Gå til innhold
Hundesonen.no

Vårt Kortiskull


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

Oi, det var jo faktisk 40 gram mindre enn de to minste her! Hva er vanlig fødselsvekt på collie?

Så lenge hun spiser selv og legger på seg så ville jeg prøvd å ikke bekymre meg, men det er jo lettere sagt enn gjort. Jeg la minstemann til de bakerste pattene jeg, sånn at jeg var sikker på at han slapp til der det var mest mat..

Ja, jeg gjør det. Og jeg lar de større drive ut melken så hun ikke bruker energi på det og holder henne varm. Alle de andre her ligger mellom 270 og 360, mens lyra sitt kull var hakket større igjen. Kortis valper pleier å være store, men jeg er glad disse ikke var det. Arya var 590 gram når hun var født, og broren 632 gram. Han satt fast så de måtte snitte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 385
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ååå ventetiden! Dag 56 fra første parring men vi vet jo ikke om hun tok seg da, så det kan jo enda være en lang uke og litt til igjen! Denne ventetiden er jo så utholdelig på slutten, jeg gleder meg j

Kan love dere at jeg ikke har sett på dere skrive og ledd av dere eller noe lignende Har ikke hatt nett hjemme, itillegg til at Arya var litt treg å få melk, valpene, 5 andre hunder som krever sitt o

"Hajjo? Ej det hej det ej pajty?"

Sånn.

Lottie døde iløpet av natten. Jeg merket mot slutten av dagen at hun begynte å bli svak, og debaterte frem og tilbake med meg selv hva jeg skulle gjøre. I teorien tenker jeg at valper må overleve "selv" for å ha livets rett, men Arya dyttet den ikke vekk, og jobbet med den hele tiden for å holde den varm, dytte den tilbake i flokken og mot pattene sine om de andre valpene dyttet den vekk. Den fikk litt druesukkeroppløsning i noen få dråper hver time, og det virket til å hjelpe, men så sa det slutt, og jeg merket den ble svakere og svakere, og til slutt sluttet hun og puste. Det var ikke dramatisk, men jeg synes synd på Arya som febrilsk slikket henne og dyttet henne inn under armkroken foran på brystet for å holde henne varm og prøve å få liv i henne igjen. Hun synes IKKE noe om at jeg tok fra henne Lottie, selv om hun var dø :( Heldigvis gikk det veldig fort over, så fort de andre valpene våknet og begynte å spise så hun måtte ta seg av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker en lettelse også, for jeg bekymret meg MYE for henne. De andre 8 er veldig sterke, og Arya er utrolig flink til å være klar over hvor de ligger og hennes egne bein (Alltid trene bakpartskontroll med forventet avlstisper :lol: !) så jeg kjenner god magefølelse på at resten vil klare seg fint :D Merker også at fokusen har flyttet seg nå fra den ene som var liten og svak til å kunne se på hele gruppen nå :) Det er også godt.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å lese om Lottie @Affinity

Det samme skjer av og til i lamminga, noen lam som er små og svakfødt bare sovner inn etter en stund selv om man har fått i de mat og holder de varme. Veldig trist men som du sier så slipper du å bekymre deg for henne og du gjorde det du kunne :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått spørsmål fra et par stykker på PM på facebook om jeg kommer til å obdusere valpen, svaret er nei. Hun var bare liten og svakelig rett og slett. Hadde det vært en av de andre som plutselig hadde dødd hadde jeg gjort det, men ikke henne.

Nå har jeg ikke sendt noe PM på facebook, men jeg tenkte faktisk "åh, tenk så interessant det hadde vært å fått den obdusert", men det er bare fordi man er en nysgjerrig sjel som lurer på naturens framgangsmåter. Levershunt, mage/tarm-problemer… Ah, det er liksom så mye det kan være, og for nysgjerrigheten (den vitenskaplige, ikke den sladderkjerringaktige… :lol: ) så tenker man bare umiddelbart "ahh, inn og obdusere". Men det koster jo energi, tid og peng og har jo ikke noe annet resultat enn tilfredstilt nysgjerrighet. Det har jo ingen annen relevans, ergo ser jeg hvorfor man vanligvis ikke gjør sånt. Ville bare slå et lite slag for naturviter-nysgjerrigheten i magen som innerst inne vil vite sånt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke sendt noe PM på facebook, men jeg tenkte faktisk "åh, tenk så interessant det hadde vært å fått den obdusert", men det er bare fordi man er en nysgjerrig sjel som lurer på naturens framgangsmåter. Levershunt, mage/tarm-problemer… Ah, det er liksom så mye det kan være, og for nysgjerrigheten (den vitenskaplige, ikke den sladderkjerringaktige… :lol: ) så tenker man bare umiddelbart "ahh, inn og obdusere". Men det koster jo energi, tid og peng og har jo ikke noe annet resultat enn tilfredstilt nysgjerrighet. Det har jo ingen annen relevans, ergo ser jeg hvorfor man vanligvis ikke gjør sånt. Ville bare slå et lite slag for naturviter-nysgjerrigheten i magen som innerst inne vil vite sånt :P

Hehe jeg ser den! Jeg hadde nok hatt et ønske om å vite hva som var galt med den om det hadde plutselig var en av de store som virket friske som døde, mens å vite hvilket organ som kollapset først med denne er ikke SÅ interessant for en ikke naturviternysgjerrigperson :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10616125_10152662646240256_3950768578363

Sånn går det nå om dagene.

For å være helt ærlig så vet jeg ikke om Tessa overlever. Hun har gått opp minimalt de siste dagene, men hun er veldig ernergisk og virker ikke slapp.... Så vi får se hvilken vei det går. Er utrolig sliten, hun har fått litt druesukkeroppløsning, og jeg passer på at hun alltid er varm og sover aldri mer enn halvannen til to timer om gangen, før jeg våkner av meg selv at jeg MÅ sjekke henne og de andre valpene. Håper virkelig hun klarer seg, men jeg har faktisk mine tvil nå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk. Tessa mistet vi ikveld. Hun var så nydelig perfekt tegnet, og nå blir det en trist valpekjøper som ikke får valp. Flere ting som spiller inn på hvorfor jeg ble veldig lei meg for å miste henne, itillegg til å ha blitt knyttet til a. Men sånn er det jo. Men jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert på folk som forteller meg at sånn er det, livet går videre bla bla bla. Jada, jeg vet det men at du sier et hjelper ingen ting :x:sint_01: Håper alle de syv andre klarer seg bra. Når vi mistet den andre var det forventet, men jeg hadde IKKE forventet å miste denne her, søren eller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk. Tessa mistet vi ikveld. Hun var så nydelig perfekt tegnet, og nå blir det en trist valpekjøper som ikke får valp. Flere ting som spiller inn på hvorfor jeg ble veldig lei meg for å miste henne, itillegg til å ha blitt knyttet til a. Men sånn er det jo. Men jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert på folk som forteller meg at sånn er det, livet går videre bla bla bla. Jada, jeg vet det men at du sier et hjelper ingen ting :x:sint_01: Håper alle de syv andre klarer seg bra. Når vi mistet den andre var det forventet, men jeg hadde IKKE forventet å miste denne her, søren eller.

:hug: River i hjertet å miste sånne småttiser, og når de først har overlevd fødselen synes jeg de bare har å fortsette å leve. Lille nurket jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...