Gå til innhold
Hundesonen.no

Hissige Kuer


Kaja
 Share

Recommended Posts

Guest Yellow

Lykke til med å ferdes i skog om alt av beitedyr settes på innmark. Og total mangel på tilsyn over lange perioder?? Seriøst? Er folks levebrød man snakker om her... (jada, utskudd finnes som ikke bryr seg og ikke ser etter dyr både på ut og innmark, men det er heldigvis ikke standard her i området)

Men til saken, ta med stokk/kjepp og bli morsk tilbake. Farlige kyr, selv om de fleste "bare" er nyskjerrige, er virkelig skummelt. Og hold dere unna ku med kalv så langt det er mulig.

Fun fact, eneste gangene jeg blir stanget i fjøset her er når jeg slutter å klø enkelte kyr. :lol:

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å ferdes i skog om alt av beitedyr settes på innmark. Og total mangel på tilsyn over lange perioder?? Seriøst? Er folks levebrød man snakker om her... (jada, utskudd finnes som ikke bryr

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt) Norge gror i

Jøss er det så enkelt! at ingen har tenkt på det! 1. Dyra går på grunnen til mange eiere pga mat og behov for store områder og bevegelse 2. Det er dyrt med gjerding av såpass store områder som dyra

Posted Images

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt)

Norge gror igjen uten beitedyr, slutter vi å ha dyr på utmarksbeite så vil det tilslutt ikke være mulig å gå så fritt som vi kan idag :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt)

Norge gror igjen uten beitedyr, slutter vi å ha dyr på utmarksbeite så vil det tilslutt ikke være mulig å gå så fritt som vi kan idag :)

Skjønte at det ble ment at de sjekker dyrene, men lurte på hvordan det er mulig å gjennomføre regelmessig i praksis.

Ok, aldri opplevd noe problem med det selv, da det er veldig vanlig at beitedyr har begrensede områder der jeg pleier å gå, om det er beitedyr der i det hele tatt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Dem sjekker, men en skade kan skje rett etter at man har sjekket og komemr du da og ser det så ider dyret på utmarksbeite mye mindre enn om det skal vente til at dyreeier sjeker igjen. Flere dyreeiere setter ut saltsteiner så dem holder seg i nærheten av dem eller noen er også stedegnet og følger faste ruter. Men så klart er det unnatak der å

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte at det ble ment at de sjekker dyrene, men lurte på hvordan det er mulig å gjennomføre regelmessig i praksis.

Ok, aldri opplevd noe problem med det selv, da det er veldig vanlig at beitedyr har begrensede områder der jeg pleier å gå, om det er beitedyr der i det hele tatt. :)

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i området går det jo sau på beite, og de har helt klart sine favorittplasser og ruter de patruljerer, så det er ikke så vanskelig for bonden å holde oppsikt med dem. I det siste har han vært her minst to ganger om dagen for å se til dem (det kan kanskje også ha sammenheng med at det har vært mye sauedrap av både ulv og bjørn i områdene de siste ukene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sauebøndene som har tatt seg råd til det utstyrer sauene sine med GPS- bjeller som sender ut et signal hvis sauen ikke har vært i bevegelse på så-og-så lenge, i tillegg til at den sender informasjon en gang i døgnet til en sender om hvor hver bjelle (som har dekning vel og merke) befinner seg. Dette systemet er dyrt desverre, vi har ikke tatt oss råd til det (enda).

Så da baserer vi oss på å gå tur i skog, mark og fjell. Vi er ute å kikker med bil der sauene kan komme seg ned til bilvei. Vi oppfordrer alle som går tur i fjellet og ser noe uvanlig med søyene å merke seg hvilken farge på øremerkene de har og ringe til en av de tre sauebøndene som bor her så går vi opp og sjekker når vi får beskjed.

Vi har ikke råd til å leie gjetere, i inntekt på 50 søyer hadde vi litt over 40 000 kr i fjor... Så i realiteten går vi i underskudd når alt av utgifter er betalt (vet dere hva kraftfor koster feks? :P ) . Alle på gården har andre jobber utenom så når vi ikke er på jobb går vi så mye vi har mulighet til for å holde øye med søyene. Før når vi hadde kyr på utmarksbeite gikk vi til vi fant de iallefall et par ganger i uka (de holdte seg i en flokk, søyene går alene over hele fjellet).

Når det kommer til hissige kyr så kan de absolutt være farlige, selv om de fleste bare er nyskjerrige på hunder. Prøv å unngå å gå igjennom flokken, og ta med pinne og bruk stemme for å jage de bort. Blir det krise kan man kaste en trepinne eller en liten stein eller noe sånt på de :P Jeg har mine hunder minst mulig rundt våre kyr da jeg ikke stoler på de (verken kyrne eller hundene) :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

Samme her, det gror igjen uten dyr i marka.

Jeg holder meg langt unna kubeiter, er ikke redd kyr, men etter å ha blitt jagd av to stykker syns jeg det er like greit å gå et annet sted siden jeg nå har den muligheten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har meldt ifra om skadet lam en gang og da virket bonden nesten brydd av at jeg sa ifra :/ Forrige uke møtte jeg nok et lam som var skadet, dog fant jeg ikke ut hvem bonden var... desverre!

Det er en bonde her som jeg vet av som har gpsutstyr på sauene :-) KJEMPEBRA!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

Hvertfall sau har gjerne store områder de vandrer på, så så enkelt som å bare gå seg en tur er det absolutt ikke da. Derfor jeg oppriktig lurte på hvordan det ble gjort.

Ser den problemstillingen på bygda, der det ikke er så mange turgåere som opprettholder stier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

beitelag på sau deler gjerne litt på tilsyn, men de blir minst sjekket daglig, ofte flere ganger siden det hender sauer trekker hjem eller nedover mot bebyggelse og må følges opp igjen, klart de ønsker at man sier fra om man ser noe galt, men det betyr ikke at dyra går uten tilsyn. Kyr går gjerne ikke så langt som sau, våre utmarksdyr kommer gjerne ned i bygda minst en gang for dagen og blir fulgt opp igjen, og dermed også talt over og sett at alt ser bra ut.

Prøv å gå i løvskog der det ikke er turstier som blir vedlikeholdt, og ikke beitedyr, det gror igjen helt absurd fort. Her har vi for lite dyr i utmark, så sliter med at det gror igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvertfall sau har gjerne store områder de vandrer på, så så enkelt som å bare gå seg en tur er det absolutt ikke da. Derfor jeg oppriktig lurte på hvordan det ble gjort.

Ser den problemstillingen på bygda, der det ikke er så mange turgåere som opprettholder stier.

Det er flere som har svart, anngående gps halsbånd (mange på hytta har det) saltsteiner og at mange sau er vanedyr og holder seg i kjente trakter. Men selvfølgelig klarer ikke en bonde å se til hver enkelt sau hver dag, derfor er dem avhengige av turgåere som melder ifra hvis dem ser noe avvik.

Det virker som om de fleste tror at bonden bare slepper dem ut på våren og henter dem på høsten uten å bry seg om hvordan de har det, det er så langt fra sannheten man kan komme :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt ymse erfaringer med bønder må innrømmes.

De fleste er flinke, enkelte gir faktisk fullstendig beng.

Vi hadde hester på utmark i noen år og førte daglig tilsyn. Det var flere sauebønder som hadde sauer i samme område, og spesielt en av bøndene utmerket seg ved å gi så fullstendig f at tilmed de gamle garva sauebøndene ble forbannet. Han førte aldri tilsyn og dro på ferie uten avløser og uten mulighet til å nå han ( dette var før folk fikk mobil).

Den samme opplevelsen har sambo hatt med utleie av beite til diverse kubønder, så nå går det bare hester her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen kyr er sinte på hunder, andre ikke. Det beste er å alltid vise respekt for dyrene. Jeg gjør to ting. Jeg tar alltid med meg en kjepp så jeg i nødsfall kan true og jage de, men det viktigste er at jeg ikke går imot og gjennom flokker med kyr. Jeg går bare utenom. Det betyr noen turer ut i myr og kratt, men ved å gå utenom viser jeg kyrne at vi ikke er farlig og da har de ingen grunn til å angripe heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt ymse erfaringer med bønder må innrømmes.

De fleste er flinke, enkelte gir faktisk fullstendig beng.

Vi hadde hester på utmark i noen år og førte daglig tilsyn. Det var flere sauebønder som hadde sauer i samme område, og spesielt en av bøndene utmerket seg ved å gi så fullstendig f at tilmed de gamle garva sauebøndene ble forbannet. Han førte aldri tilsyn og dro på ferie uten avløser og uten mulighet til å nå han ( dette var før folk fikk mobil).

Den samme opplevelsen har sambo hatt med utleie av beite til diverse kubønder, så nå går det bare hester her.

Bønder er vell som andre folk? feks er noen hundeeiere også uansvarlige og burde ikke hatt hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved hytta vår har det de siste årene gått to ulike flokker med kyr, ene er bare trivelig å møte, andre ikke :P Men unngår så godt jeg kan når hunden er mer uansett, for å ikke skremme de. Dog traff vi den mindre trivelige flokken en gang hvor Thorvald tok på seg drivejobben og flytta hele flokken uten pes (nei, han jagde ikke, gikk i kort bånd, men sto bredbent og bjeffa til de flytta seg vekk fra der vi skulle gå).

Har vært en merkbar nedgang i beitedyr fra jeg var liten, og enda mer fra da pappa var liten, det merkes, og er utrolig trist :(

Er vokst opp med å reke rundt på gårder med dyr, og det finnes helt klart gufne kyr. Venninna mi ble jagd av hele flokken deres en gang. Skremte meg ihvertfall :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hytten vår hadde noen kyr angrepet en mann forrige uke. Tre stk måtte hentes ned av fjellet av bonden etter hendelsen. Han som ble angrepet hadde dog ikke hund med seg.

Min onkel som hadde kyr(gikk over til sau i fjor), sier at kyr oftere er farligere enn okser.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sitter med dårlig erfaring med kyr, så jeg er redd for de. Funker greit på motsatt side av et strømgjerde.

En jeg kjenner som ruslet forbi en flokk (uten kalver) på vei til fisketur, fikk seg også et veldig lite hyggelig møte med flere stk i flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Problemet med gjengroing er jo ikke at det blir ufremkommelig for turgåere. Ja, det blir tett kratt i starten når det begynner å gro til, men etterhvert blir det lave krattet utkonkurrert av høyere trær og selv løvskog blir greit fremkommelig. Problemet med gjengroing når det ikke er beitedyr er at vi mister det kulturlandskapet vi er vant til og ønsker, og mange arter som er avhengig av dette får stor tilbakegang eller blir utrydda. Så det er det biologiske mangfoldet som får problemer uten beitedyr, ikke i førsterekke turgåere. Det er da ikke noe stort problem å komme seg fram i skogen der det ikke går beitedyr eller har gjort det på hundrevis av år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med gjengroing er jo ikke at det blir ufremkommelig for turgåere. Ja, det blir tett kratt i starten når det begynner å gro til, men etterhvert blir det lave krattet utkonkurrert av høyere trær og selv løvskog blir greit fremkommelig. Problemet med gjengroing når det ikke er beitedyr er at vi mister det kulturlandskapet vi er vant til og ønsker, og mange arter som er avhengig av dette får stor tilbakegang eller blir utrydda. Så det er det biologiske mangfoldet som får problemer uten beitedyr, ikke i førsterekke turgåere. Det er da ikke noe stort problem å komme seg fram i skogen der det ikke går beitedyr eller har gjort det på hundrevis av år.

Hvis det blir tett nok kratt, så vil ikke løvskog heller klare å vokse seg høye, da blir de kvalt og overgrodd av krattskog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...