmed broren min (som skulle kjøre) hyla og slo rundt seg.

Vi tror i ettertid det var en slik

http://bilder.lovland.no/main.php?g2_view=core.DownloadItem&g2_itemId=2664&g2_serialNumber=3

Ulveedderkopp (tror jeg, orket ikke Google lenge).

Visstnok ufarlig. Men jeg satt med sokkene utpå buksa og beina oppetter setet foran med tårer i øynene i 3 dager etterpå. Vi så den aldri igjen :(

Nå har jeg IKKE lyst til å gå og legge meg i en kjeller. Grøss :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du stankelben eller spindelkjerring tro? Når jeg googla, kom det opp begge deler :P Den med vinger eller den uten?

Googlet, de heter visst vevkjerring på godt norsk :P De uten vinger.

Høyhest er iallefall i nord-norge de MED vinger. De er ekle-ish, men takler de.

Har (HELDIGVIS) ikke sett flere monsterspideys. Bare en håndfull stankelbein (de som er små runde og brune i kroppen, men med meterlange tynne ekle bein).

Men nå er det edderkopp-barn på soverommet…. :cry: Og mannen bare dro på jobb uten å take care of it. ****. Jeg prokrastinerer kvelden og vil egentlig ikke inn og støvsuge driten. Kanskje jeg bare sover på soffaen i stua :ermm:

Neinei. høyhest er edderkopp, stankelbein/myggskank er de søte med vinger som har kroppskontroll som en drita full fjortis :rofl:

Og jeg føler med deg, edderkopp-barn er enda verre enn de voksne, for de vksne er gjerne alene, barna kommer i tusentall :x:frantics:

Hadde en traumatiserende opplevelse i går kveld :icon_cry:

Vi hadde lagt oss, og så sier gubben "ligg helt stille, og ikke se opp".

Selvsagt så jeg opp.

Og der tusler det en diiiiger (sikkert minst to cm, kanskje til og med tre cm) edderkopp rett over hodet mitt :|:|

Trenger vel ikke nevne at jeg var på andre enden av rommet i løpet av et millisekund, mens gubben måtte jakte edderkopp.

Jeg er enda traumatisert, og nektet å sove på den siden av senga i natt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker tarantellaer, og har hatt en selv. Men små edderkopper, det takler jeg ikke! Så min kjære må ta dem så fort jeg ser dem! Var en svææær edderkopp på soveromsdøra i dag, så den idet jeg skulle åpne døra. Endte opp med at jeg hoppa bakover og ropte på nærmeste persone som kunne ta den ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.

Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.

Jæklarne. .

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.

Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.

Jæklarne. .

:blink::|:huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.

Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.

Jæklarne. .

Broren min var på galapagos tidligere i år. De fant en edderkopp så svær på rommet at de måtte hente noen som bodde der for å fjerne den.. På kvelden sneik de seg ut for å gå ned til stranda, og det var så sinnsykt mye spindelvev og svære edderkopper der at de måtte slå foran seg med pinner.. Stien hadde de gått et par timer i forveien, og plutselig var den dekt av spindelvev :|
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde ikke jeg var redd for edderkopper, men... grøss, det bildet av han gutten med edderkopp på armen... :|

...og så er jeg veldig, veldig glad for at jeg bor i Norge, og at frøken vofs jakter og spiser alle slags insekter...

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.
Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.
Jæklarne. .

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min var på galapagos tidligere i år. De fant en edderkopp så svær på rommet at de måtte hente noen som bodde der for å fjerne den.. På kvelden sneik de seg ut for å gå ned til stranda, og det var så sinnsykt mye spindelvev og svære edderkopper der at de måtte slå foran seg med pinner.. Stien hadde de gått et par timer i forveien, og plutselig var den dekt av spindelvev :|

Jeg kunne jo virkelig tenkt meg å dra dit pga det utrolige dyrelivet. Skilpaddene er jo råkule, og iguanane! For ikke snakke om de rare pingvinene som har havnet i helt feil klima stakkars :lol: Men, de Edderkoppene gjør det ikke helt verdt det kjenner jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.

Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.

Jæklarne. .

Sånne flygende edderkopper er det masse av i danmark.... Var på sykkeltur, og plutselig kommer det en flygende bataljon mot oss, og vi havnet inni svermen...

:bye:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne jo virkelig tenkt meg å dra dit pga det utrolige dyrelivet. Skilpaddene er jo råkule, og iguanane! For ikke snakke om de rare pingvinene som har havnet i helt feil klima stakkars :lol: Men, de Edderkoppene gjør det ikke helt verdt det kjenner jeg :P

Jeg var på Galapagos uten å se en eneste edderkopp (bodde på båt og seilte rundt), så det går absolutt ann å reise dit, selv for de med edderkoppskrekk! :) Og definitivt verdt det! For et sted!! Biloginerden i meg var i himmelen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...