Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis valper ikke blir solgt


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Nå ble det kanskje dreid litt mer imot om hvorvidt jeg bør ha kull på mine to hunder eller ikke, men jeg forstår at det ble slik siden jeg selv nevnte det :) Jeg tenkte mer generelt om det å bruke egen hannhund, om det ble ansett som negativt, også om dette med å miste en del av kontaktene. Og ja den kontakt delen skjønner jeg godt. Jeg kan også se det at noen vil tro at man bruker hannhunden fordi det er billig og enkelt, men i mitt tilfelle er det overhodet ikke slik (bare så det er sagt) Det er hannhunden som er den gode part her, og det står på tispen om det ville blitt vurdert kull eller ikke. Som nevnt, det er ikke bare at de skal passe sammen stamtavlemessig, men også på andre plan, og jeg er selv veldig kravstor. HVIS det hadde vist seg at tispen ble like bra som Nitro med tiden, hadde jeg kunne vurdert dette, men det er lang vei dit, også med tanke på det å vise seg fram, mentalteste osv

Og så er vi der hvor jeg startet, hvis jeg kommer dit, så vil jeg alikevel kanskje ikke tørre å gjøre det pga frykten for å få et stort kull og ikke klarer å få solgt alle. (trådens kjerne)

Så slik å forstå må man enten ha et større hunde-nettverk for å sette ut valper til folk, ha opparbeidet seg en god potensiell kjøpeliste/interesserte, ha plass nok til å evnt. sitte igjen med flere hunder, ha en god dialog med de andre oppdretterne, ja og evnt bare droppe hele greia :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også du er reflektert og jeg vet at du ikke vil gjøre noe overilt.

Men sånn, "mens du venter" for å se hva det blir av Mynte, har du mulighet til å lære av oppdrettere eller andre? Jeg har selv hatt rasen min omtrent siden jeg ble født for snart et halvt århundre siden. Men mye av æren for hva jeg føler jeg kan i dag har en oppdretter og en boxereier.. De har lært meg masse opp gjennom årene.

Hvis jeg var deg ville jeg vurdert å bruke ferier på å reise på besøk, dra på store utstillinger osv. Noe annet jeg selv har lært mye av og som jeg anbefaler er verv i klubben. Kontaktnettet mitt er blitt svært bare på grunn av det. Jeg bor også usentralt i forhold til det meste mtp rasen min. Og ikke er jeg høyt ansett på noen måte. Jeg har ikke oppnådd all verden med hundene mine. Men jeg vet hvem mange er og de vet hvem jeg er. Det er utrolig nyttig merker jeg.

Å sitte på egenhånd å lære seg rasen eller å få erfaringer er ganske tungt. Man trenger noen å diskutere med og ikke minst se mange hunder i sin rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke oppnådd all verden med hundene mine. Men jeg vet hvem mange er og de vet hvem jeg er. Det er utrolig nyttig merker jeg.

Dette er kjernen for en god oppstart på et oppdrett tror jeg.

"Alle" i miljøet vet noe om meg, selv om det bare er *hun med den merlen*. Nå på pinsespesialen ble jeg faktisk oppsøkt av to svenske oppdrettere som hadde hørt om meg via via og vi hadde en veldig god og lang samtale lørdagskvelden. Hun ene kommer jeg til å mye kontakt med fremover, til tross for at hennes farge er gul/tigret, da vi virkelig "klikket" Hun har vært oppdretter i over 40 år, og har gjort omtrent alle feil som kan gjøres, samt mye veldig riktig, og vi kan lære mye av hverandre tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra innspill :) Syns facebook er et flott verktøy med å komme i kontakt med alle på. Jeg tror jeg er venner med nesten alle greyhound eiere i Norge som har face og de fleste oppdrettere i Norden. Også fra Russland,england og rundt om i Europa, så jeg føler jeg har en god oversikt over folket. Jeg er nok mest kjent som "hun fra nord" hehe :P og er ganske aktiv der jeg kan. Og det hjelper jo på den dagen jeg faktisk blir å møte dem.

Har et stort ønske om å komme meg på greyhoundspesialen, der alle samles. Det er den, samt D4A som man kan møte mange på, ellers er det ikke så mange. Og det er supert med flinke oppdrettere i ryggen som jeg lærer mye av. Til nå er det økonomien som har satt en stopper for det meste. Det er jo også en grunn for å ikke tenke på noe oppdrett med det første.

Så ser for meg at om tja kanskje 10-15 år så er jeg klar! :D (hvem vet, kanskje det blir med en ny og mye mer populær rase, til og med! ) :teehe: Interesserte bes ta kontakt for å sette seg på en liste! :cool:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mange år siden jeg har hatt kull, men jeg fikk så pass stort kull at jeg ikke hadde mange nok som hadde bestilt valper av meg, men jeg hadde ikke noe problemer med å få solgt valpene. Det var bc. Jeg satte verken ned prisen eller solgte de til første og beste som kom inn døra. :) En vil jo at valpene skal få et godt hjem og at en har seriøse kjøpere til valpene. Jeg fikk 11 valper i kullet, og fikk ikke nok tisper i det kulle. Alle ville ha tisper stort sett av de som var på lista noe som tilsa at det tok litt lengre tid å få solgt hannene.

Når jeg flytta til Sverige fikk jeg flere tilf fra folk i miljøet om jeg ikke skulle ha valper igjen snart hehe. Det er jo koselig at de vil kjøpe valper av meg igjen :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo vanskelig, men når man vet problemstillingen på forhånd så er det liksom ikke noen unnskyldning og bare prøve likevell og håpe på det beste, om man ikke har kapasitet til de som evt ikke blir solgt med en gang. Det er jo en del av pakken med å ha en uvanlig/for spesielt interesserte hunderase. Men rasen finnes jo og oppdrettere har jo greid det før deg, så det gjelder nok bare å finne ut hvordan man kommer igang på best mulig måte.

Det finnes jo ting man kan gjøre for å påvirke. Første bud er jo å gjøre en god kombinasjon, slik at de som har rasen, ønsker hund fra "din" kombinasjon. Sjekke interesse er også nyttig, det er ingen garanti, men noen av de interesserte vil jo antagelig holde ord, selv om noen faller fra. Og at man ikke vet antall er jo ikke så farlig, man finner flest mulig interesserte også blir det som det blir med antall. Slik det alltid blir, uansett rase og oppdrett. Det kan være en fordel og forsøke å alliere seg med en eller flere andre oppdrettere, ikke bare for at man ikke skal ende opp med at alle har kull samtidig, men for å dele nettverk og for å få spredd ordet, og få støtte fra noen som er mer annerkjent enn seg selv, frem til man har egne erfaringer og rykter å stå på. Gode "vilkår" for valpekjøp (at du som oppdretter tar ansvar for det du avler og har skriftlig avtale om kompensasjon ved feil/mangler osv). Og selvfølgelig reklame. Få spredd annonseringer om kull mest mulig for og treffe på flest mulig potensielle kjøpere, også i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...