Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mange som mater kattene i høyden om de har hund som stjeler maten. Gi han griseører i bur/eventuelt ikke gi han.

Håper dere finner noen fine eiere!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jacks har flyttet og har allerede komt seg i oppførsel. De trener mye med han med maten og der og ser det bedre ut. Han er en skikkelig god hund sier hun. Så jeg er veldig glad for det. Jeg kunne aldr

Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for dere. Jeg vet at mange er uenige med meg, men jeg ville tenkt meg godt om før jeg omplasserte en slik hund. Du er avhengig av at noen andre faktis

Ja katten får mat i høyden men han hopper opp og river ned! :s Har snakket med hun vi kjøpte han av og hun sier om vi har lyst kan vi bytte han med ei tispe fra samme kullet som hun har beholdt. De

Skrevet

Ja, det er klart man kan rydde bort all mat til vanlig. Men når man har barn i hus, i ulike aldre, og etterhvert vil få deres venner gående inn og ut av huset, barn som skal hjem fra skole og ordne seg lunsj/mellommåltid osv. - jeg hadde aldri turt det.

En person som vet hva det dreier seg om, kan litt om hundetrening og ikke har barn, kan kanskje være et alternativ. Men jeg ville nok seriøst vurdert avliving og evt. fått en vurdering av en trener.

  • Like 5
Skrevet

Ja katten får mat i høyden men han hopper opp og river ned! :s

Har snakket med hun vi kjøpte han av og hun sier om vi har lyst kan vi bytte han med ei tispe fra samme kullet som hun har beholdt. Den tispa har ingen tegn til ressursforsvar og er veldig rolig og snill heletiden og godt vandt med små barn. Stjeler aldri mat fra disken eller noe. Så dette tenker vi veldig på nå. For da vet vi at han får det godt også. Hun har ingen barn.

  • Like 13
Skrevet

Ja katten får mat i høyden men han hopper opp og river ned! :s

Har snakket med hun vi kjøpte han av og hun sier om vi har lyst kan vi bytte han med ei tispe fra samme kullet som hun har beholdt. Den tispa har ingen tegn til ressursforsvar og er veldig rolig og snill heletiden og godt vandt med små barn. Stjeler aldri mat fra disken eller noe. Så dette tenker vi veldig på nå. For da vet vi at han får det godt også. Hun har ingen barn.

Det synes jeg høres ut som en god idé, bare sørg for å avtale en prøveperiode, slik at dere ikke sitter igjen med enda en hund med problemer. :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg blir litt matt her. Mener dere at alle hunder med matforsvar bør avlives? Greit, han har bitt noen til blods, men kan det ikke trenes/unngås? Nora har matforsvar for mat som er "så og så" god. Men vi har overhode ingen problemer med det. Hun fores under mine øyne om det er andre folk i nærheten, og skal hun få noe gode bein får hun i bur/annet rom enn andre folk/barn. Har aldri vært et problem. Jeg ser absolutt ikke at hun burde avlives pga. dette. Selv ikke om vi hadde hatt barn. Jeg hadde da ikke foret hun et sted barnet kunne komme til. Eller gitt et bein i samme setting. Men dette er bare min mening. Hva som er rett/galt kan jeg ikke si.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Dette blir litt OT, beklager dette:

Jeg mener på ingen måte at det skal være automatikk i å avlive hunder - men jeg synes man skal legge til side følelsene og se litt objektivt på slike situasjoner. Hvis man vil beholde hunden, så finner man verktøy som fungerer og tilpasser seg der man kan. Om man vil omplassere, og det er en person med i bildet som har kunnskapen til å overta hunden, og ikke minst HANSKES MED hva enn problemet er, så ser jeg ikke noe galt i omplassering heller - men jeg synes også at det er litt for mange problemhunder som omplasseres uten at det er et kritisk øye involvert i prosessen.

Det er fryktelig mange hunder som trenger nye hjem i Norge. Kanskje man ikke må beholde absolutt alle bare fordi de er så innmari fine når de IKKE flekker tenner og ønsker deg dit peppern gror bare fordi de fant ei halv brødskive på stranda. For eksempel.

Tilbake til den faktiske saken:

Så fint at det kanskje løser seg for dere - jeg håper tispa passer inn hos dere! Enig i at en prøveperiode kan være en god ide her, bare i tilfelle. :)

  • Like 6
Skrevet

Har dere prøvd å rydde bort all mat? Gjøre det utilgjengelig. Jo flere ganger han får tak i mat, jo mer vil han jo jobbe for å få tak i mer :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er ikke så lett når man har små barn som om man bare har seg selv å passe på ;-)
  • Like 3
Skrevet

Det er fryktelig mange hunder som trenger nye hjem i Norge. Kanskje man ikke må beholde absolutt alle bare fordi de er så innmari fine når de IKKE flekker tenner og ønsker deg dit peppern gror bare fordi de fant ei halv brødskive på stranda. For eksempel.

Jeg er uhyre enig i hele innlegget ditt, og synes dette siste oppsummerte det hele på en god måte. :thumbs: Sånne "forbeholdshunder" rundt barn er tikkende bomber i mine øyne.
  • Like 2
Skrevet

Vi har brukt helgen til å tenke på muligheten å bytte hund. Å vi har komt frem til at dette vil vi prøve. For jeg føler meg ikke trygg på å gi han til hvem som helst. Men hun vi kjøpte han av er fult klar over alt og hun er utrolig flink. Så om tispa liker seg hos oss og alt går supert blir det permanent. Men vi må prøve det en stund først. Den tispa virker helt super for oss. Så håper det går fint. :)

  • Like 12
Skrevet

Når knurret han til min datter ved vannskålen. Vann liksom. Det er ganske fortvilende. Nå kan ikke vann stå fremme engang. Litt under 3 uker til vi skal bytte.

Skrevet

Når knurret han til min datter ved vannskålen. Vann liksom. Det er ganske fortvilende. Nå kan ikke vann stå fremme engang. Litt under 3 uker til vi skal bytte.

Kan ikke oppdretter ta ham over med en gang?

Ellers foreslår jeg at du putter hunden i bur/hundegård/eget rom, slik at han ikke omgås barna. Hundebitt kan gi stygge skader, og det høres virkelig ut som denne hunden er tenkende til å gjøre både det ene og det andre.

  • Like 3
Skrevet

Støtter denne.

Sorry meg, jeg har ingenting med ditt hundehold å gjøre, men jeg plumper uti det: Slik du har fremstilt hunden i denne tråden og fortalt om familie og barn etc så ville jeg ikke beholdt hunden i det hele tatt og ville heller ikke ha byttet til meg en kullsøsken av den.

Jeg er helt enig med deg. Denne hunden hadde jeg tatt med rett til veterinæren og gitt en sprøyte, da jeg mener at slike hunder har det best i hundehimmelen, både for andres sikkerhet og for sin egen del, for han kan umulig ha det godt med seg selv.

Men hvis TS ønsker å la ham leve, så bør han holdes vekk fra husets barn og besøkende, og kun omgås matmor fram til han bytter hjem. Han er en tikkende bombe, og han bør behandles som en.

  • Like 1
Skrevet

Og han blir behandlet som en. Vi har grind til stuen så han er i et annet rom. Barna er ikke med han såklart. Det er 8 timer å kjøre for å bytte hund så derfor passer det best å bytte når vi skal den veien på ferie. Ellers hadde jeg villet bytte med engang.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg er helt enig med deg. Denne hunden hadde jeg tatt med rett til veterinæren og gitt en sprøyte, da jeg mener at slike hunder har det best i hundehimmelen, både for andres sikkerhet og for sin egen del, for han kan umulig ha det godt med seg selv.

Men hvis TS ønsker å la ham leve, så bør han holdes vekk fra husets barn og besøkende, og kun omgås matmor fram til han bytter hjem. Han er en tikkende bombe, og han bør behandles som en.

Vanvittig konklusjon uten å ha gitt hundedyret en sjangs til engang å se hvordan det vil oppføre seg med andre mennesker.

Skrevet

Jeg er helt enig med deg. Denne hunden hadde jeg tatt med rett til veterinæren og gitt en sprøyte, da jeg mener at slike hunder har det best i hundehimmelen, både for andres sikkerhet og for sin egen del, for han kan umulig ha det godt med seg selv.

Men hvis TS ønsker å la ham leve, så bør han holdes vekk fra husets barn og besøkende, og kun omgås matmor fram til han bytter hjem. Han er en tikkende bombe, og han bør behandles som en.

jiikes!

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jacks har flyttet og har allerede komt seg i oppførsel. De trener mye med han med maten og der og ser det bedre ut. Han er en skikkelig god hund sier hun. Så jeg er veldig glad for det. Jeg kunne aldri ha hjulpet han siden jeg ikke stolte på han lengre og var litt redd han. Men nå er han hos noen som ikke er redd han i det heletatt og er utrolig flinke.

Den "nye" hunden har flyttet inn hos oss og hun er bare helt herlig. Ingen tegn til ressursforsvar og er snill som dagen er lang. Veldig rolig og lydig :)

  • Like 19
Skrevet

Så flott å høre! Både at dere har fått en hund som dere trives med og stoler på, og at Jacks ser ut til å være på "bedringens vei" :) Det er merkelig hvordan miljøskifte kan gjøre underverker for hunder med problemer. Selvsagt ikke alltid eller uten at det tas tak i problemene (og det tar gjerne noen uker før man ser hvordan hunden egentlig er), men det er overraskende hvordan gamle vaner forsvinner når de tingene rundt som trigget hunden forsvinner.

Kos dere med nye hunden :D

Skrevet

Fantastisk at det endte sånn! Da håper jeg både dere og begge hundene vil trives med endringene :) Lykke til, og kos dere med hundeholdet!

Skrevet

Dette høres nesten ut som en lykkelig ending, så langt. Vi får håpe bedringen fortsetter og at treningen han får gjør at han aldri kommer på ideen og bite noen igjen pga han vil forsvare noe han anser som "sitt"! :)

Skrevet

Hei. Visst du fremdeles har hunden ville jeg anbefalt å virkelig intensivtrene angående mat. Jeg ville hatt matskåla

i hånden og gitt den etter mine prinsipper. Blir det noe tull, ingen mat. Så prøve igjen så mange ganger det tar før det blir bra.

Visst han stjeler fra benken er det et bytte, ikke ta det fra han. Sørg for å ikke ha ting tilgjengelig så han kan stjele.

Læe han å være en plass når familien spiser , Han skal ikke støvsuge gulvet når barna mister mat.

Dette er krevende og husk at hund må trenes med repitisjoner på alt de første 3 åra. Deretter hele dens liv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...