Gå til innhold
Hundesonen.no

Hissige Kuer


Kaja
 Share

Recommended Posts

Guest Yellow

Lykke til med å ferdes i skog om alt av beitedyr settes på innmark. Og total mangel på tilsyn over lange perioder?? Seriøst? Er folks levebrød man snakker om her... (jada, utskudd finnes som ikke bryr seg og ikke ser etter dyr både på ut og innmark, men det er heldigvis ikke standard her i området)

Men til saken, ta med stokk/kjepp og bli morsk tilbake. Farlige kyr, selv om de fleste "bare" er nyskjerrige, er virkelig skummelt. Og hold dere unna ku med kalv så langt det er mulig.

Fun fact, eneste gangene jeg blir stanget i fjøset her er når jeg slutter å klø enkelte kyr. :lol:

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å ferdes i skog om alt av beitedyr settes på innmark. Og total mangel på tilsyn over lange perioder?? Seriøst? Er folks levebrød man snakker om her... (jada, utskudd finnes som ikke bryr

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt) Norge gror i

Jøss er det så enkelt! at ingen har tenkt på det! 1. Dyra går på grunnen til mange eiere pga mat og behov for store områder og bevegelse 2. Det er dyrt med gjerding av såpass store områder som dyra

Posted Images

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt)

Norge gror igjen uten beitedyr, slutter vi å ha dyr på utmarksbeite så vil det tilslutt ikke være mulig å gå så fritt som vi kan idag :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt)

Norge gror igjen uten beitedyr, slutter vi å ha dyr på utmarksbeite så vil det tilslutt ikke være mulig å gå så fritt som vi kan idag :)

Skjønte at det ble ment at de sjekker dyrene, men lurte på hvordan det er mulig å gjennomføre regelmessig i praksis.

Ok, aldri opplevd noe problem med det selv, da det er veldig vanlig at beitedyr har begrensede områder der jeg pleier å gå, om det er beitedyr der i det hele tatt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Dem sjekker, men en skade kan skje rett etter at man har sjekket og komemr du da og ser det så ider dyret på utmarksbeite mye mindre enn om det skal vente til at dyreeier sjeker igjen. Flere dyreeiere setter ut saltsteiner så dem holder seg i nærheten av dem eller noen er også stedegnet og følger faste ruter. Men så klart er det unnatak der å

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte at det ble ment at de sjekker dyrene, men lurte på hvordan det er mulig å gjennomføre regelmessig i praksis.

Ok, aldri opplevd noe problem med det selv, da det er veldig vanlig at beitedyr har begrensede områder der jeg pleier å gå, om det er beitedyr der i det hele tatt. :)

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i området går det jo sau på beite, og de har helt klart sine favorittplasser og ruter de patruljerer, så det er ikke så vanskelig for bonden å holde oppsikt med dem. I det siste har han vært her minst to ganger om dagen for å se til dem (det kan kanskje også ha sammenheng med at det har vært mye sauedrap av både ulv og bjørn i områdene de siste ukene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sauebøndene som har tatt seg råd til det utstyrer sauene sine med GPS- bjeller som sender ut et signal hvis sauen ikke har vært i bevegelse på så-og-så lenge, i tillegg til at den sender informasjon en gang i døgnet til en sender om hvor hver bjelle (som har dekning vel og merke) befinner seg. Dette systemet er dyrt desverre, vi har ikke tatt oss råd til det (enda).

Så da baserer vi oss på å gå tur i skog, mark og fjell. Vi er ute å kikker med bil der sauene kan komme seg ned til bilvei. Vi oppfordrer alle som går tur i fjellet og ser noe uvanlig med søyene å merke seg hvilken farge på øremerkene de har og ringe til en av de tre sauebøndene som bor her så går vi opp og sjekker når vi får beskjed.

Vi har ikke råd til å leie gjetere, i inntekt på 50 søyer hadde vi litt over 40 000 kr i fjor... Så i realiteten går vi i underskudd når alt av utgifter er betalt (vet dere hva kraftfor koster feks? :P ) . Alle på gården har andre jobber utenom så når vi ikke er på jobb går vi så mye vi har mulighet til for å holde øye med søyene. Før når vi hadde kyr på utmarksbeite gikk vi til vi fant de iallefall et par ganger i uka (de holdte seg i en flokk, søyene går alene over hele fjellet).

Når det kommer til hissige kyr så kan de absolutt være farlige, selv om de fleste bare er nyskjerrige på hunder. Prøv å unngå å gå igjennom flokken, og ta med pinne og bruk stemme for å jage de bort. Blir det krise kan man kaste en trepinne eller en liten stein eller noe sånt på de :P Jeg har mine hunder minst mulig rundt våre kyr da jeg ikke stoler på de (verken kyrne eller hundene) :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

Samme her, det gror igjen uten dyr i marka.

Jeg holder meg langt unna kubeiter, er ikke redd kyr, men etter å ha blitt jagd av to stykker syns jeg det er like greit å gå et annet sted siden jeg nå har den muligheten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har meldt ifra om skadet lam en gang og da virket bonden nesten brydd av at jeg sa ifra :/ Forrige uke møtte jeg nok et lam som var skadet, dog fant jeg ikke ut hvem bonden var... desverre!

Det er en bonde her som jeg vet av som har gpsutstyr på sauene :-) KJEMPEBRA!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

Hvertfall sau har gjerne store områder de vandrer på, så så enkelt som å bare gå seg en tur er det absolutt ikke da. Derfor jeg oppriktig lurte på hvordan det ble gjort.

Ser den problemstillingen på bygda, der det ikke er så mange turgåere som opprettholder stier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

beitelag på sau deler gjerne litt på tilsyn, men de blir minst sjekket daglig, ofte flere ganger siden det hender sauer trekker hjem eller nedover mot bebyggelse og må følges opp igjen, klart de ønsker at man sier fra om man ser noe galt, men det betyr ikke at dyra går uten tilsyn. Kyr går gjerne ikke så langt som sau, våre utmarksdyr kommer gjerne ned i bygda minst en gang for dagen og blir fulgt opp igjen, og dermed også talt over og sett at alt ser bra ut.

Prøv å gå i løvskog der det ikke er turstier som blir vedlikeholdt, og ikke beitedyr, det gror igjen helt absurd fort. Her har vi for lite dyr i utmark, så sliter med at det gror igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvertfall sau har gjerne store områder de vandrer på, så så enkelt som å bare gå seg en tur er det absolutt ikke da. Derfor jeg oppriktig lurte på hvordan det ble gjort.

Ser den problemstillingen på bygda, der det ikke er så mange turgåere som opprettholder stier.

Det er flere som har svart, anngående gps halsbånd (mange på hytta har det) saltsteiner og at mange sau er vanedyr og holder seg i kjente trakter. Men selvfølgelig klarer ikke en bonde å se til hver enkelt sau hver dag, derfor er dem avhengige av turgåere som melder ifra hvis dem ser noe avvik.

Det virker som om de fleste tror at bonden bare slepper dem ut på våren og henter dem på høsten uten å bry seg om hvordan de har det, det er så langt fra sannheten man kan komme :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt ymse erfaringer med bønder må innrømmes.

De fleste er flinke, enkelte gir faktisk fullstendig beng.

Vi hadde hester på utmark i noen år og førte daglig tilsyn. Det var flere sauebønder som hadde sauer i samme område, og spesielt en av bøndene utmerket seg ved å gi så fullstendig f at tilmed de gamle garva sauebøndene ble forbannet. Han førte aldri tilsyn og dro på ferie uten avløser og uten mulighet til å nå han ( dette var før folk fikk mobil).

Den samme opplevelsen har sambo hatt med utleie av beite til diverse kubønder, så nå går det bare hester her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen kyr er sinte på hunder, andre ikke. Det beste er å alltid vise respekt for dyrene. Jeg gjør to ting. Jeg tar alltid med meg en kjepp så jeg i nødsfall kan true og jage de, men det viktigste er at jeg ikke går imot og gjennom flokker med kyr. Jeg går bare utenom. Det betyr noen turer ut i myr og kratt, men ved å gå utenom viser jeg kyrne at vi ikke er farlig og da har de ingen grunn til å angripe heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt ymse erfaringer med bønder må innrømmes.

De fleste er flinke, enkelte gir faktisk fullstendig beng.

Vi hadde hester på utmark i noen år og førte daglig tilsyn. Det var flere sauebønder som hadde sauer i samme område, og spesielt en av bøndene utmerket seg ved å gi så fullstendig f at tilmed de gamle garva sauebøndene ble forbannet. Han førte aldri tilsyn og dro på ferie uten avløser og uten mulighet til å nå han ( dette var før folk fikk mobil).

Den samme opplevelsen har sambo hatt med utleie av beite til diverse kubønder, så nå går det bare hester her.

Bønder er vell som andre folk? feks er noen hundeeiere også uansvarlige og burde ikke hatt hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved hytta vår har det de siste årene gått to ulike flokker med kyr, ene er bare trivelig å møte, andre ikke :P Men unngår så godt jeg kan når hunden er mer uansett, for å ikke skremme de. Dog traff vi den mindre trivelige flokken en gang hvor Thorvald tok på seg drivejobben og flytta hele flokken uten pes (nei, han jagde ikke, gikk i kort bånd, men sto bredbent og bjeffa til de flytta seg vekk fra der vi skulle gå).

Har vært en merkbar nedgang i beitedyr fra jeg var liten, og enda mer fra da pappa var liten, det merkes, og er utrolig trist :(

Er vokst opp med å reke rundt på gårder med dyr, og det finnes helt klart gufne kyr. Venninna mi ble jagd av hele flokken deres en gang. Skremte meg ihvertfall :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hytten vår hadde noen kyr angrepet en mann forrige uke. Tre stk måtte hentes ned av fjellet av bonden etter hendelsen. Han som ble angrepet hadde dog ikke hund med seg.

Min onkel som hadde kyr(gikk over til sau i fjor), sier at kyr oftere er farligere enn okser.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sitter med dårlig erfaring med kyr, så jeg er redd for de. Funker greit på motsatt side av et strømgjerde.

En jeg kjenner som ruslet forbi en flokk (uten kalver) på vei til fisketur, fikk seg også et veldig lite hyggelig møte med flere stk i flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Problemet med gjengroing er jo ikke at det blir ufremkommelig for turgåere. Ja, det blir tett kratt i starten når det begynner å gro til, men etterhvert blir det lave krattet utkonkurrert av høyere trær og selv løvskog blir greit fremkommelig. Problemet med gjengroing når det ikke er beitedyr er at vi mister det kulturlandskapet vi er vant til og ønsker, og mange arter som er avhengig av dette får stor tilbakegang eller blir utrydda. Så det er det biologiske mangfoldet som får problemer uten beitedyr, ikke i førsterekke turgåere. Det er da ikke noe stort problem å komme seg fram i skogen der det ikke går beitedyr eller har gjort det på hundrevis av år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med gjengroing er jo ikke at det blir ufremkommelig for turgåere. Ja, det blir tett kratt i starten når det begynner å gro til, men etterhvert blir det lave krattet utkonkurrert av høyere trær og selv løvskog blir greit fremkommelig. Problemet med gjengroing når det ikke er beitedyr er at vi mister det kulturlandskapet vi er vant til og ønsker, og mange arter som er avhengig av dette får stor tilbakegang eller blir utrydda. Så det er det biologiske mangfoldet som får problemer uten beitedyr, ikke i førsterekke turgåere. Det er da ikke noe stort problem å komme seg fram i skogen der det ikke går beitedyr eller har gjort det på hundrevis av år.

Hvis det blir tett nok kratt, så vil ikke løvskog heller klare å vokse seg høye, da blir de kvalt og overgrodd av krattskog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...