Lucas07

Sååå fin!

Sant nok, ekstremt tungvint, men man vil jo det aller beste for dem Eneste måten å unngå stresset

Takk, får ta kontakt med dyrelegen!

Nydelig!

Charlie

Det du refererer til nå er rett og slett lyst og ønsker. Hunden din har lyst på mat, da går han til skålen. Eller kanskje han har lært at hvis han står foran deg å ''poker'', så skjønner du at han vil ha mat osv. Jeg mener ikke at hunder ikke er i stand til å utføre handlinger, noe de åpenbart er. Jeg tenker på planlegging i det forstand at dyr ikke tenker ''Først skal jeg spise, deretter skal jeg leke''. De tar for seg den lysten som er mest fremtredende i det øyeblikket. Selvølgelig er jeg enig i at vi mennesker ikke er i stand til å vite hvordan andre skapninger sanser verden. Hvordan det er å være dem, men det er jo derfor man drøfter og forsker ;-)

Hunder er ikke, som andre har nevnt, like kompleks som mennesker. De har ikke evnen til andreordensoppfattning og føler bare lyst. De kan ikke tenke hypotetisk, altså framover eller planlegge. De reagerer på følelser, behov osv. de har der og da, og tenker ikke på konsekvenser. Jeg tror derfor heller ikke hunder føler sjalusi i den forstand, selvom vi eiera kanskje ønsker at de skal tenke mer ''menneskelig''. Eks. Venninnen min sin mor har en hund. Hver gang venninnen min kommer på besøk legger hunden seg på morens fang, aldri ellers. Da ligger den stirrer på henne konstant og vrir og vender på seg for å holde oppsyn. Moren forklarer det med at hunden prøver å gjøre venninnen sjalu fordi hun har flyttet hjemmefra og ikke er det lengre. Jeg tror heller det er hunden som markere moren som hennes teritorium.

Tusen takk for svar Har ikke hatt annen hjemme alene trening enn når jeg først fikk han som valp. Da var det kun snakk om noen korte intervaller og han klarte seg fint. De største problemene har startet de siste årene og som sagt nå når vi flyttet. Tok og litt intervaller når vi flyttet, men de hjalp ikke. Det er også bare når jeg er borte det blir problemer, når vi ikke er ute ligger han bare å later seg, gjerne i et annet rom. Samtidig er han veldig opptatt av å få med seg hva som skjer når noen går i garderobeskapet, men det er vel helt naturlig. Mye interessant her som jeg vil teste, og det hadde sikkert egnet seg med en litt grundigere runde med hjemme alene trening. Føler personlig at det er mer som ligger bak, og at det er angst med tanke på ristingen osv, men absolutt verdt forsøket! Har også brukt mye godbiter, men alt av mat blir totalt uinteressant når jeg forsvinner. Prøvde å google Comicalm, men fant ikke så mye informasjon som henviste til seriøse kilder. Noen som vet hvor mye det koster, virket som det var en lang prosess med dyrelege og oppfølging. Ville kjøpt han alt, men som student er dt ikke like lett å holde følge med dyrelegergningene. Nå som han er litt oppi åra er det nok av dem:/ Casen nå er at han pendler mellom meg og mine foreldre så han skal være minst mulig alene. Det gjør sikkert problemet verre, men akkurat nå er det ingen andre muligheter.

Hei, håper dere kan ta dere 10 minutter og lese. Setter ubeskeivelig pris på forslag, svar, henvisninger osv. Har en Gordon setter som sliter med separasjonsangst. Han er en aktiv, snill og glad hund. Han har aldri i løpet av sitt snart 7 år lange liv vist noe tegn på aggresjon, aldri bitt eller knurret. Går sammen med alt av mennesker og dyr, og er rett og slett bare god. Helt siden han var liten har han hatt separasjons angst i en mindre grad, men da jeg flyttet hjemmefra i November har det eskalert. Jeg er student og er nesten ikke borte fra han, kun et par timer om dagen i snitt, men opplevelsen er like traumatisk for han. Det har heller ingenting å si om han harr vært på en 6 timer lang fjelltur eller en kjapp halvtime om morgenen før han blir alene. Vet ikke om det er relevant, men han har ikke vært brukt til jakt, noe ''slekta'' hans heller ikke har vært brukt til. Filmet han med mobilkamera når han var løs i stua. Først sto han ved døren og venta, bjeffa sporadisk, etter 5 minutter gikk han inn på soverommet, og jeg hørte at han la seg i senga. Deretter begynte han å ule, og bjeffe ukontrollert. Etter en stund kom han inn i stua igjen, bjeffa, begynte å hoppe opp på møblene og sånn fortsatte det. Når han skal i buret er jeg bestemt, og han går frivillig inn, men begynner å skjelve så han rister. Har prøvd en rekke ting for å gjøre tiden alene bedre. Før fikk han blant annet være løs inne på soverommet mitt. Det ser ut som det har vært en massaker for å si det mildt. Han har også vært løs i stuen (kanskje større plass var svaret), og nå har han eget rom der han står i bur, har også prøvd å ha et teppe på for å gjøre det ''lunere'', men det ligger alltid inn i buret når jeg kommer hjem. Har prøvd feromoner uten virkning og han har hatt tilgang på mat og vann, men ingenting fungere. Har også snakket med veterinær, men de hadde ingen svar. Har en fantastisk, tolmodig huseier, men det er veldig lytt og han jobber turnus, så forståelig nok kan det ikke fortsette, men mest av alt for hunden min sin egen del. Det jeg lurer på i bunn og grunn er om noen har forslag på hva jeg kan gjøre for å fikse ''problemet''? Akkurat nå står jeg i en situasjon hvor jeg ikke vil gi han bort, tror også det hadde gjort han verre, ingen familiemedlemmer har mulighet til å ha han og jeg får ikke ha han i leiligheten stort lengre.