Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Av typen buller, mollosser osv, når roet valpen deres seg litt ned, i forhold til å kontrollere stress litt mer og ivrighet? 1 år? Etter første løpetid for tispa? Dette er nok individuelt, men er nysgjerrig. Har selv ei staffetispe på 5 mnd som er utrolig rolig og snill hjemme, men hun er sååå slitsom for familiehunden vår som nok gleder seg til hun jekker seg med 3 hakk ??? Det er ren glede bare, altså, men merker det er veldig valpefakter ?

Skrevet

OT, men.... :icon_redface:

Jeg ble oppriktig nysgjerrig på overskriften :) Hva er/hvordan definerer du "ikke-myke raser?" Ser at du skriver buller, mollosser osv, men på hvilken måte er de evt "ikke-myke?"

Jeg vil tenke det går på førbarheten?

Men når de blir "voksne" har lite med det å gjøre, og mer med rase, og litt med individ. Du har nok minst et par år igjen før staffedamen roer seg vesentlig. Men det går an å sette regler og grenser selv om hunden er valp, og skille de to så den stakkars familiehunden får fred.

Skrevet

Jeg tenker at når det gjelder aktivitetsnivå og intensitet så er det stooor forskjell på en staff, som er en terrier, og feks en mastiff eller mange av de andre molossene. ;)

Noen roer seg litt etter første løpetid, men jeg ville ikke satsa på at det går over av seg selv med det første. Tror jeg vill gått inn og satt noen grenser.

  • Like 1
Skrevet

Etter 3 løpetid roet Tuva seg betraktelig, og var ikke lenger den ***** idiotbikkja med et hinsides aktivitetsnivå :P Vi venter på at datteren hennes skal få sin 3 løpetid i August/September, og håper hun følger etter i moren sine fotspor.

  • Like 1
Skrevet

Det kan ta lang tid :P Men det går jo faktisk litt på lærdom også, om dere skiller dem/setter grenser, så kan de jo i stor grad lære seg å være rolige rundt andre/mindre forventninger til lek/stress/morro.

  • Like 1
Skrevet

Min staffetispe begynte og roe seg mellom 2-2,5 års alder. Frem til da var hun en duracellkanin med ADHD :)

Så er mitt inntrykk at staffer ikke er så harde som alle skal ha det til. Tøffe med andre hunder, ja, men veldig førermyke.

  • Like 2
Guest Bølla
Skrevet

Av typen buller, mollosser osv, når roet valpen deres seg litt ned, i forhold til å kontrollere stress litt mer og ivrighet? 1 år? Etter første løpetid for tispa? Dette er nok individuelt, men er nysgjerrig. Har selv ei staffetispe på 5 mnd som er utrolig rolig og snill hjemme, men hun er sååå slitsom for familiehunden vår som nok gleder seg til hun jekker seg med 3 hakk Det er ren glede bare, altså, men merker det er veldig valpefakter

Vår mastiff har alltid vært rolig og avbalansert, men han er et instinktdyr til tusen og man må jobbe på en helt annen måte enn med labradoren, men det er egentlig bare gøyalt å ha to så forskjellige dyr i hus. Valper er generelt mye jobb, de fleste har landet når de runder 3, men helt søndagsferie blir det aldri med såkalt krevende raser eller litt ivrige individ. Med hannhundene går det ei kule eller 50 varm under kjønnsmodningsperiodene, og jeg er glad vi kom oss helskinnet igjennom dem... :P

Skrevet

Selvsagt får hun grenser og oppdragelse, jeg "satser" ikke på noe, og den stakkars familiehunden får absolutt fred :P Fælt som dere antyder, hehe. Men tross dette har hun mye stress i situasjoner med disse hundene hun elsker, og jeg lurte simpelten på når de roer seg litt, når denne voldsomme lekenheten roer seg 3 hakk ;) Trener hverdagslydighet hver dag og hun er veldig godt sosialisert. Masse ro-trening får hun også, så hun er en behagelig jente i alle andre situasjoner :)

Med myke raser så tenker jeg gjeterhunder, små selskapshunder, mynder og med ikke-myke så tenker jeg de litt mer "hardføre" og som er litt mer selvstendige og "tøffe" om jeg kan si det sånn, som terriere, mastiffer osv. Trodde alle hundefolk skjønte den, hehe. Jeg har nemlig kun hatt myke raser før, og har den erfaring at de tar litt mer nei for et nei, enn hva denne frøkna gjør, hehe. Jeg er konsekvent da, så hun kommer ingen vei. men hun er mer utholden, liksom :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier å ha et bånd framme som er bundet, og når hun ikke "oppfører" seg så er det rett i bånd, deretter slippes hun igjen når hun har "gitt opp" og funnet roen. Så er det på'an igjen :P Dette funker greit, og det hjelper klart, men det er liksom glemt til neste gang igjen. Men jeg tror nok mye er litt "innlært" stress fordi hun har forventninger (frislipp, lek), så jeg har nå kuttet ut frislipp helt og går kun turer sammen, da er hun en helt annen hund. Så det er i settingen hvor de er løse inne at hun skal på ham hele tiden. Og han klarer ikke sette henne på plass godt nok, så da tar jeg henne inn igjen i bånd. I løpet av besøket har hun roet seg masse og hun kan være løs uten problemer, men det TAR SIN TID, hehehe <3

Skrevet

Staffen min er myk som bare det.... Men joda, han har ADHD, sånn er det med staff. Han roet seg vel ganske mye etter fylte to år. Sammenfallende med da vi fikk valp i hus, så jeg vet ikke om det hadde noe med saken å gjøre...

Mastiffen har alltid vært rolig, og er absolutt IKKE myk slik jeg ser det...

Skrevet

Seriøst, er det noe å diskutere? Myk eller ikke-myk? Det blir sånn "border collien min er IKKE myk. han er tøff som bare det" :P

Fint om de som ikke VIL misforstå kan svare :)

  • Like 1
Skrevet

Seriøst, er det noe å diskutere? Myk eller ikke-myk? Det blir sånn "border collien min er IKKE myk. han er tøff som bare det" :P

Fint om de som ikke VIL misforstå kan svare :)

Det er vel mer spørsmål om definisjonen av en myk eller hard hund/rase. Uansett tror jeg de fleste her er enige i at det har relativt lite å gjøre med energinivå og til dels oppdragelse som valp/unghund.

  • Like 2
Skrevet

Det er vel mer spørsmål om definisjonen av en myk eller hard hund/rase. Uansett tror jeg de fleste her er enige i at det har relativt lite å gjøre med energinivå og til dels oppdragelse som valp/unghund.

Greit...

Skrevet

Jeg tror nok vi har litt forskjellig definisjon av hva en myk hund er ja.

Kan du utdype hvordan hun roet seg? I hvilke situasjoner? :)

Hm, hun var høyt og lavt frem til da, både ute og inne. Makuleringsmaskin :P Hun begynte å roe seg inne. Men nå (6år) er hun fortsatt like energisk ute. Jeg tror mye var hormonelt, de fleste staffer jeg kjenner roer seg rundt toårsalder, men noe var nok også trening. Jeg merker at hun er mer fornøyd når hun får nok fysisk og mental mosjon :)

Skrevet

Det er vel mer spørsmål om definisjonen av en myk eller hard hund/rase. Uansett tror jeg de fleste her er enige i at det har relativt lite å gjøre med energinivå og til dels oppdragelse som valp/unghund.

Jeg beklager, men jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener her? Mener du at hvorvidt en hund er myk eller ikke, har mest med oppdragelse som valp/unghund å gjøre?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Seriøst, er det noe å diskutere? Myk eller ikke-myk? Det blir sånn "border collien min er IKKE myk. han er tøff som bare det" :P

 

 

Fint om de som ikke VIL misforstå kan svare :)

Det er vel ikke noe å diskutere om rasen din er myk eller ikke i denne sammenhengen, men om den er myk eller ikke har heller ikke så mye med når den roer seg å gjøre. Det er ikke sånn at alle "harde hunder" er propell som unghunder og alle "myke" er rolige. Eller motsatt. Det er andre egenskaper som spiller inn der. Og selvfølgelig oppdragelse :)

De fleste hunder roer seg imidlertid når de blir ett par år. Hos noen tisper henger det sammen med løpetid. Men det er veldig individuelt.

Skrevet

Skjønner hva TS mener med hard og myk hund, og skjønte også det ville bli diskusjon rundt ordene ;)

Er ikke unaturlig å definere rasene i kategoriene hard og myk (i nøtta), er iallefall helt naturlig for meg. Vi gjør det hele tiden i hestemiljøet. Fjordhesten er en hard rase: de krever rammer, vil helst avgjøre dagens gjøremål selv, og er realtivt smarte når det kommer til å forstå ny lærdom. De blir også veldig egenrådig om de skjønner at rytter/håndterer ikke er leder.

Så har du f.eks Norsk Varmblods Ridehest: kapasitet så det holder, og går bare å tripper for å få gledet rytter med å gjøre det de blir bedt om. Passe dumme og willing på please, og happy.

Og samme deler jeg inn hunder.

Labbis: myk

Rottweiler: hard

CC/CCPP: myk

Bulldogg: hard

Puddel: myk

Shäfer: hard

BC: myk

Bullterrier: hard

En del raser er i grenseland, og vil være mer fifty-fifty

Skrevet

Jeg beklager, men jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener her? Mener du at hvorvidt en hund er myk eller ikke, har mest med oppdragelse som valp/unghund å gjøre?

Nei, omvendt. At det at hunden er vilter og uoppdragen ikke nødvendigvis har noe å gjøre med hvorvidt den er en myk eller hard hund.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Skjønner hva TS mener med hard og myk hund, og skjønte også det ville bli diskusjon rundt ordene ;)

Er ikke unaturlig å definere rasene i kategoriene hard og myk (i nøtta), er iallefall helt naturlig for meg. Vi gjør det hele tiden i hestemiljøet. Fjordhesten er en hard rase: de krever rammer, vil helst avgjøre dagens gjøremål selv, og er realtivt smarte når det kommer til å forstå ny lærdom. De blir også veldig egenrådig om de skjønner at rytter/håndterer ikke er leder.

Så har du f.eks Norsk Varmblods Ridehest: kapasitet så det holder, og går bare å tripper for å få gledet rytter med å gjøre det de blir bedt om. Passe dumme og willing på please, og happy.

Og samme deler jeg inn hunder.

Labbis: myk

Rottweiler: hard

CC/CCPP: myk

Bulldogg: hard

Puddel: myk

Shäfer: hard

BC: myk

Bullterrier: hard

En del raser er i grenseland, og vil være mer fifty-fifty

Men dette har jo ingen ting med når unghunder av de forskjellige rasene roer seg å gjøre. Det er det som er poenget.

Rasen min er kjent for å være en utfordring som valp og unghund, men de regnes også som relativt myke hunder. Og det er minst like stor variasjon innad rasene. Jeg har en som definitivt ikke er myk, selv om han er en rase som skal være det (og jeg har en som er myk som smør, sånn bare i tilfellet noen tror jeg sier det fordi det er tøft). Den "myke" har vært mer "vill" og hyper som unghund enn den "harde", men den "harde" var en mer krevende og utfordrende unghund. Poenget mitt er at det ts spør om er veldig individuelt, men henger lite sammen med myk/hard.

Guest Gråtass
Skrevet

Det man mener med hardhet er hundens evne til å riste av seg et ubehag. Så jeg forstår ikke denne diskusjonen litt engang jeg..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...