Burde ikke foreldrene venne ungene til dyr?

[Tabris]

Men kanskje er dette noe som burde inn i skolen? Noen gjør jo faktisk det, selv om det er problematisk med allergi osv.

Jeg lurer på om noen skoler tar opp dette. Tror jeg skrev det tidligere i tråden, men vi bor nær en skole og hvis jeg går forbi på dagtid når det er friminutt så er det mange barn som vil hilse på. Og alle, uten unntak, har spurt først om de får lov til å klappe. Til og med de kule gutta. Og alle oppfører seg rolig og pent når de klapper.

[LinL]

Noen gjør det. Jeg har en venninne som har vært hos i alle fall en klasse med hunden sin- på forespørsel.

En ting er jo å spørre om å få hilse, den andre biten er jo som jeg nevner når barna møter løse hunder. For selv om det ikke skal skje, så skjer det jo- og vil alltid skje.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg lurer på om noen skoler tar opp dette. Tror jeg skrev det tidligere i tråden, men vi bor nær en skole og hvis jeg går forbi på dagtid når det er friminutt så er det mange barn som vil hilse på. Og alle, uten unntak, har spurt først om de får lov til å klappe. Til og med de kule gutta. Og alle oppfører seg rolig og pent når de klapper.

Unger lærer om kjæledyr på skolen, men det er vel ikke det det brukes mest tid på Hos oss er fokuset mer på hvordan ansvar det er å ha kjæledyr. Jeg har forøvrig hatt med meg hund på tur med de litt større barna på barneskolen. Ikke noe problem i forhold til allergi så lenge det holdes utendørs. Jeg har også hatt med meg hund til de lavere trinnene og vist dem hva potene er, klør (at man må klippe klør), vist dem tennene, at man kan lære dem triks og lydighet og hvordan man kan hilse på en hund. Så ja, noe lærer dem. Mest teoretisk om de ikke tilfeldigvis har en lærer med en hund som egner seg som demo. Men det er fryktelig mye barn skal lære på skolen, og oppførsel rundt dyr er ikke det som vektlegges mest Å oppføre seg rundt dyr er, som å oppføre seg rundt mennesker, en del av oppdragelsen. Oppdrageransvaret ligger i all hovedsak fortsatt hos foreldrene (selv om det stadig skyves mer over på skolen).

[ingvildoline]

Ang om foreldre burde venne barn til hunder er jeg litt sånn to-delt. På den ene siden så tenker jeg at min hund- mitt problem. Jeg skal ta hensyn, ingen skal måtte ta hensyn til meg på en måte. På den andre siden så er det jo så vanlig med hunder, at barn burde lære seg litt om hvordan hunder fungerer og hvordan de skal oppføre seg rundt de. Dette for sin egen del, og sin egen trygghet tenker jeg. Det er jo mange barn som er redd for hunder- og det skal de få lov til å være, men stakkars disse når de møter på løse hunder, for det er mange som har hundene løse og lar de løpe bort til gud og hvermann. Det er også hunder som smyger seg ut døra og drar på vift uten at dette betyr at eieren er så håpløs. Men kanskje er dette noe som burde inn i skolen? Noen gjør jo faktisk det, selv om det er problematisk med allergi osv.

Jeg er veldig enig i dette. Jeg hater tanken på at min hund skal være til bry for noen, men jeg er da avhengig av en viss "fornuft" og kunnskap hos de rundt meg. Sånn som når man kjører bil; man kan være en svært dyktig sjåfør og følge alle regler til punkt og prikke, men det nytter lite dersom ingen andre bilister rundt deg følger reglene og kjører akkurat slik de selv vil.

I praksis har vi ikke fått øvd så mye på å være med barn. Meesha har overnattet hos @Enits noen ganger og har da tilbragt tid med hennes datter. Men hun er et fornuftig barn, som er trygg rundt hunder og som "lystrer godt", om man kan si det slik Vi har også hatt en femåring boende hos oss i to uker. Da var jeg og hennes mor (som også bodde her) blitt enige om noen "kjøreregler", så vi hadde begge øynene på både barn og hund. Barnet var i starten veldig redd; da kontrollerte jeg hunden (som er veldig hilseglad), mens moren koste på hunden og fortalte barnet at han ikke var farlig. Etterhvert ble barnet varm i trøya, men da til den grad at hun hauset opp hunden – løp rundt i stua for å få hunden til å løpe etter, stirret på han dersom han stod ved bordet mens vi spiste, osv. Til slutt fikk vi en fin balansegang hvor barnet lærte seg å ikke være redd, hunden lærte seg å være rolig, og til en viss grad lærte barnet seg å kontrollere hunden ("nei", "gå ned" etc.).

Jeg tror mengdetrening er viktig både for å gjøre barn trygge på hund og for å gjøre hunder sikre på barn, men det er nok ikke bare-bare å få til for alle. Ikke alle foreldre har en hund i baklomma og ikke alle hundeeiere har et barn de kan låne for å trene på, liksom.

[Rocket]

Er det ikke et program som heter Blå hund eller noe, kanskje en ide å bruke det i skolen?

[Justisia]

Mine hunder, mitt ansvar.
Jeg setter regler i mitt hus.
Oppfører ikke ungene seg og respekterer det jeg sier, eller bikkjene går bananas, så setter jeg hundene på et annet rom.

Enkelt og greit, og ungene får beskjed om at siden de ikke gjorde som de fikk beskjed om, så får de ikke hilse på hundene igjen denne dagen.

Ang å styre valpen: Selv synes jeg at man som valpeeier ikke lar barn være sammen med valpen alene, ergo er det ikke problm å styre valpen ved behov.

[Guest Jonna]

Uff, jeg er nok litt slem, for jeg syns det der "kan jeg klappe hunden" blir litt masete innimellom, jeg. Alle unger skulle vært vokst opp med hund, så får de det inn med morsmelka hvordan de skal te seg. De ser på hund som en hverdagslig sak og maser seg ikke inn på alt som går forbi. Fin lov. Minst èn hund pr husstand!

Syns det er veldig masete selv når jeg går tur ut av boretslaget så er det for å gå tur, ikke hilse på alle barna.

Jeg forventer at foreldre lærer barna sine å høre etter, spørre om lov og følge instruksjoner som blir gitt ved hilsing. Har fortalt før her på sonen om foreldre som ser på barna løpe etter hundene mine så jeg må faktisk fysisk ta tak i klærene på ryggen og holde de igjen for gamla hører ikke de komme bakfra. Foreldre står og ser på..

Eller ene jentungen her som faktisk ikke tar ett nei for ett nei, for hun får ALLTID klappe. Hvorfor skal hun ikke få klappe mine, hun SKAL klappe hunder hun. Da lurer jeg på hvor respekten for voksene som sier nei er når de sier slike ting til voksene. Hun har vel t.o.m lirt av seg "du er DUM" og prøvd gå fram å klappe.

Jeg forventer oppdragelse av barn og evnen til å høre, ikke at foreldrene trenger venne de til dyr.

[ingvildoline]

Syns det er veldig masete selv når jeg går tur ut av boretslaget så er det for å gå tur, ikke hilse på alle barna.

Jeg forventer at foreldre lærer barna sine å høre etter, spørre om lov og følge instruksjoner som blir gitt ved hilsing. Har fortalt før her på sonen om foreldre som ser på barna løpe etter hundene mine så jeg må faktisk fysisk ta tak i klærene på ryggen og holde de igjen for gamla hører ikke de komme bakfra. Foreldre står og ser på..

Eller ene jentungen her som faktisk ikke tar ett nei for ett nei, for hun får ALLTID klappe. Hvorfor skal hun ikke få klappe mine, hun SKAL klappe hunder hun. Da lurer jeg på hvor respekten for voksene som sier nei er når de sier slike ting til voksene. Hun har vel t.o.m lirt av seg "du er DUM" og prøvd gå fram å klappe.

Jeg forventer oppdragelse av barn og evnen til å høre, ikke at foreldrene trenger venne de til dyr.

Litt OT men åååååh da hadde jeg klikket. Den ungen hadde fått ei verbal lekse som lærte henne å aldri drite i hva voksne sier igjen grr.

[Baskerville]

Personlig mener jeg at man som forelder har et ansvar for å ruste sine barn etter beste evne til å mestre verden. I dette mener jeg man bør inkludere dyr av ulike sorter. Der man selv er usikker, ville jeg ha alliert meg med en hundeklubb eller lignende når det kommer til barn og hund.

Jeg har ikke egne barn, men det er mange barn rundt ift venner og familie. Min tilnærming er at jeg håndterer min hund, så håndterer folk sine barn. Hjemme hos meg gjelder mine regler og følgelig er det noen barn som ikke kommer på besøk. Ikke på grunn av barna, men fordi de har foreldre som blir hysteriske fordi de og barna er redde. Da besøker heller jeg dem, dette huset er også hjemmet til mine hunder og de skal ikke være tapende part ved besøk pga redde barn.

Barnehagene rundt her er utrolig dyktige til å lære barn å spørre pent om de kan få hilse på hundene og her tas også et nei for et nei.

Ymse barn man møter her og der tar jeg som det kommer, men jeg er (ifølge de som kjenner meg) meget autoritær, så har aldri diskutert med barn omkring dette med å klappe. Sier jeg nei, så er det nei.

[madam mim]

Men om man er forelder og aldri har hatt dyr/hund, aldri har hatt interesse av dyr/hund og det har fungert fint som f i alle år - hvordan kan vi hundefolk forvente at den moren/faren skal venne ungen til noe som aldri har vært tema i deres eget liv og det har fungert og de har trivdes? Sånn helt naivt spurt. (Og for en kjekk og kort setning da )

[Baskerville]

Men om man er forelder og aldri har hatt dyr/hund, aldri har hatt interesse av dyr/hund og det har fungert fint som f i alle år - hvordan kan vi hundefolk forvente at den moren/faren skal venne ungen til noe som aldri har vært tema i deres eget liv og det har fungert og de har trivdes? Sånn helt naivt spurt. (Og for en kjekk og kort setning da )

Personlig forventer jeg ingenting og går ut i fra at folk jeg møter som oftest ikke er glad i hund/kjent med hund. Men jeg skjønner ikke hvorfor folk eventuelt ikke ønsker å tilvenne sine barn hund, bare for å være komfortabel rundt dem, om ikke annet.

[Hermes]

Syns ikke det er spesielt vanskelig å fortelle barn hvordan de skal opptre rundt hundene mine. Joda, foreldrene har også et ansvar, men når jeg står med hundene mine foran noen unger, så er det mitt ansvar, der og da.

[SandyEyeCandy]

Jeg har en kollega som ikke liker dyr i allmennhet. Det er jo en særdeles stor karakterfeil i mine øyne, men dama er kul nok. Hun kan feks finne på å si at mine hunder er "pene til å være hunder". Hun er allergisk, så det ødelegger jo også muligheten til å komme litt tett på og faktisk få et forhold til disse skapningene, for hun innrømmer at dersom hun kunne satt seg på gulvet med Imouto og tatt litt skikkelig i henne, så ville holdninga endra seg radikalt. Hun og mannen er like der, men er opptatte av at fordet om DE ikke liker dyr, så skal ikke barna læres opp til å være redde, så dersom de vil hilse, så får de lov til å spørre pent om det, og har fått veldig fin instruksjon om å være rolige og la hundene komme til dem.

Jeg har hunder som vil hilse på barn hver dag, så da gjør vi stort sett det når vi likevel bare skal lukte på blommorna og titte på fuglene rundt her i nabolaget. De fleste hører på meg også. De som ikke hører går vi fra. Ellers synes jeg det er ganske kult å ha muligheten til å vise barn nettopp hvordan de skal oppføre seg, se på hundene hva de forskjellige tingene de gjør betyr, og ikke minst fortsette å la hundene mine ha fine barnemøter.

Edit: Mtp dette med å ha barn hjemme, så overlater jeg overhodet ikke til foreldrene å styre interaksjonen med hundene. Det gjør jeg. Jeg har ofte besøk av folk som vil hilse på shibaer, og noen av disse har med seg barn, og da er det jeg som forteller dem hvordan de skal oppføre seg, dersom det er nødvendig, vel og merke.

Endret 3. August 2014 av SandyEyeCandy

[Gjest]

Personlig forventer jeg ingenting og går ut i fra at folk jeg møter som oftest ikke er glad i hund/kjent med hund. Men jeg skjønner ikke hvorfor folk eventuelt ikke ønsker å tilvenne sine barn hund, bare for å være komfortabel rundt dem, om ikke annet.

Fordi de har ikke interesse av hund, det er ikke en del av livet deres, eller hverdagen. Mange er redd hund.

Jeg har en venninne som feks er fobisk redd hund. Hun har 4 barn (snart voksne alle sammen) som aldri har fått lov å omgås hund pga morens fobiske angst. Som forøvrig er så stor at hun aldri besøker meg fordi jeg har hund i huset. Selv om jeg sier at jeg kan sette hundene i hundegård når hun er her, så tør hun ikke hjem til meg.

Datteren min har flere venninner som kommer fra familier som er redd hunder. Og til tross for at vi i alle år har hatt hunder, slik at ungene har fått omgås hund her hos oss, så har det hatt liten virkning på den angsten disse barna har fått inn med morsmelken ift hund (Fobier må behandles av psykolog/psykiater/terapeut om man skal kunne overvinne dem ofte).

Man kan ergre seg, og undre seg over at andre ikke ser behovet for å lære unger å omgås dyr. I henhold til loven så er det hunde-eiers/førers ansvar å tilse at (pargraf 3):

En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting. Hundeholderen skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser. Blant annet skal hundeholderen søke å avverge at hunden eller hundeholdet skaper utrygghet for andre.

Den som er berørt, kan kreve overfor hundeholderen at en varig tilstand eller varige forhold som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet, eller som volder urimelig ulempe, blir rettet

Så utryggheten er ikke den utrygges ansvar, men hunde-eier….så også ift barn.

Paragraf 4

Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel.

Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdt tett inntil hundeholderen.

Så å forvente at andre skal ta hensyn til hunde-eier/fører ved å "tilvenne" barn hund, er utopi, både ift den praktiske virkeligheten og ift lovverket.

Har man hund, har man ansvaret. I bunden form entall.

[yurij]

Jeg lurer på om noen skoler tar opp dette. Tror jeg skrev det tidligere i tråden, men vi bor nær en skole og hvis jeg går forbi på dagtid når det er friminutt så er det mange barn som vil hilse på. Og alle, uten unntak, har spurt først om de får lov til å klappe. Til og med de kule gutta. Og alle oppfører seg rolig og pent når de klapper.

De lærer vel litt om kjæledyr på skolen,men det er vel grenser for hvor mye skolene skal ha ansvar for i tillegg til å undervise i fag. Oppdragelse,fysisk aktivitet,svømmekunnskaper,dyr etc etc.

[Baskerville]

@

Mulig du misforsto meg, jeg er meget klar over mitt ansvar ovefor fremmede når det kommer til mine hunder. Derfor informerer jeg alltid folk som kommer til meg om at jeg har hunder, det være seg elektrikere, pizzabud eller nye venner. Ute har de aldri fått lov til å gå bort til fremmede.

Kommentaren var på et generelt grunnlag, at jeg syns man bør jobbe for å ikke overføre egen frykt på ens barn. Fordi det er vondt å kjempe med angst for f.eks hunder, som er noe de aller fleste vil møte på gjennom livet. Jeg verken ergrer meg eller er oppgitt over de som ikke gjør det, jeg bare undrer.

[Gjest]

@

Mulig du misforsto meg, jeg er meget klar over mitt ansvar ovefor fremmede når det kommer til mine hunder. Derfor informerer jeg alltid folk som kommer til meg om at jeg har hunder, det være seg elektrikere, pizzabud eller nye venner. Ute har de aldri fått lov til å gå bort til fremmede.

Kommentaren var på et generelt grunnlag, at jeg syns man bør jobbe for å ikke overføre egen frykt på ens barn. Fordi det er vondt å kjempe med angst for f.eks hunder, som er noe de aller fleste vil møte på gjennom livet. Jeg verken ergrer meg eller er oppgitt over de som ikke gjør det, jeg bare undrer.

Det var ment mer som en generell kommentar. Jeg regner med at de fleste hundenerder som meg og deg er vel klar over ansvaret det er å ha hund .

Angst og fobier er jo aldri rasjonelle, så jeg tror ikke voksne med angst for hund tenker rasjonelt over det faktum at de overfører angsten sin til barna sine. De mener jo av full overbevisning at hund er farlig og bør unngås, og mener nok også derfor at de gjør barna sine en tjeneste ved å lære dem å helt unngå dem.

Jeg har en svigerinne som ikke er redd hund, men edderkopper. Og hun får angstanfall bare jeg viser meg med en pyntenål formet som en edderkopp….

[Emilie]

Jeg må bare si at jeg er utrolig glad for at jeg har to, snille og tålmodige hunder. Er så mange fremmede unger som kommer med hånden ovenfra og ned på hodene deres, for ikke å snakke om dem som skal gi dem klemmer. Jeg ser jo klart at det hadde vært en fordel om disse barna hadde lært et minimum av hundespråk av foreldrene sine. Ansvaret går begge veier. Vi lærere jo unger å ha respekt for trafikken. Hvorfor skal man ikke kunne gjøre det samme i forhold til omgang med hunder?

[Guest lijenta]

Mener vi begge ahr ansvar atså foreldre og hundeeiere.

De fleste ungene som har villet hilse på mine hunder har vært flinke og da har jeg tar meg tid til ungene og å forklare ting på godt og vondt for dem. Det har gjerne gjort at dem ikke ahr villet gå og har oppført seg fint. HAr foreldrene dukekt opp så har dem også fått beskjed om ungene har vært flinke

[Eloise]

Jeg vokste opp uten hund til jeg ble tenåring, og har en mor som var redd hunder og som synes katter er ekle. Altså en dyreløs familie, og en mor som var redd. De gjorde likevel alt de kunne for å få barna sine til å bli trygge på dyr, spesielt dyr det var relativt stor sjanse for å treffe på, som hund, katt, hest, kyr, sauer, fugler av forskjellig slag, elg, rev, lemen, mus og andre smågnagere. De prøvde å lære oss til å være tøffe rundt insekter også, men der feilet de dessverre.

Jeg har ikke barn, men hvis jeg skulle få det så liker jeg å tro at jeg vil "miljøtrene" barnet mitt av samme grunn som jeg jobber med å miljøtrene hundene. Det betyr ikke nødvendigvis at barn trenger å bli trent opp til å forstå eller snakke hundespråk, men at de får en instilling til hund som om at dette er levende skapninger som man skal ha respekt for, og at man alltid skal spørre eier om lov før man eventuelt klapper. Man trenger ikke engang å ha en hund i omgangskretsen for å kunne trene på dette.

Edit: Når det gjelder oppførsel rundt hund (og hundespråk), så synes jeg det blir litt vel mye å forlange av foreldre. Det synes jeg at vi hundeeiere får ta på oss hvis vi tillater barn å hilse på.