Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder på med hjemme alene-trening av valpen. Vi bor i leilighet i første etasje i huset til moren min, og siden jeg passer katten mens hun er på ferie sitter jeg oppe i andre etasje mens jeg trener valpen på dette. Når jeg kommer ned igjen lukter jeg naturligvis katt - og begynte derfor å tenke på om hunder kan bli sjalu? Jeg har ikke merket noe på valpen altså, tenkte bare jeg skulle høre hva dere tror :)

Skrevet

Nei, det kan de ikke. De kan selvfølgelig ha en reaksjon på at man er borte, gir oppmerksomhet til andre osv, men ikke på samme måte som mennesker reagerer når vi blir sjalu.

Skrevet

Jeg mener også at de ikke kan bli sjalu. Deres oppførsel som mange tolker som sjalusi kommer nok som regel av andre ting (ønske om oppmerksomhet, dempende signaler, respons på lokkesignaler selv om de er rettet mot andre dyr, ressursforsvar osv).

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Hvis hunder ikke kan føle sjalusi, hvorfor er det da, om man har fler enn én hund, så viktig å behandle dem likt med like regler?

Mener dere at de heller ikke vil bry seg om det blir forskjellsbehandling? Og om de bryr seg om det, da kan det vel kalles sjalusi?

Guest Jonna
Skrevet

Hvis hunder ikke kan føle sjalusi, hvorfor er det da, om man har fler enn én hund, så viktig å behandle dem likt med like regler?

Mener dere at de heller ikke vil bry seg om det blir forskjellsbehandling? Og om de bryr seg om det, da kan det vel kalles sjalusi?

Er det det? Jeg har aldri hatt 100% like regler på hundene mine. Eller gitt de samme mat, trent like mye osv osv

Guest Yellow
Skrevet

Er det det? Jeg har aldri hatt 100% like regler på hundene mine. Eller gitt de samme mat, trent like mye osv osv

Neivel, men gir du hund 1 goder foran hund 2 uten at hund 2 får, og uten at hund 2 bryr seg noe om det?

Skrevet

Men hvorfor skulle ikke hunder føle sjalusi? De føler jo mye annet?

Fordi en hund ikke resonerer og tenker så komplisert som vi mennesker gjør. Den vil altså ikke føle sjalusi som vi føler det, men den vil kunne føle ressursforsvar i varierende grad og uttrykning.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Neivel, men gir du hund 1 goder foran hund 2 uten at hund 2 får, og uten at hund 2 bryr seg noe om det?

Den bryr seg i ca 2 sek i det jeg stapper det i munnen på den ene og det er borte. Så skjer det ikke noe mer hjemme hos meg iallefall.

Så å tro at en hund er sjalu for at den lukter at du har vært ett annet sted med en annen? Nei så langt tviler jeg på at de tenker.

Guest Yellow
Skrevet

Fordi en hund ikke resonerer og tenker så komplisert som vi mennesker gjør. Den vil altså ikke føle sjalusi som vi føler det, men den vil kunne føle ressursforsvar i varierende grad og uttrykning.

At en hund ikke oppfatter en følelse på samme måte som vi nødvendigvis gjør er jeg enig i, men at de ikke oppfatter sjalusi på den måten at de selv vil ha det noen andre har er jeg uenig i.

For det er jo ikke mer sjalusi egentlig går ut på, selvom vi kan forbinde sterkere følelser, som f.eks hat også, rundt dette med sjalusi.

Guest Jonna
Skrevet
Sjalusi er en følelse og refererer til de negative tankene og følelsene av usikkerhet, frykt, og engstelse for et forventet tap av noe personen verdsetter, som et forhold, vennskap, eller kjærlighet. Sjalusi består ofte av en kombinasjon av følelser som sinne, sørgmodighet, og avsky.

Så igjen: Nei, jeg tror på ingen måte en hund føler sjalusi.

Skrevet

At en hund ikke oppfatter en følelse på samme måte som vi nødvendigvis gjør er jeg enig i, men at de ikke oppfatter sjalusi på den måten at de selv vil ha det noen andre har er jeg uenig i.

For det er jo ikke mer sjalusi egentlig går ut på, selvom vi kan forbinde sterkere følelser, som f.eks hat også, rundt dette med sjalusi.

Muligens i din tolkning av ordet, men i ordets rette mening, nei hunder opplever det ikke slik, selv om de sikkert føler/opplever _noe_

  • Like 1
Skrevet

Quote

Så igjen: Nei, jeg tror på ingen måte en hund føler sjalusi.

Men er ikke det litt som å si at små barn eller mennesker som ikke kan skille nyanser i følelser ikke kan føle sjalusi? Selv om man ikke kan skille ut forskjellige nyanser eller skjønner hva de betyr, så betyr det jo ikke at de ikke føler 'noe'? Sjalusi er jo en form for ressursforsvar, så jeg skjønner ikke helt hvorfor en hund ikke skulle kunne føle sjalusi jeg.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror heller ikke at hunder føler sjalusi. Atferd hos hunden som folk beskriver som "sjalusi" syns jeg kan beskrives med langt mer logiske forklaringer. Selvfølgelig vil en hund som ser at en annen hund får en godbit også få lyst på den samme godbiten - men det har ingen verdens ting med sjalusi og gjøre. Hunder ønsker seg ressurser og de vil beskytte ressurser, men de tenker ikke så komplekst at de refererer over misunnelse og frykt over å tape et forhold til en person.

  • Like 2
Skrevet

Men er ikke det litt som å si at små barn eller mennesker som ikke kan skille nyanser i følelser ikke kan føle sjalusi? Selv om man ikke kan skille ut forskjellige nyanser eller skjønner hva de betyr, så betyr det jo ikke at de ikke føler 'noe'? Sjalusi er jo en form for ressursforsvar, så jeg skjønner ikke helt hvorfor en hund ikke skulle kunne føle sjalusi jeg.

Du kan godt kalle sjalusi for en form ressursforsvar, men det er i så fall et er komplekst ressursforsvar enn det hunder opplever. Sjalusi handler ikke direkte opp å beskytte en fysisk ressurs, men å referere over et forhold mellom to andre parter og føle seg sint/lei seg grunnet dette.

Om min aussie - med ekstremt ressursforsvar - blir helt tullete når min labrador får en godbit (som skjer hele tiden), så tror jeg ikke at min aussie tenker over at jeg og min labrador har et bedre forhold, eller at min labrador favoriseres, eller at min labrador nå føler en større lykke som hun blir "misunnelig" over. Hun rett og slett bare ønsker helt inderlig den godbiten selv og beskytter den om hun må.

Edit: Beklager dobbeltpost!

  • Like 6
Skrevet

Om min aussie - med ekstremt ressursforsvar - blir helt tullete når min labrador får en godbit (som skjer hele tiden), så tror jeg ikke at min aussie tenker over at jeg og min labrador har et bedre forhold, eller at min labrador favoriseres, eller at min labrador nå føler en større lykke som hun blir "misunnelig" over. Hun rett og slett bare ønsker helt inderlig den godbiten selv og beskytter den om hun må.

Edit: Beklager dobbeltpost!

Nei, okei. Men det gjør f.eks. ikke jeg heller når jeg blir sjalu, men sjalu blir jeg like fullt...

Selvfølgelig kan ikke hunder reflektere på samme måte som mennesker gjør, men jeg tror i noen tillfeller at selve følelsen ligger der alikevel.

Skrevet

Litt relatert spørsmål;

En bestemor tar opp ene barnebarnet på fanget, og rett etter hopper den lille hunden hun ofte passer opp og tar plassen. Bestemor koseprater "å, ble du sjalu nå?" til hunden og lar den legge seg mens barnet sitter ved siden av.

Er dette sjalusi/krav om oppmerksomhet? Burde hun la hunden legge seg og bli værende, eller burde hun ta den ned, siden det var barnet hun skulle løfte opp, og ikke hunden?

Skrevet

Det finnes minst én velkjent studie av Morris et al. fra 2008 som peker på at hunder kan føle sjalusi, selv om dette er en såkalt sekundær følelse.[1] Å diskutere hvordan dette føles for en hund blir bare individuell synsing, da nevrovitenskapen ikke er kommet så langt at en kan føle hva andre levende individer føler. Det er for den saks skyld heller ingen som kan garantere at to mennesker føler sjalusi på samme måte.

[1]http://img2.timg.co.il/forums/1_152599796.pdf

  • Like 1
Skrevet

Mine hunder bryr seg, og reagerer når den ene får mer enn den andre, enten det er kos, oppmerksomhet, godbiter eller lek. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det sjalusi, men at de ønsker seg det samme, og føler at de går glipp av det, er helt klart.

Sist nå da jeg lekte med vannslangen med den ene, mens den andre var inne. Uhuuu, hørte jeg. Der sto hun i vinduet og så på, hun hadde også lyst til å leke, og jeg tror hun var misunnelig da. Det ble en lekeøkt på henne også :)

Skrevet

Litt relatert spørsmål;

En bestemor tar opp ene barnebarnet på fanget, og rett etter hopper den lille hunden hun ofte passer opp og tar plassen. Bestemor koseprater "å, ble du sjalu nå?" til hunden og lar den legge seg mens barnet sitter ved siden av.

Er dette sjalusi/krav om oppmerksomhet? Burde hun la hunden legge seg og bli værende, eller burde hun ta den ned, siden det var barnet hun skulle løfte opp, og ikke hunden?

Jeg hadde uten tvil tatt ned hunden og latt barnet få oppmerksomheten! Hvis ikke risikerer du å få en masete hund som krever oppmerksomhet hele tiden :) Hunden vil nok ha oppmerksomheten den også - og den har kanskje lært at den kan få oppmerksomhet ved å oppføre seg på den måten. Ved noen slike tilfeller er det dempende signal fra hundens side.

Skrevet

Mine hunder bryr seg, og reagerer når den ene får mer enn den andre, enten det er kos, oppmerksomhet, godbiter eller lek. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det sjalusi, men at de ønsker seg det samme, og føler at de går glipp av det, er helt klart.

Sist nå da jeg lekte med vannslangen med den ene, mens den andre var inne. Uhuuu, hørte jeg. Der sto hun i vinduet og så på, hun hadde også lyst til å leke, og jeg tror hun var misunnelig da. Det ble en lekeøkt på henne også :)

Tenk over hva du legger i ordet misunnelig. Jeg hadde ikke kalt det der misunnelse. Jeg tror ikke hunden din stod og ulte fordi den ikke unnet den andre hunden din oppmerksomheten.

I mitt hode er det veldig enkelt: hunden din ønsket også å leke, fordi den blir gira av å se du og din andre hund gjør det uten at hun selv får løpt ut. Hunder er enkle dyr - de tenker enkelt. De vil ha ting, eller de vil ikke ha ting. Jeg har svært vanskelig for å tro at hunder tenker over at de ikke unner andre hunder noe - eller at de er redd for at eieren sin har et bedre forhold til en annen hund.

Misunnelse er en følelse. Den gjør seg bemerkbar ved at en ikke unner et annet menneske egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendele

  • Like 3
Skrevet

Tenk over hva du legger i ordet misunnelig. Jeg hadde ikke kalt det der misunnelse. Jeg tror ikke hunden din stod og ulte fordi den ikke unnet den andre hunden din oppmerksomheten.

I mitt hode er det veldig enkelt: hunden din ønsket også å leke, fordi den blir gira av å se du og din andre hund gjør det uten at hun selv får løpt ut. Hunder er enkle dyr - de tenker enkelt. De vil ha ting, eller de vil ikke ha ting. Jeg har svært vanskelig for å tro at hunder tenker over at de ikke unner andre hunder noe - eller at de er redd for at eieren sin har et bedre forhold til en annen hund.

Ok, det er vel ikke rett å kalle det misunnelse...det handler mye om hva hver enkelt legger i begrepene, og det er ikke alltid det samme som i en definisjon.

Jeg tror at der og da, hadde hun også lyst til å leke, hun måtte føle på det at den andre fikk det og ikke hun. Hun fikk jo leke etterpå, men ga tydelig uttrykk for at hun også ville delta.

Men om en hund ofte blir utelatt, og må se på at den andre får noe den ikke får over tid, så tror jeg den føler noe rundt det. Hunder har følelser, og kan også få depresjoner, f.eks. Og jeg kan godt tenke meg at hunder kan bli deprimerte av forskjellsbehandling over tid.

Skrevet

Det finnes minst én velkjent studie av Morris et al. fra 2008 som peker på at hunder kan føle sjalusi, selv om dette er en såkalt sekundær følelse.[1] Å diskutere hvordan dette føles for en hund blir bare individuell synsing, da nevrovitenskapen ikke er kommet så langt at en kan føle hva andre levende individer føler. Det er for den saks skyld heller ingen som kan garantere at to mennesker føler sjalusi på samme måte.

[1]http://img2.timg.co.il/forums/1_152599796.pdf

Jeg sitter på jobb nå så har ikke anledning til og lese nøye gjennom studiet. Men med høyde for at jeg bare skummet gjennom deler av den - er ikke den studien basert på hundeeiere som sier at de har observert det de tolket som sjalusi? Det er jo ikke overraskende, verken at hunder utviser atferd som mange tolker som sjalusi eller at det ER mange hundeeiere som tolker det som sjalusi. Ingenting av dette kan sies og være et tegn på at hunden FØLER sjalusi, da hundens atferd kan forklares enklere og med grunnlag i det vi vet om hundeatferd (som nevnt eksempler på tidligere i tråden).

Skrevet

Jeg sitter på jobb nå så har ikke anledning til og lese nøye gjennom studiet. Men med høyde for at jeg bare skummet gjennom deler av den - er ikke den studien basert på hundeeiere som sier at de har observert det de tolket som sjalusi? Det er jo ikke overraskende, verken at hunder utviser atferd som mange tolker som sjalusi eller at det ER mange hundeeiere som tolker det som sjalusi. Ingenting av dette kan sies og være et tegn på at hunden FØLER sjalusi, da hundens atferd kan forklares enklere og med grunnlag i det vi vet om hundeatferd (som nevnt eksempler på tidligere i tråden).

Det er riktig det du sier om studien (derfor skrev jeg "peker på"), men denne må likevel sees i sammenheng med resten av posten min, herunder at vitenskapen pr. i dag ikke tillater noen å verifisere at to individer kaller det samme for sjalusi, altså at de "føler" det samme - heller ikke to mennesker.

I diskusjonen om sjalusi hos hunder kan en (i dag) derfor ikke komme frem til annet enn hva eierne tolker hundenes atferd som, og til dette formålet inkluderer studien et så stort datamateriale at den forteller mer enn den enkelte forumbrukers individuelle erfaringer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...