Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis valper ikke blir solgt


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Nå ble det kanskje dreid litt mer imot om hvorvidt jeg bør ha kull på mine to hunder eller ikke, men jeg forstår at det ble slik siden jeg selv nevnte det :) Jeg tenkte mer generelt om det å bruke egen hannhund, om det ble ansett som negativt, også om dette med å miste en del av kontaktene. Og ja den kontakt delen skjønner jeg godt. Jeg kan også se det at noen vil tro at man bruker hannhunden fordi det er billig og enkelt, men i mitt tilfelle er det overhodet ikke slik (bare så det er sagt) Det er hannhunden som er den gode part her, og det står på tispen om det ville blitt vurdert kull eller ikke. Som nevnt, det er ikke bare at de skal passe sammen stamtavlemessig, men også på andre plan, og jeg er selv veldig kravstor. HVIS det hadde vist seg at tispen ble like bra som Nitro med tiden, hadde jeg kunne vurdert dette, men det er lang vei dit, også med tanke på det å vise seg fram, mentalteste osv

Og så er vi der hvor jeg startet, hvis jeg kommer dit, så vil jeg alikevel kanskje ikke tørre å gjøre det pga frykten for å få et stort kull og ikke klarer å få solgt alle. (trådens kjerne)

Så slik å forstå må man enten ha et større hunde-nettverk for å sette ut valper til folk, ha opparbeidet seg en god potensiell kjøpeliste/interesserte, ha plass nok til å evnt. sitte igjen med flere hunder, ha en god dialog med de andre oppdretterne, ja og evnt bare droppe hele greia :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også du er reflektert og jeg vet at du ikke vil gjøre noe overilt.

Men sånn, "mens du venter" for å se hva det blir av Mynte, har du mulighet til å lære av oppdrettere eller andre? Jeg har selv hatt rasen min omtrent siden jeg ble født for snart et halvt århundre siden. Men mye av æren for hva jeg føler jeg kan i dag har en oppdretter og en boxereier.. De har lært meg masse opp gjennom årene.

Hvis jeg var deg ville jeg vurdert å bruke ferier på å reise på besøk, dra på store utstillinger osv. Noe annet jeg selv har lært mye av og som jeg anbefaler er verv i klubben. Kontaktnettet mitt er blitt svært bare på grunn av det. Jeg bor også usentralt i forhold til det meste mtp rasen min. Og ikke er jeg høyt ansett på noen måte. Jeg har ikke oppnådd all verden med hundene mine. Men jeg vet hvem mange er og de vet hvem jeg er. Det er utrolig nyttig merker jeg.

Å sitte på egenhånd å lære seg rasen eller å få erfaringer er ganske tungt. Man trenger noen å diskutere med og ikke minst se mange hunder i sin rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke oppnådd all verden med hundene mine. Men jeg vet hvem mange er og de vet hvem jeg er. Det er utrolig nyttig merker jeg.

Dette er kjernen for en god oppstart på et oppdrett tror jeg.

"Alle" i miljøet vet noe om meg, selv om det bare er *hun med den merlen*. Nå på pinsespesialen ble jeg faktisk oppsøkt av to svenske oppdrettere som hadde hørt om meg via via og vi hadde en veldig god og lang samtale lørdagskvelden. Hun ene kommer jeg til å mye kontakt med fremover, til tross for at hennes farge er gul/tigret, da vi virkelig "klikket" Hun har vært oppdretter i over 40 år, og har gjort omtrent alle feil som kan gjøres, samt mye veldig riktig, og vi kan lære mye av hverandre tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra innspill :) Syns facebook er et flott verktøy med å komme i kontakt med alle på. Jeg tror jeg er venner med nesten alle greyhound eiere i Norge som har face og de fleste oppdrettere i Norden. Også fra Russland,england og rundt om i Europa, så jeg føler jeg har en god oversikt over folket. Jeg er nok mest kjent som "hun fra nord" hehe :P og er ganske aktiv der jeg kan. Og det hjelper jo på den dagen jeg faktisk blir å møte dem.

Har et stort ønske om å komme meg på greyhoundspesialen, der alle samles. Det er den, samt D4A som man kan møte mange på, ellers er det ikke så mange. Og det er supert med flinke oppdrettere i ryggen som jeg lærer mye av. Til nå er det økonomien som har satt en stopper for det meste. Det er jo også en grunn for å ikke tenke på noe oppdrett med det første.

Så ser for meg at om tja kanskje 10-15 år så er jeg klar! :D (hvem vet, kanskje det blir med en ny og mye mer populær rase, til og med! ) :teehe: Interesserte bes ta kontakt for å sette seg på en liste! :cool:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mange år siden jeg har hatt kull, men jeg fikk så pass stort kull at jeg ikke hadde mange nok som hadde bestilt valper av meg, men jeg hadde ikke noe problemer med å få solgt valpene. Det var bc. Jeg satte verken ned prisen eller solgte de til første og beste som kom inn døra. :) En vil jo at valpene skal få et godt hjem og at en har seriøse kjøpere til valpene. Jeg fikk 11 valper i kullet, og fikk ikke nok tisper i det kulle. Alle ville ha tisper stort sett av de som var på lista noe som tilsa at det tok litt lengre tid å få solgt hannene.

Når jeg flytta til Sverige fikk jeg flere tilf fra folk i miljøet om jeg ikke skulle ha valper igjen snart hehe. Det er jo koselig at de vil kjøpe valper av meg igjen :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo vanskelig, men når man vet problemstillingen på forhånd så er det liksom ikke noen unnskyldning og bare prøve likevell og håpe på det beste, om man ikke har kapasitet til de som evt ikke blir solgt med en gang. Det er jo en del av pakken med å ha en uvanlig/for spesielt interesserte hunderase. Men rasen finnes jo og oppdrettere har jo greid det før deg, så det gjelder nok bare å finne ut hvordan man kommer igang på best mulig måte.

Det finnes jo ting man kan gjøre for å påvirke. Første bud er jo å gjøre en god kombinasjon, slik at de som har rasen, ønsker hund fra "din" kombinasjon. Sjekke interesse er også nyttig, det er ingen garanti, men noen av de interesserte vil jo antagelig holde ord, selv om noen faller fra. Og at man ikke vet antall er jo ikke så farlig, man finner flest mulig interesserte også blir det som det blir med antall. Slik det alltid blir, uansett rase og oppdrett. Det kan være en fordel og forsøke å alliere seg med en eller flere andre oppdrettere, ikke bare for at man ikke skal ende opp med at alle har kull samtidig, men for å dele nettverk og for å få spredd ordet, og få støtte fra noen som er mer annerkjent enn seg selv, frem til man har egne erfaringer og rykter å stå på. Gode "vilkår" for valpekjøp (at du som oppdretter tar ansvar for det du avler og har skriftlig avtale om kompensasjon ved feil/mangler osv). Og selvfølgelig reklame. Få spredd annonseringer om kull mest mulig for og treffe på flest mulig potensielle kjøpere, også i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...