Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden er faktisk ikke en valp og har allerede en personlighet og egne meninger. Jeg tror ikke du bør bekymre deg over at uvaner smitter. Her er hunden jeg har hatt i seks år helt håpløs i visse situasjoner, men den nye unghunden skjønner fort at jeg stiller forskjellige krav til den og retter seg etter det.

  • Like 1
  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Igjen, tusen tusen takk for alle bidrag, tanker og meninger. Og særlig en takk til dere som sa "nei" faktisk, deres tanker har vært ekstra verdifulle for meg. Likevel har jeg bestemt meg for at jeg vi

Søta. Hun har vært her i fire dager nå, og jeg begynner å få et lite intrykk av henne. Det ligger mye arbeid foran oss, særlig mtp kattene. Skulle ikke tro hun var oppvokst med mange av dem. Men hun e

Ett-døgn-med-to-hunder-i-hus-oppdatering: Det går veldig bra! Turene, som var en av mine bekymringer, har vært helt upåklagelige sålangt. Mallefrøken er jo mye i bur, men det får leke tullinger på ter

Posted Images

Skrevet

Igjen, tusen tusen takk for alle bidrag, tanker og meninger. Og særlig en takk til dere som sa "nei" faktisk, deres tanker har vært ekstra verdifulle for meg. Likevel har jeg bestemt meg for at jeg vil prøve nå, for som flere har nevnt, så kommer jeg ikke til å "få fred" så lenge jeg ikke vet. Ved å prøve så vet jeg. Men det kommer til å gjøre møkkvondt å levere henne tilbake. Jeg får bare late som vi passer henne og at hun ikke er min. Så får vi se hvordan det går. Henter henne forhåpentligvis om en ukes tid.

  • Like 10
  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå er hun i hus. Hentet henne i går, og lot Ico bli igjen hos venninna mi. Hovedgrunnen til det var egentlig bare at jeg måtte reise alene, kollektivt, med baby i bæresele, bilstol til baby i den ene hånda, og bare én arm ledig til hund. Da er det greiest å bare ha én hund, ikke to, tilfelle en wituasjon dukker opp. Men vinn-vinn situasjon uansett. Ico får storkost seg på feriekoloni med mange andre hunder, lek og moro, og vi får hatt frøkna alene et par dager før vi tester med to hunder i hus. Det er spennende.

Frøken er litt usikker på situasjonen her nå. Hun er jo for det første vant med å være i flokk, hun kjenner ikke oss, alt er nytt, blabla, men det er ikke verre enn at et par dager vil gjøre susen tror jeg. Hun virker veldig god. Så får vi se hvordan fortsettelsen går :)

  • Like 5
Skrevet

Søta. Hun har vært her i fire dager nå, og jeg begynner å få et lite intrykk av henne. Det ligger mye arbeid foran oss, særlig mtp kattene. Skulle ikke tro hun var oppvokst med mange av dem. Men hun er absolutt motakelig for læring, så det kan gå riktig så bra. Men nå har vi jo bare henne her, noe som absolutt overkommelig, men det blir nok noe annet når unge herr Ico kommer hjem og. Blir spennende. Og litt skummelt. Vi får se hvordan det blir.

post-6407-1406729679,7065_thumb.jpg

  • Like 10
Skrevet

Masse lykke til fremover, jeg håper det ordner seg for dere!! :D Hun var kjempe nydelig :) Vil ha oppdateringer!

  • Like 1
Skrevet
Nå er Ico i hus igjen og. Let the game begin!

Masse lykke til fremover, jeg håper det ordner seg for dere! :D Hun var kjempe nydelig :) Vil ha oppdateringer!

Takk :) Skal prøve å være flink å oppdatere.

  • Like 3
Skrevet

Ett-døgn-med-to-hunder-i-hus-oppdatering: Det går veldig bra! Turene, som var en av mine bekymringer, har vært helt upåklagelige sålangt. Mallefrøken er jo mye i bur, men det får leke tullinger på terrassen nå og da, og jeg prøver å trene med frøkna hver dag (fokus) med kattene i nærheten. Så lenge jeg har godbiter, så bryr hun seg veldig lite om kattene. Så yay for det!

Bilde fra første tur alene med dem i dag. Festa i hanefot med strikkbånd i magebelte, og babyen på magen. Funka fjell! Virker som de koser seg sammen :)

20140804_115353.jpg

  • Like 7
Skrevet

Hvem er foreldrene hennes? :)

Ikke spør så vanskelig a! Vet du, jeg aner ikke. Mor er blanding, 1/4 schæfer, og har jo derfor ikke noe stamnavn. Kalles Nina ;) Og er en fantastisk enkel og grei hund. Faren kalles Orion, og det er der min kunnskap stopper :P Orion var en tidligere tjenestehund til forsvaret, men som ikke ble brukt, og ble stående på kennel før han ble omplassert, og til slutt havnet hos venninna mi. Hun driver med omplassering av div dyr, pluss hundetrening, særlig problemhunder. Han hadde utviklet en del stereotypisk adferd etter tiden i kennel, men har blitt en utrolig ålreit hund nå.

Jeg kan prøve å få tak i de stamnavn som er å hente. Jeg er så veldig lite kjent i rasemiljøet, så navn sier meg pr dags dato ingenting, og derfor har jeg heller ikke sjekket det opp før evt nå.

  • Like 1
Skrevet

Så gøy å se at du prøver, jeg er tilhenger av å ha prøvd. Det er ingen skam å snu!

Hadde samme følelsen når vi tok inn gamlehunden vår, men det ende utrolig godt. Han ble som det familiemedlemmet som alltid hadde manglet.

Blir spennende å se hvordan det går fremover med dere!

  • Like 1
Skrevet

Hvem er foreldrene hennes? :)

Pappa Orion er visst heller ikke registrert i NKK, kun i forsvarets register. Så her er jeg visst skikkelig dårlig hjelp for deg.

Skrevet

Hva er du usikker på?

Om jeg trives med henne i hus. Om jeg vil satse på henne. Om dette er riktig.

Det er sider av henne jeg liker veldig godt, også er det sider av henne/det å ha to hunder atm som jeg ikke trives så godt med. Mye der kan og vil nok bli bedre etterhvert, men så blir jeg usikker på om jeg vil dette såpass mye at det er verdt veien dit.

Kommer nok til å se an en stund til før jeg avgjør noe som helst, men jeg er overraskende mye på samme stedet som før hun kom i hus. Jeg har virkelig ikke peiling.

Skrevet

Om jeg trives med henne i hus. Om jeg vil satse på henne. Om dette er riktig.

Det er sider av henne jeg liker veldig godt, også er det sider av henne/det å ha to hunder atm som jeg ikke trives så godt med. Mye der kan og vil nok bli bedre etterhvert, men så blir jeg usikker på om jeg vil dette såpass mye at det er verdt veien dit.

Kommer nok til å se an en stund til før jeg avgjør noe som helst, men jeg er overraskende mye på samme stedet som før hun kom i hus. Jeg har virkelig ikke peiling.

Siden du har en såpass fleksibel ordning som du har, ifht å gi henne tilbake, så er det kanskje som du sier greit å ha henne en stund for å se om de slitsomme tingene går seg til? For det tror je nemlig det gjør :)

Tenker du at hun blir for krevende? Eller er det mye med to?

Skrevet

Siden du har en såpass fleksibel ordning som du har, ifht å gi henne tilbake, så er det kanskje som du sier greit å ha henne en stund for å se om de slitsomme tingene går seg til? For det tror je nemlig det gjør :)

Tenker du at hun blir for krevende? Eller er det mye med to?

Begge deler. Hun er krevende, og på rolige dager som i dag (hatt skikkelig vondt i hodet, pluss vært ute av huset halve dagen på fysio med ungen etc), så blir det en utfordring for henne. Og dermed for meg og. Hun har mye energi, som unghunder flest, og et behov som jeg tydeligvis ikke klarer å tilfredstille hver eneste dag. Siden hun ikke kan gå løst uten at jeg følger 100% med, så blir det av og til veldig mange timer i bur, fler timer enn hva jeg egentlig er komfortabel med. Men jo mer trening jeg får gitt henne, jo fortere vil hun kunne fungere løst. Buret er bare en midlertidig løsning som vi jobber med. Nå står hun i kattegården (uten katter) for å både få litt gress under labbene, og mer tomleplass enn i buret. Det er på ca 16kvm.

Videre så er det jo issuene med Ico som jeg er litt usikker på hvordan jeg skal angripe i utgangspunktet. Han virker ikke helt til å finne tryggheten i henne, slik han har gjort med andre eldre hunder som setter han på plass, så det er ingen mirakelkur i mallefrøkna for å fikse Ico. Det gjør jo at de begge, ideelt sett, trenger individuelle turer. Og det er jeg usikker på om jeg har kapasitet til å gi på sikt. Mallefrøken burde jo og få trening på tur, ikke bare her hjemme. Og Ico krever at jeg følger såpass mye med på tur, at jeg får ikke trent henne så mye der. Særlig ikke dersom jeg har med ungen og. Hun må lære seg å gå pent i bånd, hun kan ikke alltid gå i sele og magebelte.

Så ja, alt i alt er jeg like usikker nå som for to uker siden. Men vi prøver nok en stund til. Ting funker her hjemme, det går rundt liksom, men jeg vil jo gjerne at det skal mer enn bare funke, dersom hun skal bli her permanent. Så vi får vel egentlig bare se hva som skjer, se hvordan og om brikkene faller på plass. Men hadde vært godt å ikke være så usikker.

Skrevet

Høres ut som du er litt skuffa over at det ikke kjentes riktig ut med en gang. Hvor lang tid har du på deg før du må bestemme deg?

Skrevet

Høres ut som du er litt skuffa over at det ikke kjentes riktig ut med en gang.  Hvor lang tid har du på deg før du må bestemme deg?

Ja det er jo mye morsommere når det smack - kjennes riktig med en gang :P evt innse med en gang at det ikke funker og "bli ferdig med det".

Jeg har så lang tid jeg måtte ønske og trenge. En dag, en måned, et år... Heldig sånn sett :)

  • Like 1
Skrevet

Ja det er jo mye morsommere når det smack - kjennes riktig med en gang :P evt innse med en gang at det ikke funker og "bli ferdig med det".

Jeg har så lang tid jeg måtte ønske og trenge. En dag, en måned, et år... Heldig sånn sett :)

Helt klart! Vi, ok jeg, trengte tre mnd på å innse at Hottie ikke skulle noen plass. Da jeg begynte å gråte fordi hun fikk løpetid før planen, og avtalen var at da skulle hun hjem igjen, så skjønte jeg jo at den der ikke skulle noen plass, til tross for graviditetshormoner. :lol: Ting skar seg jo senere da, men heldigvis tok oppdrettern/eiern lupin istede for hottie, så hun kunne vøre hos meg. Det er helt klart pes med liten unge og tre hunder hos oss, men vi vil ikke være uten hottie, og gutta skal hvertfall ingen plass, så da må vi få det til å gå rundt. Nå er jo våre hunder voksne og betraktelig enklere og roligere enn en mallemix og en samojed - men likevel.

Gi det tid og se. Sett gjerne en tidsfrist for at ting skal være i "orden" med klare mål om hvordan ting skal være, og kjenn på hva magefølelsen sier når du kommer dit, du trenger ikke holde deg til planen din, men du vil da lettere kjenne om magefølelsen hyler "nei! hun skal ingen vei!" Eller "åja, ja ok - det er egentlig greit at hun reiser".

  • Like 1
Skrevet
Litt mer hverdagsoppdateringer: Etter to uker med å ignorere samtlige syklister, har hun nå funnet ut av syklister er kult/ukult, og må jages og tas. Heldigvis er hun bare en brøkdel av så sterk som Ico, og når jeg klarer å holde han igjen for noe han har lyst til, så får jeg til henne og. Så ikke noe problem egentlig. Bare rart at hun i dag har villet ta alle syklister vi har møtt på, og tidligere ikke reagert noe som helst på noen. Ellers har hun innset at Ico er kul å leke med likevel. Hun har nemlig ikke helt sett så mye poeng i det, men nå kan de leke lenge ute på terrassen uten at hun får noe behov for og prøve å stikke av eller beskytte lekene som er der ute. De koser seg. Og til slutt, etter å ha passert et visst antall hunder i løpet av den siste uka med Ico - han har virkelig nix nada og null støtte i å ha henne der, og er igrunn kliss lik seg selv som tidligere mtp utageringer. Kjipt, men sånn er det. Bare enda vanskeligere å jobbe med når jeg er alene med begge hundene + Brage. Jeg tror ikke jeg har kapasitet til å gå lange turer med dem begge hver for seg for å få ut energien deres. De har nemlig ganske mye av det begge to.

Helt klart! Vi, ok jeg, trengte tre mnd på å innse at Hottie ikke skulle noen plass. Da jeg begynte å gråte fordi hun fikk løpetid før planen, og avtalen var at da skulle hun hjem igjen, så skjønte jeg jo at den der ikke skulle noen plass, til tross for graviditetshormoner. :lol: Ting skar seg jo senere da, men heldigvis tok oppdrettern/eiern lupin istede for hottie, så hun kunne vøre hos meg. Det er helt klart pes med liten unge og tre hunder hos oss, men vi vil ikke være uten hottie, og gutta skal hvertfall ingen plass, så da må vi få det til å gå rundt. Nå er jo våre hunder voksne og betraktelig enklere og roligere enn en mallemix og en samojed - men likevel.

Gi det tid og se. Sett gjerne en tidsfrist for at ting skal være i "orden" med klare mål om hvordan ting skal være, og kjenn på hva magefølelsen sier når du kommer dit, du trenger ikke holde deg til planen din, men du vil da lettere kjenne om magefølelsen hyler "nei! hun skal ingen vei!" Eller "åja, ja ok - det er egentlig greit at hun reiser".

Ja. Jeg bare vet ikke om jeg har så lang tid. Ikke mtp oppdretter, men mtp megselv og samboer. Tar en uke av gangen tror jeg, og ser an. Hun blir nok hvertfall en uke til, med mindre noe skjærer seg.

Skrevet

Litt mer hverdagsoppdateringer: Etter to uker med å ignorere samtlige syklister, har hun nå funnet ut av syklister er kult/ukult, og må jages og tas. Heldigvis er hun bare en brøkdel av så sterk som Ico, og når jeg klarer å holde han igjen for noe han har lyst til, så får jeg til henne og. Så ikke noe problem egentlig. Bare rart at hun i dag har villet ta alle syklister vi har møtt på, og tidligere ikke reagert noe som helst på noen. Ellers har hun innset at Ico er kul å leke med likevel. Hun har nemlig ikke helt sett så mye poeng i det, men nå kan de leke lenge ute på terrassen uten at hun får noe behov for og prøve å stikke av eller beskytte lekene som er der ute. De koser seg. Og til slutt, etter å ha passert et visst antall hunder i løpet av den siste uka med Ico - han har virkelig nix nada og null støtte i å ha henne der, og er igrunn kliss lik seg selv som tidligere mtp utageringer. Kjipt, men sånn er det. Bare enda vanskeligere å jobbe med når jeg er alene med begge hundene + Brage. Jeg tror ikke jeg har kapasitet til å gå lange turer med dem begge hver for seg for å få ut energien deres. De har nemlig ganske mye av det begge to.

Tvert imot så er det ikke så veldig rart. Hun er ung (derav kan ny adferd dukke opp), hun er på ny plass/nye rutiner/nye folk, slikt tar gjerne litt tid før hundene viser sitt "sanne jeg" på godt og vondt, om Ico stresser litt så kan det smitte over på henne og trigge henne til feks å jage syklister (selv om ikke Ico gjør det), hormoner på g, eller bare litt gjetertull (feks om hun får mindre mosjon enn vanlig, kanskje du ikke er like streng som hun er vant med (?) eller noe annet som gjør at hun har lavere terskel for å finne på tull). Anbefaler deg å ta tak i det snarest ihvertfall, før adferden setter seg, hilsen meg som har holdt på i 2,5 år å enda ikke har nådd igjennom helt på at sykler, joggere o.l. ikke er lov å spise/skremme.

  • Like 2
Skrevet

Tvert imot så er det ikke så veldig rart. Hun er ung (derav kan ny adferd dukke opp), hun er på ny plass/nye rutiner/nye folk, slikt tar gjerne litt tid før hundene viser sitt "sanne jeg" på godt og vondt, om Ico stresser litt så kan det smitte over på henne og trigge henne til feks å jage syklister (selv om ikke Ico gjør det), hormoner på g, eller bare litt gjetertull (feks om hun får mindre mosjon enn vanlig, kanskje du ikke er like streng som hun er vant med (?) eller noe annet som gjør at hun har lavere terskel for å finne på tull). Anbefaler deg å ta tak i det snarest ihvertfall, før adferden setter seg, hilsen meg som har holdt på i 2,5 år å enda ikke har nådd igjennom helt på at sykler, joggere o.l. ikke er lov å spise/skremme.

Jeg har tatt tak i det, og så lenge jeg er litt i forkant av henne, og får tatt hun inn og fått kontakt med henne, så bryr hun seg ikke. Så det går absolutt bedre, og snart bryr hun seg ikke i det hele tatt igjen :)

Men som du sier, det er jo egentlig ikke rart i det hele tatt :)

  • Like 1
Skrevet

Status nå er at hun skal hjem igjen i morgen. Kanskje for en liten stund, kanskje permanent. Nå i første omgang skal jeg bare få henne litt på avstand for å kunne tenke litt klart igjen. Jeg føler meg veldig sikker på henne, men det er Ico jeg er usikker på. Han har blitt en del verre i utageringene sine. Jeg må få mer kontroll på han. Har meldt oss på videregående hverdagslydighetskurs - igjen - for å få litt mer struktur i treningen. Jeg innser at jeg trenger det, jeg står ganske fast med han. Men det er ikke han denne tråden handler om, selvom det er han som er årsaken til at finfine frøkna drar hjem i morgen. Om et nytt hjem dukker opp for henne og hun flytter dit, om hun blir værende i flokken til venninna mi, eller om hun kommer tilbake hit igjen, vil tiden vise. Det er ingen avgjørelse som er tatt enda.

Det er litt nedelag, det skal jeg innrømme. Men største nedelaget er egentlig følelsen av at jeg ikke får til hund nr én. Mallefrøken er jo en drøm å trene sammenlignet fordi hun er så mild og oppmerksom. Jeg liker den hunden veldig godt, og er skråsikker på at jeg vil trives med henne. Men ico var her først, og han gjør det vanskelig for meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...