Gå til innhold
Hundesonen.no

aussie


Lissi123
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å anskaffe meg en aussie. Det vil si at jeg har ingen planer om å kjøpe den akkurat i dag derfor lurer jeg veldig hvordan rasen er. Hvordan er den i forhold til bc for eksempel ?.

Dette er en rase jeg synes er veldig vakker.

All info mottas med takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg lurer altså på å skaffe meg en Aussie. Tanken bak er å bruke den til utstilling og agility.

Så da lurer jeg på en del ting.

Vokter de mye ?.
Er det mye pelsstell ?

Hvordan er de i forhold til bc(jeg er vant med bc).

Hvilke sykdommer finnes i rasen ?

Ja det hadde vært fint om jeg kunne få mest mulig info om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo prøve å svare litt :) Nå har ikke jeg vært i miljøet på over fire år, så de andre som er tagget er nok mer oppdatert på rasen nå enn hva jeg er. Selv hadde jeg rasen i ca ti år, fordelt på tre aussie hanhunder fra to ulike oppdrett.

Til agility egner aussien seg veldig godt. De er smidige, kjappe og veldig førervar. Vær bare oppmerksom på at om du vil hevde deg i agility, så er det nok lurere å gå for de litt mindre og lettere variantene og ikke de mer større og tyngre. Da jeg var i miljøet ble det etter hvert de større og tyngre aussiene som ble høyt premiert på utstilling, så om det fortsatt er sånn, får du være obs på det hvis du tenker at du vil satse høyt på begge grener. Rasen skal være veldig bevegelig og kunne endre retning eller bevegelsesmønster "på femøringen", da kan den ikke være stor og klumpete og ha en masse pels. De skal kunne sprette unna ei ku som sparker etter den, om den er tung og langsom får de en kløv i hodet. En av rasens hovedfunksjoner er gjeting, så da er det viktig at den beholder de egenskapene både mentalt og fysisk.

Vokter de mye?

Tja, hva er mye? De har voktinstinkt og skarphet i seg og er avlet for å passe på på gårder, så ja, de sier i fra når det kommer noen eller om de hører noe. Min erfaring er at det varierer en del hvordan de er. Det er ganske individuelt og det varierer fra linjer til linjer. Noen er dårlig mentalt skrudd sammen hvor de f.eks ikke greier å balansere instinktene sine og det blir for mye vokting. Andre bruker voktingen og pondusen sin rett og tar den kun frem når det er nødvendig -sånn som de skal. Min erfaring er desverre at det er mye ymse ute og går på aussien og veldig mange som ikke greier å balansere instinktene sine og dermed vokter for mye og på feil måte. De har ikke mot nok til å holde skarpheten og voktingen sin i sjakk, om man kan si det på den måten. Så det må du være veldig oppmerksom på når du leter etter oppdretter og rett valp. Problemet med rasen, sånn som jeg så det da jeg var i miljøet, er ikke hvor mye de vokter, men at for mange ikke er i balanse med egenskapene sine og det kommer uønsket atferd ut av det. MEN det finnes knallgode aussier som er godt skrudd sammen, så man må bare finne dem :)


Er det mye pelsstell?

Nei, egentlig ikke. Det kommer jo også an på hva du sammenligner med, sammenlignet med en whippet blir det jo en del. Men med de fleste holder det at man børster igjennom et par ganger i måneden kanskje, og mer i røytetiden. Man bør også frisere halen, spesielt de som har stumphale, labbene og bak ørene hvor det kan tove seg. Her er en fin link om stell av aussien. For å holde en aussie i utstillingskondisjon er det nok bedre at Caroline svarer på det. Ellers så røyter de en hel del, det blir mye hår og hår overalt. Nå har jeg labrador og aussiene mine røytet myyye mer enn hva han gjør. Hans pels fester seg heller ikke slik på klær som aussiehårene gjorde, men aussiepelsen samler seg i fine dotter på gulvet som er lettere å plukke opp enn labradorens pels som sprer seg mer utover som frø.

Hvordan er de i forhold til bc(jeg er vant med bc)

Jeg kjenner ikke bc`en så godt, så dette er det nok andre som kan svare bedre på enn meg. Det jeg vil si som i hovedsak skiller aussien fra bc`en er at aussien har skarphet, det har ikke bc`en. Aussien er avlet for å passe på gård og fe i tillegg til å gjete, bc`en kun til å gjete. Det vil si at man i aussien gjerne får en hund som har mer alvor i seg, selv om aussier er noen store klovner. De kan si i fra og skal si i fra når situasjonen tilsier det. På gård og i arbeid med svære okser må de jo ha pondus til å snakke med store bokstaver, til å gå i og få flyttet det der stabeistet. Som familiehund i tett befolkede strøk er det ikke like hensiktsmessig med de egenskapene. Da blir det enda viktigere at hunden er godt skrudd sammen mentalt. Den være i balanse. Aussien er ingen vanskelig hund, men det er (var i allefall da jeg var inne i rasen) mye dårlig mentalitet ute og gikk, og det kunne føre til skumle/uheldige og vanskelige situasjoner.

Ellers så ser man vel ikke like mye til gjeterinstintket i aussien som hos en bc. De gjeter ikke biler, syklister eller andre ting. De kan ville samle folk på tur og noen kan bite i sykkeldekk, ski og bein når man har stor fart, men det går fort å få av dem. Ellers så gjeter jo aussien og bc`en på forskjellige måter.

Hvilke sykdommer finnes i rasen?

Her tror jeg noen andre kan svare bedre enn meg :) Du kan jo bla se på aussieklubben sin hjemmeside, der står det litt, samt at det er link til en helseundersøkelse som ble foretatt i 2008. På den svenske australian sheperdklubben kan du lese om hvilke mål de har for rasen fremover, samt helseutfordringer. De skriver bla at de vil beholde og utvikle rasen gjeteregenskaper og funksjon som brukshund, noe som er veldig bra. Aussiens er så mye mer enn en søt bamse i ulike farger!

@Mailin har kanskje mer å tilføye?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vokter de mye ?

Dette er noe linje avhengi. Men rasen er kjent for vakt og gjeterinstinkt, så å forvente noe annet er uklokt. Vær bevist på dette i fra starten når du oppdrar valpen. Ha bytte lek med den, stopp den når den gneldrer, og sett grenser for hva som ikke er lov og hva som er lov. Stikkordet er å ha en god plan på hva som er tillatt eller ikke. Det er du som bestemmer.

Er det mye pelsstell ?

Kommer ann på hva du definerer som mye. Pelsen skal børstes igjennom minst 1 gang i uka, for å få ut død underull. Silke pelsen bak ørene skal børstes hver dag, og klippes. Pelsen under potene skal klippes og holdes så kort som mulig. Halen bør også friseres. Dette er hva jeg selv anser som minimum, for å holde hunden frisk og fri for uttøyt i pelsen. Skal du stille den ut bør du ha en føner, en god saks, karde og kam. Ørene, potene , tøfflene, hasene og fremlabben skal klippes. Hos noen kan man klippe skjørtet noe og under buken.

Hvordan er de i forhold til bc(jeg r vant med bc).

Fordi aussie og border collie ikke er avlet til samme jobb, er det urettferdig oven for dem begge å sammenliknes opp mot hverandre.

Border Collien gjeter utelukklende sau, aussien skal kunne gjete alt fra hissige kuer til kyllinger - i tilegtil å være vakt hund på gården. Aussien har høy jakt lyst, og har lettere for å ta ut i jakt, enn det border collien har. Jeg har også et inntrykk av at aussien er seigere og mindre samarbeidsvillig enn aussien. Men her må man nesten se på linjer, er det mange premierte hunder i f.eks gjeting, bruks, agility, lydighet? Eller er alle utstillings champions? Begge deler? Det lønner seg å se på utgangspunktet.

Hvilke sykdommer finnes i rasen ?

HD, AD, Spondylose, Epilepsi, Atopisk, Kreft

Katarakt, CEA, Iris Colobom, Distichiasis, PPM

MDR1 positiv

Aussien er en aktiv hund som må bruke seg mentalt og fysisk hver dag. Den trenger en vennelig, men bestemt eier som vet å sette grenser. Den er utrolig vakker og se på, men la den for all del ikke få viljen sin fordi den er søt. Den er sleip og utspekulert, og ligge lett to skritt foran deg i alle situasjoner.

Jeg kunne ikke hatt en mer fantastisk hund, enn aussien min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mye pelsstell ?

Kommer ann på hva du definerer som mye. Pelsen skal børstes igjennom minst 1 gang i uka, for å få ut død underull. Silke pelsen bak ørene skal børstes hver dag, og klippes. Pelsen under potene skal klippes og holdes så kort som mulig. Halen bør også friseres. Dette er hva jeg selv anser som minimum, for å holde hunden frisk og fri for uttøyt i pelsen.

Hæ? Børste pelsen bak ørene hver dag og gjennombørste hunden en gang i uken for at hunden skal holdes frisk og fri for uttøy? Glad ikke Tia har lest de reglene :lol: Hun er særdeles frisk og fri for uttøy, og pelsen floker seg ikke, selv om hun gjennombørstes en gang hver annen måned og det samme gjelder pelsen bak ørene ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Børste pelsen bak ørene hver dag og gjennombørste hunden en gang i uken for at hunden skal holdes frisk og fri for uttøy? Glad ikke Tia har lest de reglene :lol: Hun er særdeles frisk og fri for uttøy, og pelsen floker seg ikke, selv om hun gjennombørstes en gang hver annen måned og det samme gjelder pelsen bak ørene ;)

Sa nå ikke at gjaldt alle. Det er sånn jeg gjør det, for min aussie har en tendens til å ta med seg både hundeparken og skauen hjem fra tur. Men, jeg foretrekker velstelte hunder uten flått og floker i pelsen :) Og rundt her, får man flått bare av å gå i parken. Så jeg børster bikkja en gang i uka, og tar øre hår hver dag hvis de er lange. Men de klipper jeg, så jeg slipper unna det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo prøve å svare litt :) Nå har ikke jeg vært i miljøet på over fire år, så de andre som er tagget er nok mer oppdatert på rasen nå enn hva jeg er. Selv hadde jeg rasen i ca ti år, fordelt på tre aussie hanhunder fra to ulike oppdrett.

Til agility egner aussien seg veldig godt. De er smidige, kjappe og veldig førervar. Vær bare oppmerksom på at om du vil hevde deg i agility, så er det nok lurere å gå for de litt mindre og lettere variantene og ikke de mer større og tyngre. Da jeg var i miljøet ble det etter hvert de større og tyngre aussiene som ble høyt premiert på utstilling, så om det fortsatt er sånn, får du være obs på det hvis du tenker at du vil satse høyt på begge grener. Rasen skal være veldig bevegelig og kunne endre retning eller bevegelsesmønster "på femøringen", da kan den ikke være stor og klumpete og ha en masse pels. De skal kunne sprette unna ei ku som sparker etter den, om den er tung og langsom får de en kløv i hodet. En av rasens hovedfunksjoner er gjeting, så da er det viktig at den beholder de egenskapene både mentalt og fysisk.

Vokter de mye?

Tja, hva er mye? De har voktinstinkt og skarphet i seg og er avlet for å passe på på gårder, så ja, de sier i fra når det kommer noen eller om de hører noe. Min erfaring er at det varierer en del hvordan de er. Det er ganske individuelt og det varierer fra linjer til linjer. Noen er dårlig mentalt skrudd sammen hvor de f.eks ikke greier å balansere instinktene sine og det blir for mye vokting. Andre bruker voktingen og pondusen sin rett og tar den kun frem når det er nødvendig -sånn som de skal. Min erfaring er desverre at det er mye ymse ute og går på aussien og veldig mange som ikke greier å balansere instinktene sine og dermed vokter for mye og på feil måte. De har ikke mot nok til å holde skarpheten og voktingen sin i sjakk, om man kan si det på den måten. Så det må du være veldig oppmerksom på når du leter etter oppdretter og rett valp. Problemet med rasen, sånn som jeg så det da jeg var i miljøet, er ikke hvor mye de vokter, men at for mange ikke er i balanse med egenskapene sine og det kommer uønsket atferd ut av det. MEN det finnes knallgode aussier som er godt skrudd sammen, så man må bare finne dem :)

Er det mye pelsstell?

Nei, egentlig ikke. Det kommer jo også an på hva du sammenligner med, sammenlignet med en whippet blir det jo en del. Men med de fleste holder det at man børster igjennom et par ganger i måneden kanskje, og mer i røytetiden. Man bør også frisere halen, spesielt de som har stumphale, labbene og bak ørene hvor det kan tove seg. Her er en fin link om stell av aussien. For å holde en aussie i utstillingskondisjon er det nok bedre at Caroline svarer på det. Ellers så røyter de en hel del, det blir mye hår og hår overalt. Nå har jeg labrador og aussiene mine røytet myyye mer enn hva han gjør. Hans pels fester seg heller ikke slik på klær som aussiehårene gjorde, men aussiepelsen samler seg i fine dotter på gulvet som er lettere å plukke opp enn labradorens pels som sprer seg mer utover som frø.

Hvordan er de i forhold til bc(jeg er vant med bc)

Jeg kjenner ikke bc`en så godt, så dette er det nok andre som kan svare bedre på enn meg. Det jeg vil si som i hovedsak skiller aussien fra bc`en er at aussien har skarphet, det har ikke bc`en. Aussien er avlet for å passe på gård og fe i tillegg til å gjete, bc`en kun til å gjete. Det vil si at man i aussien gjerne får en hund som har mer alvor i seg, selv om aussier er noen store klovner. De kan si i fra og skal si i fra når situasjonen tilsier det. På gård og i arbeid med svære okser må de jo ha pondus til å snakke med store bokstaver, til å gå i og få flyttet det der stabeistet. Som familiehund i tett befolkede strøk er det ikke like hensiktsmessig med de egenskapene. Da blir det enda viktigere at hunden er godt skrudd sammen mentalt. Den være i balanse. Aussien er ingen vanskelig hund, men det er (var i allefall da jeg var inne i rasen) mye dårlig mentalitet ute og gikk, og det kunne føre til skumle/uheldige og vanskelige situasjoner.

Ellers så ser man vel ikke like mye til gjeterinstintket i aussien som hos en bc. De gjeter ikke biler, syklister eller andre ting. De kan ville samle folk på tur og noen kan bite i sykkeldekk, ski og bein når man har stor fart, men det går fort å få av dem. Ellers så gjeter jo aussien og bc`en på forskjellige måter.

Hvilke sykdommer finnes i rasen?

Her tror jeg noen andre kan svare bedre enn meg :) Du kan jo bla se på aussieklubben sin hjemmeside, der står det litt, samt at det er link til en helseundersøkelse som ble foretatt i 2008. På den svenske australian sheperdklubben kan du lese om hvilke mål de har for rasen fremover, samt helseutfordringer. De skriver bla at de vil beholde og utvikle rasen gjeteregenskaper og funksjon som brukshund, noe som er veldig bra. Aussiens er så mye mer enn en søt bamse i ulike farger!

@Mailin har kanskje mer å tilføye?

Ikke helt enig i det punktet med røyting. :P Schäferen (korthår) røyter helt sinnssvakt mye mer enn aussiene (og sheltien). Dog har jeg kun tisper, og de har veldig sesongbetont (eller hormonbetont) røyting, dvs. de slipper det meste ca. to ganger i året (4 mnd. etter løpetid, når valpene egentlig skal leveres). Mer ved første røyting rundt ettårsalderen.

Når det kommer til pelsstell for utstilling er det ikke så veldig krevende egentlig. Greit å ta en vask i ny og ne for å få av død pels, men selve klippingen må man jo gjøre enten det er kort eller lang tid siden sist. Uansett hyggelig å ha en velstelt hund hele tiden, mener nå jeg. :) Av klipp til utstilling er det ører, poter og hale som er hovedsaken, og eventuelle lange fjon som er igjen etter røyting (brystkasse/albuer og eventuelt om skjørtene er veldig frynsete).

Ellers er jeg veldig enig i det meste ellers her. Når det kommer til vokting er mine relativt milde, de vokter bilen sin og de kan varsle dersom det er ukjente som kommer på døra, men tier stille når vi snakker til dem eller går og åpner. Tibra har veldig liten intimsone, og varsler mindre enn Tonks, som verner om intimsonen sin (morsomt å se på MH med spøkelsene, som var totalt uinteressante til de kom inn i "sonen" hennes).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Børste pelsen bak ørene hver dag og gjennombørste hunden en gang i uken for at hunden skal holdes frisk og fri for uttøy? Glad ikke Tia har lest de reglene :lol: Hun er særdeles frisk og fri for uttøy, og pelsen floker seg ikke, selv om hun gjennombørstes en gang hver annen måned og det samme gjelder pelsen bak ørene ;)

Jeg må få meg en Tia aussie om jeg noen gang skal ha aussie :aww: Høres ut som veldig praktisk pels, etter min smak :aww: Jeg syns bading og klipping er kos, børsting er hat! Men en gang hver annen måned høres ut som noe jeg burde klare :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad Tonks har den pelsen hun har, den er helt utrolig praktisk, men selv om Tibra har langt tykkere/mer fluffy pels har jeg til gode å se en floke på henne altså, og jeg børster ikke ofte når de ikke stilles ut. Børster kun samtidig som jeg tar klør/poter, dersom det trengs.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må få meg en Tia aussie om jeg noen gang skal ha aussie :aww: Høres ut som veldig praktisk pels, etter min smak :aww: Jeg syns bading og klipping er kos, børsting er hat! Men en gang hver annen måned høres ut som noe jeg burde klare :lol:

Jeg er glad Tonks har den pelsen hun har, den er helt utrolig praktisk, men selv om Tibra har langt tykkere/mer fluffy pels har jeg til gode å se en floke på henne altså, og jeg børster ikke ofte når de ikke stilles ut. Børster kun samtidig som jeg tar klør/poter, dersom det trengs.

Hehe, samme her. Har til gode å se en eneste floke på Tia :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en fin link. :)

Takk det var en veldig fin link. Hmm akkurat den klippingen rundt halen tar kanskje litt tid å lære ?. Det er sikkert noe oppdretter kan lære meg også, og eventuelt stille ut hunden første gangen for å vise hvordan man klipper hunden til utstilling :). Ja i og med at jeg er helt grønn der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien min er kanskje ikke så rasetypisk, men kan skrive litt om mine erfaringer:

Hun er kul å trene - lærer raskt, men er litt tung i kroppen så det må jobbes en del med løping. Men bra arbeidslyst og initiativ (mye bedre enn det jeg har i min yngste BC, men så er også han veldig lite "rasetypisk" imt arbeidsvilje).

Hun har veldig myk pels som helst sikkert burde vært stelt ukentlig. Hun vaskes og børstes 4-8 ganger i året vil jeg tro, og det går helt fint. Min BCer har mer lettstelt pels.

Min aussie har verdens dårligste avreagering og er veldig skuddredd (gjelder også torden). Hvis hun først blir skremt kan hun bli panisk og skjelve i timesvis. Frykten kan hun assosiere med alt mulig. Hun elsker folk hund kjenner og elsker å klatre opp på fanget og "klemme" i timesvis, men hun er redd for store folkemengder og mye støy. Neppe rasetypiske trekk, men det er ikke ukjent at det er en del nerver av ulike slag blant aussier. Jeg opplever border collier som litt enklere å "forme" og som hunder med MYE bedre avreagering. BC kan ha noen sånne oppheng på rare ting de plutselig synes er rart skummelt, men da er det stort sett veldig lett å få de til å undersøke det eller tenke på noe annet - så går det over like fort som det kom. Min aussie har ikke noe vokt - absolutt ingen ting. Hun har fin dyrehåndtering, er førermyk, lettrent og enkel å få lydig og ha løs overalt.

Mange aussies har lett for å legge på seg.

Aussie opplever jeg som mindre formbar enn border collien. Treningsmessig er det såpass store variasjoner innen begge raser at det er vanskelig å si noe om det. Min har vært enkel å trene, men pga dårlig avreagering er det en hund jeg tidlig måtte innse at jeg ikke kunne satse på ift landslag i lydighet (teknisk kunne hun klart det). Jeg er åpen for å skaffe meg aussie igjen, men velger nok BC fordi jeg kan mer om linjene (og har mer å velge i) og fordi de er lettere å forme som jeg vil. BC avles for gjeting av sau og avlsdyr kan evt vise til enorme prestasjoner innen LP/AG/bruks osv, mens aussien stort sett avles for utstilling og litt LP2-resultater. Det holder ikke for meg.

Aussien min er fra gode linjer der far er redningshund og mor er "gjeterhund", begge er mentaltestet - det er også søsken og foreldre. Alle med resultater jeg likte. Likevel har hunden møkkamentalitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv 6 aussier.

Av helt forskjellige typer..

jeg er litt enig med alle som har skrevet. Og det er fordi Aussien varierer noe så forferdelig det ikke er gøy engang.

Som borderen skriver- de alle fleste avler dessverre for utstilling, og har liten eller ingen fokus på det mentale utenom at de skal være ok familiehunder.

Siden rasen opprinnelig er en gjeterhund som også skulle vokte gården og være skadedyr bekjemper, så skjer det ofte at det dukker opp egenskaper i disse "familiehundene" som ikke er ønskelig. Stress, nervøsitet, liten evne til konsentrasjon og overdreven vakt er ikke ukjent.

Men så finnes det de som i generasjoner har avlet for litt mer en bare utseende.. Det mental er tatt med i betrakting, de er mental testet i generasjoner, foreldrene har bevis de er brukanes (utover kl 2 lydighet/ag osv)

Også har vi de som avler helt uten å tenke utseende. Gjelder gjerne de rene gjeterhundene- spiller jo ingen rolle om den ser og gjeter som en border, eller hvilken som helst annen hund, så lenge den gjeter Ikke sant? Eller? hmm

også ha vi de som avler midt i mellom alt dette igjen...

Forvirret? Ikke rart- for det finnes ALT mellom himmel og jord av Aussier. tror snart ikke det finnes ett menneske Aussien ikke kan passe til i følge oppdrettere.

Men altså- min erfaring: Finn en GOD oppdretter som har gjort det med hundene sine som DU ønsker. ikke tro på en oppdretter som sier "den kommer til å passe til ditt og datt" om ikke foreldrene har gjort ditt og datt, og helst har avkom som også har gjort ditt og datt.

Om du ønsker en Aussie som VINNER! i utstillingsringen, så tviler jeg du finner en hund som vil hevde seg i TOPPEN i ag ringen over tid. (vi trenger ikke nevne av NM vinner i agility for ett par år siden, og nr 3 i år, blir kalt "sirupsnippen" og vinner fordi de andre disker ) Klart du kan trene og konkurrere, men jeg vil tro de vil mangle endel fart og gjerne en vilje/konsentrasjon til å nå toppen (ja jeg skjærer alle over en kam, og det er ikke pent- unntak finnes)

Let lenge, let nøye, vær kritisk, forlang resultater, sjekk mental tester, hils på foreldre osv osv

Lykke til !

Hilsen ei som eier Aussie både av den goofy typen med mindre jobbegenskaper og eller med mindre bra mentalitet, og flere som går kl 3 og elite lydighet + bruks, gjeting og alt annet som er gøy. Har super mentalitet og ikke noe problemer med hverken avreagering eller skudd/lyd :D

Og ang pelstell- jeg har alle typer der også- den som floker lett og drar med seg halve skogen og en hel snømann inn, må klippes både på poter og ører for ikke å gro ned, til de som har ørebehåring som IKKE vokser, har pels som støter fra seg både kvist og kvast, og som knapt nok drar med seg en liten snøball inn :D Som sagt- uendelig stor variasjon :P

Og sist men ikke minst- sjekk helsen nøye!!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært kjekt med tips til oppdrettere dere anbefaler, og tips til de man bør unngå.. :) Send meg gjerne PM :)

Ja, det er nesten umulig å anbefale noe når vi ikke vet mer om hva du vil bruke hunden til enn ustilling og agility :) Du må si nivå, tenkt treningsmengde + + Men et tips er å lese seg opp på den norske og svenske aussieklubben om hvilke mål de har for rasen. Selv er jeg jo mest glad i den svenske sine mål og tanker siden de vil ta vare på gjeter -og bruksegenskapene og der har beskrevet rimelig nøyaktig hvordan de vil at aussien skal være. Les gjerne den amerikanske også. Så må du selv gjøre deg opp en mening. Dra på prøver og utstillinger og se flest mulig av rasen, snakk med folk, og dann deg et inntrykk. Deretter kan du begynne å velge ut linjer og oppdrettere. Valget baseres både på kunnskap og magefølelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips @Poter :)

Kort fortalt blir jeg å bruke hunden til:

- Utstilling (liker å bli plassert først ;) Sikter i allefall på Norsk Champion - muligens internasjonal )

- Lydighet/Agility (pr nå på hobbybasis, men agility syns jeg er gøy! Skal ikke se bort i fra at jeg etterhvert vil sikte mot toppen. Lydighet også forsåvidt.)

- Norsk redningshund (skal i allefall prøve å få hunden godkjent. Har allerede startet med tolleren.)

Jeg har mange jern i ilden, og gjør gjerne litt av hvert med mine hunder. Det er viktig for meg at hunden har en god mentalitet og er et arbeidsjern - samtidig som jeg er interessert i å gjøre det godt innen utstillingsringen. Ja takk begge deler? :P

Men om jeg skulle måtte vike på noe, så er det selvfølgelig eksteriør. Dersom hunden ikke har arbeidsvilje eller er et nervevrak - så kan jeg ikke utføre noen av de tingene jeg ønsker med en hund..

Jeg har hittil trent positiv klikkertrening, og vil nok fortsette med denne metoden - da den har fungert veldig bra hittil :)

OG hunden må være glad i å LEKE :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent redning med mine aussier, så det gleder jo å høre at du tenker på det samme! Som du vet så må en redningshund kunne jobbe lange dager på aksjon, så arbeidslysten MÅ være der. Da nytter det ikke med en utstillingsavlet aussie -sorry om jeg tråkker noen på tærne. Da må du ha en som kommer fra linjer som beviselig kan arbeide, som det ble nevnt over her. Og med arbeide mener jeg da gjeting, bruks og redning. Det nytter ikke med bare lp, ag eller blodsporresultater. Du som trener redning har nok sett forskjellen mellom redningsarbeid og lp/ag, hvor mye mer det krever av hunden. Å gi gjernet i fem minutt eller tjue minutt er liksom ikke det samme som å jobbe konsentrert lange dager i strekk på aksjon. Jeg synes man skylder laget sitt/dioet sitt, de man skal finne og de man skal samarbeide med (polit, forsvar, andre frivillige) at man har en skikkelig god hund. Man leker ikke redning :) Så spørs det om det finnes gode nok aussier til det i dag, det vet jeg ikke. Vil i så fall anebfale deg å se til Sverige og Finnland.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle tips :). Jeg skal som sagt ikke kjøpe valp nå da jeg liker å lære mest mulig spesielt om jeg skal ta å ha en annen rase enn jeg er vant til :).

Jeg tenkte å gå på utstilling for å se Aussiene som finnes der å snakke med folk og oppdretterne sånn at jeg kan få mye bedre inntrykk av rasen. Jeg setter veldig pris på å få så mye info av folk som allerede har rasen :)

Må virkelig tenke gjennom dette her, men de er absolutt flotte hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle tips :). Jeg skal som sagt ikke kjøpe valp nå da jeg liker å lære mest mulig spesielt om jeg skal ta å ha en annen rase enn jeg er vant til :).

Jeg tenkte å gå på utstilling for å se Aussiene som finnes der å snakke med folk og oppdretterne sånn at jeg kan få mye bedre inntrykk av rasen. Jeg setter veldig pris på å få så mye info av folk som allerede har rasen :)

Må virkelig tenke gjennom dette her, men de er absolutt flotte hunder.

Bare et lite tips :)

Oppsøk treninger, kenneltreff eller konkurranser der du kan få se rasen i arbeid. Utstilling synes ikke jeg er noe sted for å få et optimalt inntrykk av en brukshund, uavhengig av hvilke sport/gren det er snakk om.

Lykke til! :ahappy:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...