Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår bet nettopp min bror til blods inni hånden. Han prøvde ta ut en papp bit ut av munnen hans. Det er en nesten renraset labrador og han er veldig agressiv på maten sin, mat han tar og leker som er hans. Ungene sine leker slipper han. Jeg har egentlig ikke trodd at han noen gang kom til å bite, så nå ble jeg veldig redd. Vi har to små barn på 4 og 2 år. Noen råd? Jeg er så uteolig glad i den e hunden. Han er 1 år nå i juli. Han er kjempe snill ellers, men han tar alt vi legger fra oss på disken eller mister på gulvet av mat. Jeg er veldig redd for at han skal bite barna og tar ingen sjangser der. Han spiser alltid i fred.

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jacks har flyttet og har allerede komt seg i oppførsel. De trener mye med han med maten og der og ser det bedre ut. Han er en skikkelig god hund sier hun. Så jeg er veldig glad for det. Jeg kunne aldr

Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for dere. Jeg vet at mange er uenige med meg, men jeg ville tenkt meg godt om før jeg omplasserte en slik hund. Du er avhengig av at noen andre faktis

Ja katten får mat i høyden men han hopper opp og river ned! :s Har snakket med hun vi kjøpte han av og hun sier om vi har lyst kan vi bytte han med ei tispe fra samme kullet som hun har beholdt. De

Skrevet

Dere har en hund med utpreget ressursforsvar. Det kan trenes og reduseres, men du må selv tenke gjennom om dette er noe du kan ha sammen med dine små barn. Barn i den alderen er uforutsigbare, og det kan lett skje at en av dem tar tak i noe din hund ser på som en ressurs. Hvis han bet din bror til blods, så vil han også bite dine barn til blods.

Jeg vil ikke fortelle deg hva du skal gjøre, jeg har ingen som helst problemer med og forstå hvor glad du er i hunden din. Jeg tenker bare det er viktig at du er klar over hva dette vil si og hva som kan skje. Mine tips:

- Ikke ha hundens leker fremme

- Kun gi tyggbein når hunden er i bur eller under oppsyn. Fjern det når hunden er ferdig (hvis det ikke er spist opp)

- Aldri la noen forstyrre når hunden spiser

- Ta kontakt med en seriøs atferdsterapeut som trener positivt for og trene på dette

Lykke til! :)

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for svar!

Uff.. Jeg er veldig lei meg nå. Man får jo seg ikke hund for å omplassere den senere. Men når det er noe sånt og vi har små barn . Barna kommer først. Vi tar ingen sjangser. Han var litt sånn i begynnelsen, men i det siste har det blitt helt ekstremt. Han knurrer bare jeg nærmer meg han når han har en leke. Og jeg kjenner jeg er redd for å bli bitt. Å når eg nå så det skje så fikk jeg meg en skikkelig støkk. Jeg er ganske sjokkert.

Skrevet

Det er aldri lett å se sin egen hund gjøre slikt, og man får ofte noen vanskelige diskusjoner med seg selv i ettertid :hug:

Det der er så sant som det er sagt (skrevet). Min første belger var helt skrudd i hode - ikke bare ressursforsvar - allikevel holdt jeg på i det uendelige for å prøve å få han til en fungerende hund. T.o.m det at han glesfset etter min da ti år gamle sønn, fordi han klappet bikkja når han sov, klarte jeg å finne en god unskyldning for. I ettertid ser jeg at jeg lot ting gå altfor langt. Jeg slapp heldigvis alvorlige hendelser med andre personer innvolvert (han ble avlivet fordi han angrep og beit meg), men jeg har ofte tenkt i ettertid : "At jeg turde!"

Uansett hvor vondt og leit det er, jeg hadde ikke våget å ha en hund, med et slik ressursforsvar, sammen med to små barn. Jeg ville omplassert ham med en gang. Og jeg tenker at den dagen bikkja biter et av barna dine, så er det bikkja som må bøte med livet. Det er ikke rettferdig. Da er det mye bedre og omplassere han før skaden er skjedd.

  • Like 1
Skrevet

Ja jeg skjønner det også veldig godt.. Har tenkt på det en stund. Trodde bare ikke det skulle gå så langt. Eller håpet. Og prøvd å forebygge det ved å gi han mat litt høyere opp så han ikke kom i dominant stilling og det funker ved måltid, men når han tar ting som han gjør heletiden blir det verre :( for han tar ALT. Og spiser ALT. Vi passer alltid på han. Forberedte oss veldig før vi fikk han og leste mye om valpe trening og det å ha en hund. Jeg hadde hatt hund i 10 år før vi fikk Jacks.

Skrevet

Det der er så sant som det er sagt (skrevet). Min første belger var helt skrudd i hode - ikke bare ressursforsvar - allikevel holdt jeg på i det uendelige for å prøve å få han til en fungerende hund. T.o.m det at han glesfset etter min da ti år gamle sønn, fordi han klappet bikkja når han sov, klarte jeg å finne en god unskyldning for. I ettertid ser jeg at jeg lot ting gå altfor langt. Jeg slapp heldigvis alvorlige hendelser med andre personer innvolvert (han ble avlivet fordi han angrep og beit meg), men jeg har ofte tenkt i ettertid : "At jeg turde!"

Uansett hvor vondt og leit det er, jeg hadde ikke våget å ha en hund, med et slik ressursforsvar, sammen med to små barn. Jeg ville omplassert ham med en gang. Og jeg tenker at den dagen bikkja biter et av barna dine, så er det bikkja som må bøte med livet. Det er ikke rettferdig. Da er det mye bedre og omplassere han før skaden er skjedd.

Uff :( det er ikke lett. Hunden blir jo et barn. Man blir så utrolig glad i de. Og jeg er helt enig med deg. Det er mye bedre at han kan komme til noen som kan hjelpe han med det. For der vil jeg ikke ta sjangsen. Takk for erfaringen din, det hjelper meg veldig i denne avgjørelsen:)

Skrevet

Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for dere. Jeg vet at mange er uenige med meg, men jeg ville tenkt meg godt om før jeg omplasserte en slik hund. Du er avhengig av at noen andre faktisk ønsker å overta en hund som biter. Disse nye eierne må være villige til å jobbe med problemet uten noen garanti for at det vil bli mulig å stole 100% på hunden. Kan du leve med at hunden faktisk kan bite og skade noen i sitt nye hjem? Det er et stort ansvar å ha en hund som biter. Selv om det "bare" er snakk om ressursforsvar, så kan hunden gjøre stor skade.

  • Like 17
Skrevet

Selvfølgelig. Men jeg føler ikke at dette er en hund som må avlives. Han er en veldig god og snill hund ellers. Elsker og kose og har aldri vist teng til å være agressiv på noen annen måte enn når det er mat involvert. Men han har aldri tatt noe ut av hånden min eller sånn. Det er når han har tatt noe på disken feks og vi nærmer oss. Eller når han har fått mat og vi nærmer oss. Eller leker med godbit i/snacks som smaker veldig godt. Så hadde jeg/vi ikke hatt barn hadde jeg ikke omplassert han. Da hadde vi heller prøvd så godt som mulig å fått en løsning, men når vi har små barn som fort kan være nær hunden når han evt har fått fat i noe. Feks så liker min sønn å mate han. (Gir han kjeksen sin, lørdagsgodt,frukt o.l)Å hva da om han vil ta det tilbake. Vi kan ikke ta den sjangsen. Kommer til å informere om alt med hunden. Hadde aldri gitt han bort uten at de nye eierene er klar over det. Ønsker at han skal få et godt og langt liv med de riktige menneskene.

  • Like 3
Skrevet

Når mor og far hver er 50% labrador og resten pointer og buhund så er det ikke nesten renraset labrador IMO :)

Det er en fryktelig urasetypisk handling som tyder på at noe er gæærnt.

Skrevet

Kanskje litt sent nå, men har dere prøvd å leke bytteleken? (Bytte 1 leke mot en annen, eventuelt bytte leke mot godbit) En god instruktør kan hjelpe dere med fremgangsmåten på slike teknikker for å håndtere ressursforsvar. :)

Skrevet

Aller først tror jeg at jeg ville reist til dyrlegen og sjekket at ikke det er noe galt og den har smerter noe sted.

Jeg har hatt en sånn hund. Sterkt ressursforsvar, trodde aldri hun kom til å bite. Hun beit, var fullstendig uforutsigbar og passet på de rareste ting. Hadde jeg hatt barn da håper jeg at jeg hadde vært fornuftig nok til å avlive. Det er ikke ok å utsette barna for en tydelig potensielt farlig hund. Hadde det vært i dag, når vi har barn, hadde det vært avliving med en gang. Man gambler ikke med barns trygghet. Som andre sier så kan man alltids trene på det, men man har absolutt ingen garantier. Og tar du sjansen? Tar du sjansen på at fordi det som regel går fint etter trening så kommer det alltid til å gå fint? Klarer du stole på hunden igjen? Antageligvis ikke.

Vi valgte omplassering, hadde griseflaks og hun lever i dag på et hundesenter der hun fungerer godt. Men vi hadde kjempeflaks. Hadde jeg valgt om igjen uten å vite utfallet hadde jeg valgt avliving. Det er altfor stor sjans for at hunden havner i feil hender, blir kasteball eller biter og skader enda flere.

Og har hunden det godt når den føler den må passe på alt og til og med føler den må bite?

Nå er ikke vårt eksempel nødvendigvis svaret eller fasiten, men ting har blitt veldig tydelig for meg i ettertid. Ja, vi dro det for langt, nei, hun hadde det antageligvis ikke så godt når hun var så nevrotisk og nei, det var ikke rett å gamble på at hunden fikk det rette hjemmet bare fordi JEG ikke orket tanken på å ta henne med til dyrlegen for å stoppe galskapen.

Lykke til med avgjørelsen, tenk deg godt om. Noen hunder blir skrudd sammen feil og det er lov å innse at dette går ikke og at dette takler dere ikke. :)

  • Like 2
Skrevet

Takk for flere svar :) om dette hadde vært en hund som bet og passet på alle ting med agressjon hadde jeg valgt avlivning. Men det er kun noe spiselig. Gnagebeinet feks, sånn standar bein med knute i hver enda har han ingen problem med at jeg tar i og tar bort. Samme med leker som ikke er laget av noe spiselig. Det er altså kun ved matskåla, griseører o.l. Og om han tar en brødskive eller sånn og vi vil ha den igjen. Når vi går tur bjeffer han aldri på andre hunder eller viser noen andre tegn enn at han synst det er spennende og vil leke. Han er kjempe flink med katter og setter seg gjerne bort til barna for å bli klappet og er helt rolig. Glad i alle mennesker han møter. Så derfor synst jeg det blir feil at han skal måtte dø. Derfor håper jeg noen som ikke har barn eller sånn som vil ha hund kunne tenke seg å gi han en sjanse. Han er ikke kastrert enda forresten. Kan det spille noen rolle?

Skrevet

All forståelse for at dette er en vanskelig situasjon, men om han har ressursforsvar på alt som er spiselig kan det ende opp med å påvirke mange, mange situasjoner man ikke forutser. Hva skjer om han finner noe spiselig i veikanten når dere går tur? Hva gjør du om han snapper til seg noe som er direkte skadelig og som må taes fra han? Disse situasjonene vil være like relevante i ett evt, omplasseringshjem også...

Forøvrig - og dette er kanskje litt brutalt, beklager det, men: de aller, aller fleste hunder med problemer er herlige hunder forutenom det de sliter med.

  • Like 1
Skrevet

En slik hund høres dessverre ut som om han hadde hatt det bedre i hundehimmelen. Atferden er rimelig sykelig, og svært utypisk for rasen, og en slik hund er dessverre potensielt farlig. Ressursforsvar kan jobbes med, men når hunden biter noen pga en pappbit, da har den det ikke godt med seg selv. Det finnes sikkert tusen andre omplasseringshunder i Norge UTEN slike problemer, og jeg ville ha vært veldig skeptisk til å flytte dette problemet over på noen andre. Som Aymee sier, de fleste hunder er herlige, foruten det de sliter med. Men det er ikke "herlig" å ha en hund som potensielt kan bite i nesten alle situasjoner... Man kan fint leve med en hund med mentale brister, men ikke når de mentale bristene innebærer at mennesker kan bli alvorlig skadet i dagligdagse situasjoner.

:hug:

  • Like 2
Skrevet

Uff ja. Jeg tenker jo selvfølgelig bare på de gode tingene nå. Og alle hans gode sider. Og at han er en skikkelig skjønning som heletiden legger hodet sitt på fanget mitt for å få kos. Men jeg ser jo at det er en farlig situasjon at han blir agressiv når han har mat. Men jeg ser også at måten ting skjedde på i går var feil for han følte seg veldig truet. Broren min prøvde å ta det ut av munnen hans menst han knurret. Og indet broren min trakk seg unna så beit han. Jeg er redd for å gjøre ein stor feil ved å avlive han (i verste fall). Men jeg har jo hatt hund før og der var det ingen problem der. Han slapp alt når vi sa det og knurret aldri til oss eller noe. Men å beholde hunden er ikke et alternativ lenger.

Skrevet

Jeg blir litt matt her. Mener dere at alle hunder med matforsvar bør avlives? Greit, han har bitt noen til blods, men kan det ikke trenes/unngås? Nora har matforsvar for mat som er "så og så" god. Men vi har overhode ingen problemer med det. Hun fores under mine øyne om det er andre folk i nærheten, og skal hun få noe gode bein får hun i bur/annet rom enn andre folk/barn. Har aldri vært et problem. Jeg ser absolutt ikke at hun burde avlives pga. dette. Selv ikke om vi hadde hatt barn. Jeg hadde da ikke foret hun et sted barnet kunne komme til. Eller gitt et bein i samme setting. Men dette er bare min mening. Hva som er rett/galt kan jeg ikke si.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Jeg blir litt matt her. Mener dere at alle hunder med matforsvar bør avlives? Greit, han har bitt noen til blods, men kan det ikke trenes/unngås? Nora har matforsvar for mat som er "så og så" god. Men vi har overhode ingen problemer med det. Hun fores under mine øyne om det er andre folk i nærheten, og skal hun få noe gode bein får hun i bur/annet rom enn andre folk/barn. Har aldri vært et problem. Jeg ser absolutt ikke at hun burde avlives pga. dette. Selv ikke om vi hadde hatt barn. Jeg hadde da ikke foret hun et sted barnet kunne komme til. Eller gitt et bein i samme setting. Men dette er bare min mening. Hva som er rett/galt kan jeg ikke si.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, men denne hunden har bitt noen til blods pga en pappbit, og har da også ressursforsvar mot helt tilfeldige ting. I tillegg stjeler den. Å ha noe slikt i en småbarnsfamilie anser jeg som risikosport. Og jeg synes ikke det er riktig å omplassere en potensiell farlig hund.

Mange lever fint med hunder med ulik grad av ressursforsvar, men det gjør jo ikke denne familien? Og å flytte problemet over på noen andre, når det finnes tusenvis av hunder UTEN slike problemer, ser jeg på som urealistisk. Hvem vil ta over en hund med slik atferd? Når de kan få en som oppfører seg normalt?

  • Like 4
Skrevet

Jeg synes heller ikke at hunder skal avlives nærmest på automatikk om de har ressursforsvar. Mye av det kan trenes bort, det er jeg enig i. Spørsmålet er om TS er villig til og ta det arbeidet, og den sjansen, det er å trene en hund med så kraftig ressursforsvar når hun har så små barn tilstede. Det er det ingen av oss som kan avgjøre, og ingenting hadde vært bedre enn om man fant en løsning som ikke innebar avlivning. Jeg synes det er synd at unge og friske hunder skal miste livet for noe som kan ordnes med trening.

  • Like 2
Skrevet

Familien hadde en hund med ressursforsvar. Han beit først meg da han var rundt 6 mnd. Etter det ble det mye trening på bytting, men han glefset etter de andre barna i familien. Han ble sendt tilbake til oppdretter etter at han beit søsteren min kraftig i hånden (15 sting om jeg husker riktig. Det ble et svært og stygt sår.)

Foreldrene mine angrer på at de ikke sendte han tilbake første gangen han beit. Som andre skriver skjønner de ikke i ettertid hvordan de turte å ha hunden, særlig med små barn.

Skrevet

Jeg synes heller ikke at hunder skal avlives nærmest på automatikk om de har ressursforsvar. Mye av det kan trenes bort, det er jeg enig i. Spørsmålet er om TS er villig til og ta det arbeidet, og den sjansen, det er å trene en hund med så kraftig ressursforsvar når hun har så små barn tilstede. Det er det ingen av oss som kan avgjøre, og ingenting hadde vært bedre enn om man fant en løsning som ikke innebar avlivning. Jeg synes det er synd at unge og friske hunder skal miste livet for noe som kan ordnes med trening.

Tror du virkelig at denne hundens ressursforsvar kan ordnes med litt trening? Ressursforsvaret høres rimelig sykelig ut, langt over grensa til det man kan trene vekk, spesielt siden det har fått lov til å utvikle seg over tid og har eskalert til biting.

Alle normale valper har noe ressursforsvar, og det er helt hånterbart, men dette går langt utenfor normalen.

Skrevet

Tror du virkelig at denne hundens ressursforsvar kan ordnes med litt trening? Ressursforsvaret høres rimelig sykelig ut, langt over grensa til det man kan trene vekk, spesielt siden det har fått lov til å utvikle seg over tid og har eskalert til biting.

 

Alle normale valper har noe ressursforsvar, og det er helt hånterbart, men dette går langt utenfor normalen.

Nei, ikke med litt trening. Men jeg tror det kan redusere og bli mer håndterbart med mye trening.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Ikke for å forsvare han enda mer, men den "pappbiten" som min bror trodde det var, var egentlig en hjemmelaget chips som jeg hadde mistet i sofaen. Det kom jeg på idag. For vi spiste det i sofaen i går. Jeg føler ikke avlivning er riktig med Jacks. Så keg håper jeg finner en eier til han som kan trene med han og gi han all tid han trenger. Når han har pinner i munnen kommer han bort å legger hodet i fanget mitt og jeg kan kose med han. Vi har aldri opplevd en knurre/glefse situasjon med noe annet enn spiselige ting. Men det er jo et stort problem siden han er en skikkelig tyv. Med engang vi går ut av rommet hører vi han hopper opp i sofa, opp på bordet. Sleiker skitne fat på disken. Han er på evig søk ette noe spiselig. Å får han tak i det kan vi bare glemme å få få det tilbake uten skader frykter jeg.

  • Like 2
Skrevet

Ikke for å forsvare han enda mer, men den "pappbiten" som min bror trodde det var, var egentlig en hjemmelaget chips som jeg hadde mistet i sofaen. Det kom jeg på idag. For vi spiste det i sofaen i går. Jeg føler ikke avlivning er riktig med Jacks. Så keg håper jeg finner en eier til han som kan trene med han og gi han all tid han trenger. Når han har pinner i munnen kommer han bort å legger hodet i fanget mitt og jeg kan kose med han. Vi har aldri opplevd en knurre/glefse situasjon med noe annet enn spiselige ting. Men det er jo et stort problem siden han er en skikkelig tyv. Med engang vi går ut av rommet hører vi han hopper opp i sofa, opp på bordet. Sleiker skitne fat på disken. Han er på evig søk ette noe spiselig. Å får han tak i det kan vi bare glemme å få få det tilbake uten skader frykter jeg.

Har dere prøvd å rydde bort all mat? Gjøre det utilgjengelig. Jo flere ganger han får tak i mat, jo mer vil han jo jobbe for å få tak i mer :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Han får mat to ganger for dagen. Står aldri mat freme til han og når vi lager mat so lar vi ingenting stå på disken. Men noen ganger glemmer vi det såklart. Og om vi mister noe ned. Samt når ungene mister noe eller minsten gir han noe. Griseører og sånt får ha. Bare når ungene har lagt seg. Mend et er veldig stressende for oss også at han er sånn. Maten til katten tar han også. Dytter katten bort og spiser maten.

Ja jeg har lagt ut en annonse med alt jeg har skrevet her tidligere. Så er det bare å vente å se. Har hatt endel kontakt med hun vi kjøpte han av også. Hun sier at hun ikke har hørt noe om dette fra de andre valpene i kullet og den hun har beholdt selv er heller ikke sånn.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...