Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min utheving. Hva betyr det, snorker ikke mer enn andre hunder? Jeg vet ikke hva du er vant til, men mine hunder snorker aldri, punktum. Så hvis hunden din snorker i det hele tatt, så snorker den mer enn andre hunder - iallefall de hundene jeg er vant til å omgås.

Eller, når jeg tenker meg om, så har jeg faktisk hørt Ida snorke. Det har skjedd at det har kommet lyd en eller to ganger hvis hun har hengt med hodet over sengekanten evt over en eller annen annen kant som trykker mot halsen, med kroppen vridd i motsatt retning av hodet slik at hun stenger for vanlig lufttilførsel (ja, belgere har noen merkelige sovestillinger innimellom). Når jeg tenker på hvor mye som skal til før hundene mine kommer med en snorkelyd eller to, så synes jeg enda mer synd i de som faktisk snorker når de ligger helt normalt og slapper av.

Mitt første møte med mops var på en dyrebutikk. Jeg sto innenfor døren og kikket på noen hundeleker da jeg hører et spetakkel bak meg. Det hørtes ut som noen var i ferd med å krepere av luftmangel, det hørtes rimelig fælt ut. Snudde meg for å se hva i all verden som foregikk, det var ikke noe mer enn at en mann kom inn med en mops, på armen attpåtil. Skal man begynne et sted, så kan man jo begynne med å ikke avle på slike hunder. Eller som de bulldoggene jeg så på forrige utstilling jeg var på, de "løp" en runde, og så snart eier stoppet så flatet de rett og slett ut på gulvet og lå der til de måtte røre på seg igjen. Satt opp og premiert ble de også.

Hun snorker normalt ikke. Men om hun henger med hodet på armlenet på sofaen osv, da kan det komme et par snork. Men det har andre hunder jeg har hatt og passet også gjort, så da sier jeg at hun ikke snorker mer enn andre.

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg. Hvorfor skulle de ikke det? Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk h

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrette

Posted Images

Skrevet

Er litt gøy at den lå feilplassert under "mynder"... Myndebulle med ekstrem lang nese og ekstremt lange bein - helt feil :D (den jeg postet over er også fra en finn annonse i Norge altså,ingen ekstrem amerikaner)

  • 1 month later...
Skrevet

Vær, vind og rovdyr.

Rasen er minst to tusen år gammel, så godt som uforandret , og avlet for å være mest mulig hardfør.

Pulien gjetet enorme flokker alene og hadde en langt tøffere arbeidsdag enn de fleste andre raser i tillegg til tøft klima både når det kom til kulde og varme.

Dette er to av verdens absolutt eldste raser og de er avlet utelukkende på funksjon. Så å påstå de er ufunksjonelle pga pels nå er mildt sagt far fetched.

Rasebeskrivelsen din for Puli i gamledager passer ganske godt med aussiens historie. Men de har ikke snorpels.. MEN; de har stumphale. Det hadde også en veldig spesifikk funksjon; bønderne slapp å bekymre seg for en stor pelsfull hale som satte seg fast i tornebusker og ble alvorlig skadet, at en okse sparket i halen, at rovdyr ikke skulle ha noe "håndtak" å gripe tak i osvosv.

Merle-fargen til aussien har til og med en slags historie, i "indianer-tiden" i USA så valgte folk blåøyde aussies fordi indianerne kalte de for "ghost dogs" og var redde for de.. Og merlegenet vet vi jo alle at kan være mindre sunt med mindre man tar nok forhåndsregler.

De fleste aussier har ikke noe problem med stumphalen sin. Men pga de enda kuperes i mange land, så er det mye dårlige haler og faktisk en del hunder som blir født med feil på halen som de blir plaget med... Og etterhvert kupert. I tillegg skal man aldri pare stumphale med stumphale, for da kan det visst skje en forkortning av ryggraden og hunden kan få alvorlige problemer.

Mangel på hale er litt ekstremt når man tenker på det, egentlig. Det er jo en genfeil.

Men de har en nyttigere pels enn dine :) spesielt i Norge hvor man også har sterk varme om sommeren og kulde om vinteren .

Den nyttigste pelsen må vel være en normal to-lags pels med underull og dekkhår, ikke for lang og ikke for kort. :)

(Men jeg ser absolutt fordelen med dreads, jeg da, siden halve hodet mitt er fullt av de! :lol:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...