Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min eldste hund heter Aiko. Det er et særdeles populært jentenavn i Japan, prinsessa heter feks det. :D

Jeg er ganske kreativ med navn, og er opptatt av at hunder skal ha navn fra opprinnelseslandet til rasen. Dette gjelder forøvrig bare tisper når jeg tenker meg om (bortsett fra shibaer. De skal ha japanske navn uansett kjønn, ferdig snakka)... :blink:

Hadde jeg fått meg ei aussietispe, så hadde hun hett Scarlett. Hadde jeg hatt ei DSG-tispe, så hadde hun hett Lina eller Fam, trur jeg. Hadde jeg hatt en bichon havanaistispe skulle hun hett Blanca. :)

Skrevet

Hmmm. På hund blir det sjelden menneskenavn her. Eller har hatt en Lea. Og har en Randi (men det navnet har hun fra oppdretter :P ) Og har en Brienne og en Meera (teller det som menneskenavn?)

Andre dyr, derimot, får nesten bare menneskenavn. Sauer som Borghild, Gunnar, Signe, Laila og Olga. Og rever; Ingrid og Line. Hesten min heter Mary :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg liker menneskenavn på hunder. Jeg har/har hatt en Billy, en Timo (oppkalt etter sønnen til oppdretter), en Jessy, en Noah, en Lilly, en Hermine og en Malin. Liker ikke tradisjonelle hundenavn. Synes det er dritkjedelig. I alle fall om man skal ha navn man skal kunne bruke. De mer uvanlige navnene er jo håpløse å bruke og akkurat det er jeg litt opptatt av.

Har hatt hunder med andre navn også. Sassy og Dilla er ikke akkurat menneskenavn.

Skrevet

Selv har jeg en Arya og er ikke helt sikker på om jeg ville hatt menneskenavn på mine hunder. Jeg kjenner riktignok både en Kurt, en Hugo og en Hjørdis, noe jeg synes er utrolig passende og kule navn :)

Datteren til en venninne av meg heter Arya. :)

Generelt syntes jeg navn med a ending passer godt til hunder, og da er det mange menneskenavn som kan være fine.

Skrevet

Jeg har Nora og Ida. Synes det er kjempe fint med menneskenavn, og vil nok forsette med det. Problemet er at jeg gir hundene mine navn jeg egentlig ville ha kalt mine fremtidige barn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Kuer da? De har jo jentenavn

Jo, du har helt rett. Kuer må jo egentlig også ha det. Men hester, katter og hunder liker jeg ikke så godt menneskenavn på, med noen unntak :)

Skrevet

Jeg ser sjarmen i menneskenavn på hunder, men kunne ikke tenke meg å bruke menneskenavn på mine egne hunder. Noen av de er oppkalt etter fiktive mennesker (HP), men det er ikke så mange som skjønner det heldigvis.

Skrevet

Jo, du har helt rett. Kuer må jo egentlig også ha det. Men hester, katter og hunder liker jeg ikke så godt menneskenavn på, med noen unntak :)

Litt enig. Jeg syns det var überteit å ha hester som "Lars" og "Fredrik" :lol:

Skrevet

Jeg liker navn som ikke alle andre har, men vi hadde en som vi kalte Even - men han het på stamtavla Latrudas Even Long Shots Make It, så Even (uttalt som det norske guttenavnet) var et spill på navnet hans, da jeg også liker samsvar mellom hverdagsnavn og stamtavlenavn.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...