Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis valper ikke blir solgt


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Nå ble det kanskje dreid litt mer imot om hvorvidt jeg bør ha kull på mine to hunder eller ikke, men jeg forstår at det ble slik siden jeg selv nevnte det :) Jeg tenkte mer generelt om det å bruke egen hannhund, om det ble ansett som negativt, også om dette med å miste en del av kontaktene. Og ja den kontakt delen skjønner jeg godt. Jeg kan også se det at noen vil tro at man bruker hannhunden fordi det er billig og enkelt, men i mitt tilfelle er det overhodet ikke slik (bare så det er sagt) Det er hannhunden som er den gode part her, og det står på tispen om det ville blitt vurdert kull eller ikke. Som nevnt, det er ikke bare at de skal passe sammen stamtavlemessig, men også på andre plan, og jeg er selv veldig kravstor. HVIS det hadde vist seg at tispen ble like bra som Nitro med tiden, hadde jeg kunne vurdert dette, men det er lang vei dit, også med tanke på det å vise seg fram, mentalteste osv

Og så er vi der hvor jeg startet, hvis jeg kommer dit, så vil jeg alikevel kanskje ikke tørre å gjøre det pga frykten for å få et stort kull og ikke klarer å få solgt alle. (trådens kjerne)

Så slik å forstå må man enten ha et større hunde-nettverk for å sette ut valper til folk, ha opparbeidet seg en god potensiell kjøpeliste/interesserte, ha plass nok til å evnt. sitte igjen med flere hunder, ha en god dialog med de andre oppdretterne, ja og evnt bare droppe hele greia :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også du er reflektert og jeg vet at du ikke vil gjøre noe overilt.

Men sånn, "mens du venter" for å se hva det blir av Mynte, har du mulighet til å lære av oppdrettere eller andre? Jeg har selv hatt rasen min omtrent siden jeg ble født for snart et halvt århundre siden. Men mye av æren for hva jeg føler jeg kan i dag har en oppdretter og en boxereier.. De har lært meg masse opp gjennom årene.

Hvis jeg var deg ville jeg vurdert å bruke ferier på å reise på besøk, dra på store utstillinger osv. Noe annet jeg selv har lært mye av og som jeg anbefaler er verv i klubben. Kontaktnettet mitt er blitt svært bare på grunn av det. Jeg bor også usentralt i forhold til det meste mtp rasen min. Og ikke er jeg høyt ansett på noen måte. Jeg har ikke oppnådd all verden med hundene mine. Men jeg vet hvem mange er og de vet hvem jeg er. Det er utrolig nyttig merker jeg.

Å sitte på egenhånd å lære seg rasen eller å få erfaringer er ganske tungt. Man trenger noen å diskutere med og ikke minst se mange hunder i sin rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke oppnådd all verden med hundene mine. Men jeg vet hvem mange er og de vet hvem jeg er. Det er utrolig nyttig merker jeg.

Dette er kjernen for en god oppstart på et oppdrett tror jeg.

"Alle" i miljøet vet noe om meg, selv om det bare er *hun med den merlen*. Nå på pinsespesialen ble jeg faktisk oppsøkt av to svenske oppdrettere som hadde hørt om meg via via og vi hadde en veldig god og lang samtale lørdagskvelden. Hun ene kommer jeg til å mye kontakt med fremover, til tross for at hennes farge er gul/tigret, da vi virkelig "klikket" Hun har vært oppdretter i over 40 år, og har gjort omtrent alle feil som kan gjøres, samt mye veldig riktig, og vi kan lære mye av hverandre tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra innspill :) Syns facebook er et flott verktøy med å komme i kontakt med alle på. Jeg tror jeg er venner med nesten alle greyhound eiere i Norge som har face og de fleste oppdrettere i Norden. Også fra Russland,england og rundt om i Europa, så jeg føler jeg har en god oversikt over folket. Jeg er nok mest kjent som "hun fra nord" hehe :P og er ganske aktiv der jeg kan. Og det hjelper jo på den dagen jeg faktisk blir å møte dem.

Har et stort ønske om å komme meg på greyhoundspesialen, der alle samles. Det er den, samt D4A som man kan møte mange på, ellers er det ikke så mange. Og det er supert med flinke oppdrettere i ryggen som jeg lærer mye av. Til nå er det økonomien som har satt en stopper for det meste. Det er jo også en grunn for å ikke tenke på noe oppdrett med det første.

Så ser for meg at om tja kanskje 10-15 år så er jeg klar! :D (hvem vet, kanskje det blir med en ny og mye mer populær rase, til og med! ) :teehe: Interesserte bes ta kontakt for å sette seg på en liste! :cool:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mange år siden jeg har hatt kull, men jeg fikk så pass stort kull at jeg ikke hadde mange nok som hadde bestilt valper av meg, men jeg hadde ikke noe problemer med å få solgt valpene. Det var bc. Jeg satte verken ned prisen eller solgte de til første og beste som kom inn døra. :) En vil jo at valpene skal få et godt hjem og at en har seriøse kjøpere til valpene. Jeg fikk 11 valper i kullet, og fikk ikke nok tisper i det kulle. Alle ville ha tisper stort sett av de som var på lista noe som tilsa at det tok litt lengre tid å få solgt hannene.

Når jeg flytta til Sverige fikk jeg flere tilf fra folk i miljøet om jeg ikke skulle ha valper igjen snart hehe. Det er jo koselig at de vil kjøpe valper av meg igjen :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo vanskelig, men når man vet problemstillingen på forhånd så er det liksom ikke noen unnskyldning og bare prøve likevell og håpe på det beste, om man ikke har kapasitet til de som evt ikke blir solgt med en gang. Det er jo en del av pakken med å ha en uvanlig/for spesielt interesserte hunderase. Men rasen finnes jo og oppdrettere har jo greid det før deg, så det gjelder nok bare å finne ut hvordan man kommer igang på best mulig måte.

Det finnes jo ting man kan gjøre for å påvirke. Første bud er jo å gjøre en god kombinasjon, slik at de som har rasen, ønsker hund fra "din" kombinasjon. Sjekke interesse er også nyttig, det er ingen garanti, men noen av de interesserte vil jo antagelig holde ord, selv om noen faller fra. Og at man ikke vet antall er jo ikke så farlig, man finner flest mulig interesserte også blir det som det blir med antall. Slik det alltid blir, uansett rase og oppdrett. Det kan være en fordel og forsøke å alliere seg med en eller flere andre oppdrettere, ikke bare for at man ikke skal ende opp med at alle har kull samtidig, men for å dele nettverk og for å få spredd ordet, og få støtte fra noen som er mer annerkjent enn seg selv, frem til man har egne erfaringer og rykter å stå på. Gode "vilkår" for valpekjøp (at du som oppdretter tar ansvar for det du avler og har skriftlig avtale om kompensasjon ved feil/mangler osv). Og selvfølgelig reklame. Få spredd annonseringer om kull mest mulig for og treffe på flest mulig potensielle kjøpere, også i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...