Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømmen om å få pose og sekk


Puttiva
 Share

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Igjen, tusen tusen takk for alle bidrag, tanker og meninger. Og særlig en takk til dere som sa "nei" faktisk, deres tanker har vært ekstra verdifulle for meg. Likevel har jeg bestemt meg for at jeg vi

Søta. Hun har vært her i fire dager nå, og jeg begynner å få et lite intrykk av henne. Det ligger mye arbeid foran oss, særlig mtp kattene. Skulle ikke tro hun var oppvokst med mange av dem. Men hun e

Ett-døgn-med-to-hunder-i-hus-oppdatering: Det går veldig bra! Turene, som var en av mine bekymringer, har vært helt upåklagelige sålangt. Mallefrøken er jo mye i bur, men det får leke tullinger på ter

Posted Images

Det er faktisk lov å innse at man har kjøpt seg feil hund, eller at hunden ikke passer det man vil og ønsker. :hug:

Ja det er nok dessverre tilfellet her. Men han er helt riktig hund for samboeren, som ikke har noen ambisjoner utover turkompis. Dessverre jobber sambo såpass mye at jeg er den som får hovedansvaret. Så det kan ikke være "din hund og min hund". Men det er uaktuelt å omplassere Ico for å gjøre plass til en annen hund. Da måtte såfall et perfekt hjem stå og vente på han, hvor HAN får det bedre enn hva vi kan gi.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg nesten litt lyst til å spørre hvorfor dere ikke kan gjøre det slik at Ico er din samboers hund, og mallefrøkna er din? Selvfølgelig deler man jo hundene når man er i familie, ikke misforstå, men at din samboer får ansvaret for å trene med Ico og ellers det som må gjøres med ham - siden Ico tross alt er hans drømmehund, og mallen din? Det syns jeg høres rett og rimelig ut. Nå har jeg ikke lest Side 2 i denne saken (hoppet over til slutten for å vite nettopp slutten, hehe) så kan godt være det forslaget har kommet opp tidligere, i så fall beklager jeg at jeg spør på nytt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj. Fikk melding fra venninna mi nå. Noen venner av henne har lyst på frøkna. De kunne komme allerede på søndag for å hilse på, og evt ta henne med seg hjem hvis det var match. Fader å, dette stakk i hjerterota... Venninna mi sier at det er opp til meg.

Her har jeg nesten litt lyst til å spørre hvorfor dere ikke kan gjøre det slik at Ico er din samboers hund, og mallefrøkna er din? Selvfølgelig deler man jo hundene når man er i familie, ikke misforstå, men at din samboer får ansvaret for å trene med Ico og ellers det som må gjøres med ham - siden Ico tross alt er hans drømmehund, og mallen din? Det syns jeg høres rett og rimelig ut. Nå har jeg ikke lest Side 2 i denne saken (hoppet over til slutten for å vite nettopp slutten, hehe) så kan godt være det forslaget har kommet opp tidligere, i så fall beklager jeg at jeg spør på nytt :) 

Ikke noe problem at du spør :)

Grunnen er at sambo jobber så mye, og er ofte sent hjemme og mye sliten. Jeg vet ikke helt om jeg har samvittighet til å legge mer på han enn hva han allerede har. Jeg går hjemme om dagen med baby, og har derfor hele dagen til langturer osv. Ellers er jeg student, og har dermed en veldig fleksibel hverdag sammenlignet med han. Han hadde ikke skaffet seg hund alene pga jobbsituasjonen sin. Men vi får snakke litt mer om det tror jeg. Kanskje det kan gå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil sende deg en god klem jeg! :hug: Det er ingen lett situasjon å være i. Jeg har ikke barn heller så jeg kan ikke sette meg helt inn i situasjonen din, men som den hundeglade jeg er innen hundetrening og bruk (altså mer enn en turkompis), hadde jeg kanskje strukket meg langt for å fått det til. Men som sagt, jeg vet ikke hvordan det er å ha barn så kanskje jeg tenker helt feil å. Jeg vet bare at hund er livsstilen min, og betyr utrolig mye for meg. Vet ikke hvordan du føler det, men jeg får ett inntrykk av at denne hunden er noe du virkelig føler for, spesielt når du fortalte om de andre interesserte og din reaksjon.

Jeg slenger meg på denne:

Det er faktisk lov å innse at man har kjøpt seg feil hund, eller at hunden ikke passer det man vil og ønsker. :hug:

Jeg vet ikke hva som er riktig - jeg får bare litt vondt av deg når jeg ser hvor god magefølelse du har på mallefrøkna (slik jeg tolker det ihvertfall) også er situasjonen slik som den er! Spesielt når du sier du er skråsikker på at du vil trives med henne. Men jeg skjønner at dere ikke vil omplassere Ico for en annen hund heller - spesielt siden han er så riktig for sambo. Nå tenker jeg bare høyt altså, men igjen, samtidig, hadde det vært min hund og mitt hundehold, hadde jeg følt det også var mitt valg. Hvis jeg finner ut av valpen min nå ikke matcher meg overhodet på et eller annet vis som hun vokser, men hun og kjæresten klinger bra, ønsker jeg personlig ikke å sitte med en hund jeg ikke føler noe match med, føler jeg får til eller noe slikt - kun fordi kjæresten min og den hunden matcher bra, når han ikke ønsker å ha henne på den måten (men er selvsagt glad i henne). Hvis det er jeg som sitter med hovedansvaret, så ville jeg også helt ærlig vært litt egoistisk, hvis du skjønner?

Nå vet jeg ikke hvordan deres forhold er da, men dette er bare mine høye tanker, hvis jeg hadde vært litt i samme situasjon. Som sagt vet jeg ikke hva som er riktig eller noe, jeg vet ikke om mine tanker hjelper deg eller om du ikke syns noe om tankene mine i det hele tatt. Mener heller ikke å oppmuntre til å omplassere Ico, for jeg kjenner jo verken dere eller Ico, så dette er noe mer generelle tanker rundt en slik situasjon.

Jeg håper dere uansett finner ut av det, og selvsagt håper jeg at mallefrøkna får bli hos dere når du tydeligvis liker henne så godt! Dere får nok prate om det, men jeg mener bare at det også er viktig at du tenker på deg selv og dine ønsker også, selv om det kanskje innebærer noen tunge valg :) Sender en god klem til for situasjonen er ihvertfall ikke noe gøy! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en utagerende hund og fikk nummer to som var elleve mnd gammel. Det gikk greit første to ukene, så ble det utrolig stress. De krangla, den nye oppførte seg ikke og den jeg hadde fra før var helt håpløs. Etter en stund og med litt turer separat gikk det seg til og nå har den første hunden blitt snillere og den nye klarer å oppføre seg mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil sende deg en god klem jeg! :hug: Det er ingen lett situasjon å være i. Jeg har ikke barn heller så jeg kan ikke sette meg helt inn i situasjonen din, men som den hundeglade jeg er innen hundetrening og bruk (altså mer enn en turkompis), hadde jeg kanskje strukket meg langt for å fått det til. Men som sagt, jeg vet ikke hvordan det er å ha barn så kanskje jeg tenker helt feil å. Jeg vet bare at hund er livsstilen min, og betyr utrolig mye for meg. Vet ikke hvordan du føler det, men jeg får ett inntrykk av at denne hunden er noe du virkelig føler for, spesielt når du fortalte om de andre interesserte og din reaksjon.

Jeg slenger meg på denne:

 

Jeg vet ikke hva som er riktig - jeg får bare litt vondt av deg når jeg ser hvor god magefølelse du har på mallefrøkna (slik jeg tolker det ihvertfall) også er situasjonen slik som den er! Spesielt når du sier du er skråsikker på at du vil trives med henne. Men jeg skjønner at dere ikke vil omplassere Ico for en annen hund heller - spesielt siden han er så riktig for sambo. Nå tenker jeg bare høyt altså, men igjen, samtidig, hadde det vært min hund og mitt hundehold, hadde jeg følt det også var mitt valg. Hvis jeg finner ut av valpen min nå ikke matcher meg overhodet på et eller annet vis som hun vokser, men hun og kjæresten klinger bra, ønsker jeg personlig ikke å sitte med en hund jeg ikke føler noe match med, føler jeg får til eller noe slikt - kun fordi kjæresten min og den hunden matcher bra, når han ikke ønsker å ha henne på den måten (men er selvsagt glad i henne). Hvis det er jeg som sitter med hovedansvaret, så ville jeg også helt ærlig vært litt egoistisk, hvis du skjønner?

Nå vet jeg ikke hvordan deres forhold er da, men dette er bare mine høye tanker, hvis jeg hadde vært litt i samme situasjon. Som sagt vet jeg ikke hva som er riktig eller noe, jeg vet ikke om mine tanker hjelper deg eller om du ikke syns noe om tankene mine i det hele tatt. Mener heller ikke å oppmuntre til å omplassere Ico, for jeg kjenner jo verken dere eller Ico, så dette er noe mer generelle tanker rundt en slik situasjon.

Jeg håper dere uansett finner ut av det, og selvsagt håper jeg at mallefrøkna får bli hos dere når du tydeligvis liker henne så godt! Dere får nok prate om det, men jeg mener bare at det også er viktig at du tenker på deg selv og dine ønsker også, selv om det kanskje innebærer noen tunge valg :) Sender en god klem til for situasjonen er ihvertfall ikke noe gøy! :hug:

Jeg setter veldig pris på andres tanker om dette. Det er jo derfor jeg deler så mye av mine tanker :)

Jeg hadde aldri skaffet meg en valp nå, fordi det er såpass mye med baby og en annen krevende hund. For det er en større forpliktelse enn å bare "låne bikkja til venninna si". Jeg hadde aldri prøvd om jeg ikke hadde hatt den returretten jeg har, nettopp fordi jeg er så usikker. Det er dessverre ikke bare viljen det står på, men også gjennomføringen av det hele. Det er for mange faktorer som spiller inn, som ikke kan påvirkes av meg sånn direkte. Hadde jeg derimot skaffet meg en valp, med en relativt stor trygghet på at "dette skal gå", så hadde det vært mer naturlig å omplassere hunden som allerede var der, for da blir de mer likestilt. Her er det en hund som "henger i en tynn tråd", og en som er "boltet fast med både det ene og andre". Da er det mest naturlig å la hunden som henger i en tynn tråd gå. Men igjen, hadde jeg hatt et kjempeflott alternativ til Ico, så hadde jeg kunnet la han gå. Men å aktivt søke etter et hjem til han, slik at jeg kan "bytte han ut", det føles veldig veldig feil.

Jeg tenker at det var meninga at de menneskene skulle dukke opp akkurat idet du leverte henne tilbake, jeg. :) Det vil bli din tur til å få drømmehunden, men alt tyder jo på at det ikke er denne hunden eller dette tidspunktet.

Takk Sandra! Denne trengte jeg. Og det er nok helt riktig som du sier. Jeg er ikke så skrekkelig overtroisk at det gjør noe, men likevel er gir det en slags mening. Jeg liker hvertfall tanken av det. Hun er en flott hund, men hun kan også være en flott hund hos andre enn meg. Og det finnes flere flotte hunder der ute. Nå kjenner jeg meg selv veldig mye bedre på "hunde-fronten", enn for to år siden da vi fikk Ico, og jeg vet mye mer hva jeg skal se etter neste gang når tiden er inne for en hund nr to. Det blir nok ikke en samojed neste gang for å si det sånn ;) Men fram til da får jeg prøve å kose meg med den samojeden jeg tross alt har. Han er ikke drømmehunden, men han er en god hund tross alt (bare ikke når han leker brøleape i nabolaget). Vi kommer nok aldri til å konkurrere i lydighet, og han vil aldri være en hund som kan gå løs på tur. Men han kan likevel være en goding som gir meg glede i livet :)

Jeg leverer frøkna i morgen, de nye folkene kommer og ser på henne på søndag. De har hatt groenendael før, så jeg regner med de kommer til å like denne frøkna og - for hun ér god! Og såfall kommer hun til å få et kjempeflott hjem hos noen som faktisk er trygge på situasjonen de setter seg i :) Det blir nok det beste for alle parter. Litt trist selvfølgelig, men alt til sin tid. Tiden for malle er ikke nå.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår absolutt hva du mener! :) Og ja, kanskje det er riktig at tiden enda ikke inne for en hund nr.2? Som sagt er jo det bare deg og dere som kan kjenne på det. Jeg liker ihvertfall å tro at da venter det noe enda bedre i fremtiden, siden det også ser ut som det ikke er meningen denne gangen! Ønsker deg uansett masse lykke til fremover! :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det var utrolig bra når du tok sjangsen og tok med deg mallefrøkna hjem, og nå når det ikke funker og hun har en annen løsning som står og venter på henne er det også utrolig bra.

Jeg syns det er beundringsverdig at du setter behovene til andre rundt deg, litt forran dine ønsker for tiden. Og som du selv sier så har du jo lært flere ting av dette, så forsøket var ikke bortkastet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det var utrolig bra når du tok sjangsen og tok med deg mallefrøkna hjem, og nå når det ikke funker og hun har en annen løsning som står og venter på henne er det også utrolig bra.

Jeg syns det er beundringsverdig at du setter behovene til andre rundt deg, litt forran dine ønsker for tiden. Og som du selv sier så har du jo lært flere ting av dette, så forsøket var ikke bortkastet :)

Takk!

Nei, det har slett ikke vært bortkastet. jeg er veldig glad for at jeg fikk sjansen til å prøve. Jeg har lært mye om meg selv de siste 3-4 ukene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble det til at mallefrøkna reiste til nye eiere @Puttiva ? :)

De elsket henne :D Så de tok henne med seg hjem, og driver å blir kjent nå. Fikk en oppdatering fra venninna mi, og de rapporterer noen av de samme utfordringene som vi hadde (katter, å finne roen inne etc), men de har stor tro på henne, og gleder seg til å bli videre kjent med dette deilige stykket av en mallefrøken.

Det er litt vemodig, men mest av alt deilig å vite dette. Jeg håper av hele mitt hjerte at de kan få mange mange gode år sammen. Så kan jeg legge henne bak meg, ta med meg lærdommen, og se framover mot den dagen det passer at min lille perfekte valp skal komme i hus. For den dagen kommer, bare ikke nødvendigvis i 2014 :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...