Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder på med hjemme alene-trening av valpen. Vi bor i leilighet i første etasje i huset til moren min, og siden jeg passer katten mens hun er på ferie sitter jeg oppe i andre etasje mens jeg trener valpen på dette. Når jeg kommer ned igjen lukter jeg naturligvis katt - og begynte derfor å tenke på om hunder kan bli sjalu? Jeg har ikke merket noe på valpen altså, tenkte bare jeg skulle høre hva dere tror :)

Skrevet

Nei, det kan de ikke. De kan selvfølgelig ha en reaksjon på at man er borte, gir oppmerksomhet til andre osv, men ikke på samme måte som mennesker reagerer når vi blir sjalu.

Skrevet

Jeg mener også at de ikke kan bli sjalu. Deres oppførsel som mange tolker som sjalusi kommer nok som regel av andre ting (ønske om oppmerksomhet, dempende signaler, respons på lokkesignaler selv om de er rettet mot andre dyr, ressursforsvar osv).

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Hvis hunder ikke kan føle sjalusi, hvorfor er det da, om man har fler enn én hund, så viktig å behandle dem likt med like regler?

Mener dere at de heller ikke vil bry seg om det blir forskjellsbehandling? Og om de bryr seg om det, da kan det vel kalles sjalusi?

Guest Jonna
Skrevet

Hvis hunder ikke kan føle sjalusi, hvorfor er det da, om man har fler enn én hund, så viktig å behandle dem likt med like regler?

Mener dere at de heller ikke vil bry seg om det blir forskjellsbehandling? Og om de bryr seg om det, da kan det vel kalles sjalusi?

Er det det? Jeg har aldri hatt 100% like regler på hundene mine. Eller gitt de samme mat, trent like mye osv osv

Guest Yellow
Skrevet

Er det det? Jeg har aldri hatt 100% like regler på hundene mine. Eller gitt de samme mat, trent like mye osv osv

Neivel, men gir du hund 1 goder foran hund 2 uten at hund 2 får, og uten at hund 2 bryr seg noe om det?

Skrevet

Men hvorfor skulle ikke hunder føle sjalusi? De føler jo mye annet?

Fordi en hund ikke resonerer og tenker så komplisert som vi mennesker gjør. Den vil altså ikke føle sjalusi som vi føler det, men den vil kunne føle ressursforsvar i varierende grad og uttrykning.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Neivel, men gir du hund 1 goder foran hund 2 uten at hund 2 får, og uten at hund 2 bryr seg noe om det?

Den bryr seg i ca 2 sek i det jeg stapper det i munnen på den ene og det er borte. Så skjer det ikke noe mer hjemme hos meg iallefall.

Så å tro at en hund er sjalu for at den lukter at du har vært ett annet sted med en annen? Nei så langt tviler jeg på at de tenker.

Guest Yellow
Skrevet

Fordi en hund ikke resonerer og tenker så komplisert som vi mennesker gjør. Den vil altså ikke føle sjalusi som vi føler det, men den vil kunne føle ressursforsvar i varierende grad og uttrykning.

At en hund ikke oppfatter en følelse på samme måte som vi nødvendigvis gjør er jeg enig i, men at de ikke oppfatter sjalusi på den måten at de selv vil ha det noen andre har er jeg uenig i.

For det er jo ikke mer sjalusi egentlig går ut på, selvom vi kan forbinde sterkere følelser, som f.eks hat også, rundt dette med sjalusi.

Guest Jonna
Skrevet
Sjalusi er en følelse og refererer til de negative tankene og følelsene av usikkerhet, frykt, og engstelse for et forventet tap av noe personen verdsetter, som et forhold, vennskap, eller kjærlighet. Sjalusi består ofte av en kombinasjon av følelser som sinne, sørgmodighet, og avsky.

Så igjen: Nei, jeg tror på ingen måte en hund føler sjalusi.

Skrevet

At en hund ikke oppfatter en følelse på samme måte som vi nødvendigvis gjør er jeg enig i, men at de ikke oppfatter sjalusi på den måten at de selv vil ha det noen andre har er jeg uenig i.

For det er jo ikke mer sjalusi egentlig går ut på, selvom vi kan forbinde sterkere følelser, som f.eks hat også, rundt dette med sjalusi.

Muligens i din tolkning av ordet, men i ordets rette mening, nei hunder opplever det ikke slik, selv om de sikkert føler/opplever _noe_

  • Like 1
Skrevet

Quote

Så igjen: Nei, jeg tror på ingen måte en hund føler sjalusi.

Men er ikke det litt som å si at små barn eller mennesker som ikke kan skille nyanser i følelser ikke kan føle sjalusi? Selv om man ikke kan skille ut forskjellige nyanser eller skjønner hva de betyr, så betyr det jo ikke at de ikke føler 'noe'? Sjalusi er jo en form for ressursforsvar, så jeg skjønner ikke helt hvorfor en hund ikke skulle kunne føle sjalusi jeg.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror heller ikke at hunder føler sjalusi. Atferd hos hunden som folk beskriver som "sjalusi" syns jeg kan beskrives med langt mer logiske forklaringer. Selvfølgelig vil en hund som ser at en annen hund får en godbit også få lyst på den samme godbiten - men det har ingen verdens ting med sjalusi og gjøre. Hunder ønsker seg ressurser og de vil beskytte ressurser, men de tenker ikke så komplekst at de refererer over misunnelse og frykt over å tape et forhold til en person.

  • Like 2
Skrevet

Men er ikke det litt som å si at små barn eller mennesker som ikke kan skille nyanser i følelser ikke kan føle sjalusi? Selv om man ikke kan skille ut forskjellige nyanser eller skjønner hva de betyr, så betyr det jo ikke at de ikke føler 'noe'? Sjalusi er jo en form for ressursforsvar, så jeg skjønner ikke helt hvorfor en hund ikke skulle kunne føle sjalusi jeg.

Du kan godt kalle sjalusi for en form ressursforsvar, men det er i så fall et er komplekst ressursforsvar enn det hunder opplever. Sjalusi handler ikke direkte opp å beskytte en fysisk ressurs, men å referere over et forhold mellom to andre parter og føle seg sint/lei seg grunnet dette.

Om min aussie - med ekstremt ressursforsvar - blir helt tullete når min labrador får en godbit (som skjer hele tiden), så tror jeg ikke at min aussie tenker over at jeg og min labrador har et bedre forhold, eller at min labrador favoriseres, eller at min labrador nå føler en større lykke som hun blir "misunnelig" over. Hun rett og slett bare ønsker helt inderlig den godbiten selv og beskytter den om hun må.

Edit: Beklager dobbeltpost!

  • Like 6
Skrevet

Om min aussie - med ekstremt ressursforsvar - blir helt tullete når min labrador får en godbit (som skjer hele tiden), så tror jeg ikke at min aussie tenker over at jeg og min labrador har et bedre forhold, eller at min labrador favoriseres, eller at min labrador nå føler en større lykke som hun blir "misunnelig" over. Hun rett og slett bare ønsker helt inderlig den godbiten selv og beskytter den om hun må.

Edit: Beklager dobbeltpost!

Nei, okei. Men det gjør f.eks. ikke jeg heller når jeg blir sjalu, men sjalu blir jeg like fullt...

Selvfølgelig kan ikke hunder reflektere på samme måte som mennesker gjør, men jeg tror i noen tillfeller at selve følelsen ligger der alikevel.

Skrevet

Litt relatert spørsmål;

En bestemor tar opp ene barnebarnet på fanget, og rett etter hopper den lille hunden hun ofte passer opp og tar plassen. Bestemor koseprater "å, ble du sjalu nå?" til hunden og lar den legge seg mens barnet sitter ved siden av.

Er dette sjalusi/krav om oppmerksomhet? Burde hun la hunden legge seg og bli værende, eller burde hun ta den ned, siden det var barnet hun skulle løfte opp, og ikke hunden?

Skrevet

Det finnes minst én velkjent studie av Morris et al. fra 2008 som peker på at hunder kan føle sjalusi, selv om dette er en såkalt sekundær følelse.[1] Å diskutere hvordan dette føles for en hund blir bare individuell synsing, da nevrovitenskapen ikke er kommet så langt at en kan føle hva andre levende individer føler. Det er for den saks skyld heller ingen som kan garantere at to mennesker føler sjalusi på samme måte.

[1]http://img2.timg.co.il/forums/1_152599796.pdf

  • Like 1
Skrevet

Mine hunder bryr seg, og reagerer når den ene får mer enn den andre, enten det er kos, oppmerksomhet, godbiter eller lek. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det sjalusi, men at de ønsker seg det samme, og føler at de går glipp av det, er helt klart.

Sist nå da jeg lekte med vannslangen med den ene, mens den andre var inne. Uhuuu, hørte jeg. Der sto hun i vinduet og så på, hun hadde også lyst til å leke, og jeg tror hun var misunnelig da. Det ble en lekeøkt på henne også :)

Skrevet

Litt relatert spørsmål;

En bestemor tar opp ene barnebarnet på fanget, og rett etter hopper den lille hunden hun ofte passer opp og tar plassen. Bestemor koseprater "å, ble du sjalu nå?" til hunden og lar den legge seg mens barnet sitter ved siden av.

Er dette sjalusi/krav om oppmerksomhet? Burde hun la hunden legge seg og bli værende, eller burde hun ta den ned, siden det var barnet hun skulle løfte opp, og ikke hunden?

Jeg hadde uten tvil tatt ned hunden og latt barnet få oppmerksomheten! Hvis ikke risikerer du å få en masete hund som krever oppmerksomhet hele tiden :) Hunden vil nok ha oppmerksomheten den også - og den har kanskje lært at den kan få oppmerksomhet ved å oppføre seg på den måten. Ved noen slike tilfeller er det dempende signal fra hundens side.

Skrevet

Mine hunder bryr seg, og reagerer når den ene får mer enn den andre, enten det er kos, oppmerksomhet, godbiter eller lek. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det sjalusi, men at de ønsker seg det samme, og føler at de går glipp av det, er helt klart.

Sist nå da jeg lekte med vannslangen med den ene, mens den andre var inne. Uhuuu, hørte jeg. Der sto hun i vinduet og så på, hun hadde også lyst til å leke, og jeg tror hun var misunnelig da. Det ble en lekeøkt på henne også :)

Tenk over hva du legger i ordet misunnelig. Jeg hadde ikke kalt det der misunnelse. Jeg tror ikke hunden din stod og ulte fordi den ikke unnet den andre hunden din oppmerksomheten.

I mitt hode er det veldig enkelt: hunden din ønsket også å leke, fordi den blir gira av å se du og din andre hund gjør det uten at hun selv får løpt ut. Hunder er enkle dyr - de tenker enkelt. De vil ha ting, eller de vil ikke ha ting. Jeg har svært vanskelig for å tro at hunder tenker over at de ikke unner andre hunder noe - eller at de er redd for at eieren sin har et bedre forhold til en annen hund.

Misunnelse er en følelse. Den gjør seg bemerkbar ved at en ikke unner et annet menneske egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendele

  • Like 3
Skrevet

Tenk over hva du legger i ordet misunnelig. Jeg hadde ikke kalt det der misunnelse. Jeg tror ikke hunden din stod og ulte fordi den ikke unnet den andre hunden din oppmerksomheten.

I mitt hode er det veldig enkelt: hunden din ønsket også å leke, fordi den blir gira av å se du og din andre hund gjør det uten at hun selv får løpt ut. Hunder er enkle dyr - de tenker enkelt. De vil ha ting, eller de vil ikke ha ting. Jeg har svært vanskelig for å tro at hunder tenker over at de ikke unner andre hunder noe - eller at de er redd for at eieren sin har et bedre forhold til en annen hund.

Ok, det er vel ikke rett å kalle det misunnelse...det handler mye om hva hver enkelt legger i begrepene, og det er ikke alltid det samme som i en definisjon.

Jeg tror at der og da, hadde hun også lyst til å leke, hun måtte føle på det at den andre fikk det og ikke hun. Hun fikk jo leke etterpå, men ga tydelig uttrykk for at hun også ville delta.

Men om en hund ofte blir utelatt, og må se på at den andre får noe den ikke får over tid, så tror jeg den føler noe rundt det. Hunder har følelser, og kan også få depresjoner, f.eks. Og jeg kan godt tenke meg at hunder kan bli deprimerte av forskjellsbehandling over tid.

Skrevet

Det finnes minst én velkjent studie av Morris et al. fra 2008 som peker på at hunder kan føle sjalusi, selv om dette er en såkalt sekundær følelse.[1] Å diskutere hvordan dette føles for en hund blir bare individuell synsing, da nevrovitenskapen ikke er kommet så langt at en kan føle hva andre levende individer føler. Det er for den saks skyld heller ingen som kan garantere at to mennesker føler sjalusi på samme måte.

[1]http://img2.timg.co.il/forums/1_152599796.pdf

Jeg sitter på jobb nå så har ikke anledning til og lese nøye gjennom studiet. Men med høyde for at jeg bare skummet gjennom deler av den - er ikke den studien basert på hundeeiere som sier at de har observert det de tolket som sjalusi? Det er jo ikke overraskende, verken at hunder utviser atferd som mange tolker som sjalusi eller at det ER mange hundeeiere som tolker det som sjalusi. Ingenting av dette kan sies og være et tegn på at hunden FØLER sjalusi, da hundens atferd kan forklares enklere og med grunnlag i det vi vet om hundeatferd (som nevnt eksempler på tidligere i tråden).

Skrevet

Jeg sitter på jobb nå så har ikke anledning til og lese nøye gjennom studiet. Men med høyde for at jeg bare skummet gjennom deler av den - er ikke den studien basert på hundeeiere som sier at de har observert det de tolket som sjalusi? Det er jo ikke overraskende, verken at hunder utviser atferd som mange tolker som sjalusi eller at det ER mange hundeeiere som tolker det som sjalusi. Ingenting av dette kan sies og være et tegn på at hunden FØLER sjalusi, da hundens atferd kan forklares enklere og med grunnlag i det vi vet om hundeatferd (som nevnt eksempler på tidligere i tråden).

Det er riktig det du sier om studien (derfor skrev jeg "peker på"), men denne må likevel sees i sammenheng med resten av posten min, herunder at vitenskapen pr. i dag ikke tillater noen å verifisere at to individer kaller det samme for sjalusi, altså at de "føler" det samme - heller ikke to mennesker.

I diskusjonen om sjalusi hos hunder kan en (i dag) derfor ikke komme frem til annet enn hva eierne tolker hundenes atferd som, og til dette formålet inkluderer studien et så stort datamateriale at den forteller mer enn den enkelte forumbrukers individuelle erfaringer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...