Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For akkurat en uke siden hentet jeg ei lita japansk spisshund tispe. Hun er blitt veldig trygg og energisk hos oss. Men det som frusterer meg er at hun nesten ikke spiser. Hun har tre forskjellige valpeför: Royal canin mini junior, eukanuba small breed puppy og et för hun fikk med fra oppdretter som jeg ikke husker navnet på. Hun smaker litt på maten, og jeg gir henne mål på 1/8. Men egentlig skal hun ha 4-5/8 3 ganger daglig. Noen ganger liker hun blauta för og andre ganger vil hun ha det helt tørt. Har også prøvd å blanda oppi våtför, men det er ingenting som gjør apetitten hennes blir noe større.. Det samme med godis, hun er ikke gira på å ville jobbe for å få noe godt. Har kjøpt inn masse foskjellige hundegodis, prøvd pølsebiter, skinke, baconost osv.. Hva er galt? :|:shocked:

Takk for alle svar! :)

Skrevet

Ang maten, så lenge hun ikke er veldig tynn. Ikke bytt merke, hold deg til ett. Sett ned matskålen, viser hun ikke interesse så fjern maten og prøv igjen noen timer senere. En frisk hund sulter ikke foran matskåla.

Skrevet

Jeg har også en japaner, og vi ga Orijen tørrfor til ham. Da drev han bare med pliktspising - hoppet over måltider, spiste noen munnfuller uten etusiasme og tømte bare skåla når han ble sulten nok. Så vi skiftet til Vom & Hundemat, og nå støvsuger han skåla til hvert måltid. Så kanskje du har en av de hundene som ikke er så glad i tørrfor, noe av det inneholder jo en del korn og har dermed mindre smak enn råfor/kjøtt som hunder egentlig spiser. :)

Skrevet

Noen hunder er slik. Min kunne på det meste gå nesten en uke uten å spise (i perioder), men med faste rutiner så ble hun tålelig bra tilslutt, og som voksen har hun spist mer eller mindre alle måltid alltid. Jeg ga mat to ganger om dagen, spiste hun ikke etter kort tid (par min) eller mistet interessen før hun hadde spist opp så forsvant maten og hun fikk ikke tilbud før til neste fastsatte måltid. I de periodene hun spiste så kunne jeg hoppe over et måltid innimellom for at hun skulle bli litt sulten, og dermed holde på matlysten. Merket veldig stor forskjell på matlyst når jeg var flink til og holde rutinene og når det sklei ut og maten fikk stå lengre fremme, da ble hun med en gang dårligere til å spise.

I tillegg til rutiner rundt selve foringen, så merket jeg godt at fysisk aktivitet hadde mye og si. Vi var stort sett alltid veldig mye ute, men på dager med mindre aktivitet enn vanlig (selv om det var forholdsvis mye) så ble matlysten dårligere, så mer aktivitet kan gi mer matlyst :)

Skrevet

Det er jo en bitteliten valp du har. Ikke styr så mye med spisingen. En frisk hund vil aldri sulte i hjel med vilje. Men jeg ville nok også gitt V&H valpefôr.

Skrevet

Det blir kanskje bedre med tiden,og vil gjerne prøve det med å sette bort maten og være litt strengere på at "hvis du skal ha mat,så må du spise nå". Måtte bare ha litt svar og høre, er førstegangseier med min egen hund så begynner fort å lure på om jeg gjør noe som er helt feil. Tusen takk for svar! :thumbsup::ahappy:

Skrevet

Poenget med og ha klare rammer rundt det med mat er jo å ta fra dem maten om de ikke spiser så de må vente til neste gang, og kanskje/forhåpentligvis bli litt sultne og dermed etterhvert ha lyst på mat, heller enn at de småspiser litt innimellom og da spiser mindre mengde. Og også for å skape litt "spis når man har mulighet".

Det er selvfølgelig ingenting i veien å forsøke feks vom og hundemat eller norwegian polar. Det er jo et fullfor, og vil hunden spise det så er jo hele problemet løst. Vil den ikke ha det heller eller man ikke har mulighet til og fore med slike for så tror jeg det lureste er å ha faste klare rutiner og holde seg "hard", det vil nok være best på sikt, og så lenge hunden ikke vil ha og ikke er farlig tynn så spiller det jo uansett ingen rolle, da klarer den seg jo fint uansett, så det er nok verre for oss enn det faktisk er for hunden. Friske hunder sulter ikke ved matfatet så før hunden blir altfor tynn eller du merker at den blir slapp så er det neppe noe og bekymre seg for. Mange hunder spiser også mye mindre enn den anbefalte mengden fordi de har en lavere forbrenning, det er helt individuelt, så ikke tenk så mye på hva hunden skulle ha spist utifra hva som står på pakken eller hva noen har sagt, hva hunden faktisk trenger kan være noe helt annet :)

Skrevet

Hun jeg har nå (snart 2 år) har vært sånn siden hun var valp. Noen perioder spiser hun alt hun får og noen ganger bare snuser hun litt på maten.

Tror det er sånn noen hunder bare er..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...