Gå til innhold
Hundesonen.no

Røket korsbånd uten operasjon


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Viser seg at Ozzy har røket korsbåndet i kneet. Er ikke aktuelt med operasjon da den hunden har operert nok ganger i livet sitt. Dyrlegen mente at det var flere hunder som ble ganske bra igjen, selv uten operasjon. Var nylig noe forskning (?) i Tyskland på dette hvor mange av hundene ble ganske bra uten operasjon, og at det var like mange som ikke ble bra med operasjon som uten..

Ozzy vil aldri bli 100% men kan få et fint liv uten smerter, bare litt mer begrenset på løping f.eks.

Noen som har erfaring med røket korsbånd, uten operasjon?

Har fått Rimadyl til 14 dager og skal se hvordan fremgangen er på de dagene. Viser han ikke fremgang på en mnd eller to må han enten avlives, eller opereres. Siden sistnevnte ikke er aktuelt så blir det avlivning..

Dyrlegen er optimistisk, men jeg er bare helt utafor nå, veit ikke hvor jeg skal gjøre av meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vært hos dyrlegen i dag. Han er optimistisk. Ozzy har lite hevelser i beinet, og han responderte ikke like mye når han fremprovoserte smerte hos han. Han bruker også benet mer og det så dyrlegen. Vi f

Røket helt eller delvis?

Vet ikke om du har funnet denne siden @Ozzy men den virket godt oppdatert med råd og tips til de i samme situasjon som deg. Virker som det er et motsvar til veterinærer som mener at det kun er operasj

Viser seg at Ozzy har røket korsbåndet i kneet. Er ikke aktuelt med operasjon da den hunden har operert nok ganger i livet sitt. Dyrlegen mente at det var flere hunder som ble ganske bra igjen, selv uten operasjon. Var nylig noe forskning (?) i Tyskland på dette hvor mange av hundene ble ganske bra uten operasjon, og at det var like mange som ikke ble bra med operasjon som uten..

Ozzy vil aldri bli 100% men kan få et fint liv uten smerter, bare litt mer begrenset på løping f.eks.

Noen som har erfaring med røket korsbånd, uten operasjon?

Har fått Rimadyl til 14 dager og skal se hvordan fremgangen er på de dagene. Viser han ikke fremgang på en mnd eller to må han enten avlives, eller opereres. Siden sistnevnte ikke er aktuelt så blir det avlivning..

Dyrlegen er optimistisk, men jeg er bare helt utafor nå, veit ikke hvor jeg skal gjøre av meg..

Vår blandingshund røk korsbåndet for en god del år siden, som aldri ble operert. Mistenker at han røk det andre korsbåndet også på andre siden noen år etter, men opererte heller ikke dette. Kneet leget seg selv, han haltet i noen uker - men fikk aldri noe smertestillende (i allefall ikke som jeg husker). Hunden ble i allefall "helt frisk" (haltingen avtok) - og han er nå nettopp fylt 14 år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt sammenlignbart, men katta vår røk korsbåndet or ca em mnd siden. For henne var det ikke aktuelt med operasjon siden hun er gammel (14 år). Gikk på smertestillende i fjorten dager, og har blitt gradvis bedre og bedre. Hun halter fortsatt, men har ikke smerter og er blitt som før i humør :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige boxer røk korsbåndet. Han ble operert. Noen måneder senere røk han korsbåndet i det andre kneet (delvis, ikke helt tror jeg), og det gjorde vi aldri noe med. Han ble gradvis bedre og levde et ok liv med begge knærne. Det var knærne som til sist tok han, men det var faktisk det opererte kneet som med alderen plaget han mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men hvorfor ikke operasjon? Han kan jo klare seg med den enkleste varianten hvor korsbånd erstattes med gummistrikk - liten og lett som han er. En rask operasjon, og rask rekonvalenstid og stor sjanse for suksess. Jeg skjønner greia med at han er operert mye, men om hunden er pigg og frisk ellers så burde det ikke være noe i veien for å operere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om du har funnet denne siden @Ozzy men den virket godt oppdatert med råd og tips til de i samme situasjon som deg. Virker som det er et motsvar til veterinærer som mener at det kun er operasjon som kan hjelpe :)

"When a dog has been diagnosed with a damaged ligament, there are many vets who routinely recommend immediate surgery. In the majority of cases these surgeries are unnecessary and potentially harmful. Most dogs will recover very well without surgical intervention if given the chance. It is not wise to let a vet rush you into agreeing to surgery. The way to determine if your dog needs surgery is to carefully restrict the dog's activity for a period of 8 weeks as described on the pages of this website. If you see improvement in symptoms during the 8 weeks, this will indicate that your dog is beginning to recover and will restore stability to the joint without surgical intervention. (This does not mean the dog will be fully recovered in 8 weeks.) If you can look back at week 2 from week 8 and see that your dog has been improving during that time, Fido is stabilizing that injured joint. "

http://tiggerpoz.com/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor ikke operasjon? Han kan jo klare seg med den enkleste varianten hvor korsbånd erstattes med gummistrikk - liten og lett som han er. En rask operasjon, og rask rekonvalenstid og stor sjanse for suksess. Jeg skjønner greia med at han er operert mye, men om hunden er pigg og frisk ellers så burde det ikke være noe i veien for å operere?

Det er rett og slett fordi han har operert såpass mange ganger og gått igjennom nok smerter. Jeg synes det er nok rett og slett, han har vært under kniven mange ganger og jeg føler ikke at det er greit å operere han mer...

Veterinæren var enig i meg der, og han mente at vi skulle droppe operasjon for å se om han ble bra uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delvis røket korsbånd kan hele seg selv og bli bra, men et helt røket korsbånd i et kne med patellaluksasjon... Jeg hadde operert tvert eller avlivet, det benet vil aldri bli helt bra, ev være bra en kort stund før det blir verre igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om du har funnet denne siden @Ozzy men den virket godt oppdatert med råd og tips til de i samme situasjon som deg. Virker som det er et motsvar til veterinærer som mener at det kun er operasjon som kan hjelpe :)

"When a dog has been diagnosed with a damaged ligament, there are many vets who routinely recommend immediate surgery. In the majority of cases these surgeries are unnecessary and potentially harmful. Most dogs will recover very well without surgical intervention if given the chance. It is not wise to let a vet rush you into agreeing to surgery. The way to determine if your dog needs surgery is to carefully restrict the dog's activity for a period of 8 weeks as described on the pages of this website. If you see improvement in symptoms during the 8 weeks, this will indicate that your dog is beginning to recover and will restore stability to the joint without surgical intervention. (This does not mean the dog will be fully recovered in 8 weeks.) If you can look back at week 2 from week 8 and see that your dog has been improving during that time, Fido is stabilizing that injured joint. "

http://tiggerpoz.com/

Damaged = skadet

Torn = avrevet

Det er ganske stor forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Damaged = skadet

Torn = avrevet

Det er ganske stor forskjell

Ser at torn og damaged brukes litt om hverandre på den linken, noen historier handler om delvis avrevet og noen om helt avrevhet hvis jeg leser rett. Uansett så mente jeg ikke at det var en fasitside men det kunne være greit å titte litt på den siden jeg regner med Ozzy prøver å suge til seg mest mulig informasjon nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte i utgangspunktet som Tulip, men om veterinæren er positiv, har gjort en grundig utredning og kjenner hundens sykehistorie så er det vel verdt å prøve. GOD BEDRING uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte i utgangspunktet som Tulip, men om veterinæren er positiv, har gjort en grundig utredning og kjenner hundens sykehistorie så er det vel verdt å prøve. GOD BEDRING uansett!

Ja, veterinæren (Morten Tannum) er positiv. Og han er dyktig og har vært veterinær i mange år. Han har hatt positive erfaringer med det tidligere, senest for noen mnd siden med en schæfer hvor eier ikke hadde råd og nektet å avlive. Gikk fint.

Han er ihvertfall positiv til det, og han nevnte ikke operasjon en gang etter at jeg sa jeg ikke ønsket det. Han har trua på at det skal leges fint uten operasjon. Han vil såklart aldri bli 100% men kan få et fint, smertefritt liv med noe begrensninger.

Jeg er litt utafor i dag og tenker nok ikke helt klart på hva jeg skal gjøre. Men enn så lenge så får han Rimadyl og ro, så ser jeg etterhvert. Dro til dyrlegen i dag morges i den tro om at han kanskje hadde forstua beinet. Var ikke helt dette jeg var forberedt på..

Endret av Ozzy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, veterinæren (Morten Tannum) er positiv. Og han er dyktig og har vært veterinær i mange år. Han har hatt positive erfaringer med det tidligere, senest for noen mnd siden med en schæfer hvor eier ikke hadde råd og nektet å avlive. Gikk fint.

Han er ihvertfall positiv til det, og han nevnte ikke operasjon en gang etter at jeg sa jeg ikke ønsket det. Han har trua på at det skal leges fint uten operasjon. Han vil såklart aldri bli 100% men kan få et fint, smertefritt liv med noe begrensninger.

Jeg er litt utafor i dag og tenker nok ikke helt klart på hva jeg skal gjøre. Men enn så lenge så får han Rimadyl og ro, så ser jeg etterhvert. Dro til dyrlegen i dag morges i den tro om at han kanskje hadde forstua beinet. Var ikke helt dette jeg var forberedt på..

Morten er en bra fyr :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette går fint jeg :) Små og lette hunder har lett for å avlaste den skadde foten frem til det gror seg til :) Se det an et par måneder, er det ikke blitt noe bedre til da - så får du ta en avgjørelse på ka som skal skje. Men som sagt så er det mange hunder som klarer seg fint uten operasjon :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sendte litt mailer til diverse anerkjente dyrleger og spesialister og har nå fått svar fra en av de. Svaret gjør meg litt mer positiv og letter litt vekt av skuldrene mine.

" Hei,

Leit å høre hunden din har korsbåndskade. Det Morten Tannum melder er riktig. Undersøkelser viser at ca 85% av hunder under 15kg kan bli bra med streng ro og smertestillende. Hunden er da avhengig at en slags fibrose/arrvev danner seg i kneet. Det er derfor viktig at de holdes strengt i ro, jeg anbefaler at hunden er stort sett i bur hvis ikke ute på korte turer i bånd for lufting. Selvfølgenlig ingen hopping eller løping. Det kan vøre aktuelt med fysioterapi. Du kan ta kontakt med Aquadogs fysioterapi på Vear. Hvis ikke hunden viser betydelig bedring over 6 uker eller du lar hunden være aktiv i den perioden er det sannsynlig at den vil trenge en operasjon. Fordi noen eiere ikke har lyst til å hvile hunden sin i seks uker for å se om den blir bedre eller ikke er det noen som velger operasjon med en gang. Det er også påvist noe mer forkalkninger over tid i hunder som ikke er operert kontra de som er.

Håper dette hjelper!

Hilsen, XX Oslo Dyreklinikk "

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan ikke, som mennesker, gå på en fot med røket korsbånd (leddene vil ikke være stabile). Så hunden vil mest sannsynlig fortsette å halte uten operasjon.

EDIT: Ser det som er skrevet ovenfor. Regner med de vet mer enn meg. Jeg regner da med at du må behandle hunden som om den er operert, med mye ro i starten, før rolig opptrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...