Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis valper ikke blir solgt


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Nå ble det kanskje dreid litt mer imot om hvorvidt jeg bør ha kull på mine to hunder eller ikke, men jeg forstår at det ble slik siden jeg selv nevnte det :) Jeg tenkte mer generelt om det å bruke egen hannhund, om det ble ansett som negativt, også om dette med å miste en del av kontaktene. Og ja den kontakt delen skjønner jeg godt. Jeg kan også se det at noen vil tro at man bruker hannhunden fordi det er billig og enkelt, men i mitt tilfelle er det overhodet ikke slik (bare så det er sagt) Det er hannhunden som er den gode part her, og det står på tispen om det ville blitt vurdert kull eller ikke. Som nevnt, det er ikke bare at de skal passe sammen stamtavlemessig, men også på andre plan, og jeg er selv veldig kravstor. HVIS det hadde vist seg at tispen ble like bra som Nitro med tiden, hadde jeg kunne vurdert dette, men det er lang vei dit, også med tanke på det å vise seg fram, mentalteste osv

Og så er vi der hvor jeg startet, hvis jeg kommer dit, så vil jeg alikevel kanskje ikke tørre å gjøre det pga frykten for å få et stort kull og ikke klarer å få solgt alle. (trådens kjerne)

Så slik å forstå må man enten ha et større hunde-nettverk for å sette ut valper til folk, ha opparbeidet seg en god potensiell kjøpeliste/interesserte, ha plass nok til å evnt. sitte igjen med flere hunder, ha en god dialog med de andre oppdretterne, ja og evnt bare droppe hele greia :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også du er reflektert og jeg vet at du ikke vil gjøre noe overilt.

Men sånn, "mens du venter" for å se hva det blir av Mynte, har du mulighet til å lære av oppdrettere eller andre? Jeg har selv hatt rasen min omtrent siden jeg ble født for snart et halvt århundre siden. Men mye av æren for hva jeg føler jeg kan i dag har en oppdretter og en boxereier.. De har lært meg masse opp gjennom årene.

Hvis jeg var deg ville jeg vurdert å bruke ferier på å reise på besøk, dra på store utstillinger osv. Noe annet jeg selv har lært mye av og som jeg anbefaler er verv i klubben. Kontaktnettet mitt er blitt svært bare på grunn av det. Jeg bor også usentralt i forhold til det meste mtp rasen min. Og ikke er jeg høyt ansett på noen måte. Jeg har ikke oppnådd all verden med hundene mine. Men jeg vet hvem mange er og de vet hvem jeg er. Det er utrolig nyttig merker jeg.

Å sitte på egenhånd å lære seg rasen eller å få erfaringer er ganske tungt. Man trenger noen å diskutere med og ikke minst se mange hunder i sin rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke oppnådd all verden med hundene mine. Men jeg vet hvem mange er og de vet hvem jeg er. Det er utrolig nyttig merker jeg.

Dette er kjernen for en god oppstart på et oppdrett tror jeg.

"Alle" i miljøet vet noe om meg, selv om det bare er *hun med den merlen*. Nå på pinsespesialen ble jeg faktisk oppsøkt av to svenske oppdrettere som hadde hørt om meg via via og vi hadde en veldig god og lang samtale lørdagskvelden. Hun ene kommer jeg til å mye kontakt med fremover, til tross for at hennes farge er gul/tigret, da vi virkelig "klikket" Hun har vært oppdretter i over 40 år, og har gjort omtrent alle feil som kan gjøres, samt mye veldig riktig, og vi kan lære mye av hverandre tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra innspill :) Syns facebook er et flott verktøy med å komme i kontakt med alle på. Jeg tror jeg er venner med nesten alle greyhound eiere i Norge som har face og de fleste oppdrettere i Norden. Også fra Russland,england og rundt om i Europa, så jeg føler jeg har en god oversikt over folket. Jeg er nok mest kjent som "hun fra nord" hehe :P og er ganske aktiv der jeg kan. Og det hjelper jo på den dagen jeg faktisk blir å møte dem.

Har et stort ønske om å komme meg på greyhoundspesialen, der alle samles. Det er den, samt D4A som man kan møte mange på, ellers er det ikke så mange. Og det er supert med flinke oppdrettere i ryggen som jeg lærer mye av. Til nå er det økonomien som har satt en stopper for det meste. Det er jo også en grunn for å ikke tenke på noe oppdrett med det første.

Så ser for meg at om tja kanskje 10-15 år så er jeg klar! :D (hvem vet, kanskje det blir med en ny og mye mer populær rase, til og med! ) :teehe: Interesserte bes ta kontakt for å sette seg på en liste! :cool:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mange år siden jeg har hatt kull, men jeg fikk så pass stort kull at jeg ikke hadde mange nok som hadde bestilt valper av meg, men jeg hadde ikke noe problemer med å få solgt valpene. Det var bc. Jeg satte verken ned prisen eller solgte de til første og beste som kom inn døra. :) En vil jo at valpene skal få et godt hjem og at en har seriøse kjøpere til valpene. Jeg fikk 11 valper i kullet, og fikk ikke nok tisper i det kulle. Alle ville ha tisper stort sett av de som var på lista noe som tilsa at det tok litt lengre tid å få solgt hannene.

Når jeg flytta til Sverige fikk jeg flere tilf fra folk i miljøet om jeg ikke skulle ha valper igjen snart hehe. Det er jo koselig at de vil kjøpe valper av meg igjen :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo vanskelig, men når man vet problemstillingen på forhånd så er det liksom ikke noen unnskyldning og bare prøve likevell og håpe på det beste, om man ikke har kapasitet til de som evt ikke blir solgt med en gang. Det er jo en del av pakken med å ha en uvanlig/for spesielt interesserte hunderase. Men rasen finnes jo og oppdrettere har jo greid det før deg, så det gjelder nok bare å finne ut hvordan man kommer igang på best mulig måte.

Det finnes jo ting man kan gjøre for å påvirke. Første bud er jo å gjøre en god kombinasjon, slik at de som har rasen, ønsker hund fra "din" kombinasjon. Sjekke interesse er også nyttig, det er ingen garanti, men noen av de interesserte vil jo antagelig holde ord, selv om noen faller fra. Og at man ikke vet antall er jo ikke så farlig, man finner flest mulig interesserte også blir det som det blir med antall. Slik det alltid blir, uansett rase og oppdrett. Det kan være en fordel og forsøke å alliere seg med en eller flere andre oppdrettere, ikke bare for at man ikke skal ende opp med at alle har kull samtidig, men for å dele nettverk og for å få spredd ordet, og få støtte fra noen som er mer annerkjent enn seg selv, frem til man har egne erfaringer og rykter å stå på. Gode "vilkår" for valpekjøp (at du som oppdretter tar ansvar for det du avler og har skriftlig avtale om kompensasjon ved feil/mangler osv). Og selvfølgelig reklame. Få spredd annonseringer om kull mest mulig for og treffe på flest mulig potensielle kjøpere, også i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...