Jump to content
Hundesonen.no

Gave til hannhundeier


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Jeg skal få låne verdens fineste hannhund til mitt første kull, og vi henter han på en utstilling i Sverige nå på søndag. Jeg skal selvsagt betale både sprangavgift og penger for hver valp, men jeg er så utrolig takknemlig og stolt over denne muligheten og ikke minst tilliten som blir vist meg, at jeg har lyst til å ta med noe fint til de som eier hunden. :)

Men så er jeg bare helt blank... :rolleyes: Disse menneskene er glad i god mat og drikke, men bor i Sverige hvor alt er mye billigere og mer tilgjengelig. De har flere hunder og sikkert alt masse greier til dem.

Det jeg veit jeg skal ta med, er et fint armbånd jeg lager til henne. Men noe felles de kan få? Eller noe...?

Sukk. Jeg setter pris på tanker, spesielt fra de av dere som kanskje eier en hannhund som har blitt brukt i avl. Hva ville dere likt å få?

:flowers:

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg skal få låne verdens fineste hannhund til mitt første kull, og vi henter han på en utstilling i Sverige nå på søndag. Jeg skal selvsagt betale både sprangavgift og penger for hver valp, men jeg er så utrolig takknemlig og stolt over denne muligheten og ikke minst tilliten som blir vist meg, at jeg har lyst til å ta med noe fint til de som eier hunden. :)

Men så er jeg bare helt blank... :rolleyes: Disse menneskene er glad i god mat og drikke, men bor i Sverige hvor alt er mye billigere og mer tilgjengelig. De har flere hunder og sikkert alt masse greier til dem.

Det jeg veit jeg skal ta med, er et fint armbånd jeg lager til henne. Men noe felles de kan få? Eller noe...?

Sukk. Jeg setter pris på tanker, spesielt fra de av dere som kanskje eier en hannhund som har blitt brukt i avl. Hva ville dere likt å få?

:flowers:

Jeg har stort sett fått ting/mat/sjokolade fra det landet tispeeier kommer fra. Når det er Sverige/Norge så blir det ikke store forskjellen, da... Selbuvotter kanskje;p eller noe sånt...

Link to comment
Share on other sites

Jeg tok jo med selbuvotter til oppdretter og hannhundeier i Tsjekkia da jeg hentet Yasmine :lol:. Som hannhundeier har jeg aldri fått noe - annet enn betaling da :). Men jeg hadde nok satt pris på det meste, men gjerne noe spesielt fra landet eier kommer fra - evt noe spesielt fra rasens hjemland :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Hva med skikkelig Norsk spekepølse i en eller annen variant?

Så gøy at dere henter han snart, blir gøy å følge med på bebisene :)

Jeg har stort sett fått ting/mat/sjokolade fra det landet tispeeier kommer fra. Når det er Sverige/Norge så blir det ikke store forskjellen, da... Selbuvotter kanskje;p eller noe sånt...

Jeg tok jo med selbuvotter til oppdretter og hannhundeier i Tsjekkia da jeg hentet Yasmine :lol:. Som hannhundeier har jeg aldri fått noe - annet enn betaling da :). Men jeg hadde nok satt pris på det meste, men gjerne noe spesielt fra landet eier kommer fra - evt noe spesielt fra rasens hjemland :)

Det "naturlige" å ta med er selvsagt noe typisk norsk mat, men det føler jeg er veldig typisk svensk også, men jeg tar kanskje feil? De har jo feks falukorv, det har jo ikke vi... Hm. Hvor får en kjøpt ei spekepølse, da? :blink: Er det sånt de har på velassorterte matbutikker? Hadde også lyst til å kjøpe litt sånne gøyale shibaartifakter fra et sted i HongKong, men pga frakt vil jeg vente til det evt blir noe valper, for da skal valpekjøperne få med seg det, og ikke hadde jeg rukket det nå uansett.

Link to comment
Share on other sites

Sist jeg var på parringsferd, tok jeg ikke med noen ting. Men jeg kjenner folka, og trodde at jeg bare skulle kjøre ned, parre, kjøre hjem (mens det ble overnatting, matservering, to parringer og litt mer bry, så jeg synes de skal få noe når vi prøver igjen neste gang).

I fjor var jeg hos ukjente mennesker i Danmark, og da tok jeg med tre bøker om norsk bernerhistorie - den ene har bilder av flest mulige championer med stamtavle, den andre har bilder av mange andre bernere med stamtavle (det er to tjukke-tjukke bøker), og den tredje er en ren historieberetning fra rasen kom til landet i 1956. Bøkene ble utgitt til jubileet i 2006, men de er jo interessante for å se hvilke hunder som ligger bak det som er i ringen i dag.

Da Foenix ble laget i Sverige, tok jeg med de samme bøkene, samt en fire-fem bokser nugatti, fordi jeg vet hannhundeier elsker nugatti. Så det får hun hver gang jeg ser dem :D

Første hannhunden X'en var hos, der tok jeg med diverse tyggebein og godsaker til hannhunden, for jeg kjente ikke menneskene, de var helt "gjennomsnittlige" hundeeiere uten stor interesse utover å ha en trivelig familiehund (som tilfeldigvis hadde en del av det jeg ønsket i mitt avlsarbeid), og det var begrenset hva en kan finne på til fremmede og ta med på fly blant alt annet en trenger.

En må ikke gi noe, det er jo ikke som at hannhundeier får mye bry når du tar med deg hannhunden - det er jo forskjell på å få besøk av tispa fire dager på rad hvor en også serverer middag, og det opplegget dere har.

Aktive oppdrettere har jo gjerne "alt" fra før av når det gjelder hundeting.

Brunost er forresten en ting jeg vet mange svensker liker, og som de ikke har i Sverige. Det, og Bretagne Kyllingsaus, det finnes ikke i svenske butikker, og jeg kjenner noen som kjøper det hver gang de er i Norge :D Og vår melkesjokolade er superior til deres... Det samme med isen...

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

En må ikke gi noe, det er jo ikke som at hannhundeier får mye bry når du tar med deg hannhunden - det er jo forskjell på å få besøk av tispa fire dager på rad hvor en også serverer middag, og det opplegget dere har.

Aktive oppdrettere har jo gjerne "alt" fra før av når det gjelder hundeting.

Takk for svar, håpa du ville titte innom. :) Jeg veit jeg ikke MÅ gi noe, men hallo, den generøsiteten og tilliten hun viser meg gjør meg så glad at NOE skal de få. Jeg kjøper med pølse, melkesjokolade og brunost. :thumbs:

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Å, det har jeg også tenkt på :) Jeg kjenner ikke hannhundeier i det hele tatt, men har tenkt at jeg vil også gi noe. Men så vanskelig når man ikke kjenenr dem!

Jeg kjenner dem jo, og nettopp derfor blir det litt vanskelig. De har jo mye mer shibapryler enn meg, mye mer erfaring enn meg, og de bor i Sverige... :P Er grenser for hvor eksotisk og stas de synes ting fra Norge er da, men jeg liker tanken på å gi noe "typisk" norsk likevel.

Hadde jeg dukka opp, parra knertis, betalt i dyre dommer og reist igjen hadde jeg nok nøya meg med det, men nå starter vi på en måte en langvarig relasjon, og det er derfor jeg vil vise dem at jeg ser på dette som noe ekstra. :)

Link to comment
Share on other sites

Det er vanskelig når en ikke kjenner folk, for de kan være diabetiker (ikke sjokolade), avholds (ikke akevitt) og ha andre faktorer som påvirker gaven. Men samtidig bør jo hannhundeier være glad - bikkja får et nummer, eier får penger, også en gave på toppen? Kan det bli bedre?

I så måte er kanskje blomster safe, om en ikke må drasse det på fly og tog og drosje og rickshaw. Jeg blir i hvert fall ALLTID glad for ei pen plante eller en søt bukett, jeg tar meg sjelden råd til å kjøpe ting jeg dreper, men elsker å ha det i hus når jeg har fått det.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det er vanskelig når en ikke kjenner folk, for de kan være diabetiker (ikke sjokolade), avholds (ikke akevitt) og ha andre faktorer som påvirker gaven. Men samtidig bør jo hannhundeier være glad - bikkja får et nummer, eier får penger, også en gave på toppen? Kan det bli bedre?

I så måte er kanskje blomster safe, om en ikke må drasse det på fly og tog og drosje og rickshaw. Jeg blir i hvert fall ALLTID glad for ei pen plante eller en søt bukett, jeg tar meg sjelden råd til å kjøpe ting jeg dreper, men elsker å ha det i hus når jeg har fått det.

Jeg kjenner dem jo, og nettopp derfor blir det litt vanskelig. De har jo mye mer shibapryler enn meg, mye mer erfaring enn meg, og de bor i Sverige... :P Er grenser for hvor eksotisk og stas de synes ting fra Norge er da, men jeg liker tanken på å gi noe "typisk" norsk likevel.

Hadde jeg dukka opp, parra knertis, betalt i dyre dommer og reist igjen hadde jeg nok nøya meg med det, men nå starter vi på en måte en langvarig relasjon, og det er derfor jeg vil vise dem at jeg ser på dette som noe ekstra. :)

Ja, her er hun jo "bare" hannhundeier og ikke oppdretter, men jeg vet hun gleder seg veldig til å følge med, besøket og følge opp valpene med årene som kommer. Men siden hun ikke er oppdretter har hun sikkert ikke så mye dill :lol: Kanskje jeg skal bestille noe Kortis greie og gi det og en blomsterbutikk :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Ja, her er hun jo "bare" hannhundeier og ikke oppdretter, men jeg vet hun gleder seg veldig til å følge med, besøket og følge opp valpene med årene som kommer. Men siden hun ikke er oppdretter har hun sikkert ikke så mye dill :lol: Kanskje jeg skal bestille noe Kortis greie og gi det og en blomsterbutikk :)

Hun trenger kanskje ikke en hel butikk, men en bukett blir hun nok glad for. :D

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Ja, her er hun jo "bare" hannhundeier og ikke oppdretter, men jeg vet hun gleder seg veldig til å følge med, besøket og følge opp valpene med årene som kommer. Men siden hun ikke er oppdretter har hun sikkert ikke så mye dill :lol: Kanskje jeg skal bestille noe Kortis greie og gi det og en blomsterbutikk :)

Damn, en hel butikk? Jeg skjønner det er penger i korthårscollieavl :D

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Fenalår...ekkelt? :|:cry:

Neida, sånn seriøst, syns det er flott tenkt jeg SEC! Jeg ville vært glad for nesten hva som helst om det blir noe på fluffen min, så syns blomster, sjokkis og brunost høres mer enn toppers ut, virkelig, på alle måter :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Hvordan gjør man det med mat til annet land? F eks Tyskland

Det er ikke noe problem med mindre det er innføringsregler til landet. Stort sett gjelder det kun øyland som Storbritannia og Australia. :)

Jeg syntes det høres ut som en kjempeide og gi en bok om rasens historie fra eget land. @SandyEyeCandy - finnes det noen bok om shibaen eller japanske raser i Norge?

Niks, det gjør det ikke. Og alle andre bøker (fra Japan eller USA) har disse allerede, garantert. :hmm:

Link to comment
Share on other sites

Tror jeg hadde satt stor pris på raserelaterte gaver, jeg er sjelden imponert over mat som gave, vin er alltid greit(med mindre man er avholds som det nevnes)..

Men som sagt er ikke det et alternativ her, da disse menneskene har alt jeg måtte finne på å komme opp med allerede.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...