Jump to content
Hundesonen.no

Kan hunder bli sjalu?


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

Jeg holder på med hjemme alene-trening av valpen. Vi bor i leilighet i første etasje i huset til moren min, og siden jeg passer katten mens hun er på ferie sitter jeg oppe i andre etasje mens jeg trener valpen på dette. Når jeg kommer ned igjen lukter jeg naturligvis katt - og begynte derfor å tenke på om hunder kan bli sjalu? Jeg har ikke merket noe på valpen altså, tenkte bare jeg skulle høre hva dere tror :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener også at de ikke kan bli sjalu. Deres oppførsel som mange tolker som sjalusi kommer nok som regel av andre ting (ønske om oppmerksomhet, dempende signaler, respons på lokkesignaler selv om de er rettet mot andre dyr, ressursforsvar osv).

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest Yellow

Hvis hunder ikke kan føle sjalusi, hvorfor er det da, om man har fler enn én hund, så viktig å behandle dem likt med like regler?

Mener dere at de heller ikke vil bry seg om det blir forskjellsbehandling? Og om de bryr seg om det, da kan det vel kalles sjalusi?

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna

Hvis hunder ikke kan føle sjalusi, hvorfor er det da, om man har fler enn én hund, så viktig å behandle dem likt med like regler?

Mener dere at de heller ikke vil bry seg om det blir forskjellsbehandling? Og om de bryr seg om det, da kan det vel kalles sjalusi?

Er det det? Jeg har aldri hatt 100% like regler på hundene mine. Eller gitt de samme mat, trent like mye osv osv

Link to comment
Share on other sites

Guest Yellow

Er det det? Jeg har aldri hatt 100% like regler på hundene mine. Eller gitt de samme mat, trent like mye osv osv

Neivel, men gir du hund 1 goder foran hund 2 uten at hund 2 får, og uten at hund 2 bryr seg noe om det?

Link to comment
Share on other sites

Men hvorfor skulle ikke hunder føle sjalusi? De føler jo mye annet?

Fordi en hund ikke resonerer og tenker så komplisert som vi mennesker gjør. Den vil altså ikke føle sjalusi som vi føler det, men den vil kunne føle ressursforsvar i varierende grad og uttrykning.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna

Neivel, men gir du hund 1 goder foran hund 2 uten at hund 2 får, og uten at hund 2 bryr seg noe om det?

Den bryr seg i ca 2 sek i det jeg stapper det i munnen på den ene og det er borte. Så skjer det ikke noe mer hjemme hos meg iallefall.

Så å tro at en hund er sjalu for at den lukter at du har vært ett annet sted med en annen? Nei så langt tviler jeg på at de tenker.

Link to comment
Share on other sites

Guest Yellow

Fordi en hund ikke resonerer og tenker så komplisert som vi mennesker gjør. Den vil altså ikke føle sjalusi som vi føler det, men den vil kunne føle ressursforsvar i varierende grad og uttrykning.

At en hund ikke oppfatter en følelse på samme måte som vi nødvendigvis gjør er jeg enig i, men at de ikke oppfatter sjalusi på den måten at de selv vil ha det noen andre har er jeg uenig i.

For det er jo ikke mer sjalusi egentlig går ut på, selvom vi kan forbinde sterkere følelser, som f.eks hat også, rundt dette med sjalusi.

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna
Sjalusi er en følelse og refererer til de negative tankene og følelsene av usikkerhet, frykt, og engstelse for et forventet tap av noe personen verdsetter, som et forhold, vennskap, eller kjærlighet. Sjalusi består ofte av en kombinasjon av følelser som sinne, sørgmodighet, og avsky.

Så igjen: Nei, jeg tror på ingen måte en hund føler sjalusi.

Link to comment
Share on other sites

At en hund ikke oppfatter en følelse på samme måte som vi nødvendigvis gjør er jeg enig i, men at de ikke oppfatter sjalusi på den måten at de selv vil ha det noen andre har er jeg uenig i.

For det er jo ikke mer sjalusi egentlig går ut på, selvom vi kan forbinde sterkere følelser, som f.eks hat også, rundt dette med sjalusi.

Muligens i din tolkning av ordet, men i ordets rette mening, nei hunder opplever det ikke slik, selv om de sikkert føler/opplever _noe_

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Quote

Så igjen: Nei, jeg tror på ingen måte en hund føler sjalusi.

Men er ikke det litt som å si at små barn eller mennesker som ikke kan skille nyanser i følelser ikke kan føle sjalusi? Selv om man ikke kan skille ut forskjellige nyanser eller skjønner hva de betyr, så betyr det jo ikke at de ikke føler 'noe'? Sjalusi er jo en form for ressursforsvar, så jeg skjønner ikke helt hvorfor en hund ikke skulle kunne føle sjalusi jeg.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg tror heller ikke at hunder føler sjalusi. Atferd hos hunden som folk beskriver som "sjalusi" syns jeg kan beskrives med langt mer logiske forklaringer. Selvfølgelig vil en hund som ser at en annen hund får en godbit også få lyst på den samme godbiten - men det har ingen verdens ting med sjalusi og gjøre. Hunder ønsker seg ressurser og de vil beskytte ressurser, men de tenker ikke så komplekst at de refererer over misunnelse og frykt over å tape et forhold til en person.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Men er ikke det litt som å si at små barn eller mennesker som ikke kan skille nyanser i følelser ikke kan føle sjalusi? Selv om man ikke kan skille ut forskjellige nyanser eller skjønner hva de betyr, så betyr det jo ikke at de ikke føler 'noe'? Sjalusi er jo en form for ressursforsvar, så jeg skjønner ikke helt hvorfor en hund ikke skulle kunne føle sjalusi jeg.

Du kan godt kalle sjalusi for en form ressursforsvar, men det er i så fall et er komplekst ressursforsvar enn det hunder opplever. Sjalusi handler ikke direkte opp å beskytte en fysisk ressurs, men å referere over et forhold mellom to andre parter og føle seg sint/lei seg grunnet dette.

Om min aussie - med ekstremt ressursforsvar - blir helt tullete når min labrador får en godbit (som skjer hele tiden), så tror jeg ikke at min aussie tenker over at jeg og min labrador har et bedre forhold, eller at min labrador favoriseres, eller at min labrador nå føler en større lykke som hun blir "misunnelig" over. Hun rett og slett bare ønsker helt inderlig den godbiten selv og beskytter den om hun må.

Edit: Beklager dobbeltpost!

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Om min aussie - med ekstremt ressursforsvar - blir helt tullete når min labrador får en godbit (som skjer hele tiden), så tror jeg ikke at min aussie tenker over at jeg og min labrador har et bedre forhold, eller at min labrador favoriseres, eller at min labrador nå føler en større lykke som hun blir "misunnelig" over. Hun rett og slett bare ønsker helt inderlig den godbiten selv og beskytter den om hun må.

Edit: Beklager dobbeltpost!

Nei, okei. Men det gjør f.eks. ikke jeg heller når jeg blir sjalu, men sjalu blir jeg like fullt...

Selvfølgelig kan ikke hunder reflektere på samme måte som mennesker gjør, men jeg tror i noen tillfeller at selve følelsen ligger der alikevel.

Link to comment
Share on other sites

Litt relatert spørsmål;

En bestemor tar opp ene barnebarnet på fanget, og rett etter hopper den lille hunden hun ofte passer opp og tar plassen. Bestemor koseprater "å, ble du sjalu nå?" til hunden og lar den legge seg mens barnet sitter ved siden av.

Er dette sjalusi/krav om oppmerksomhet? Burde hun la hunden legge seg og bli værende, eller burde hun ta den ned, siden det var barnet hun skulle løfte opp, og ikke hunden?

Link to comment
Share on other sites

Det finnes minst én velkjent studie av Morris et al. fra 2008 som peker på at hunder kan føle sjalusi, selv om dette er en såkalt sekundær følelse.[1] Å diskutere hvordan dette føles for en hund blir bare individuell synsing, da nevrovitenskapen ikke er kommet så langt at en kan føle hva andre levende individer føler. Det er for den saks skyld heller ingen som kan garantere at to mennesker føler sjalusi på samme måte.

[1]http://img2.timg.co.il/forums/1_152599796.pdf

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Mine hunder bryr seg, og reagerer når den ene får mer enn den andre, enten det er kos, oppmerksomhet, godbiter eller lek. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det sjalusi, men at de ønsker seg det samme, og føler at de går glipp av det, er helt klart.

Sist nå da jeg lekte med vannslangen med den ene, mens den andre var inne. Uhuuu, hørte jeg. Der sto hun i vinduet og så på, hun hadde også lyst til å leke, og jeg tror hun var misunnelig da. Det ble en lekeøkt på henne også :)

Link to comment
Share on other sites

Litt relatert spørsmål;

En bestemor tar opp ene barnebarnet på fanget, og rett etter hopper den lille hunden hun ofte passer opp og tar plassen. Bestemor koseprater "å, ble du sjalu nå?" til hunden og lar den legge seg mens barnet sitter ved siden av.

Er dette sjalusi/krav om oppmerksomhet? Burde hun la hunden legge seg og bli værende, eller burde hun ta den ned, siden det var barnet hun skulle løfte opp, og ikke hunden?

Jeg hadde uten tvil tatt ned hunden og latt barnet få oppmerksomheten! Hvis ikke risikerer du å få en masete hund som krever oppmerksomhet hele tiden :) Hunden vil nok ha oppmerksomheten den også - og den har kanskje lært at den kan få oppmerksomhet ved å oppføre seg på den måten. Ved noen slike tilfeller er det dempende signal fra hundens side.

Link to comment
Share on other sites

Mine hunder bryr seg, og reagerer når den ene får mer enn den andre, enten det er kos, oppmerksomhet, godbiter eller lek. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det sjalusi, men at de ønsker seg det samme, og føler at de går glipp av det, er helt klart.

Sist nå da jeg lekte med vannslangen med den ene, mens den andre var inne. Uhuuu, hørte jeg. Der sto hun i vinduet og så på, hun hadde også lyst til å leke, og jeg tror hun var misunnelig da. Det ble en lekeøkt på henne også :)

Tenk over hva du legger i ordet misunnelig. Jeg hadde ikke kalt det der misunnelse. Jeg tror ikke hunden din stod og ulte fordi den ikke unnet den andre hunden din oppmerksomheten.

I mitt hode er det veldig enkelt: hunden din ønsket også å leke, fordi den blir gira av å se du og din andre hund gjør det uten at hun selv får løpt ut. Hunder er enkle dyr - de tenker enkelt. De vil ha ting, eller de vil ikke ha ting. Jeg har svært vanskelig for å tro at hunder tenker over at de ikke unner andre hunder noe - eller at de er redd for at eieren sin har et bedre forhold til en annen hund.

Misunnelse er en følelse. Den gjør seg bemerkbar ved at en ikke unner et annet menneske egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendele

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Tenk over hva du legger i ordet misunnelig. Jeg hadde ikke kalt det der misunnelse. Jeg tror ikke hunden din stod og ulte fordi den ikke unnet den andre hunden din oppmerksomheten.

I mitt hode er det veldig enkelt: hunden din ønsket også å leke, fordi den blir gira av å se du og din andre hund gjør det uten at hun selv får løpt ut. Hunder er enkle dyr - de tenker enkelt. De vil ha ting, eller de vil ikke ha ting. Jeg har svært vanskelig for å tro at hunder tenker over at de ikke unner andre hunder noe - eller at de er redd for at eieren sin har et bedre forhold til en annen hund.

Ok, det er vel ikke rett å kalle det misunnelse...det handler mye om hva hver enkelt legger i begrepene, og det er ikke alltid det samme som i en definisjon.

Jeg tror at der og da, hadde hun også lyst til å leke, hun måtte føle på det at den andre fikk det og ikke hun. Hun fikk jo leke etterpå, men ga tydelig uttrykk for at hun også ville delta.

Men om en hund ofte blir utelatt, og må se på at den andre får noe den ikke får over tid, så tror jeg den føler noe rundt det. Hunder har følelser, og kan også få depresjoner, f.eks. Og jeg kan godt tenke meg at hunder kan bli deprimerte av forskjellsbehandling over tid.

Link to comment
Share on other sites

Det finnes minst én velkjent studie av Morris et al. fra 2008 som peker på at hunder kan føle sjalusi, selv om dette er en såkalt sekundær følelse.[1] Å diskutere hvordan dette føles for en hund blir bare individuell synsing, da nevrovitenskapen ikke er kommet så langt at en kan føle hva andre levende individer føler. Det er for den saks skyld heller ingen som kan garantere at to mennesker føler sjalusi på samme måte.

[1]http://img2.timg.co.il/forums/1_152599796.pdf

Jeg sitter på jobb nå så har ikke anledning til og lese nøye gjennom studiet. Men med høyde for at jeg bare skummet gjennom deler av den - er ikke den studien basert på hundeeiere som sier at de har observert det de tolket som sjalusi? Det er jo ikke overraskende, verken at hunder utviser atferd som mange tolker som sjalusi eller at det ER mange hundeeiere som tolker det som sjalusi. Ingenting av dette kan sies og være et tegn på at hunden FØLER sjalusi, da hundens atferd kan forklares enklere og med grunnlag i det vi vet om hundeatferd (som nevnt eksempler på tidligere i tråden).

Link to comment
Share on other sites

Jeg sitter på jobb nå så har ikke anledning til og lese nøye gjennom studiet. Men med høyde for at jeg bare skummet gjennom deler av den - er ikke den studien basert på hundeeiere som sier at de har observert det de tolket som sjalusi? Det er jo ikke overraskende, verken at hunder utviser atferd som mange tolker som sjalusi eller at det ER mange hundeeiere som tolker det som sjalusi. Ingenting av dette kan sies og være et tegn på at hunden FØLER sjalusi, da hundens atferd kan forklares enklere og med grunnlag i det vi vet om hundeatferd (som nevnt eksempler på tidligere i tråden).

Det er riktig det du sier om studien (derfor skrev jeg "peker på"), men denne må likevel sees i sammenheng med resten av posten min, herunder at vitenskapen pr. i dag ikke tillater noen å verifisere at to individer kaller det samme for sjalusi, altså at de "føler" det samme - heller ikke to mennesker.

I diskusjonen om sjalusi hos hunder kan en (i dag) derfor ikke komme frem til annet enn hva eierne tolker hundenes atferd som, og til dette formålet inkluderer studien et så stort datamateriale at den forteller mer enn den enkelte forumbrukers individuelle erfaringer.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...