Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med ikke-myke raser.


Stanova
 Share

Recommended Posts

Av typen buller, mollosser osv, når roet valpen deres seg litt ned, i forhold til å kontrollere stress litt mer og ivrighet? 1 år? Etter første løpetid for tispa? Dette er nok individuelt, men er nysgjerrig. Har selv ei staffetispe på 5 mnd som er utrolig rolig og snill hjemme, men hun er sååå slitsom for familiehunden vår som nok gleder seg til hun jekker seg med 3 hakk ??? Det er ren glede bare, altså, men merker det er veldig valpefakter ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men.... :icon_redface:

Jeg ble oppriktig nysgjerrig på overskriften :) Hva er/hvordan definerer du "ikke-myke raser?" Ser at du skriver buller, mollosser osv, men på hvilken måte er de evt "ikke-myke?"

Jeg vil tenke det går på førbarheten?

Men når de blir "voksne" har lite med det å gjøre, og mer med rase, og litt med individ. Du har nok minst et par år igjen før staffedamen roer seg vesentlig. Men det går an å sette regler og grenser selv om hunden er valp, og skille de to så den stakkars familiehunden får fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at når det gjelder aktivitetsnivå og intensitet så er det stooor forskjell på en staff, som er en terrier, og feks en mastiff eller mange av de andre molossene. ;)

Noen roer seg litt etter første løpetid, men jeg ville ikke satsa på at det går over av seg selv med det første. Tror jeg vill gått inn og satt noen grenser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 3 løpetid roet Tuva seg betraktelig, og var ikke lenger den ***** idiotbikkja med et hinsides aktivitetsnivå :P Vi venter på at datteren hennes skal få sin 3 løpetid i August/September, og håper hun følger etter i moren sine fotspor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Av typen buller, mollosser osv, når roet valpen deres seg litt ned, i forhold til å kontrollere stress litt mer og ivrighet? 1 år? Etter første løpetid for tispa? Dette er nok individuelt, men er nysgjerrig. Har selv ei staffetispe på 5 mnd som er utrolig rolig og snill hjemme, men hun er sååå slitsom for familiehunden vår som nok gleder seg til hun jekker seg med 3 hakk Det er ren glede bare, altså, men merker det er veldig valpefakter

Vår mastiff har alltid vært rolig og avbalansert, men han er et instinktdyr til tusen og man må jobbe på en helt annen måte enn med labradoren, men det er egentlig bare gøyalt å ha to så forskjellige dyr i hus. Valper er generelt mye jobb, de fleste har landet når de runder 3, men helt søndagsferie blir det aldri med såkalt krevende raser eller litt ivrige individ. Med hannhundene går det ei kule eller 50 varm under kjønnsmodningsperiodene, og jeg er glad vi kom oss helskinnet igjennom dem... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt får hun grenser og oppdragelse, jeg "satser" ikke på noe, og den stakkars familiehunden får absolutt fred :P Fælt som dere antyder, hehe. Men tross dette har hun mye stress i situasjoner med disse hundene hun elsker, og jeg lurte simpelten på når de roer seg litt, når denne voldsomme lekenheten roer seg 3 hakk ;) Trener hverdagslydighet hver dag og hun er veldig godt sosialisert. Masse ro-trening får hun også, så hun er en behagelig jente i alle andre situasjoner :)

Med myke raser så tenker jeg gjeterhunder, små selskapshunder, mynder og med ikke-myke så tenker jeg de litt mer "hardføre" og som er litt mer selvstendige og "tøffe" om jeg kan si det sånn, som terriere, mastiffer osv. Trodde alle hundefolk skjønte den, hehe. Jeg har nemlig kun hatt myke raser før, og har den erfaring at de tar litt mer nei for et nei, enn hva denne frøkna gjør, hehe. Jeg er konsekvent da, så hun kommer ingen vei. men hun er mer utholden, liksom :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å ha et bånd framme som er bundet, og når hun ikke "oppfører" seg så er det rett i bånd, deretter slippes hun igjen når hun har "gitt opp" og funnet roen. Så er det på'an igjen :P Dette funker greit, og det hjelper klart, men det er liksom glemt til neste gang igjen. Men jeg tror nok mye er litt "innlært" stress fordi hun har forventninger (frislipp, lek), så jeg har nå kuttet ut frislipp helt og går kun turer sammen, da er hun en helt annen hund. Så det er i settingen hvor de er løse inne at hun skal på ham hele tiden. Og han klarer ikke sette henne på plass godt nok, så da tar jeg henne inn igjen i bånd. I løpet av besøket har hun roet seg masse og hun kan være løs uten problemer, men det TAR SIN TID, hehehe <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen min er myk som bare det.... Men joda, han har ADHD, sånn er det med staff. Han roet seg vel ganske mye etter fylte to år. Sammenfallende med da vi fikk valp i hus, så jeg vet ikke om det hadde noe med saken å gjøre...

Mastiffen har alltid vært rolig, og er absolutt IKKE myk slik jeg ser det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, er det noe å diskutere? Myk eller ikke-myk? Det blir sånn "border collien min er IKKE myk. han er tøff som bare det" :P

Fint om de som ikke VIL misforstå kan svare :)

Det er vel mer spørsmål om definisjonen av en myk eller hard hund/rase. Uansett tror jeg de fleste her er enige i at det har relativt lite å gjøre med energinivå og til dels oppdragelse som valp/unghund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok vi har litt forskjellig definisjon av hva en myk hund er ja.

Kan du utdype hvordan hun roet seg? I hvilke situasjoner? :)

Hm, hun var høyt og lavt frem til da, både ute og inne. Makuleringsmaskin :P Hun begynte å roe seg inne. Men nå (6år) er hun fortsatt like energisk ute. Jeg tror mye var hormonelt, de fleste staffer jeg kjenner roer seg rundt toårsalder, men noe var nok også trening. Jeg merker at hun er mer fornøyd når hun får nok fysisk og mental mosjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mer spørsmål om definisjonen av en myk eller hard hund/rase. Uansett tror jeg de fleste her er enige i at det har relativt lite å gjøre med energinivå og til dels oppdragelse som valp/unghund.

Jeg beklager, men jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener her? Mener du at hvorvidt en hund er myk eller ikke, har mest med oppdragelse som valp/unghund å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Seriøst, er det noe å diskutere? Myk eller ikke-myk? Det blir sånn "border collien min er IKKE myk. han er tøff som bare det" :P

 

 

Fint om de som ikke VIL misforstå kan svare :)

Det er vel ikke noe å diskutere om rasen din er myk eller ikke i denne sammenhengen, men om den er myk eller ikke har heller ikke så mye med når den roer seg å gjøre. Det er ikke sånn at alle "harde hunder" er propell som unghunder og alle "myke" er rolige. Eller motsatt. Det er andre egenskaper som spiller inn der. Og selvfølgelig oppdragelse :)

De fleste hunder roer seg imidlertid når de blir ett par år. Hos noen tisper henger det sammen med løpetid. Men det er veldig individuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva TS mener med hard og myk hund, og skjønte også det ville bli diskusjon rundt ordene ;)

Er ikke unaturlig å definere rasene i kategoriene hard og myk (i nøtta), er iallefall helt naturlig for meg. Vi gjør det hele tiden i hestemiljøet. Fjordhesten er en hard rase: de krever rammer, vil helst avgjøre dagens gjøremål selv, og er realtivt smarte når det kommer til å forstå ny lærdom. De blir også veldig egenrådig om de skjønner at rytter/håndterer ikke er leder.

Så har du f.eks Norsk Varmblods Ridehest: kapasitet så det holder, og går bare å tripper for å få gledet rytter med å gjøre det de blir bedt om. Passe dumme og willing på please, og happy.

Og samme deler jeg inn hunder.

Labbis: myk

Rottweiler: hard

CC/CCPP: myk

Bulldogg: hard

Puddel: myk

Shäfer: hard

BC: myk

Bullterrier: hard

En del raser er i grenseland, og vil være mer fifty-fifty

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg beklager, men jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener her? Mener du at hvorvidt en hund er myk eller ikke, har mest med oppdragelse som valp/unghund å gjøre?

Nei, omvendt. At det at hunden er vilter og uoppdragen ikke nødvendigvis har noe å gjøre med hvorvidt den er en myk eller hard hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Skjønner hva TS mener med hard og myk hund, og skjønte også det ville bli diskusjon rundt ordene ;)

Er ikke unaturlig å definere rasene i kategoriene hard og myk (i nøtta), er iallefall helt naturlig for meg. Vi gjør det hele tiden i hestemiljøet. Fjordhesten er en hard rase: de krever rammer, vil helst avgjøre dagens gjøremål selv, og er realtivt smarte når det kommer til å forstå ny lærdom. De blir også veldig egenrådig om de skjønner at rytter/håndterer ikke er leder.

Så har du f.eks Norsk Varmblods Ridehest: kapasitet så det holder, og går bare å tripper for å få gledet rytter med å gjøre det de blir bedt om. Passe dumme og willing på please, og happy.

Og samme deler jeg inn hunder.

Labbis: myk

Rottweiler: hard

CC/CCPP: myk

Bulldogg: hard

Puddel: myk

Shäfer: hard

BC: myk

Bullterrier: hard

En del raser er i grenseland, og vil være mer fifty-fifty

Men dette har jo ingen ting med når unghunder av de forskjellige rasene roer seg å gjøre. Det er det som er poenget.

Rasen min er kjent for å være en utfordring som valp og unghund, men de regnes også som relativt myke hunder. Og det er minst like stor variasjon innad rasene. Jeg har en som definitivt ikke er myk, selv om han er en rase som skal være det (og jeg har en som er myk som smør, sånn bare i tilfellet noen tror jeg sier det fordi det er tøft). Den "myke" har vært mer "vill" og hyper som unghund enn den "harde", men den "harde" var en mer krevende og utfordrende unghund. Poenget mitt er at det ts spør om er veldig individuelt, men henger lite sammen med myk/hard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...