Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min staff-tispe på snart fire år, ble nylig angrepet av en Alaska Malamute, helt uten forvarsel. Før dette var hun trygg og god med både andre mennesker og dyr. Hun har aldri vist noe tegn til aggressivitet for andre hunder. Hun elsket å møte andre hunder, og ble sosialisert mye. Det var aldri noe problem med henne. Etter angrepet har hun endret seg. Nå er hun engstelig for å møte nye hunder, både tisper og hannhunder. Viser de noe tegn til aggresjon, svarer hun med samme mynt momentant, og angriper. Hun er jo en kamphund av rase, og veldig sterk, så det er skumle greier når hun først reagerer. Jeg er selv blitt nervøs når vi møter nye hunder, og vet at hun fanger opp dette. Nå er jeg nesten redd for at det kommer til å "gå galt" snart, med det mener jeg at hun virkelig skader en annen hund.

Hva gjør man for å få bukt med denne nervøsiteten og aggressive atferden? Hjelper det å sosialisere henne med mange hunder rett og slett, eller må man gå hardere til verks? Finnes det kurs man kan gå på? Vil jo ikke miste henne...hun er jo så utrolig snill, sånn egentlig ;)

Håper på gode tips!! Blir veldig takknemlig for det.... :)

Skrevet

Jeg må spørre .. hva mener du med "møte nye hunder"? Når reagerer de/hun med aggressivitet? Når de ser hverandre på avstand i bånd? Eller når de fysisk møtes i bånd eller løse?

  • Like 1
Skrevet

Du skriver at du ikke vil miste henne, hva mener du? Staff som angriper andre hunder er ikke akkurat sjeldent, det ligger godt forankret i de.

Det du gjør er å unngå å la henne treffe fremmede hunder. Gå tur sammen med de hun kjenner fra før. Og skal dere bli kjent med en ny hund så tar du det gradvis med turer i bånd i lag inntil dere ser at dette vil gå fint.

  • Like 1
Skrevet

Først og fremst må du få bukt med din usikkerhet. Det er ikke usannsynlig at din opplevelse av dette er en større del av problemet enn hennes.

Etter det er det bare en ting som gjelder og det er å sørge for at hun bare får omgås med trivelige hunder, slik at hun så langt det er mulig unngår nye hendelser og kan bygge opp trygghet. Det løses best med å treffe hunder både du og hunden kjenner og som dere vet er trivelige og at hunden din går over ens med/er trygg på. Andre møter kan gjøres i bånd (altså båndtur sammen,uten hilsing, ikke hilse i bånd). Og selvfølgelig kan man kontrolere situasjonen der man har mulighet. Ser du at det brygger til noe så er det bare å ta en timeout med en gang, og smeller det så gjelder det å få avbrutt og fortelle at det ikke er greit. Og er du så redd for at noe skal skje så er kanskje munnkurv et alternativ? (en slik som hunden kan åpne munnen og pese inni, ikke de som snurper igjen alt) Da er du jo i det minste trygg på at det ikke blir skader.

  • Like 2
Skrevet

Ikke la henne hilse på noen hunder som du ikke kjenner. Tren på passeringer. Er det vanskelig å passere hunder uten at det blir krøll, så begynn med litt god avstand til de passerende hundene.

Og så er det jo kjempeviktig at du ikke blir redd og usikker. Hvis du begynner å tvilholde nervøst i båndet når du passerer en hund, så er det med på å gjøre alt mye verre. Hunden plukker opp usikkerheten din med en gang, og vil reagere mye sterkere enn det den ville gjort om du er helt rolig. Lettere sagt enn gjort, men :)

Skrevet

Vår staffetispe på 2 år er også ei kruttønne (noe som kanskje ikke er helt uvanlig for rasen å være). Hun var superomgjengelig med ALT av hunder frem til hun var 1,5 år. Vi har vært veeeldig nøye med sosialisering og hadde et håp om å bevare hennes omgjengelighet. Men etter 3. løpetid og et par episoder med konflikter med andre tisper, har hun nå blitt en sinna dame. Hun går veldig fint sammen med foreldrene mine og svigers sine tisper, som hun har vokst opp med, men 90 % av fremmede tisper vi møter skal dø!! Hannhunder har det aldri vært noe problem med, men vi lar henne nå bare leke og være løs sammen med en 4-5 hannhunder vi kjenner godt. Altså hun får BARE være sammen med 6-7 andre hunder. Hilse på fremmede hunder, uansett kjønn, er en NEI-REGEL...!

Hun har i tillegg utagert en del i bånd ved passering av fremmede hunder og dette har vi jobbet masse med, går passeringskurs en dag i uken. Det hjelper en del, men møter hun utvalgte tisper i nabolaget er det full bitching... Hun er også litt usikker, men også VELDIG dominant. Knurrer sjelden, går bare rett på hvis hun får lyst og sjansen, dessverre!

En kjip side av staffen, men etter samtaler med diverse hundetrenere og erfarne hundefolk, lite man får gjort noe med. Har de først fått smaken på å sloss skjer det ofte noe med dem. Vi har valgt å forsone oss med at vi ikke har en hundepark-hund. Hun fungerer heldigvis godt med hunder hun kjenner og som vi stoler på. Utover dette er det lurt å fokusere på hundens selvtillit og atferd ved passering, dette er jo noe hunden bør mestre for at hundeholdet ikke skal bli helt pyton. Jobb masse med passering og sørg for at du og hunden din SAMMEN blir selvsikre i den situasjonen igjen :-)

Utover denne samkjønnsaggresjonen og stridslysten for dyr generelt, er de jo verdens nyyyydeligste vesner!! Sååå menneskeglade, lekne klovner, som du aldri vil kjede deg i lag med.. Bortsett fra den ene kjipe egenskapen er straffen virkelig den perfekte hund!!!

Skrevet

Vi har et par "fremmede" hunder som vi møter 2-4 ganger i året, øvrig familie som har tisper. Hunder som må fungere sammen, men som egentlig er en dårlig match. For å skape ro i stua går vi alltid tur med de i bånd først! Deretter tar vi hver vår hund og får dem til å legge seg litt unna hverandre. De får snuse på hverandre hvis de vil, men ser vi at en av dem blir utilpass, avbryter vi momentant. Lek, leker og felles kos går dårlig med disse hundene sammen, så vi sørger bare for at de ikke har noe særlig med hverandre å gjøre, da går det helt fint :-) Tur er nøkkelen til å få ro i "flokken".

Skrevet

Hvordan tør dere å ha hunder som dere er redde for at skal skade andre hunder? En ting en utagerende hunder som har det mest i kjeften, men her snakkes det om hunder som sier at "du skal dø" (iflg eier). Tar jeg dere for bokstavelig, eller hva skjer om disse hundene sliter seg og løper bort til hunder de skal "ta"?

Skrevet

Hva gjør man for å få bukt med denne nervøsiteten og aggressive atferden? Hjelper det å sosialisere henne med mange hunder rett og slett, eller må man gå hardere til verks? Finnes det kurs man kan gå på? Vil jo ikke miste henne...hun er jo så utrolig snill, sånn egentlig ;)

Håper på gode tips! Blir veldig takknemlig for det.... :)

Det er som tidligere skrevet viktig og få bukt med din egen usikkerhet, den smitter over på hunden. Jeg ville fortsatt og møte de hundene du vet hun går godt overens med, og ignorert alle andre. Dersom du ønsker og introdusere henne for nye hunder ville jeg tatt det veldig gradvis, dvs båndturer. Hvis tispen din viser utagerende atferd overfor forbipasserende ville jeg bare sagt "kutt ut" og dratt henne med videre, og brukt meg selv som sperre. Kort inn båndet, gå godt ut til siden og vis at du ikke vil hilse.

Min staff får ikke hilse på fremmede i bånd, aldri. Ikke har hun noe ønske om det heller.

Hvordan tør dere å ha hunder som dere er redde for at skal skade andre hunder? En ting en utagerende hunder som har det mest i kjeften, men her snakkes det om hunder som sier at "du skal dø" (iflg eier). Tar jeg dere for bokstavelig, eller hva skjer om disse hundene sliter seg og løper bort til hunder de skal "ta"?

Tror nok du leser litt for bokstavelig ;)

  • Like 1
Skrevet

Min staff-tispe på snart fire år, ble nylig angrepet av en Alaska Malamute, helt uten forvarsel. Før dette var hun trygg og god med både andre mennesker og dyr. Hun har aldri vist noe tegn til aggressivitet for andre hunder. Hun elsket å møte andre hunder, og ble sosialisert mye. Det var aldri noe problem med henne. Etter angrepet har hun endret seg. Nå er hun engstelig for å møte nye hunder, både tisper og hannhunder. Viser de noe tegn til aggresjon, svarer hun med samme mynt momentant, og angriper. Hun er jo en kamphund av rase, og veldig sterk, så det er skumle greier når hun først reagerer. Jeg er selv blitt nervøs når vi møter nye hunder, og vet at hun fanger opp dette. Nå er jeg nesten redd for at det kommer til å "gå galt" snart, med det mener jeg at hun virkelig skader en annen hund.

Hva gjør man for å få bukt med denne nervøsiteten og aggressive atferden? Hjelper det å sosialisere henne med mange hunder rett og slett, eller må man gå hardere til verks? Finnes det kurs man kan gå på? Vil jo ikke miste henne...hun er jo så utrolig snill, sånn egentlig ;)

Håper på gode tips! Blir veldig takknemlig for det.... :)

Alle rådene du har fått over er gode råd. Avstand under passeringer og ingen fremmede hunder er et fint sted å starte. det gjelder å ikke sette hunden i situasjoner der hun kan reagere.

I tillegg så er sosialisering mye mer enn å ha hundene løse sammen. Sosialisering er like mye det å ikke bry seg om at andre hunder eksisterer og det å gå sammen på tur uten å hilse.

Hvor i landet bor du? Da kan det være enklere å anbefale noen gode aktører som jobber med passeringer med positiv forsterkning :)
Skrevet

Bra skrevet!

Helt generelt - hvorfor starter ikke folk med det når de henter valpen på 8 uker lurer jeg på. I sær de som kjøper valp av en rase som ikke akkurat er kjent for å digge andre hunder av eget kjønn. Istedenfor kjører folk på med den "kjempeviktige sosialiseringen" (ironi) som går ut på at valpen skal hilse på alt mulig av snille bikkjer (som viser seg å ikke alltid være snille allikevel) helt til den kommer til pubertetsalderen da det viser seg at uuupsss, dette går jo ikke bra. Bikkja mi skal ta andre bikkjer, utagerer mot andre bikkjer osv osv.

Takk :)

ja, er enig her. Uten å generalisere eller stille noen i et dårlig lys, så er det fort gjort å gå på en smell når det gjelder sosialiseringsbiten. Samtidig er det jo litt hvordan man ønsker at hunden skal fungere. For min del er dette å ikke bry seg om andre hunder kjempeviktig, fordi jeg skal konkurrere med den, og orker ikke de skyhøye forventningene hunden får når den ser en annen hund, fordi den er vant til å få hilse.

Og; litt som du sier, de signalene vi ser hos valper som kan virke avstandsøkende (type «sjenert», litt usikkerhet i møte med andre hunder) kommer jo tilbake med dobbel styrke når hunden er ferdig med begge kjønnsmodningene og gjort seg erfaringer.

Det er jo en tøff jobb å trene på passeringer og alt det bringer med seg å ha en hund som reagerer på andre hunder, men jeg vil helt klart si at det er verdt det. For man lærer så innmari mye når man får en sånn hund som krever en hel del ekstra av eier. Det er jo ikke gunstig, hverken for hund eller eier å gå med sånt stress, men læringskurven er skyhøy.

  • Like 1
Skrevet
Bra skrevet! Helt generelt - hvorfor starter ikke folk med det når de henter valpen på 8 uker lurer jeg på. I sær de som kjøper valp av en rase som ikke akkurat er kjent for å digge andre hunder av eget kjønn. Istedenfor kjører folk på med den "kjempeviktige sosialiseringen" (ironi) som går ut på at valpen skal hilse på alt mulig av snille bikkjer (som viser seg å ikke alltid være snille allikevel) helt til den kommer til pubertetsalderen da det viser seg at uuupsss, dette går jo ikke bra. Bikkja mi skal ta andre bikkjer, utagerer mot andre bikkjer osv osv.
En annen ting, som ikke har noe med ts og gjøre, er at mange som kjøper staff feks tror at de skal omvende rasen med valpen sin. De sosialiserer både mye og riktig, men allikevel snur temperamentet når hunden blir kjønnsmoden. Og så blir de SÅ overrasket og skuffet, for sånn hadde de jo ikke tenkt at DERES Staff skulle bli! Jeg hører så mange som sier at deres Staff var såå sosial når den var ung... Og så har den forandret seg helt, men i realiteten er den kanskje ikke utypisk i det hele tatt. Noen burde tenke litt mer før de kjøper enkelte raser. Det jeg prøver å si er at samme "problem" kan ha forskjellig størrelse hos forskjellige eiere.
  • Like 1
Skrevet

Hvordan tør dere å ha hunder som dere er redde for at skal skade andre hunder? En ting en utagerende hunder som har det mest i kjeften, men her snakkes det om hunder som sier at "du skal dø" (iflg eier). Tar jeg dere for bokstavelig, eller hva skjer om disse hundene sliter seg og løper bort

til hunder de skal "ta"?

Det var litt satt på spissen du ;-)

Skrevet

.. tegn til aggresjon, svarer hun med samme mynt momentant, og angriper. Hun er jo en kamphund av rase, og veldig sterk, så det er skumle greier når hun først reagerer. Jeg er selv blitt nervøs når vi møter nye hunder, og vet at hun fanger opp dette. Nå er jeg nesten redd for at det kommer til å "gå galt" snart, med det mener jeg at hun virkelig skader en annen hund.

Du skriver at du ikke vil miste henne, hva mener du? Staff som angriper andre hunder er ikke akkurat sjeldent, det ligger godt forankret i de.

Det du gjør er å unngå å la henne treffe fremmede hunder. Gå tur sammen med de hun kjenner fra før. Og skal dere bli kjent med en ny hund så tar du det gradvis med turer i bånd i lag inntil dere ser at dette vil gå fint.

Vår staffetispe på 2 år er også ei kruttønne (noe som kanskje ikke er helt uvanlig for rasen å være). Hun var superomgjengelig med ALT av hunder frem til hun var 1,5 år. Vi har vært veeeldig nøye med sosialisering og hadde et håp om å bevare hennes omgjengelighet. Men etter 3. løpetid og et par episoder med konflikter med andre tisper, har hun nå blitt en sinna dame. Hun går veldig fint sammen med foreldrene mine og svigers sine tisper, som hun har vokst opp med, men 90 % av fremmede tisper vi møter skal dø! Hannhunder har det aldri vært noe problem med, men vi lar henne nå bare leke og være løs sammen med en 4-5 hannhunder vi kjenner godt. Altså hun får BARE være sammen med 6-7 andre hunder. Hilse på fremmede hunder, uansett kjønn, er en NEI-REGEL...!

Hun har i tillegg utagert en del i bånd ved passering av fremmede hunder og dette har vi jobbet masse med, går passeringskurs en dag i uken. Det hjelper en del, men møter hun utvalgte tisper i nabolaget er det full bitching... Hun er også litt usikker, men også VELDIG dominant. Knurrer sjelden, går bare rett på hvis hun får lyst og sjansen, dessverre!

En kjip side av staffen, men etter samtaler med diverse hundetrenere og erfarne hundefolk, lite man får gjort noe med. Har de først fått smaken på å sloss skjer det ofte noe med dem. Vi har valgt å forsone oss med at vi ikke har en hundepark-hund. Hun fungerer heldigvis godt med hunder hun kjenner og som vi stoler på. Utover dette er det lurt å fokusere på hundens selvtillit og atferd ved passering, dette er jo noe hunden bør mestre for at hundeholdet ikke skal bli helt pyton. Jobb masse med passering og sørg for at du og hunden din SAMMEN blir selvsikre i den situasjonen igjen :-)

Utover denne samkjønnsaggresjonen og stridslysten for dyr generelt, er de jo verdens nyyyydeligste vesner! Sååå menneskeglade, lekne klovner, som du aldri vil kjede deg i lag med.. Bortsett fra den ene kjipe egenskapen er straffen virkelig den perfekte hund!!

Det var litt satt på spissen du ;-)

Ja, det kan du kanskje si, men jeg baserte jo spørsmålene i stor grad på det du skrev, samt et par andre innlegg. Jeg håper virkelig at dere som har sånne hunder har full kontroll ... Nå ble jo spørsmålene mine besvart av @Teserere med at jeg leser det som er skrevet om staff for bokstavelig, så da har vel staffene det mest i kjeften ;-)

Skrevet

Jeg tenkte hovedsakelig på mitt utsagn om at fremmede tisper skal dø... Det var satt veldig på spissen og inneholdt en neve overdriving!! Som hundeeier skal man jo selvfølgelig ha full kontroll uansett rase :-)

Skrevet

Jeg kunne nok skrevet denne setningen litt annerledes. "Staff som angriper andre hunder er ikke akkurat sjeldent, det ligger godt forankret i de." Det hender jeg kaller det at de liker å plassere skapet. Altså, de blir bardus og går på for å vise hvem som bestemmer. Mye støy og lite ull som regel, men de kan være bus på for å legge den andre hunden i bakken.

Dere som har hunder som ikke er kjent for dette lurer på hvorfor vi vil ha slike hunder. Tja, jeg har boxer som nok er ganske lik staff når det gjelder å ha kort lunte og liker å vise hvem som er sjefen. Jeg liker at de er litt "PÅ" om jeg kan si det slik. Det skal være litt krutt i hunden etter min mening. Men man må være sitt ansvar bevist når man har slike hunderaser, helt klart.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...