Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis valper ikke blir solgt


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Tenker på et senario. Du har en rase som generellt sett ikke er så populær ( for eksempel greyhound) Du har lenge tenkt på kull og omsider tar du beslutningen. Tispa føder hele 11 friske valper. Det er ikke så stor pågang på valpekjøpere ukene fremover. Du får solgt 5 valper. Så 6 valper blir igjen.

Hva gjør man i en slik situasjon? Det kan jo helt klart skje at man sitter igjen med valper. En rase som greyhound blir jo fort stor, og det er ikke bare bare å skal sitte med 8 greyhounds hjemme!

Jeg har veldig lyst å prøve å få et kull en gang, men dette senarioet "skremmer" meg litt faktisk. Populariteten går veldig i bølgedaler på min rase, og noen år har flere oppdrettere kull samtidig, noe som gjør det enda verre.

Noen som har vært borti noe slikt før på en rase som ikke er av de populære? å ikke få solgt valpene.

Skal man ha kull så må man ha plass til flere uplanlagte hunder? (ergo da er det bare å legge hele ideen på hylla)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen garanti det heller. Man vet ikke hvor mange valper man kan få, og hvor mange intereserte må til før man satser. Og jeg har inntrykk av at det er flere som venter til valper er født før de henvender seg, enn før? Jeg vet ikke helt..

Høres det ikke useriøst ut hvis man skriver: valper vurderes etter den kombinasjonen, kanskje til neste år hvis mange nok melder seg? :P Folk vil vel ha en spesifikk tidsrom å gå etter og kanskje ikke vente 1 år osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar alltid høyde for det ved parring, spesielt på korthår da det er mye vanskeligere å få solgt enn langhår. Da allierer man seg med folk som man kan låne valp ut til, setter valper ut på for og gir de rabiesvaksine asap så de kan være interessante for utlandet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun hatt ett kull. Fikk fire valper og kunne sikkert solgt 20.

Jeg er redd for at det kan være fare for at man senker kravene til valpekjøpere i et slikt scenario du nevner. Ikke at man nødvendigvis selger til useriøse, men til Folk man kanskje ikke ville selge til i utgangspunktet. Jeg håper ikke oppdrettere tenker slik, men ser for meg at man kanskje blir desperat etterhvert.
Det må jo være vanvittig slitsomt å sitte med en håndfull valper som hver krever sitt av oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis det er en rase med få fødte, som greyhound, så vil vel de som er interessert i rasen være mer fleksible på hvordan en viser interesse?

Altså, jeg sikler på en rase hvor det ikke fødes kull hvert år, jeg må åpenbart ta valp når det fødes og ikke når jeg har ferie og livet står stille for en ny hund. Og jeg hadde hatt stor forståelse for at oppdrettere av slike raser vil ha en slags forpliktende valpeliste før de parrer - under forutsetning at det fødes det valpekjøper vil ha, selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er klart SFX. Har selv ventet veldig lenge på valp. Det som er dumt er at man kanskje ikke får vite om andre oppdrettere sine planer, og vips så har 2 oppdrettere også valgt samme året du hadde planlagt og så blir det stort rift mellom kjøpere. Også vet man jo at folk sier de er interesserte og når det blir aktuellt så hører man ikke noe mer. (er midt i et hussalg hvor dette skjer mye. kjipt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er klart SFX. Har selv ventet veldig lenge på valp. Det som er dumt er at man kanskje ikke får vite om andre oppdrettere sine planer, og vips så har 2 oppdrettere også valgt samme året du hadde planlagt og så blir det stort rift mellom kjøpere. Også vet man jo at folk sier de er interesserte og når det blir aktuellt så hører man ikke noe mer. (er midt i et hussalg hvor dette skjer mye. kjipt)

Selvfølgelig, det er som når en lager et Facebookevent - om 100 sier de kommer, kan du forvente 25.

Men er det ingen kommunikasjon mellom greyoppdretterne? Og kan hannhunden ha et nettverk som en kan få solgt valper gjennom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja, drømmen er jo å håndplukke ut eiere til valpene man har. Kan ikke være særlig moro å bli desperat.. Og huset fult av 13 ukers gamle ville valper, itillegg til de hundene man har fra før.

Tror det må være fint å ha et nettverk av folk som kan hjelpe, som Lill sier.

Melder oss herved frivillig til lånehjem for greyhound! En rase jeg absolutt kunne tenkt meg å bli mer kjent med :D Men bare lånehjem :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Stri og Korth. Dachs er ikke gjenblivende valper noe tema. Det skjer liksom ikke.

Skulle det noen gang bli Hygenvalper her, er det derimot en reell problemstilling. Selv i kullene etter virkelige topp hunder, ser det ut som halvparten går i gjen til de er i hvertfall halvåret. Så da er det vel bare å lage hunderom og smelle opp hundegård? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SFX: En viss kommunikasjon er det. De fleste kjenner hverandre, i hvert fall de som bor der sør og treffes jevnlig, er med i klubben osv. Er nok litt outsider her jeg bor ja.

I mitt tilfelle ville jeg satset på egen hannhund. Men da mister man vel verdifull kontakt med andre, slik du nevner SFX? Vet ikke om det er positivt eller negativt å bruke egen hannhund.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være ekstra vanskelig med egen hannhund som ikke er vist noe særlig utenom utstillinger der oppe i nord med en egen tispe med liten haleknekk å få solgt ser jeg for meg, spesielt om man da har alternativer til kanskje mer erfarne oppdrettere som kan utvendigmessig se ut til å ha mer spennende kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel an på om du mener Nitro er den rette for Mynte. Om du vil bruke han fordi han er tilgjengelig og ikke annet så blir det muligens ikke sett på som positivt. Hva ser du etter i en hanhund? Har Nitro det? Om du mener han er den rette så bruk han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke tatt sjansen på å bruke egen hannhund som nybegynner, iallefall ikke om han ikke var brukt av andre først, nettopp fordi du er uten nettverk til å få solgt ev valper. Ingen av dere selger seg selv fordi dere er godt kjente i miljøet, og risken for å sitte igjen med valper er større iforhold til andre oppdretteres kull/hannhundsvalg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke brukt egen hannhund til mitt første kull iallefall. Som valpekjøper tror jeg at jeg hadde tenkt at kombinasjonen var veldig lite planlagt, og bare gjort fordi den var lettvint og gratis. Hadde nok tenkt lengre enn det og, men tenker nok at endel bare stopper ved den tanken og?

Også er det jo det du sier med nettverk, lurt å bruke en hannhund utenifra, spesielt siden du bor så langt mot nord,det er jo ikke akkurat noe rasemiljø der oppe? :P

Og er ikke samboeren din allergisk? Da tenker jeg at det iallefall blir viktig å legge til rette så godt man kan for at flest mulig blir solgt til rett tid, sikkert ikke så gøy å sitte igjen med 5 store hunder når man er allergiker ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det å bruke egen hannhund er et tveegget sverd - for om en entusiastisk og målrettet fra første stund, så kjøper en kanskje en hannhund og tispe som på stamtavla skal passe sammen. Og om de fortsetter å utvikle seg så de passer hverandre eksteriørt og mentalt, og det ligger til rette for å gjøre den kombinasjonen du vil ha som utgangspunkt for ditt oppdrett - da skal det i prinsippet ikke spille noen rolle om du eier hannhunden eller kjører 900 kilometer for å parre med den samme hannhunden i en alternativ verden hvor du ikke kjøpte ham.

Men samtidig advarer en jo førstegangskjøpere om at oppdrettere som bare bruker egne hannhunder kan være useriøse og tenke billigst mulig løsning, så det er jaggu ikke riktig enten du gjør eller ikke gjør.

Noen mener at en ikke skal reise langt med førstegangstispe, fordi det kan være bortkastet tid og penger om hun er vanskelig å parre eller ikke tar seg. Andre mener at en skal gjøre den kombinasjonen en vil, uansett hvor avlsdyrene bor.

Jeg tenker i hvert fall at uansett hvilken hannhund du bruker, bør en kunne legitimere og forsvare kombinasjonen, og gjøre rede for hvorfor disse to dyrene er ansett som gode nok for avl og bør brukes i samme kombinasjon. Hvordan utfyller de hverandre, hva har de å bidra med, hva ønsker du å oppnå med dette kullet, og hva er planen for neste generasjon? Hva er deres feil og skavanker, hva kan være worst case-scenario om valpene får det verste fra begge foreldre?

Selv om du eier Nitro selv, så har du kanskje en oppdretter eller to i ryggen?

Hvis dette uansett er langt fram i tid, kan du jo bruke den tiden til å stille Nitro, og eventuelt Mynte, for å synliggjøre hundene og vise dem fram for valpeinteresserte og rasemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Om man ikke har kapasitet til å sitte igjen med valper så avler man ikke. Punktum.

Er det noe jeg misliker så er det valper til halv pris grunnet alder.

Skal man avle på en mindre utbredt rase så må man sørge for å lage noe folk vil ha.

Dvs. ha meritter på avlsdyrene eller attraktive linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange oppdrettere har egentlig kapasitet til å sitte igjen med flere valper da? At mange klarer det er en ting, men å ta seg av de virkelig godt er noe annet tenker jeg. Jeg nekter å tro at de fleste oppdrettere uten problem klarer å sitte igjen med flere valper gjennom flere måneder og gi de det de behøver samtidig.

Jeg mener også at en parring skal være gjennomtenkt, men at man skal være "bedre" enn de andre fordi man er førstegangsoppdretter kan jeg ikke forstå.

Djervekvinnen bor ikke bare nordpå, hun bor også et godt stykke fra nærmeste by. Om jeg var henne ville jeg også gjort alt jeg kunne for at jeg ble "kjent" i miljøet, og også at hundene ble vist. Dermed kan man få drahjelp av egne oppdrettere og andre i miljøet den dagen man selv skal ha et kull. De kan eventuelt hjelpe til med salg.

Og så ville jeg brukt oppdretterne (Nitro og Myntes) som mentorer, i den grad det var mulig. De kjenner nok til svakheter og styrker det kan være greit å ha kunnskap om. Og om ikke Nitro er passende til Mynte så kan hun få tips om andre som kan egne seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg tenker at som oppdretter blir dette feil ende å starte i. Ditt mål er vel å bidra med noe positivt til rasen og på lang sikt forsøke å gjøre det bra med ditt eget oppdrett? All avl skal være nøye gjennomtenkt, og hvor hannhunden kommer fra er egentlig revnende likegyldig, det viktige er jo at han og tispa passer sammen. Det er jo ikke noe som er morsommere for en oppdretter enn å klare å produsere avkom med stort potensiale nettopp av eget oppdrett, det burde jo være målet for alle og enhver? Jeg synes hundeoppdrett blir veldig mye mindre interessant når halvparten av alle kennelene i Europa er på jakt etter samme hannhund (les; give-me-some-Crufts-please). Er kvaliteten til hannhunden din bra nok kan han selvfølgelig brukes, men det samme bør jo gjelde tispa.

Ellers er det jo visse forhåndsregler man kan ta, selv om man ikke kan planlegge løpetider, så er det lurt at eventuelle valper kanskje blir levert rett før sommeren da folk flest har mer tid. Med en rase med mindre påtrykk ville jeg iallefall vurdert alle eventualiteter, men man kan aldri sikre seg at alle valpene blir solgt. En annen ting som hjelper er å ta depositum.

Edit; så lenge oppdretteren er seriøs har jeg aldri hatt problemer med at også hannhunden er fra vedkommende, jeg har faktisk mer sans for det enn de som bifaller matadoravl.

Sett av en sommer til å dra på norgesferie og utstillinger, bli kjent med folk i rasemiljøet og spør om anbefalinger. De som skaffer seg en greyhound er vel ofte spesielt interessert i utgangspunktet, og da ser jeg ikke hvorfor reisevei skal være et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Spiller det så stor grad hvor man bor? Selvfølgelig må man kjører lenger til ting når man bor langt unna, men man får ikke gode valpekjøpere automatisk om man bor sentralt på Østlandet heller. Man må ha en god hund, gjøre en god kombinasjon og la folk vite om seg og hundene sine. Uansett hvor man bor krever det en innsats å bli kjent (ja, jeg har bodd i nordnorge og kjenner til avstander).

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja desverre virker det sånn. Man ser jo på sonen hvor mange som lager tråder der de helst vil ha oppdretter i en liten kjøretur unna. Er man heldige å har raseentusiaster som valpekjøper så betyr det ikke så mye hvor man bor, men er man en normal valpekjøper som liker rasen og har valget mellom en oppretter nærmere eller en langt unna med både en lang flytur og kjøretur så velger de fleste den nærme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det du som har snakket om at du ikke har hatt råd til å stille så mye sørafor pga reiseutgiftene? (Om jeg ikke er helt på bærtur og blander deg med en annen, har forstått det er lite utst i nord og lange avstander) Det er ikke et alternativ å låne/sette vekk Nitro noen måneder i høysesongen til noen utstillings/LC interesserte i en annen del av landet? Så får han vist seg frem, blir kanskje premiert litt og skaper litt interesse?

Aner ikke om sånt er vanlig her i Norge en gang jeg, så kan hende jeg er helt på blåtur som foreslår noe sånt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...