Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lærer dere valpen deres å leke?


Elise Andersen
 Share

Recommended Posts

Trill en ball og ros når hun kommer med den, dralek med en sokk eller leke som er lagd for dette. Min ringe erfaring med tollere er forøvrig ikke at de trenger å lære å leke, snarere tvert i mot. For mye og intens leking får dem til å tippe over, så det er flott at du tenker lek som belønning og ikke som aktivitet i seg selv :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg starter med jaktlek, altså at jeg erter hunden med leken, og lar den jakte etter den, og etter hvert lar den vinne leken. :) I begynnelsen er det lett å vinne den, men jo mer ivrig hunden blir, jo vanskeligere gjør jeg det. Jeg leker i mange små, korte økter hver dag, og det er alltid jeg som begynner og avslutter leken. Med en liten valp bruker jeg mange ulike leker (baller i ulike materialer, biteskinn, bitepute, kampleker med sauepels, tauknuter osv), sånn at den blir vant til å leke med masse ulike materialer og kan belønnes med så å si alt.

Når hunden har fått bra intensitet i jaktlek, begynner vi med drakamp, og også her vinner hunden ganske lett i begynnelsen, og så stiger vanskelighetsgraden etter hvert som hunden blir mer ivrig.

Når vi har jakt og kamp inne, så begynner jeg så smått med å kaste baller, og belønner med en annen leke når hunden kommer tilbake med ballen (det skal være kult å komme tilbake til Muttern!).

Midt oppi dette her begynner jeg også å trene på en slipp-kommando, og den blir som regel belønnet med at hunden får bite i leken igjen, og hvis vi avslutter, med godbit. Da får jeg bygd opp en solid slippkommando, og skaper forventning til slippen.

Når hunden leker godt på alle måter, begynner jeg å trene impulskontroll med leken, altså vente på signal før man får ta leken, slik at jeg ikke har en lekegærn valp som prøver å spise opp leken hver gang den er framme. Valpen skal selvfølgelig ha kjempelyst på leken, men den får ikke ta leken før den får signal.

Etter hvert begynner jeg også å leke litt lydighet oppi lekinga, sånn at jeg finner ut hvordan hunden responderer til lek i ulike øvelser, og hva som er mest effektivt på akkurat denne hunden til de ulike øvelsene. :)

Når leken sitter godt i hjemmemiljø, så tar jeg også med hunden i ulike miljøer, der vi trener på å leke, altså miljøtrening med innlagt leking. Målet er at hunden skal være uberørt og kunne leke i alle miljøer, på alle underlag og med masse forskjellige forstyrrelser. En miljøberørt hund slutter å leke FØR den slutter å ta godbiter, og det at hunden leker bra i et miljø, betyr mest sannsynlig at den ikke er berørt av miljøet.

Lykke til med hunden din! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dralek var greit å "trene inn" som belønning her. Kasting av ball, pinner etc. blir hun så gira av at vi ikke kan trene. :lol:

Dralek synes hun ikke var så utrolig gøy, så da begynte jeg i det små, hojet og styrte og lekte veldig kort og sluttet da det var gøy. Veldig likt slik @Tuvane forklarte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri hatt en valp som ikke synes drakamp er mer enn stas, men jeg har noen små huskeregler jeg bruker for å opprettholde interessen.

Jeg avslutter alltid når det er gøyest, og jeg avslutter alltid med å lirke leken ut av munnen på valpen og "gjemme den". Joda, småslemt, men leken er MIN og å få leke er en gode. Stort sett blir valpene rimelig besatt av den leken ganske raskt.

I tillegg bruker jeg gjerne mye tid på å leke med meg selv og andre mennesker eller hunder UTEN at valpen får være med annet enn i korte økter.

Selv med krølle som nesten har litt for mye lek til at det er praktisk i hverdagen gjør jeg dette for å være sikker på at det å få leke med meg blir noe av det kuleste hun kan oppnå selv som voksen.

Når jeg er så godhjertet at jeg leker med henne ( ganske ofte, men ikke så ofte som hun kunne ønske *flir* ) lar jeg henne jakte leken, fange den inn og vinne. Jeg bruker mye lyd og later som om hun virkelig vant den og som om jeg ville gjort alt for å få den tilbake.

Litt som når man leker med et barn egentlig.. *flir*

Korte økter, stor innlevelse, gjerne ligge på bakken og virke gal, alltid avslutte med en valp som vil ha MER..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hunder som naturlig apporterer eller ønsker å jobbe med meg i nevneverdig grad, ei heller har de så voldsom gjenstandsinteresse, så det å kaste ball og slikt er helt håpløst, da blir de stort sett bare liggende og leke for seg sjøl. :frantics: Drakamp og jaktlek er derimot ganske gøy (har fulgt samme metode som Mud), men for meg har det å lære hunden at fysisk lek og herjing er stas, vært helt avgjørende, også fordi shibaer kan ha litt mye meninger om kroppene sine. Min yngste får mye mer ut av herjing enn noe annet, og er i lekemodus fra det øyeblikk jeg dytter til henne. Vi ruller rundt, herjer og klasker til hverandre, hun danser og svinger på rompa og jeg dytter tilbake. På den måten er jeg heller ikke avhengig av å ha ei leke tilgjengelig for å belønne, og vi får et veldig tett bånd. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt, og sliter enda, med og få Ozu i lek. Spesielt på nye steder hvor det er masse ukjent. Jeg var heller ikke flink nok til og leke med ham som valp, det var ikke noe jeg tenkte på der og da.

En ting jeg har gjort er og ta med meg leke på tur, på treninger - overalt. For det er èn ting og leke hjemme i stua, det er null problem, noe annet og leke ute og på nye steder. Og det er to ting som kan trigge ham selv på ukjente steder:

1. At jeg kaster leken fra meg også må vi "kappløpe" og hente den.

2. Av og til funker ikke punkt 1 heller, og da har jeg hatt gode resultater av og kaste leken mellom meg og en til - da får jeg som regel alltid vekket interessen hans temmelig fort.

Man blir helv. kreativ med slike vanskelige spisshunder. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Egne leker som JEG eier, og som han er så heldig å få låne iblant

- Mye lyd og bevegelse fra min side, for hunden min blir gira av det

- Ros med stemme og godbiter etter å ha lekt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg starter med jaktlek, altså at jeg erter hunden med leken, og lar den jakte etter den, og etter hvert lar den vinne leken. :) I begynnelsen er det lett å vinne den, men jo mer ivrig hunden blir, jo vanskeligere gjør jeg det. Jeg leker i mange små, korte økter hver dag, og det er alltid jeg som begynner og avslutter leken. Med en liten valp bruker jeg mange ulike leker (baller i ulike materialer, biteskinn, bitepute, kampleker med sauepels, tauknuter osv), sånn at den blir vant til å leke med masse ulike materialer og kan belønnes med så å si alt.

Når hunden har fått bra intensitet i jaktlek, begynner vi med drakamp, og også her vinner hunden ganske lett i begynnelsen, og så stiger vanskelighetsgraden etter hvert som hunden blir mer ivrig.

Når vi har jakt og kamp inne, så begynner jeg så smått med å kaste baller, og belønner med en annen leke når hunden kommer tilbake med ballen (det skal være kult å komme tilbake til Muttern!).

Midt oppi dette her begynner jeg også å trene på en slipp-kommando, og den blir som regel belønnet med at hunden får bite i leken igjen, og hvis vi avslutter, med godbit. Da får jeg bygd opp en solid slippkommando, og skaper forventning til slippen.

Når hunden leker godt på alle måter, begynner jeg å trene impulskontroll med leken, altså vente på signal før man får ta leken, slik at jeg ikke har en lekegærn valp som prøver å spise opp leken hver gang den er framme. Valpen skal selvfølgelig ha kjempelyst på leken, men den får ikke ta leken før den får signal.

Etter hvert begynner jeg også å leke litt lydighet oppi lekinga, sånn at jeg finner ut hvordan hunden responderer til lek i ulike øvelser, og hva som er mest effektivt på akkurat denne hunden til de ulike øvelsene. :)

Når leken sitter godt i hjemmemiljø, så tar jeg også med hunden i ulike miljøer, der vi trener på å leke, altså miljøtrening med innlagt leking. Målet er at hunden skal være uberørt og kunne leke i alle miljøer, på alle underlag og med masse forskjellige forstyrrelser. En miljøberørt hund slutter å leke FØR den slutter å ta godbiter, og det at hunden leker bra i et miljø, betyr mest sannsynlig at den ikke er berørt av miljøet.

Lykke til med hunden din! :)

Tusen takk for et så langt og bra svar!! her var det mange fine tips !:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En retriever som ikke synes lek er naturlig moro? What? :shocked:

De fleste hunder må jo lære fra de er små å leke sammen med eieren og i alle situasjoner uansett.. blant annet ved å ikke stikke av med lek og for å bygge opp en ordentlig belønning som kan fungere i alle situasjoner. Jeg har faktisk en Toller som ikke er så gira på lek.. Det fungerer i korte økter, men i langt fra i alle settinger. Han velger glatt godbit før lek!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt, og sliter enda, med og få Ozu i lek. Spesielt på nye steder hvor det er masse ukjent. Jeg var heller ikke flink nok til og leke med ham som valp, det var ikke noe jeg tenkte på der og da.

En ting jeg har gjort er og ta med meg leke på tur, på treninger - overalt. For det er èn ting og leke hjemme i stua, det er null problem, noe annet og leke ute og på nye steder. Og det er to ting som kan trigge ham selv på ukjente steder:

1. At jeg kaster leken fra meg også må vi "kappløpe" og hente den.

2. Av og til funker ikke punkt 1 heller, og da har jeg hatt gode resultater av og kaste leken mellom meg og en til - da får jeg som regel alltid vekket interessen hans temmelig fort.

Man blir helv. kreativ med slike vanskelige spisshunder. :P

ja jeg har jobbet mye med eldstemann her og ja han er veldig vanskelig å motivere for lek. Jeg må løpe frem og tilbake som en galing og late som jeg selv synes det er suuuuuper artig å leke!! :D Men nå skal jeg prøve å legge et ordentlig grunnlag i den nye valpen.. men jeg er også redd jeg prøver for hardt.. men vi prøver med korte intensive økter og gir oss på topp :) så får vi se om det gir fremgang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min elsker å leke fra første stund, første han gjorde når vi henta han var å leke dra leke med håret mitt! :teehe: Så han syns naturlig at det har vært gøy fra første stund, alene og med oss andre her.

Men som ett tips er å ta en dra leke med litt langt tau, kjøp en bamse som du evt. kan binde på enden av tauet, det gjør den enda litt mer intressert i leka.Min elsker når jeg binder bamsen hans fast på tauen og han har oppgaven med å fange den :P Ellers så elsker min pinner, og tar gjerne med seg en som er altfor stor hjem fra tur, enn det han egentlig kan pga størrelsen :| Finn ting han liker og lek med det. De fleste valper syns jeg iallefall, finner leken morsom med en gang dem blir erta og oppfordra til det :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder må jo lære fra de er små å leke sammen med eieren og i alle situasjoner uansett.. blant annet ved å ikke stikke av med lek og for å bygge opp en ordentlig belønning som kan fungere i alle situasjoner. Jeg har faktisk en Toller som ikke er så gira på lek.. Det fungerer i korte økter, men i langt fra i alle settinger. Han velger glatt godbit før lek!

Jeg veit ikke om jeg er helt enig i at de fleste hunder må lære å leke sammen med eieren. En hund med høy lekelyst og som er forholdsvis stødig mentalt, leker overalt, med hva som helst. Hvis det skorter litt på lekelyst og/eller hunden er miljøberørt i varierende grad, derimot, kan det lønne seg å bygge opp en god lek fra de er små av :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke om jeg er helt enig i at de fleste hunder må lære å leke sammen med eieren. En hund med høy lekelyst og som er forholdsvis stødig mentalt, leker overalt, med hva som helst. Hvis det skorter litt på lekelyst og/eller hunden er miljøberørt i varierende grad, derimot, kan det lønne seg å bygge opp en god lek fra de er små av :)

*signerer*

Jeg har som sagt aldri hatt problemer med det med mine valper. Selv ikke den mentalt skralle tolleren. Han tok kanskje ikke godis alltid, men lek var alltid stas.

Med Nico har jeg en bamse i enden av en snor som jeg "hekter" henne fast i når jeg ikke vil at hun skal vimse i båndet - feks i byen.

Da biter hun seg godt fast i bamsen og jeg bare drar henne med meg * flir*

Men jeg har faktisk hatt en belger som ikke brøy seg en døyt om ball. Der måtte det trenes inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke om jeg er helt enig i at de fleste hunder må lære å leke sammen med eieren. En hund med høy lekelyst og som er forholdsvis stødig mentalt, leker overalt, med hva som helst. Hvis det skorter litt på lekelyst og/eller hunden er miljøberørt i varierende grad, derimot, kan det lønne seg å bygge opp en god lek fra de er små av :)

Det kommer ann på hva slags rase man har også vil jeg tro.. Men det er faktisk ikke alle hunder som er glad i å leke fra starten av, men hvor man kan bygge det opp til å bli det beste de vet..! :) Tolleren min som ikke vil leke leker jo som sagt i enkelte situasjoner.. og er ikke miljøberørt, men kan være litt for glad i ting som skjer rundt og vil gjerne være med på alt uten at han er for stresset! men da har det bare vært godbiter som har fungert, men vi trener hele tiden på å leke i situasjoner som er vanskelige for han å leke i.. og han blir bedre og bedre.. ! Det er mange som må trene det opp med hundene sine uten at det er noe galt i det mentalt sett... Men selvsagt er det en stor fordel å ha lek som belønning og mange fordeler med lek..!! men hunder er forskjellige akkurat som vi mennesker. og det er mange faglige artikler og hundebøker som støtter dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på hva slags rase man har også vil jeg tro.. Men det er faktisk ikke alle hunder som er glad i å leke fra starten av, men hvor man kan bygge det opp til å bli det beste de vet..! :) Tolleren min som ikke vil leke leker jo som sagt i enkelte situasjoner.. og er ikke miljøberørt, men kan være litt for glad i ting som skjer rundt og vil gjerne være med på alt uten at han er for stresset! men da har det bare vært godbiter som har fungert, men vi trener hele tiden på å leke i situasjoner som er vanskelige for han å leke i.. og han blir bedre og bedre.. ! Det er mange som må trene det opp med hundene sine uten at det er noe galt i det mentalt sett... Men selvsagt er det en stor fordel å ha lek som belønning og mange fordeler med lek..! men hunder er forskjellige akkurat som vi mennesker. og det er mange faglige artikler og hundebøker som støtter dette :)

Nei, det er ikke raseavhengig utover det at lekelyst har vært et avlskriterie i enkelte raser, mens i andre raser har man vært mer eller mindre likegyldig til det. Det er f.eks mer vanlig med lekelyst på brukshundrasene enn det er på f.eks settere. At en hund er miljøberørt betyr ikke nødvendigvis at den er redd, den er berørt av miljøet, og din hund, som er litt for glad i det som skjer rundt og blir stresset over alt han vil være med på, er berørt av miljøet rundt seg.

Jeg har ikke sagt noe sted at det ikke er forskjell på hunder, det jeg sa var at jeg ikke nødvendigvis er enig i at de fleste hunder trenger å lære å leke med eier/hundefører. For noen hunder - på tvers av raser - så ligger det i den mentale grunnpakka at de ønsker å være interaktive med sine eiere, at de ønsker å samarbeide, at de ønsker å apportere, at de har kamplyst, at de har jaktlyst, at de har lekelyst. Hvor mye de har av hver, er variabelt, men en hund som har god lekelyst, trenger ikke å lære å leke med eier, det ligger naturlig for den.

For meg som ønsker en hund som gidder å leke med meg, så er høy lekelyst ett viktig kriterium når jeg ser på valper. Det er mye enklere å bruke lek som belønning når lekelysta ligger naturlig i hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke raseavhengig utover det at lekelyst har vært et avlskriterie i enkelte raser, mens i andre raser har man vært mer eller mindre likegyldig til det. Det er f.eks mer vanlig med lekelyst på brukshundrasene enn det er på f.eks settere. At en hund er miljøberørt betyr ikke nødvendigvis at den er redd, den er berørt av miljøet, og din hund, som er litt for glad i det som skjer rundt og blir stresset over alt han vil være med på, er berørt av miljøet rundt seg.

Jeg har ikke sagt noe sted at det ikke er forskjell på hunder, det jeg sa var at jeg ikke nødvendigvis er enig i at de fleste hunder trenger å lære å leke med eier/hundefører. For noen hunder - på tvers av raser - så ligger det i den mentale grunnpakka at de ønsker å være interaktive med sine eiere, at de ønsker å samarbeide, at de ønsker å apportere, at de har kamplyst, at de har jaktlyst, at de har lekelyst. Hvor mye de har av hver, er variabelt, men en hund som har god lekelyst, trenger ikke å lære å leke med eier, det ligger naturlig for den.

For meg som ønsker en hund som gidder å leke med meg, så er høy lekelyst ett viktig kriterium når jeg ser på valper. Det er mye enklere å bruke lek som belønning når lekelysta ligger naturlig i hunden.

Ja jeg ser den..ja og jeg er helt enig at lekelyst er et kriterie.. men det må jo også jobbes opp til å være en ordentlig belønning. vi brukte mest godbiter under treningen (lydighet osv) enn leke i starten.. for vi fikk høre så mye galt om lek.. osv.. (noe som er helt feil).. men derfor var vi vært veldig forsiktg med å leke og sikkert lekt på feil måte.. og derfor er lekelysten ikke så høy.. hunden jobber bra for godbiter.. og han er ikke "stresset" i den forstand. Belønningene er rett og slett ikke alltid bra nok. har jeg vom osv eller enda bedre belønninger så er han fokusert.. det handler mer om hva han ønsker å jobbe for.. og leke velger han glatt bort fordi det er ikke belønning for han på samme måte som godbit osv. Og da blir han mer fokusert på omgivelsene..

Ja jeg er helt enig at høy lekelyst er viktig.. derfor har vi valgt å jobbe fra dag 1 med den nye valpen..Men de blir også glad i det de har gjort mye fra valp av..!

og det at de fleste hunder osv er kanskje litt overdrevent sagt ja! hehe. Men det er jo mange måter å leke på også! alene, med eier, kamplek, jaktlek, osv.. Jeg vil bare jobbe inn et enda bedre grunnlag i hunden min og jeg vet at det er viktig å legge vekt på lek fra starten av! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...