Gå til innhold
Hundesonen.no

Grønlandshund


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

skulle gå inn for å lese litt om GD her, men fant ingen side så jeg oppretter en, bare å rette om noe er feil:)

Dette er fra Grønlandshundringen (http://www.klubbinfo.no/ringen/index.html)

Slik lyder første utgave av dagens standard, utarbeidet og vedtatt av Nordisk Kennel Union i samråd med Norsk Trekkhundklubb i 1935.

1199381480.jpg

Modell for standarden: Fram, senere INT NS CH med eier Fritjof Nielsen Moe.

Totalinntrykk: Den grønlandske hund er en typisk spisshund, en av de største av de nordiske spisshunder, med tett, forholdsvis kort kropp, tett, rikt, stritt hårlag, oprettstående spisse ører, godt ringet over ryggen båret hale, temmelig varierende av farve, samt et modig og stritt gemytt.

Hodet: Bredt ved ørene, panne og bakhode svakt hvelvet, ikke stor, men tydelig markert panneavsats. Snuten middels lang, tykkere ved roten og jevnt avsmalnende - dog ikke spiss, neseryggen rett, leppene tettsluttede og tørre.

Ørene: Oprettstående, spisse og forholdsvis små, innvendig sterkt fylte med hår. Når hunden lytter vender åpningene fremover.

Øinene: Forholdsvis små, ikke fremstående, farven brun, helst mørk, med et livlig, helst kvast uttrykk.

Halsen: Kort, svær og kraftig.

Kroppen: Kraftig, samlet og kort, bredt bryst, godt hvelvet brystkasse, rett rygg, vel utviklet nyreparti, krysset rett, buken lite opptrukket.

Benene: Tørre, rette, kraftige. Albuene tett ansatte. Bakbenene lite bøid i kne- og haseledd.
(Hunder som brukes meget som trekkdyr, blir krokete i bakbenene), sett bakfra rette.

Labbene: Forholdsvis store og runde med nokså sprikende tær, og korte, sterke klør, ikke utadvendte tær, tredeputene hårde og sterke.

Halen: Høit ansatt, kort, tykk og tett behåret, nokså busket, godt opprullet.

Hårlaget er tett, rikt og stritt uten krøll, glatt på hodet og benene, men temmelig langt på kroppen og halens underside. pelsen dannes av lengere, stride dekkhår, og i bunnen myke ullhår.

Farven: Hovedsakelig sort, rødbrun, smussig gul elle grå, ofte med hvite avtegn. Hvite hunder med farvet hode, eller mindre avtegn forekommer, helt hvite er sjeldne.

Boghøide over skuldrene: Hanhunder 60-70 cm, tisper 55-65 cm.

Karakter: Modig og skarp.

(Vedtatt av S.K.K og N.K.K styrer 1935) * Hentet fra boken Våre hunder - Standards for hunder i Norge v/Birger Bergrav 1943)

---------------------------------------------------------------------

Og her lite samendrag fra britisk grønlandshundklubb (http://greenlanddogclub.co.uk/Home.php)

The Greenland Dog originates from the coastal area of the Arctic regions of Northern Siberia Alaska, Canada and Greenland and is one of the oldest breeds in the world. Remains have been found in the New Siberian Islands that have been carbon dated to around 9,000 years old. It is known that the dog first reached Greenland with the Sarqaq people around 4,000 to 5,000 years ago. The breed has been known in the past by a variety of names including Eskimo Dog, Husky, Inuit Dog, Esquimaux and settled on it’s current name Greenland Dog in 1990 to fall in line with the rest of Europe where it is known as the Gronlandhund. Unfortunately, due to the decline of dog-drawn transport, they have suffered a great fall in numbers since the turn of the last century. This trend has not been helped by the success of more domesticated and eye catching sled dog breeds such as the Alaskan Malamute, Siberian Husky and the Samoyed for racing, exploration, dog showing and as pets.

It is believed that the first Greenland Dogs were brought into the UK in around 1750, and they were first exhibited at one of the earliest dog shows at Darlington in 1875. The breed was recognised by the Kennel Club at it’s foundation in 1880.

Despite the increasing use of Alaskan Malamutes, Siberian Huskies and Samoyeds from the early 1900s, many explorers continued to use the Greenland Dog. In fact, the Antarctic surveyors and explorers appeared to favour the qualities of the Greenland Dog. Roald Amundsen recorded the earliest known data for Greenland Dogs being used as working dogs and it was his use of the dogs that is widely credited as giving him the edge over Scott in capturing the South Pole in his expedition of 1910-1912.

The owner of a Greenland Dog today must be both patient and determined when training, particularly in the early months of a dog’s life, but will find the rewards wholly worthwhile. They are an independent and dominant breed and will challenge their owner so training must be persistent, patient and consistent in correcting the dog throughout it’s adolescence and into it’s maturity at around 3 years of age. This is essential for a dog of this size possessing immense power and strength. The Greenland Dog has the independent and stubborn nature shared by all of the Spitz breeds but they are adaptable, intelligent, good natured and affectionate, and are known to be happy extroverts. They are a breed for the experienced and enthusiastic dog owner rather than the novice, but are by no means impossible.

The Greenland Dog is not a ‘one man dog’ showing no particular loyalty to a family member and also does not make for a good guard dog. Although their size and appearance could deter any potential burglar, they should not show aggression towards people. Their dominance however is more apparent with other dogs of the same sex; they may not start any trouble but they also may not back down. The Greenland Dog is a pack animal and much closer than other Spitz breeds to the wild state.
The Greenland Dog, like the Alaskan Malamute, has a waterproof double coat and should be cared for in the same way. The Greenland Dog is a natural breed which on no account should have it’s coat trimmed or clipped. With this coat, which is common to all Nordic dogs, the Greenland Dog is equally happy to live inside or outside. Should the decision be made for the dog to live outside, adequate shelter from the elements should be provided to avoid suffering discomfort in the wind and rain, or from heat stroke.

Secure fencing is essential, therefore a 6ft fence turned over at the top and sunk into the ground to prevent digging out is essential. Regardless of where they are living, they must have sufficient stimulation to keep them occupied. The Greenland Dog is a highly intelligent yet stubborn breed which not only makes them a challenge to train, but also they can become easily bored. This could lead them to become destructive, take to digging or excessive howling. They may of course do any of these to challenge the owner from time to time which must be swiftly and consistently corrected to show the dog who is in charge. They are a pack animal and will respect a hierarchy once it is established.

It is very important that a mature Greenland Dog is exercised every day. It is equally important however that a young puppy is not over exercised as the breed’s heavy bone structure can be irreparably damaged by doing this. Instead, a puppy’s exercise should be built up slowly and steadily for as little as 10 minutes each day for one around 3 months of age, as they are already using up considerable levels of energy in play. In the same manner, it is vital not to under feed a puppy as it is this large intake of food at an early age that helps them develop their bone structure. You can always take excess weight off a puppy at a later stage but can never put bone on if it is not there.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Så utrolig vakre :heart: Går skjønnhet og trekkegenskaper hånd i hånd på denne rasen, eller finnes det noen som dessverre bare er "showhunder" også?

Som jeg har forstått er det generelt lite utstilling av grønnlandshund, men vi har litt her i Norge.

I England har desverre trenden blitt mer avl på utseende også på denne rasen, grunnet utstilling osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig vakre :heart: Går skjønnhet og trekkegenskaper hånd i hånd på denne rasen, eller finnes det noen som dessverre bare er "showhunder" også?

Som det blir sagt er grønlandshunden i Norge er god brukshund enda. Rasen har heldigvis stort sett gode trekkegenskaper og en flott brukshund. Mitt inntrykk er at grlh er den rasen av polarhundene som er minst påvirket av utstilling. Skal man ha en god og stabil trekkhund, er det vist fremdeles ganske safe å kjøpe en grlh (i forhold til samojed og alaskan malamute, der du finner endel med litt dårlig arbeidsmoral).

Et par bilder fra Vildmarksracet 2014. Grønlandshund og malamute i spannet :)

IMGP3299_zpscaecdfd4.jpg

IMGP3369_zps1807de4f.jpg

En dag! :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er grønnlandshunden sammenlignet med de andre polarhundene sånn ut over avl å arbeidskapasitet?

Såvidt jeg har fått med meg fra folk som driver med grlh så kan de på mange måter sammenliknes med malamuten. De har endel instinkter og er en primitiv rase å regne. Sosiale med folk og flokken sin, men kan, som malamuten, være kranglete. De jeg har snakket med som har/har hatt begge rasene sier er malamuten er enklere på endel måter. Litt mindre stri. Men fellesnevner er nok selvstendighet, "tøffe" i hodet og at de deler de primitive egenskapene og instinktene.

Dette er det jeg har fått inntrykk av da jeg selv har vurdert grl begge gangene jeg har kjøpt malamute. Grl er noe som nok kommer til å bli vurdert neste gang og :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg har fått med meg fra folk som driver med grlh så kan de på mange måter sammenliknes med malamuten. De har endel instinkter og er en primitiv rase å regne. Sosiale med folk og flokken sin, men kan, som malamuten, være kranglete. De jeg har snakket med som har/har hatt begge rasene sier er malamuten er enklere på endel måter. Litt mindre stri. Men fellesnevner er nok selvstendighet, "tøffe" i hodet og at de deler de primitive egenskapene og instinktene.

Dette er det jeg har fått inntrykk av da jeg selv har vurdert grl begge gangene jeg har kjøpt malamute. Grl er noe som nok kommer til å bli vurdert neste gang og :)

Det er vell det inntrykket jeg har hatt også, men nå er det lenge siden jeg har hørt noe om de så greit å høre litt mer oppdaterte syn, ting kan jo forandre seg. Pene er de ihvertfall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...