Gift før barn?

[Guest Michellus]

Jeg vil ikke ha barn (enda?), men vil gjerne gifte meg da, because why not, liksom Vi har vært sammen i 5 år, og jeg ser for meg at det blir nye 5 år til vi blir forlovet/gifter oss. Han vil gifte seg i kirken, jeg gir **** i hvor det er, men fest blir det! Og om det evt blir noen kids kommer det etter vi er gift, mest fordi jeg vil ha utdanningen på plass først.

[Titovn]

Plan: Gift først, egen bolig, så barn. Eller egen bolig kanskje først, så gifte seg, også barn. En av to - barn sist.

MEN, nå er det ikke slik at livet alltid gå etter planen. Men er en av disse jeg håper på da. Så får nå se hva som skjer.

Nå har jeg ikke satt meg så mye inn i ekteskap, men slik jeg har forstått det så er det noen andre fordeler å være gift enn å kun ha sambo-kontrakt. Men grunnen til at jeg vil gifte meg er litt for opplevelsen sin skyld - man lever jo trossalt bare en gang her i livet

[Zera]

Her blir vi gift før barn, 02.08.2014 for å være eksakt, men det er ikke fordi vi har noen regel på det. Det bare passet seg slik. Jeg er ikke klar for barn enda, men kan godt gifte meg. Også spurte han jo om jeg ville gifte meg, så da sa jeg ja

Hadde han ikke fridd hadde vi kanskje fått barn før vi giftet oss

[Gjest]

Bryllupsdagen er den beste dagen i livet mitt, selv sammenlignet med å få Johanne, egen hest, valpehenting, den beste sommerferiedagen, julaften som liten osv. Så veldig glad for feiringen selv om vi har vært like glad i hverandre før og etter.(Sammen i 12 år, gift i 4)

Syntes det er en trygghet i å være gift også.

Hadde ikke lyst på barn før det plutselig ble riktig, om vi var gift eller ikke hadde ikke hatt så mye å si på det tror jeg, men det var vi.

[MegaMarie]

Bryllupsdagen er den beste dagen i livet mitt, selv sammenlignet med å få Johanne, egen hest, valpehenting, den beste sommerferiedagen, julaften som liten osv. Så veldig glad for feiringen selv om vi har vært like glad i hverandre før og etter.(Sammen i 12 år, gift i 4)

Syntes det er en trygghet i å være gift også.

Hadde ikke lyst på barn før det plutselig ble riktig, om vi var gift eller ikke hadde ikke hatt så mye å si på det tror jeg, men det var vi.

Det du skrev på sonen om hva du følte den dagen du giftet deg og gikk opp kirkegangen og så Øyvind ved alteret er en av de store grunnene til at jeg vil gifte meg en dag Jeg vil føle det slik med en mann jeg også! Jeg har alltid villet gifte meg, men aldri drømt så mye om det som etter den gangen du giftet deg.

Jeg signerer Bones. Jeg vil gifte meg fordi jeg vil det Tvilsomt at det blir i kirken for min del. Aller helst utendørs. Men man skal aldri si aldri.

[Gjest]

Igjen: Hvor leser du at jeg sier at noe er "galt"? Det er jo nettopp det å IKKE være "et blindt nek" som du kaller det, men å ta informerte valg jeg oppfordrer til. Som @Maria nevner i et tidligere innlegg, så er det da fritt fram å gjennomføre et kirkebryllup helt etter boka og legge egne verdier og meninger i det, men poenget mitt er at de færreste gjør seg så fryktelig mange tanker om hvorfor feks kjolen er hvit og faren gir bort bruden. De gjennomfører fordi det er tradisjon, ikke fordi de har tenkt så veldig over saken og kommet fram til at det er noe de ønsker å videreføre pga av et eller annet, eller at de ønsker å endre seremonien iht ritualer de føler de kan stå mer inne for. Jeg synes folk skal få gjøre som de vil iht Kardemomme-loven når det gjelder disse tingene, men hadde som sagt syntes at det var kult om flere satte seg inn i hva ritualene betyr før de gjennomfører dem.

Da ville kanskje flere brudepar gått opp kirkegulvet sammen feks, eller mammaen gitt vekk bruden, eller begge foreldrene til både brud og brudgomm, eller ingen, eller et annet viktig menneske som har vært vesentlig i brud og brudgoms utvikling som menneske osv. Eller kanskje hadde færre valgt kirkebryllup, flere hadde via seg i kjoler i andre farger, det hadde vært større fokus på det at de to personene ønsker å fortsette å velge hverandre, framfor det prinsessete eller familiære, hvor visse personer holder taler, sitter på fast anviste plasser og har roller de skal fylle i løpet av dagen. Kanskje? Jeg synes i alle fall at dagens seremoni kan tjene på å moderniseres en hel del, enten ved at de som gifter seg fyller ritualene med eget innhold, eller ved å finne på noe helt nytt.

Det er fullt mulig å velge selv. Jeg for min del valgte å gå sammen med min mann opp kirkegulvet. Fordi ingen GAV meg bort. Jeg gav helt på egenhånd, løfter om troskap. Jeg hadde ikke noe tradisjonelt bryllup, men like fullt kirkebryllup. Uten taler, uten å bli gitt bort, uten påtvungne ritualer.

For noen betyr familietradisjoner mye. Det befester for dem, familens verdier. Og derfor velger de tradisjonelt. Inkludert de ritualene de velger. Det syns jeg man skal ha respekt for og ikke beskylde dem for å være "tankeløse" bare fordi de velger etter vanlige tradisjoner.

[Gjest]

Utrolig koselig skrevet @MegaMarie

[Hampus]

Her ble det et barn, men ikke giftemål.

Vi har vært sammen siden i 1988, og har det topp sammen, nå er vi også besteforeldre.

Ingen av oss har barn utenom forholdet, alt vi eier er skaffet sammen og står på oss begge.

Samboerkontrakt, samt felles testamente gjør at vi har ting på stell.

For meg er ikke ekteskap noen garanti for et stabilt liv.

Synes folk skiller seg lett som bare det, uavhengig av om de har barn eller ikke.

Vi er 3 søstre, hvorav 2 giftet seg, den ene 2 ganger.

Begge søstrene mine sitter som alenemødre, mens jeg fortsatt lever med samme mann etter 26 år...

Et merkelig fenomen for meg er de som sliter i forholdet, og dermed velger å gifte seg som om det skal gjøre alt bedre.

Og så blir separert ikke lenge etterpå.

[SandyEyeCandy]

Det syns jeg man skal ha respekt for og ikke beskylde dem for å være "tankeløse" bare fordi de velger etter vanlige tradisjoner.

Jeg forstår og respekterer at det kan være både provoserende og sårt når noen "angriper" tradisjoner en sjøl opplevde som viktig, og ikke minst fortsatt hegner om. Men det blir straks litt mer interessant å diskutere dersom det jeg skriver leses sånn det står, og ikke tillegges en hel haug med meninger jeg aldri har hevda. Hvis det de fleste får ut av innleggene mine er at det er "galt" å gifte seg eller at alle som gjør det er idioter, så har jeg ikke mer å komme med her, altså. Ærlig talt.

[Gjest]

@SandyEyeCandy Så du innlegget mitt hvor jeg siterte deg på forrige side?

[Guest Gråtass]

Jeg forstår og respekterer at det kan være både provoserende og sårt når noen "angriper" tradisjoner en sjøl opplevde som viktig, og ikke minst fortsatt hegner om. Men det blir straks litt mer interessant å diskutere dersom det jeg skriver leses sånn det står, og ikke tillegges en hel haug med meninger jeg aldri har hevda. Hvis det de fleste får ut av innleggene mine er at det er "galt" å gifte seg eller at alle som gjør det er idioter, så har jeg ikke mer å komme med her, altså. Ærlig talt.

Du har ikke vurdert om det er måten du ordlegger deg på som gjør at du oppfattes anderledes enn du selv ønsker å fremstå?

Jeg er ikke tilhenger av ekteskapet som institusjon, dvs at jeg klarer meg selv uten økonomisk større fra en mann, men jeg er alene, uten ansvaret for andre personer, kun dyr og de kan man om situasjonen krever det, faktisk finne nye hjem til. Jeg forstår at folk ønsker å gifte seg av økonomiske og juridiske årsaker, ikke nødvendigvis bare av kjærlighet eller følelser. Men derfra til å hevde at ved å la din far følge deg til alteret så hegner man om en patrialsk tradisjon, har for en moderne feminist som meg selv samme effekt som å si at man må brenne BH'n sin for å være frigjort.. Min seksualitet handler ikke om undertøyet, akkurat som jeg ikke er noens eiendom eller slave.

[Rocket]

(ektefelle er også, i motsetning til samboer, fritatt fra arveavgift).

Arveavgiften er pr 01.01.2014 ikke lenger eksisterende. (Takk til den blå regjeringen, selvom de var et halvt år for sent ute for min del)

Selv vil jeg være gift før eventuelle barn kommer inn i bildet. 1 fordi jeg ville kunne dra hvor jeg vil og så lenge jeg vil på bryllupsreise, 2 jeg vil ikke begrense den eventuelle bryllupsfesten pga små barn. 3. Jeg liker tradisjonen rundt bryllup osv.

Barn spørs det om det noen gang blir. Pr nå frister det overhodet ikke ifht livssituasjon og forpliktelsen det er med barn. Så jeg blir nok nærmere 30 eller eldre før det er aktuelt. Og det er min nåværende samboer enig i.

Med min X kunne jeg godt ha gifta meg i kirka, med min nåværende samboer så er det helt utelukket. Rett og slett fordi min nåværende samboer og hans familie er så lite religiøse som det går an å bli. De fnyser og ler av sermonier og om de slipper så går de ikke i slike. Det hadde blitt blasfemisk å skulle gifte seg i en kirke og sverge troskap i guds navn sammen med en mann som mener religion er noe tull.

Etter å ha lest litt her i tråden er nok det mest aktuelle å gifte oss på ambassaden i Japan og ta bryllupsreisen der noen uker etterpå for så å komme hjem og ende det hele i en skikkelig fest med familien. (Gjerne med Toastmaster og litt tradisjonelle taler osv fordi jeg syns det er koselig)

Så får vi se da hvordan dette samboerskapet går, vi har vært sammen i 2,5 år. Og jeg kan ikke se for meg at det tar slutt pr idag.

[Kiyomi]

Selvsagt. Men jeg ville ikke tatt abort, om jeg hadde blitt gravid før jeg evnt hadde giftet meg. Barnet klarer man (stort sett, de fleste) å gi en god oppvekst uavhengi av giftemål og samboerskap. Å holde sammen hele livet bare fordi man er gift, og kanskje krangler mye, mye uro, misstrivsel osv, er nesten værre, enn å ha et barn utenfor ekteskap/saboerskap.

Virkelig? Å være gift og samboer med noen man mistrives med er bedre enn å være alene med barn?

haha - Ja, og får man barn sammen, er man (så sant man er et normalt voksent og oppegående menneske) bundet til den andre i det minste til barna blir voksne.. Det er forpliktelse det

Hvordan er man bundet til det mennesket man har barn med? Om man er et normalt oppegående menneske, mener jeg? Altså, man er jo bundet til å ha kontakt, men ikke noe utover det?

[Guest 2ne]

Hvordan er man bundet til det mennesket man har barn med? Om man er et normalt oppegående menneske, mener jeg? Altså, man er jo bundet til å ha kontakt, men ikke noe utover det?

Sånn utover at man bør ha god kommunikasjon med eksen, så må man jo snakke med de og avgjøre ting med de innimellom som angår barna. Konfirmasjoner, bursdager, ferier, sånne ting må man jo avtale og avklare hvordan man skal gjøre, og til f.eks konfirmasjon og etterhvert bryllup og andre store lag, så må man kunne oppholde seg i samme rom i noen timer uten at det blir fryseboks-temperatur. Hvordan man gjør det økonomisk i forhold til f.eks konfirmasjon, regulering eller lignende halvstore/store utgifter må man kunne kommunisere om og klare å avgjøre sammen.

[Kiyomi]

Sånn utover at man bør ha god kommunikasjon med eksen, så må man jo snakke med de og avgjøre ting med de innimellom som angår barna. Konfirmasjoner, bursdager, ferier, sånne ting må man jo avtale og avklare hvordan man skal gjøre, og til f.eks konfirmasjon og etterhvert bryllup og andre store lag, så må man kunne oppholde seg i samme rom i noen timer uten at det blir fryseboks-temperatur. Hvordan man gjør det økonomisk i forhold til f.eks konfirmasjon, regulering eller lignende halvstore/store utgifter må man kunne kommunisere om og klare å avgjøre sammen.

Ja, dette er jeg enig i at ethvert oppegående menneske burde får til. Uten at jeg føler at dette innebærer at man er "bundet" til denne personen. Det er ungen man er bundet til og har et ansvar for, tenker jeg.

[Kaja]

Virkelig? Å være gift og samboer med noen man mistrives med er bedre enn å være alene med barn?

Hvordan er man bundet til det mennesket man har barn med? Om man er et normalt oppegående menneske, mener jeg? Altså, man er jo bundet til å ha kontakt, men ikke noe utover det?

Hun skriver at drt er værre, ikke bedre

[Kiyomi]

Hun skriver at drt er værre, ikke bedre

"Å holde sammen hele livet bare fordi man er gift, og kanskje krangler mye, mye uro, misstrivsel osv, er nesten værre, enn å ha et barn utenfor ekteskap/saboerskap."

Hun skriver at det er nesten værre å være i et dårlig forhold enn barn utenfor ekteskap. Om det er "nesten værre" så må det jo være bedre?

[Guest 2ne]

Ja, dette er jeg enig i at ethvert oppegående menneske burde får til. Uten at jeg føler at dette innebærer at man er "bundet" til denne personen. Det er ungen man er bundet til og har et ansvar for, tenker jeg.

Vel. Jeg har ikke lignende forhold til andre ekser enn den jeg har barn med, og den eneste grunnen til at vi har det forholdet vi har, er vel mest fordi vi må, fordi vi er voksne og har barn sammen. Derav "bundet til". Han vil alltid være faren til mine barn, jeg må forholde meg til han i mange år fremover, det må jeg ikke med noen av de andre eksene jeg har.

[Helianthus]

"Å holde sammen hele livet bare fordi man er gift, og kanskje krangler mye, mye uro, misstrivsel osv, er nesten værre, enn å ha et barn utenfor ekteskap/saboerskap."

Hun skriver at det er nesten værre å være i et dårlig forhold enn barn utenfor ekteskap. Om det er "nesten værre" så må det jo være bedre?

Hundesonen .. forumet der man absolutt ikke må legge godviljen til når man leser det andre skriver

[Kiyomi]

Hundesonen .. forumet der man absolutt ikke må legge godviljen til når man leser det andre skriver

Det var først sagt med en leende smiley, men når andre må begynne å kverulere på hva som FAKTISK står der så er det jo nettopp det som står?

[Kaja]

Det var først sagt med en leende smiley, men når andre må begynne å kverulere på hva som FAKTISK står der så er det jo nettopp det som står?

Trodde du missforsto. Det handler ikke om å kverulere.

[Krilo]

Jeg kunne godt tenkt å gifte meg, dog ikke i kirken da det for meg blir feil å love ting i guds hus og forran gud når jeg ikke er troende. Samboer ser ikke helt poenget med giftermål, og særlig ikke når jeg ikke vil ha i kirken så her er det kontrakter og slikt. Barn håper vi på og blir det det blir det før brullyp i hvertfall og å bli mann og kone har jeg slått i fra meg med det første, men tviler ikke på at vi holder forholdet vårt gående 10 år sammen og still going strong

[Aya]

Jeg trenger ikke hvit kjole, stor fest eller mange vitner, men for meg handler ekteskap om å ta et aktivt valg, mens samboerskapet er noe som utvikler seg naturlig og litt mer ubetenkt, på en måte. Jeg har tro på å stoppe opp og tenke gjennom hva man vil med forholdet, ta et valg og si dette høyt. For de som ønsker å gjøre det uten noen seremoni og uten vitner er det kjempefint. For meg er ekteskap og bryllup en fin ramme rundt et viktig valg, og jeg vil gjerne gjøre det før barn. Men ingen krise om det blir i omvendt rekkefølge heller.

[Tekopp]

Jeg drev og leste denne diskusjonen, og lot vinduet stå åpent på maskina mi.. noe typen så. Resultatet var en utrolig lang diskusjon, og vi virker brått vesentlig mye nærmere å gifte oss enn for bare noen dager siden...

Jeg vil gjerne gifte meg på ett tidspunkt, har man prøvekjørt forholdet i noen år så kan man jo liksågreit det mener jeg (for min egen del, andre får gjøre det de vil). Hovedsaklig fordi det er greit å ha papirene i orden, men det er jo også veldig hyggelig å kunne stelle i stand en fest bare for å feire forholdet, spise god mat og få ting man faktisk ønsker seg i gave.

Om unger kommer før eller etter man gifter seg er for meg uvesentlig, selv har jeg ikke spesielt lyst på noen, så det må være en "ooops" som eventuelt fører til slike her..

[Puttiva]

Unge har vi, men gift er vi ikke. Så slik ble rekkefølgen her

Men er det noen som vet reglene og hva som er forskjellen juridisk mellom samboere med felles barn og gift med barn? Jeg syns dette er litt vanskelig (les gørr kjedelig) å sette seg inn i. Men føler jo jeg burde vite om det siden vi har barn sånn plutselig.