Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan hunder bli sjalu?


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

I mitt hode henger sjalusi og misunnelse sammen og dette er i mitt hode følelser som henger igjen lenge, det være minutter, timer, dager, måneder eller år. Dette er for meg veldig negative følelser både for en selv og for andre (om man lar det gå ut over noen da). Jeg har store vanskeligheter for å se på hunder som vesener med sånne typer følelser i det hele tatt. For meg de komplekse, men enkle vesener og det som gjør hunder til hunder er at de lever akkurat nå, og dette er vel kanskje det jeg liker med hunder. De har liksom evnen til å bare nyte øyeblikket hele tiden og ikke tenke på at en annen hund fikk mer kos en den.

I mitt hode setter man ord på disse reaksjonene hundene kommer med, som jeg mener er ressursforsvar, med menneskelige følelser, da de ligner (men er jo feil teknisk sett). Dette er jo kanskje noe som gjør mennesker til mennesker. Vi liker å menneskeliggjøre dyra våre for å gi atferden dems noe vi kan kjenne oss igjen i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene gutten min tar labben å "klorer" meg når jeg sitter på pcn og han er ved siden av meg. Hjelper ikke det krabber han opp på fanget mitt og tar snuten å "dytter" hånden min.

Han er sikkert ikke direkte sjalu, men han liker ikke at jeg gir oppmerksomhet til noe(n) andre enn han alltid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ikke, som andre har nevnt, like kompleks som mennesker. De har ikke evnen til andreordensoppfattning og føler bare lyst. De kan ikke tenke hypotetisk, altså framover eller planlegge. De reagerer på følelser, behov osv. de har der og da, og tenker ikke på konsekvenser. Jeg tror derfor heller ikke hunder føler sjalusi i den forstand, selvom vi eiera kanskje ønsker at de skal tenke mer ''menneskelig''.

Eks. Venninnen min sin mor har en hund. Hver gang venninnen min kommer på besøk legger hunden seg på morens fang, aldri ellers. Da ligger den stirrer på henne konstant og vrir og vender på seg for å holde oppsyn. Moren forklarer det med at hunden prøver å gjøre venninnen sjalu fordi hun har flyttet hjemmefra og ikke er det lengre. Jeg tror heller det er hunden som markere moren som hennes teritorium.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hundegård og gjerdet er jo stort nok så de ikke kan hoppe over til hundenes store fortvilelse. Da så jeg hun ene stilte seg altså som en slags hoppbukk rett ved gjerde og den andre hunden hoppet på ryggen til den som sto ved gjerde og hoppa ekstra høyt :P. De kom ikke over gjerdet, men er ikke det planlegging så vet ikke jeg :)

Det som jeg reagerer på er at vi antar at hunder er på det og det vise. De kan det og det, men for å være ærlig så har vi ingen aning om hva disse skapningene føler og eller om de planlegger eller ikke.

Dersom du noen gang har sett på rodyr jakte så ser en jo klart at de har "planlagt" hvordan det skal skje. selv om det skjer ved hjelp av instinkter. Se på en løveflokk der de ligger spredd i gresset og jager bytter mot "sprinteren", den som faktisk feller bytte på grunn av sin hastighet. Hadde de vært "dumme" hadde de ikke klart å samarbeide på den måten.

Så ja jeg tror at hunder kan føle sjalusi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du refererer til nå er rett og slett lyst og ønsker. Hunden din har lyst på mat, da går han til skålen. Eller kanskje han har lært at hvis han står foran deg å ''poker'', så skjønner du at han vil ha mat osv. Jeg mener ikke at hunder ikke er i stand til å utføre handlinger, noe de åpenbart er. Jeg tenker på planlegging i det forstand at dyr ikke tenker ''Først skal jeg spise, deretter skal jeg leke''. De tar for seg den lysten som er mest fremtredende i det øyeblikket. Selvølgelig er jeg enig i at vi mennesker ikke er i stand til å vite hvordan andre skapninger sanser verden. Hvordan det er å være dem, men det er jo derfor man drøfter og forsker ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men uansett hvor mye en drøfter og forsker så kan man ikke vite hvorfor en hund gjør som den gjør . Den eneste gangen vi kunne ha skjønt hvordan det hadde vært er dersom en kunne vært en hund for en dag. Jeg er sikker på at dersom den muligheten hadde bydd seg, og vi virkelig kunne satt oss inn i hvordan hunden tenker eller hvorfor den gjør som den gjør så hadde hver og en fått en veldig stor aha opplevelse. Nå går det selvsagt ikke an å bli en hund for en dag :P, men noen ting får man aldri vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Gjenoppliver en litt gammel tråd her, men i sammenheng med mine tidligere poster, har den første eksperimentelle studien[1] nå blitt publisert. I tråd med det forskere tidligere har trodd, støtter også denne studien at hunder kan bli sjalu. Fra et vitenskapelig perspektiv, er det kanskje mer interessant at studien beskriver en form for sjalusi som er en primær følelse.

Det er for meg fremdeles overraskende at flere her inne avviser sjalusi hos hunder når evidensen vi i dag har peker på det motsatte.

[1]http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0094597

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mye hunder er sjalu omtrent slik mennesker kan være det: http://www.forskning.no/artikler/2006/august/1156238244.41

Jeg har en sjalu hund og sjalusien likner veldi på søskensjalusi hos barn.

Hva er forresten de viktigste forskjellene på sjalusi og ressursforsvar? Jeg mener det er to forskjellige ord på omtrent samme atferd :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære trådstarter, jeg tviler på at det er et stort problem for din valp at du koser med katten i etasjen over.

Min yngste hund har alltid vært av typen som snuser grundig på meg når jeg kommer hjem, mens den eldste sjelden gjør det. Jeg tolker den yngste som at hun er mer nysgjerrig, har en bedre nese, og sjekker hva jeg har gjort mens jeg var borte. Jeg var for eksempel hos en venninne og koste med valper, og da snuste hun veldig på der jeg hadde holdt valpen mot brystet mitt. Den eldste snuste ikke på meg i det hele tatt, hun er ikke like nysgjerrig på hva jeg har gjort.

Jeg tolker det ikke som sjalusi, men som nysgjerrighet, og den yngstes form for å spørre "hva har du gjort da???". Jeg skulle ønske jeg kunne spørre om det samme, for å forstå hvorfor de har makulert papirsøppelet mens jeg er borte :D

Den eldste hunden min er fire år eldre enn den yngste, og har åpenbart vært vant til å være enebarn og få all oppmerksomhet. Nå må hun dele, og det kan jeg bruke til min fordel i lydighetstreningen. Hvis den eldste har en "det passer meg virkelig ikke å være lydig"-dag, så setter jeg henne i bilen, trener med den yngste - og det øker motivasjonen til den eldste, slik at hun jobber mye bedre og viser en bedre samarbeidsvilje i neste økt. Kall det sjalusi, kall det kamp om ressursen Meg & Godbiter, kall det hva du vil. Jeg kan utnytte det til min fordel - men hunder har ikke den lange "grudge'n" som mennesker har. Den eldste snur ikke ryggen til meg og furter om jeg ikke tar henne ut for å trene etter å ha jobbet med den yngste. Hun blir ikke bitter og såret, hvis det er en sjalusi-greie, så er den mer i nuet enn for oss mennesker som kan ha skikkelig dårlig avreagering.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...