Jump to content
Hundesonen.no

Ikke gira på för og godis


benedicktedb
 Share

Recommended Posts

For akkurat en uke siden hentet jeg ei lita japansk spisshund tispe. Hun er blitt veldig trygg og energisk hos oss. Men det som frusterer meg er at hun nesten ikke spiser. Hun har tre forskjellige valpeför: Royal canin mini junior, eukanuba small breed puppy og et för hun fikk med fra oppdretter som jeg ikke husker navnet på. Hun smaker litt på maten, og jeg gir henne mål på 1/8. Men egentlig skal hun ha 4-5/8 3 ganger daglig. Noen ganger liker hun blauta för og andre ganger vil hun ha det helt tørt. Har også prøvd å blanda oppi våtför, men det er ingenting som gjør apetitten hennes blir noe større.. Det samme med godis, hun er ikke gira på å ville jobbe for å få noe godt. Har kjøpt inn masse foskjellige hundegodis, prøvd pølsebiter, skinke, baconost osv.. Hva er galt? :|:shocked:

Takk for alle svar! :)

Link to comment
Share on other sites

Ang maten, så lenge hun ikke er veldig tynn. Ikke bytt merke, hold deg til ett. Sett ned matskålen, viser hun ikke interesse så fjern maten og prøv igjen noen timer senere. En frisk hund sulter ikke foran matskåla.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også en japaner, og vi ga Orijen tørrfor til ham. Da drev han bare med pliktspising - hoppet over måltider, spiste noen munnfuller uten etusiasme og tømte bare skåla når han ble sulten nok. Så vi skiftet til Vom & Hundemat, og nå støvsuger han skåla til hvert måltid. Så kanskje du har en av de hundene som ikke er så glad i tørrfor, noe av det inneholder jo en del korn og har dermed mindre smak enn råfor/kjøtt som hunder egentlig spiser. :)

Link to comment
Share on other sites

Noen hunder er slik. Min kunne på det meste gå nesten en uke uten å spise (i perioder), men med faste rutiner så ble hun tålelig bra tilslutt, og som voksen har hun spist mer eller mindre alle måltid alltid. Jeg ga mat to ganger om dagen, spiste hun ikke etter kort tid (par min) eller mistet interessen før hun hadde spist opp så forsvant maten og hun fikk ikke tilbud før til neste fastsatte måltid. I de periodene hun spiste så kunne jeg hoppe over et måltid innimellom for at hun skulle bli litt sulten, og dermed holde på matlysten. Merket veldig stor forskjell på matlyst når jeg var flink til og holde rutinene og når det sklei ut og maten fikk stå lengre fremme, da ble hun med en gang dårligere til å spise.

I tillegg til rutiner rundt selve foringen, så merket jeg godt at fysisk aktivitet hadde mye og si. Vi var stort sett alltid veldig mye ute, men på dager med mindre aktivitet enn vanlig (selv om det var forholdsvis mye) så ble matlysten dårligere, så mer aktivitet kan gi mer matlyst :)

Link to comment
Share on other sites

Det blir kanskje bedre med tiden,og vil gjerne prøve det med å sette bort maten og være litt strengere på at "hvis du skal ha mat,så må du spise nå". Måtte bare ha litt svar og høre, er førstegangseier med min egen hund så begynner fort å lure på om jeg gjør noe som er helt feil. Tusen takk for svar! :thumbsup::ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Poenget med og ha klare rammer rundt det med mat er jo å ta fra dem maten om de ikke spiser så de må vente til neste gang, og kanskje/forhåpentligvis bli litt sultne og dermed etterhvert ha lyst på mat, heller enn at de småspiser litt innimellom og da spiser mindre mengde. Og også for å skape litt "spis når man har mulighet".

Det er selvfølgelig ingenting i veien å forsøke feks vom og hundemat eller norwegian polar. Det er jo et fullfor, og vil hunden spise det så er jo hele problemet løst. Vil den ikke ha det heller eller man ikke har mulighet til og fore med slike for så tror jeg det lureste er å ha faste klare rutiner og holde seg "hard", det vil nok være best på sikt, og så lenge hunden ikke vil ha og ikke er farlig tynn så spiller det jo uansett ingen rolle, da klarer den seg jo fint uansett, så det er nok verre for oss enn det faktisk er for hunden. Friske hunder sulter ikke ved matfatet så før hunden blir altfor tynn eller du merker at den blir slapp så er det neppe noe og bekymre seg for. Mange hunder spiser også mye mindre enn den anbefalte mengden fordi de har en lavere forbrenning, det er helt individuelt, så ikke tenk så mye på hva hunden skulle ha spist utifra hva som står på pakken eller hva noen har sagt, hva hunden faktisk trenger kan være noe helt annet :)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...