Gå til innhold
Hundesonen.no

Informasjon og oppdrettertips om whippet ønskes!


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Det du kaller sær, vil jeg i beste fall kalle grinete, i verste fall erte på meg halve sonen for :P

Jeg er heller enig med Malamuten, sær er ikke nødvendigvis negativt eller aggressivt. Det er bare sært :lol: Gubbelille var sær, guttebarnet er sær, jeg har hørt rykter om at jeg er sær, vi flyr ikke på folk (eller dyr) i tide og utide av den grunn ;)

Nå har jeg ikke sagt et ord om det å fly på noen eller være aggressiv, bare å være fjern og greit nok, tidvis grinete. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det du mener med sær, er egentlig selvstendige og lite førerorienterte hunder? :)

Det jeg legger i sær (og dette tenker jeg ofte på, all den tid jeg har en rase som påstås å være så himla sær), er hunder som feks ikke vil bli håndtert, som skaper "regler" hjemme om at når de feks har lagt seg for å sove, så skal de ikke berøres, som er fullstendig ukontaktbare for fremmede, og som lever helt i sin egen verden. Sånn er det absolutt ingen av whippetene jeg kjenner som er. De bare er der, deltakende i større eller mindre grad. :)

Edit: Men å kjøpe en whippet for å teste ulike hundesporter (uansett hvor amatørmessig en tenker å legge lista) ville jeg aldri gjort. Det er jo tross alt en mynde, sjøl om den brått har blitt den nye "allemannshunden" av en eller annen grunn.

Nja, nei, de er bare spesielle :P Men det har ingenting med grinete hunder som man ikke kan ta på når de sover eller slik oppførsel, ei heller skapt oppførsel pga at de er bortskjemte eller mangler grenser.. Mer på at de er som en katt nesten mer enn en hund, og det går mer på helheten enn enkelt egenskaper. Men særhet er ikke nødvendigvis en negativ greie, noe av det som gjør de litt sære og spesielle er jo også det som gjør de så enkle og greie som de er. Så i likhet med andre rasetrekk så er det jo bare et spm om hvem som passer for meg, eller deg. Hva man klaffer med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg selv må være sær, siden jeg liker så godt myndene. Ja og katter! :P Og jeg er ikke så glad i disse : jeg-gjør- alt-for deg-uansett-nårtid-som-helst - hundene. :drool:

Men tilbake til topic. Tror whippet passer bra. De er ganske allsidig, ukompliserte, sporty og morsomme. En fin førsteganshund. Man blir jo en desto bedre trener selv at å trene en slik type hund, det å være god på forsterkninger, belønninger og gi av deg selv. :) LP er ikke alle som liker, men trening for gøy med triks blir noe annet. Ellers har man jo agillity og spor som er yppelig, eller hva med heelwork to Music :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for masse svar! Mange ting bekrefter igrunnen bare det jeg har trodd.

Når jeg sier at han kanskje vil snuse litt på diverse hundesporter, så blir det jo noe hunden kan like. Og jeg regner igrunnen med at det ikke blir noe veldig seriøse greier. Han er veldig glad i å lese en bok og spille på PCn, så jeg regner ikke med at han blir med meg når jeg flyr rundt på trening flere ganger i uken.

De fleste hunder kan jo uansett trenes i en eller annen grad, selv om jeg ikke regner med at treningsviljen på kommer på høyde med schäferen min liksom.

Og hunden blir jo litt "vår". Det er ikke helt 100% bestemt hvem som skal stå på papiret enda osv. Vi er bare helt i begynnelsefasen.

Ut i fra det dere skriver, så synes jeg whippeten høres ut som en fin ekstrahund for oss. Skulle han bli veldig interessert i hundesport og trening, så er det ikke noe i veien for å skaffe en senere som er bedre egnet. Vi går jo tur hver dag uansett, så om whipsen heller skulle ønske å bare være kos og turhund, så er det helt greit.

Jeg vil bare ha en lett hund for han(jeg får ta rasevalget, han mener det er tryggest, hehe) siden han ikke har hatt hund før. Jeg vil jo hele tiden være i bakgrunnen og passe på at hunden får det den trenger, men i og med at jeg satser med schäferen min, så vil jeg ikke ha en som krever særlig mye mental trening i tillegg, i fall han skulle bli lei liksom.

Ang valpetid og turbovalper, så skal nok det gå helt fint. Som sagt, jeg har schäfer, og mer turbo enn det regner jeg ikke med den vil bli, og det gikk jo helt fint det.

Det som tiltaler meg med whippet i hovedsak(utenom utseende selvfølgelig) er at det virker som sosiale hunder. Jeg vil ikke ha en hund som krever mye trening for at den skal gå overens med folk og hunder utover normal sosialisering og miljøtrening.

Med en 2 år gammel bruksschäfer, så orker ikke jeg å ha enda en krevende hund i hus i tillegg, sånn utover det man må kunne forvente seg i valpe-og unghundtiden.

Ang. vinter og sånt, så regner jeg jo med at dette ikke er en rase som er like hardfør som f.eks. schäferen. Jeg har en BCblanding i ca whippetstørrelse, så jeg regner med denne vil kunne bruke mye av det jeg alt har til henne. Hun er jeg vant til å måtte kle på så fort gradestokken kryper under 0, fordi hun får urinveisinfeksjon med EN gang hun såvidt fryser litt.

Her på vestlandet er det heller ikke spesielt harde vintre, så regner med det skal gå helt fint :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere skal gå for japaner, jeg! ;) Hendig størrelse, tåler vestlandsværet veldig godt, er med på mye men krever lite, krever ikke masse mental trening, sliter ikke med stress, letttrent så lenge man ikke har ambisjoner (noe jeg forstår typen din ikke har, i hvert fall ikke nå) og er egentlig veldig lett og sosial rase. (Er bare jeg som har fått en mandagshund. :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for masse svar! Mange ting bekrefter igrunnen bare det jeg har trodd.

Når jeg sier at han kanskje vil snuse litt på diverse hundesporter, så blir det jo noe hunden kan like. Og jeg regner igrunnen med at det ikke blir noe veldig seriøse greier.

Mihi. Er veldig mange med whips som sier de vil snuse på litt hundesporter og at de ikke vil drive seriøst. Så snuser de på lc - og vips! Så reiser de rundt hele Norden på prøver :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på vestlandet er det heller ikke spesielt harde vintre, så regner med det skal gå helt fint :)

Skal jeg være helt ærlig, så synes jeg whippeten min takler tørre, kalde vintre bedre enn milde kystvintre med regn og vind (for ikke å snakke om sørpe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere skal gå for japaner, jeg! ;) Hendig størrelse, tåler vestlandsværet veldig godt, er med på mye men krever lite, krever ikke masse mental trening, sliter ikke med stress, letttrent så lenge man ikke har ambisjoner (noe jeg forstår typen din ikke har, i hvert fall ikke nå) og er egentlig veldig lett og sosial rase. (Er bare jeg som har fått en mandagshund. :P ).

Japaneren er for all del en veldig søt og herlig hund. Men den har for mye pels etter min smak i tillegg til at det er litt mye lyd i de. Ønsker en litt mer stille hund denne gangen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske sikker på at du kommer til å syns en whippetvalp/unghund er rimelig enkel :P

Om det kun var LP han var interessert i å snuse på, så hadde jeg kanskje anbefalt en annen rase, men det er da en haug andre hundesporter å velge mellom :)

LC og spor passer whippeten godt til. De fleste er lettlærte og liker fart, så agility er også et alternativ. Det er også ganske mange whippeter som syns det er gøy å trekke, så kickbike/sykkel eller snørekjøring kan man også prøve seg på.

Skal jeg være helt ærlig, så synes jeg whippeten min takler tørre, kalde vintre bedre enn milde kystvintre med regn og vind (for ikke å snakke om sørpe).

Definitivt :) Men ikke noe problem med korthårshunder på vestlandet heller.

Jeg kupper tråden og sier hva med Pinscher :-P lol!

evnt en liten dalmistispe <3

Om man ønsker enkle hunder som man i tillegg også omtrent skal være sikret vil gå overens med alt og alle uten ekstra trening, så er kanskje ikke pinscher og dalmis riktige hunder? :)

Jeg liker både pinscher og dalmatiner godt, men det er jo helt andre type hunder, som jeg anser som langt mer krevende enn whippeten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ønsker enkle hunder som man i tillegg også omtrent skal være sikret vil gå overens med alt og alle uten ekstra trening, så er kanskje ikke pinscher og dalmis riktige hunder? :)

Jeg liker både pinscher og dalmatiner godt, men det er jo helt andre type hunder, som jeg anser som langt mer krevende enn whippeten.

Veldig enig, i hvert fall når det gjelder dalmatiner (har ikke møtt så mange pinschere). De dalmatinerne jeg har møtt har i hvert fall vært milevidt fra de fleste whippeter når det gjelder personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som sagt ikke gitt at det blir LP trening på denne hunden. LP er mye terping og presisjon uansett hvilken rase man trener, så det er nok kanskje ikke i utgangspunktet det mest ideelle. Spor er litt greiere. Nå skal jeg begynne med ID-spor på schäferdyret, så det kunne kanskje vært noe for whipsen også. Vi får se. I utgangspunktet blir det en tur og kosehund.

Jeg har falt veldig for whippeten, så blir det en hund til, så er jeg ganske sikker på at det blir en whippet. Det er mange andre fine raser, men jeg synes liksom whippeten igrunnen vil passe veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har falt veldig for whippeten, så blir det en hund til, så er jeg ganske sikker på at det blir en whippet. Det er mange andre fine raser, men jeg synes liksom whippeten igrunnen vil passe veldig bra!

Masse lykke til! Whippet er en herlig rase! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...