Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Må skryte lit av gamlefar da, da jeg har lest at det å stjele mat (som jeg også leser i tråden her) er typisk gamle-hund-fakter

For det ble nemlig glemt igjen en hel bærepose med oppdelt VogH (ikke av meg) tidligere på dagen i dag, og gamlefar var da hjemme alene noen timer - med tilgang til gangen hvor denne lekre bæreposen stod. Når jeg kom hjem nå i kveld forventet jeg ikke å finne denne posen i gangen, men når jeg oppdaget hva det var tenke jeg "shit!". MEN, gamlefar har ikke rørt posen overhodet :lol: Er en del kilo i den posen som var lett tilgjengelig, men ikke snakk om at han skulle røre noe av det gitt :sleep:

Men en annen ting jeg kom på som er litt gammel-hund-fakter er at han har blitt MYE mer kosen! Søker opp i sofaen (som ikke er lov), i senga mi (der får han lov, men det var noe han aldri gjorde på sine yngre dager) og generelt sett skal ha mye mer oppmerksomhet :lol: Herlig er han uansett da, må innrømme jeg syns det er litt mer kos enn stress, tihi :wub:

Guest Michellus
Skrevet

Ut ifra hva dere skriver har jeg allerede en 3 åring som er "gammel" :lol: "Sur gammel gubbe"-faktor, selektiv hørsel og sær væremåte? Det er Angus det :P Glad i han læll da :heart:

Skrevet

Toya er blitt 13 år.

Hun hadde en periode for to år siden hvor hun var ganske stiv etter tur, men etter forbytte ( til Hills j/d) så ble stivheten borte. Og hun kviknet mer til også. Fikk mer livsgnist og piggere. Utrolig godt å se.

Hun stubber med beina på tur innimellom har jeg merket i sommer, og innimellom så snubler hun litt også. Føler meg veldig hønemor, men følger nøye med på henne. Hun virker ikke stiv ellers. Er i ganske god form og gleder oss til 20 aug hvor hun kan få løpe løs i skogen igjen.

I vinter så ble hun borte for oss noen ganger og veldig glad jeg hadde GPS bånd på henne. Skulle ikke tro man trengte det på en så gammel hund, men når hun bare løper avgårde og hører dårlig, så er det greit å vite hvor hun er. Går vi på grusveien hun er kjent går det bra, men i juletider gikk vi på noen stier og da ble hun borte. Da måtte vi ofte snu og hente henne. Ene gangen kom hun ut på stien langt unna oss og fikk helt panikk da hun ikke fant oss. Hylte og skrek, det var ikke noe moro. Vi ropte og plystret men hun hører ganske dårlig.

Så heretter blir hun ikke med på slike turer, men får bli med på kjente veier.

Blitt grå i ansiktet, maser litt mer (spesielt nå med baby i hus) og gjør litt som hun vil. Men hun er fortsatt en snill og enkel hund.

Hun har alltid bjeffet når det ringer på, men det har hun nå sluttet med. Om det er fordi hun overlater jobben til Dirk (som bjeffer) eller hva vet jeg ikke. Men hun bjeffere ikke og ikke alltid hun gidder å gå ut av sofaen for å hilse på gjestene heller.

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Dixie er 11 år og har fått selektiv hørsel , har fått nedsatt syn og har blitt mye særere i løpet årene.

For eksempel når vi skal inn eller ut Så i stedet for å komme til meg så skal hun tisse litt her og der :P. Så begynner hun å gå veldig sakte fremover, mens hun står å ser på meg med store øyne. Vil ikke inne, please, bare 2 minutter til ?

Hun legger seg ned med et stort sukk når hun ikke får kos 24 timer i døgnet. Når vi er på tur skal alt luktes på og hun skal gå i sakte tempo så hun er sikker på at hun får tisset, og lukta på det hun vil :P.

Dersom hun ikke får kos er det moro å slenge med labbene.

Hun har begynt å se spøkelser som er verd å bli redde .

Hun har lært tegnspråk veldig godt :)

Jeg venter på resultatene pga hun kanskje har fått diabetes. Men alt i alt er hun verden søteste og snilleste Dixie <3 :)

Skrevet

Solo toller er 13. Hun er delvis min, men bor hos min datter og har i praksis vært hennes siden de begge flyttet hjemmefra for mange år siden :) Solo bodde hos meg fem uker i sommer og er her når den unge familien trenger pass :) Hun er stokk døv, men fremdeles toller, så hun kan navigere til vann på en kilometers avstand. Helt på egenhånd. Ingen grunn til å vente på noe klarsignal, man skal da bade. Verdens eldste og tregeste hund, blir plutselig målrettet og supersprek :lol:

En ting til: Hun kan ligge inne på soverommet og småboffe (hun hører ikke, så hun bare bjeffer ut i lufta). Jeg kjefter for døve ører (hehe) og må reise meg opp og gå inn på soverommetfor å be henne ti stille. Da titter hun opp og blir såååå glad for at jeg kommer for å kose!! Ja, så må jeg kose litt, da :teehe:

Skrevet

Zima er åtte. Ingen alder for en sheltie, men hun har forandret seg mye det siste året likevel. Hun virker generelt veldig fornøyd med livet, og det er koselig. Hver kveld har hun minst en runde rundt på stuegulvet, hvor hun ligger på ryggen og gnikker og gnir seg ned i parketten mens hun lager koselyder. Hun har blitt myyye mer utspekulert, for eksempel vet hun godt at hun ikke får ligge i sengen vår, så hun LISTER seg innover gangen mens hun stadig stopper opp og kikker inn i stua på oss. Hvis vi møter blikket hennes piler hun tilbake med tidenes mest uskyldige mine, men hvis vi ikke ser henne fortsetter hun helt til hun ligger i sengen. Hun har blitt roligere generelt på tur, hun får fremdeles valpebøyer hvor hun raser rundt og plager de andre hundene med å henge i nakkeskinn og pels, men mellom disse bøyene tusler hun gjerne i hælene mine (og hvis det er snø eller høyt gress tråkker hun meg på hælene HELE tiden sånn at hun skal slippe å anstrenge seg mer enn nødvendig). Hun har blitt mer likegyldig til folk flest, men er veldig kosete med oss hun kjenner. Selektiv hørsel kan krysses av på her og, hun har blitt mye frekkere - kikker på oss mens hun gjør stikk motsatt av det vi sier (og ja ... hun VET godt hva vi mener *fnis*).

Fine gamle hundene <3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...