Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal få låne verdens fineste hannhund til mitt første kull, og vi henter han på en utstilling i Sverige nå på søndag. Jeg skal selvsagt betale både sprangavgift og penger for hver valp, men jeg er så utrolig takknemlig og stolt over denne muligheten og ikke minst tilliten som blir vist meg, at jeg har lyst til å ta med noe fint til de som eier hunden. :)

Men så er jeg bare helt blank... :rolleyes: Disse menneskene er glad i god mat og drikke, men bor i Sverige hvor alt er mye billigere og mer tilgjengelig. De har flere hunder og sikkert alt masse greier til dem.

Det jeg veit jeg skal ta med, er et fint armbånd jeg lager til henne. Men noe felles de kan få? Eller noe...?

Sukk. Jeg setter pris på tanker, spesielt fra de av dere som kanskje eier en hannhund som har blitt brukt i avl. Hva ville dere likt å få?

:flowers:

  • Like 1
Skrevet

Jeg skal få låne verdens fineste hannhund til mitt første kull, og vi henter han på en utstilling i Sverige nå på søndag. Jeg skal selvsagt betale både sprangavgift og penger for hver valp, men jeg er så utrolig takknemlig og stolt over denne muligheten og ikke minst tilliten som blir vist meg, at jeg har lyst til å ta med noe fint til de som eier hunden. :)

Men så er jeg bare helt blank... :rolleyes: Disse menneskene er glad i god mat og drikke, men bor i Sverige hvor alt er mye billigere og mer tilgjengelig. De har flere hunder og sikkert alt masse greier til dem.

Det jeg veit jeg skal ta med, er et fint armbånd jeg lager til henne. Men noe felles de kan få? Eller noe...?

Sukk. Jeg setter pris på tanker, spesielt fra de av dere som kanskje eier en hannhund som har blitt brukt i avl. Hva ville dere likt å få?

:flowers:

Jeg har stort sett fått ting/mat/sjokolade fra det landet tispeeier kommer fra. Når det er Sverige/Norge så blir det ikke store forskjellen, da... Selbuvotter kanskje;p eller noe sånt...

Skrevet

Jeg tok jo med selbuvotter til oppdretter og hannhundeier i Tsjekkia da jeg hentet Yasmine :lol:. Som hannhundeier har jeg aldri fått noe - annet enn betaling da :). Men jeg hadde nok satt pris på det meste, men gjerne noe spesielt fra landet eier kommer fra - evt noe spesielt fra rasens hjemland :)

  • Like 2
Skrevet

Hva med skikkelig Norsk spekepølse i en eller annen variant?

Så gøy at dere henter han snart, blir gøy å følge med på bebisene :)

Jeg har stort sett fått ting/mat/sjokolade fra det landet tispeeier kommer fra. Når det er Sverige/Norge så blir det ikke store forskjellen, da... Selbuvotter kanskje;p eller noe sånt...

Jeg tok jo med selbuvotter til oppdretter og hannhundeier i Tsjekkia da jeg hentet Yasmine :lol:. Som hannhundeier har jeg aldri fått noe - annet enn betaling da :). Men jeg hadde nok satt pris på det meste, men gjerne noe spesielt fra landet eier kommer fra - evt noe spesielt fra rasens hjemland :)

Det "naturlige" å ta med er selvsagt noe typisk norsk mat, men det føler jeg er veldig typisk svensk også, men jeg tar kanskje feil? De har jo feks falukorv, det har jo ikke vi... Hm. Hvor får en kjøpt ei spekepølse, da? :blink: Er det sånt de har på velassorterte matbutikker? Hadde også lyst til å kjøpe litt sånne gøyale shibaartifakter fra et sted i HongKong, men pga frakt vil jeg vente til det evt blir noe valper, for da skal valpekjøperne få med seg det, og ikke hadde jeg rukket det nå uansett.

Skrevet

Sist jeg var på parringsferd, tok jeg ikke med noen ting. Men jeg kjenner folka, og trodde at jeg bare skulle kjøre ned, parre, kjøre hjem (mens det ble overnatting, matservering, to parringer og litt mer bry, så jeg synes de skal få noe når vi prøver igjen neste gang).

I fjor var jeg hos ukjente mennesker i Danmark, og da tok jeg med tre bøker om norsk bernerhistorie - den ene har bilder av flest mulige championer med stamtavle, den andre har bilder av mange andre bernere med stamtavle (det er to tjukke-tjukke bøker), og den tredje er en ren historieberetning fra rasen kom til landet i 1956. Bøkene ble utgitt til jubileet i 2006, men de er jo interessante for å se hvilke hunder som ligger bak det som er i ringen i dag.

Da Foenix ble laget i Sverige, tok jeg med de samme bøkene, samt en fire-fem bokser nugatti, fordi jeg vet hannhundeier elsker nugatti. Så det får hun hver gang jeg ser dem :D

Første hannhunden X'en var hos, der tok jeg med diverse tyggebein og godsaker til hannhunden, for jeg kjente ikke menneskene, de var helt "gjennomsnittlige" hundeeiere uten stor interesse utover å ha en trivelig familiehund (som tilfeldigvis hadde en del av det jeg ønsket i mitt avlsarbeid), og det var begrenset hva en kan finne på til fremmede og ta med på fly blant alt annet en trenger.

En må ikke gi noe, det er jo ikke som at hannhundeier får mye bry når du tar med deg hannhunden - det er jo forskjell på å få besøk av tispa fire dager på rad hvor en også serverer middag, og det opplegget dere har.

Aktive oppdrettere har jo gjerne "alt" fra før av når det gjelder hundeting.

Brunost er forresten en ting jeg vet mange svensker liker, og som de ikke har i Sverige. Det, og Bretagne Kyllingsaus, det finnes ikke i svenske butikker, og jeg kjenner noen som kjøper det hver gang de er i Norge :D Og vår melkesjokolade er superior til deres... Det samme med isen...

  • Like 1
Skrevet

En må ikke gi noe, det er jo ikke som at hannhundeier får mye bry når du tar med deg hannhunden - det er jo forskjell på å få besøk av tispa fire dager på rad hvor en også serverer middag, og det opplegget dere har.

Aktive oppdrettere har jo gjerne "alt" fra før av når det gjelder hundeting.

Takk for svar, håpa du ville titte innom. :) Jeg veit jeg ikke MÅ gi noe, men hallo, den generøsiteten og tilliten hun viser meg gjør meg så glad at NOE skal de få. Jeg kjøper med pølse, melkesjokolade og brunost. :thumbs:

  • Like 1
Skrevet

Å, det har jeg også tenkt på :) Jeg kjenner ikke hannhundeier i det hele tatt, men har tenkt at jeg vil også gi noe. Men så vanskelig når man ikke kjenenr dem!

Jeg kjenner dem jo, og nettopp derfor blir det litt vanskelig. De har jo mye mer shibapryler enn meg, mye mer erfaring enn meg, og de bor i Sverige... :P Er grenser for hvor eksotisk og stas de synes ting fra Norge er da, men jeg liker tanken på å gi noe "typisk" norsk likevel.

Hadde jeg dukka opp, parra knertis, betalt i dyre dommer og reist igjen hadde jeg nok nøya meg med det, men nå starter vi på en måte en langvarig relasjon, og det er derfor jeg vil vise dem at jeg ser på dette som noe ekstra. :)

Skrevet

Det er vanskelig når en ikke kjenner folk, for de kan være diabetiker (ikke sjokolade), avholds (ikke akevitt) og ha andre faktorer som påvirker gaven. Men samtidig bør jo hannhundeier være glad - bikkja får et nummer, eier får penger, også en gave på toppen? Kan det bli bedre?

I så måte er kanskje blomster safe, om en ikke må drasse det på fly og tog og drosje og rickshaw. Jeg blir i hvert fall ALLTID glad for ei pen plante eller en søt bukett, jeg tar meg sjelden råd til å kjøpe ting jeg dreper, men elsker å ha det i hus når jeg har fått det.

  • Like 1
Skrevet

Det er vanskelig når en ikke kjenner folk, for de kan være diabetiker (ikke sjokolade), avholds (ikke akevitt) og ha andre faktorer som påvirker gaven. Men samtidig bør jo hannhundeier være glad - bikkja får et nummer, eier får penger, også en gave på toppen? Kan det bli bedre?

I så måte er kanskje blomster safe, om en ikke må drasse det på fly og tog og drosje og rickshaw. Jeg blir i hvert fall ALLTID glad for ei pen plante eller en søt bukett, jeg tar meg sjelden råd til å kjøpe ting jeg dreper, men elsker å ha det i hus når jeg har fått det.

Jeg kjenner dem jo, og nettopp derfor blir det litt vanskelig. De har jo mye mer shibapryler enn meg, mye mer erfaring enn meg, og de bor i Sverige... :P Er grenser for hvor eksotisk og stas de synes ting fra Norge er da, men jeg liker tanken på å gi noe "typisk" norsk likevel.

Hadde jeg dukka opp, parra knertis, betalt i dyre dommer og reist igjen hadde jeg nok nøya meg med det, men nå starter vi på en måte en langvarig relasjon, og det er derfor jeg vil vise dem at jeg ser på dette som noe ekstra. :)

Ja, her er hun jo "bare" hannhundeier og ikke oppdretter, men jeg vet hun gleder seg veldig til å følge med, besøket og følge opp valpene med årene som kommer. Men siden hun ikke er oppdretter har hun sikkert ikke så mye dill :lol: Kanskje jeg skal bestille noe Kortis greie og gi det og en blomsterbutikk :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, her er hun jo "bare" hannhundeier og ikke oppdretter, men jeg vet hun gleder seg veldig til å følge med, besøket og følge opp valpene med årene som kommer. Men siden hun ikke er oppdretter har hun sikkert ikke så mye dill :lol: Kanskje jeg skal bestille noe Kortis greie og gi det og en blomsterbutikk :)

Hun trenger kanskje ikke en hel butikk, men en bukett blir hun nok glad for. :D

  • Like 3
Skrevet

Ja, her er hun jo "bare" hannhundeier og ikke oppdretter, men jeg vet hun gleder seg veldig til å følge med, besøket og følge opp valpene med årene som kommer. Men siden hun ikke er oppdretter har hun sikkert ikke så mye dill :lol: Kanskje jeg skal bestille noe Kortis greie og gi det og en blomsterbutikk :)

Damn, en hel butikk? Jeg skjønner det er penger i korthårscollieavl :D

  • Like 6
Skrevet

Som hannkatteier, den gang jeg var det. Så fikk jeg ofte noe alkohol eller kaker. Alkohol passer jo meg utmerket så mye som jeg drikker :lol:

men mine foreldre ble glade.

  • Like 2
Skrevet

Fenalår...ekkelt? :|:cry:

Neida, sånn seriøst, syns det er flott tenkt jeg SEC! Jeg ville vært glad for nesten hva som helst om det blir noe på fluffen min, så syns blomster, sjokkis og brunost høres mer enn toppers ut, virkelig, på alle måter :)

  • Like 2
Skrevet

Hvordan gjør man det med mat til annet land? F eks Tyskland

Det er ikke noe problem med mindre det er innføringsregler til landet. Stort sett gjelder det kun øyland som Storbritannia og Australia. :)

Jeg syntes det høres ut som en kjempeide og gi en bok om rasens historie fra eget land. @SandyEyeCandy - finnes det noen bok om shibaen eller japanske raser i Norge?

Niks, det gjør det ikke. Og alle andre bøker (fra Japan eller USA) har disse allerede, garantert. :hmm:

Skrevet

Tror jeg hadde satt stor pris på raserelaterte gaver, jeg er sjelden imponert over mat som gave, vin er alltid greit(med mindre man er avholds som det nevnes)..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Tror jeg hadde satt stor pris på raserelaterte gaver, jeg er sjelden imponert over mat som gave, vin er alltid greit(med mindre man er avholds som det nevnes)..

Men som sagt er ikke det et alternativ her, da disse menneskene har alt jeg måtte finne på å komme opp med allerede.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...