Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg. Hvorfor skulle de ikke det? Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk h

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrette

Posted Images

Guest Bølla
Skrevet

For å si det rett ut; mennesker som avler, legger til rette for avl og bidrar til etterspørsel av dyr med fysiske defekter og deformiteter skapt av et eksteriørmessig krav som er SINNSYKT henger akkurat like lavt i kurs som de som misskjøtter dyr.

Erfaringsmessig gidder ikke flatneseeiere (det er dog mange raser som henger i en tynn tråd) å delta i slike diskusjoner engang, man fornekter nok at man er en del av det selv.

Skrevet

For å si det rett ut; mennesker som avler, legger til rette for avl og bidrar til etterspørsel av dyr med fysiske defekter og deformiteter skapt av et eksteriørmessig krav som er SINNSYKT henger akkurat like lavt i kurs som de som misskjøtter dyr.

Erfaringsmessig gidder ikke flatneseeiere (det er dog mange raser som henger i en tynn tråd) å delta i slike diskusjoner engang, man fornekter nok at man er en del av det selv.

Glem ikke at det også er fordomsfullt å mene flatnesehunderaser syke...

Skrevet

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk høyeste premiering. Dette var en varm dag (35 grader, hvertfall i ringen) og denne tispa travet lett og fornøyd rundt i ringen. Da følte hvertfall jeg det var håp. Kanskje det er en trend som snur? Det virker hvertfall som det er mer fokus på sunnere avl av disse hundene.

  • Like 10
Guest Bølla
Skrevet

Sunnere avl kan kun oppnås om rasestandarden endres. Ingen hinder bør ha flat nese, massivt underbitt, utstående øyne, tønnebryst med buede armer, bakkenære kryss osv.

Skrevet

Det er hvertfall en god start at rasestandarden tolkes på en bedre måte, og det blir et større fokus på sunne hunder. Og med de nye retningslinjene fra NKK er det jo muligheter for at avlen kan snus i en riktigere retning.

  • Like 4
Skrevet

Som fhv mopsedame er jeg glad for at det har kommet nye retningslinjer, og at rasen muligens går en sunnere fremtid i møte. Det gjelder for øvrig alle kortsnutene. De to mopsene vi har hatt, var ganske så spreke og rørige, og hadde faktisk ikke pusteproblemer. Men den eldste som var en fin utstillingshund, måtte stadig vaskes i foldene sine.Den yngste hadde bittelitt lenger snute enn det som er vanlig, noe hun ble trukket for i ringen...hun hadde for øvrig en del tannproblemer. Det blir ikke flere mopser her, siden jeg liker å trene og jobbe litt med hundene mine. Hadde en drøm om å starte i LP, men det forble en drøm.

Skrevet (endret)

Selv om jeg er sjeleglad for artiklene fra fagpersoner som er villige til å ta opp kampen og slå et slag for sunne og funksjonelle hunder, så blir jeg allikevel ikke spesielt optimistisk på dyrenes vegne. Ja, jeg hører at en håndfull hunder får bra bedømmelser på tross av lengre neser enn de mest ekstreme innovernesehundene, at veterinærer har lov til å bortvise "usunne" hunder fra utstilling, osv. Og raseentusiastene som tross alt avler litt lengre neser enn de som avler nesten innoverneser klapper seg selv på skulderen og synes de er rågode på dette med å avle frem sunne hunder (i motsetning til de som tar rasestandarden til det mest ekstreme).

Men vet dere... det er ikke bra nok! Skal det bli bra nok så må boxere, mopser og andre raser med flate snuter få normale snuter. Det burde ikke være akseptabelt at hunder snorker/snøfter når de puster i våken tilstand. Jeg gremmes over at det i det hele tatt finnes mennesker som synes det er greit å avle frem, ikke bare de mest ekstreme variantene, men enhver hund som sliter med å puste pga flat snute. Det samme gjelder andre raser med plagsomt mye eller lang pels, utstående øyne, for små hodeskaller, lange rygger, osv osv.

Sitat fra artikkelen: http://www.bt.no/meninger/debatt/Bestilt-lidelse-3164875.html
"Det kalles bracheocephaltsyndrom og er en medfødt, arvelig deformasjon av kraniet på grunn av en for tidlig lukking av vekstfugene i hoderegionen. De klassiske kortsnutede rasene er engelsk og fransk bulldog, mops, pekineser, shi tzu, boxer, boston terrier, chihuahua, malteser med flere."

Tillegg:

I utgangspunktet så er det vel artikkelforfatterens ansvar å bevise fakta og ikke mitt, men her er iallfall to lenker som lister opp malteser og chihuahua. Den første er fra universitetet i Zurich, og burde være til å stole på.

1) Brachycephalic syndrome in Dogs av Daniel A. Koch, DrMedVet, DECVS, Susanne Arnold, PD, DrMedVet, DECAR Madeleine Hubler, DrMedVet, DECAR Pierre M. Montavon, Prof DrMedVet

2)En liste over brachicephale (?) raser på wikipedia

Endret av Helianthus
  • Like 5
Skrevet

"Det kalles bracheocephaltsyndrom og er en medfødt, arvelig deformasjon av kraniet på grunn av en for tidlig lukking av vekstfugene i hoderegionen. De klassiske kortsnutede rasene er engelsk og fransk bulldog, mops, pekineser, shi tzu, boxer, boston terrier, chihuahua, malteser med flere."

Disse to rasene har de ikke korte snuter?

Skrevet

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrettere av disse rasene når man blir møtt av en gjeng som kaller deg dyremishandler.

Jeg tror at for å få til en endring så må den faktisk komme ovenfra med påbud og gradvis strengere bedømming på utstilling.

  • Like 8
Skrevet

Disse to rasene har de ikke korte snuter?

Det spiller ingen rolle for diskusjonen. Det var egentlig ikke meningen at sitatet skulle være med i innlegget mitt, jeg bare brukte det mens jeg skrev. Hvorvidt to av rasene er kortsnutete eller ei blir allikevel en avsporing fra poenget mitt, som var at jeg ikke er imponert over de som avler bittelitt lenger snuter enn de andre.. :)

Skrevet

Jeg kan gjerne delta jeg. Her er en av mine valper. Han er i underkant av 3 mnd på bildet.
10407795_10152140682402105_4565511182175

Jeg syns ikke han er så kortsnutet jeg. Han fikk en uoffisiell bedømmelse i dag fire mnd gammel av en dommer som sa han hadde et sunt og flott snuteparti :D

Men ok, det var litt skryt. Selvsagt sliter også boxere med at vi har for mange som har for kort snute. Dette skal nå legges vekt på av dommere ved bedømming. Jeg ser ikke foreløpig resultat av det for flere boxere med for kort snute plasseres høyt. Standarden på boxer er ganske grei når det kommer til snuten. Skallen skal være to deler og snutelengden en del. Altså 1:3. Er den det så plages skjelden boxeren med pusten.

Men når det er sagt så er det ikke kun lengden på neseryggen som har betydning for om de sliter med pusten. Vi har nok av eksempler på boxere med for kort snute som sliter. Bløt gane og sammendratte nesebor teller mye med her. Uten hull til neseborene så blir det vanskelig å puste fritt naturlig nok.

  • Like 5
Skrevet

Men når det er sagt så er det ikke kun lengden på neseryggen som har betydning for om de sliter med pusten. Vi har nok av eksempler på boxere med for kort snute som ikke sliter. Bløt gane og sammendratte nesebor teller mye med her. Uten hull til neseborene så blir det vanskelig å puste fritt naturlig nok.

Og akkurat det er vel kanskje enda verre enn kort snute, har jeg inntrykk av. Det er jo bare å klemme lett på sin egen nese og kjenne hvor lite som skal til før luftstrømmen reduseres og det blir tungt å puste :).

Skrevet

Som en relativ fersk hundeeier blir jeg forundret over motstanden til mange oppdrettere mot all endring, jeg skjønner ikke hvorfor det er så "vanskelig" å få avlen i riktig retning? Hvertfall når det er snakk om helsemessige/gemytt problemer...

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Som en relativ fersk hundeeier blir jeg forundret over motstanden til mange oppdrettere mot all endring, jeg skjønner ikke hvorfor det er så "vanskelig" å få avlen i riktig retning? Hvertfall når det er snakk om helsemessige/gemytt problemer...

Gener blir ikke borte på 1-2-3 og med mindre rasenshjemmland sier seg villig til å blande inn andre raser så tar der generasjoner.

Og jeg forstår at de som faktisk prøver forbedre dette på rasene slutter diskutere fram til de har resultatet å vise til, og som nevnt så vil det ta generasjoner.

Guest Bølla
Skrevet

Som en relativ fersk hundeeier blir jeg forundret over motstanden til mange oppdrettere mot all endring, jeg skjønner ikke hvorfor det er så "vanskelig" å få avlen i riktig retning? Hvertfall når det er snakk om helsemessige/gemytt problemer...

Gener blir ikke borte på 1-2-3 og med mindre rasenshjemmland sier seg villig til å blande inn andre raser så tar der generasjoner.

Og jeg forstår at de som faktisk prøver forbedre dette på rasene slutter diskutere fram til de har resultatet å vise til, og som nevnt så vil det ta generasjoner.

Det tar veldig kort tid å endre eksteriørmessige ekstremer dersom ønsket er der. I løpet av 10 år kan man ha fått mange kull, generasjoner her er ikke det samme som hos mennesker. Enkelte raser er selvfølgelig "ødelagte", dvs at man trenger helt nytt blod for å endre på disse trekkene, men hos andre kan selektiv avl gjøre mye av jobben. Det fødes alltid en valp med lengre snute enn de andre, og det er de man bør satse på som seriøs oppdretter. Men så lenge fokuset er eksteriør vil aldri gemytt og helse vinne, man kan nemlig sjeldent få i pose og sekk. En chihuahua vil nemlig ikke se ut som en megamygg dersom øynene nærmest ikke hopper ut fra skallen.

At disse BSI-dokumentene skal ha noe for seg er bare sprøyt; en hund skal kunne trave og løpe mye mer enn to små runder i en liten ring, men dette er alt dommerne ser; blir en hund respirasjonsbesværet av dette er det ekstremt - og ingen vil kunne unnskylde det som noe annet. Det sitter mennesker i internasjonale styrer, opplæringskomiteer og utdanningskomiteer hvor nye dommere utdannes; de har selv holdt på med boxere, mops, king charles spaniel, bulldog, mastiffer m.m, selv om de i årevis har vært delaktige i en industri som beviselig ødelegger hunders helse skal de altså undervise og lære andre mennesker om bedømmelse av hund og oppdrett

Ta et par kjappe søk på vinnerbilder fra internasjonale utstillinger og fortell meg gjerne hvor mange av vinnerne som er anatomisk perfekte (sett fra et helse- og funksjonsmessig standpunkt).

Guest Jonna
Skrevet

Det tar veldig kort tid å endre eksteriørmessige ekstremer dersom ønsket er der. I løpet av 10 år kan man ha fått mange kull, generasjoner her er ikke det samme som hos mennesker. Enkelte raser er selvfølgelig "ødelagte", dvs at man trenger helt nytt blod for å endre på disse trekkene, men hos andre kan selektiv avl gjøre mye av jobben. Det fødes alltid en valp med lengre snute enn de andre, og det er de man bør satse på som seriøs oppdretter. Men så lenge fokuset er eksteriør vil aldri gemytt og helse vinne, man kan nemlig sjeldent få i pose og sekk. En chihuahua vil nemlig ikke se ut som en megamygg dersom øynene nærmest ikke hopper ut fra skallen.

Om man ikke skal ta hensyn til noe annet helse/gemyttmessig så er det selvsagt rett. Men den tiden det tar å fikse ett total bilde med fokus på mer enn en ting mener jeg tar mer enn ett par generasjoner (og man vil jo gjerne la avlsdyrene få en viss alder for å få oversikt over evt andre utviklingssykdommer og gemytt/hormon relaterte ting).

Det er jo heller ikke slik at tiltross for at man avler to hunder som ikke har xx problem at det ikke kan ligge i genetikken og dermed blir x antall valper funksjonsfriske og x antall har problemet.

Jeg er ikke helt enig at man skal skynde seg å komme igjennom generasjonene ettersom det er ett litt større spekter i avl å ta hensyn til.

Og, nei, jeg tror ikke det at alle velger ta hensyn. Men jeg syns litt synd på de som nettopp prøver avle dette og folk forventer at på den korte tiden dette har vært en fokus skal det magisk komme 100% funksjonsfriske hunder etter 1-3 generasjoner.

Hadde det vært så enkelt å avle så burde vel alle raser være fri for alle sykdommer, eksteriørmessig korrekte, uten skavanker, mentale issus og perfekte brukshunder med sine egenskaper.

Guest Bølla
Skrevet

Om man ikke skal ta hensyn til noe annet helse/gemyttmessig så er det selvsagt rett. Men den tiden det tar å fikse ett total bilde med fokus på mer enn en ting mener jeg tar mer enn ett par generasjoner (og man vil jo gjerne la avlsdyrene få en viss alder for å få oversikt over evt andre utviklingssykdommer og gemytt/hormon relaterte ting).

Det er jo heller ikke slik at tiltross for at man avler to hunder som ikke har xx problem at det ikke kan ligge i genetikken og dermed blir x antall valper funksjonsfriske og x antall har problemet.

Jeg er ikke helt enig at man skal skynde seg å komme igjennom generasjonene ettersom det er ett litt større spekter i avl å ta hensyn til.

Og, nei, jeg tror ikke det at alle velger ta hensyn. Men jeg syns litt synd på de som nettopp prøver avle dette og folk forventer at på den korte tiden dette har vært en fokus skal det magisk komme 100% funksjonsfriske hunder etter 1-3 generasjoner.

Hadde det vært så enkelt å avle så burde vel alle raser være fri for alle sykdommer, eksteriørmessig korrekte, uten skavanker, mentale issus og perfekte brukshunder med sine egenskaper.

Så lenge hunder eksteriørbedømmes vil det alltid eksistere utidig avl og et jag etter utseendemessige ekstremer, dessverre.

Genetikk og avl er innviklet, men ikke så innviklet. Man kan domestisere ville dyr ila nokså kort tid, og jeg har aldri nevnt et perspektiv på 5-10 år for å "kurere" en rase, men man kan få gjort veldig mye på nokså kort tid. Skulle man ha f eks produsert normalsnutede boxere og mopser ville det kanskje tatt 20-25 år gitt at de også har endel andre skavanker man burde ha tatt tak i. En rase som italiensk mastiff måtte ha blitt krysset, det samme gjelder bulldog og raser med overdrevne korte ben og lang kropp.

Sannheten er at verken ønsket eller viljen er der. Mennesker lar seg forlede og lever i total fornektelse om at det de driver på med er fornuftig. Mange av de som har utstillinger og hundeoppdrett (les; utseendemani) som hobby i livet har ikke så mye annet å ta seg til; den gjennomsnittlige utstiller er singel, barnløs og middelklasselønnet. Man kan visjonere sine drømmer i form av imaginære sandslott som hundene skal effektuere - man lever sine liv gjennom andres subjektive bedømmelser av et krek på fire ben med pels.

Det er galskap, ingen tvil om det.

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg også ganske pessimistisk når det kommer til fremtiden til slike raser. Jeg tror faktisk ikke det kommer til å skje de helt store forandringene, jeg. Til det er mennesket for kortsiktig, for egoistisk og for mye "sau". Når man ser at andre gjør det, og blir premiert for det, da kan det jo ikke være så ille om jeg også gjør det? Rasjonalisering og det å følge strømmen er svært, svært menneskelig.

  • Like 2
Skrevet

Syns jo denne tråden er et strålende eksempel på hvorfor raseentusiaster ikke gidder å diskutere helseproblematikk på deres flatnesehunder.

Skrevet

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg.

Hvorfor skulle de ikke det?

Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye høyere risiko for å bli syke pga sitt eget utseende, og da skylder man faktisk bikkjene å ha en fryktelig god plan bak det.

Beklager, men min sympati vil alltid gå til hundene. DE har ikke valgt sitt eget utseende.

  • Like 20
Skrevet

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg.

Hvorfor skulle de ikke det?

Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye høyere risiko for å bli syke pga sitt eget utseende, og da skylder man faktisk bikkjene å ha en fryktelig god plan bak det.

Beklager, men min sympati vil alltid gå til hundene. DE har ikke valgt sitt eget utseende.

Hjertens enig med deg (for en gangs skyld).

Skrevet

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg.

Hvorfor skulle de ikke det?

Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye høyere risiko for å bli syke pga sitt eget utseende, og da skylder man faktisk bikkjene å ha en fryktelig god plan bak det.

Beklager, men min sympati vil alltid gå til hundene. DE har ikke valgt sitt eget utseende.

En ting er å måtte forsvare seg, det burde alle oppdrettere kunne gjøre. Men det er noe helt annet når alt du sier, samme hva du sier, blir besvart med at man tar feil. At bikkja lider, en er bare for dum og blind til å se det selv. "Åja, du jogger 2 mil med mopsen din hver dag? Men den sliter med å PUSTE, du bare veit det ikke sjøl!"

Og svaret ditt er så forutsigbart at hva er det å diskutere, egentlig?

Skrevet

En ting er å måtte forsvare seg, det burde alle oppdrettere kunne gjøre. Men det er noe helt annet når alt du sier, samme hva du sier, blir besvart med at man tar feil. At bikkja lider, en er bare for dum og blind til å se det selv. "Åja, du jogger 2 mil med mopsen din hver dag? Men den sliter med å PUSTE, du bare veit det ikke sjøl!"

Og svaret ditt er så forutsigbart at hva er det å diskutere, egentlig?

men det er totalt irrelevant om EN mops kan jogge 2 mil hver dag liksom, det er gjerne Ikke det man diskuterer.

Hvis en eventuell oppdretter bruker det som argument er det på sin plass at man får noen motargumenter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...