Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lærer dere valpen deres å leke?


Elise Andersen
 Share

Recommended Posts

Trill en ball og ros når hun kommer med den, dralek med en sokk eller leke som er lagd for dette. Min ringe erfaring med tollere er forøvrig ikke at de trenger å lære å leke, snarere tvert i mot. For mye og intens leking får dem til å tippe over, så det er flott at du tenker lek som belønning og ikke som aktivitet i seg selv :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg starter med jaktlek, altså at jeg erter hunden med leken, og lar den jakte etter den, og etter hvert lar den vinne leken. :) I begynnelsen er det lett å vinne den, men jo mer ivrig hunden blir, jo vanskeligere gjør jeg det. Jeg leker i mange små, korte økter hver dag, og det er alltid jeg som begynner og avslutter leken. Med en liten valp bruker jeg mange ulike leker (baller i ulike materialer, biteskinn, bitepute, kampleker med sauepels, tauknuter osv), sånn at den blir vant til å leke med masse ulike materialer og kan belønnes med så å si alt.

Når hunden har fått bra intensitet i jaktlek, begynner vi med drakamp, og også her vinner hunden ganske lett i begynnelsen, og så stiger vanskelighetsgraden etter hvert som hunden blir mer ivrig.

Når vi har jakt og kamp inne, så begynner jeg så smått med å kaste baller, og belønner med en annen leke når hunden kommer tilbake med ballen (det skal være kult å komme tilbake til Muttern!).

Midt oppi dette her begynner jeg også å trene på en slipp-kommando, og den blir som regel belønnet med at hunden får bite i leken igjen, og hvis vi avslutter, med godbit. Da får jeg bygd opp en solid slippkommando, og skaper forventning til slippen.

Når hunden leker godt på alle måter, begynner jeg å trene impulskontroll med leken, altså vente på signal før man får ta leken, slik at jeg ikke har en lekegærn valp som prøver å spise opp leken hver gang den er framme. Valpen skal selvfølgelig ha kjempelyst på leken, men den får ikke ta leken før den får signal.

Etter hvert begynner jeg også å leke litt lydighet oppi lekinga, sånn at jeg finner ut hvordan hunden responderer til lek i ulike øvelser, og hva som er mest effektivt på akkurat denne hunden til de ulike øvelsene. :)

Når leken sitter godt i hjemmemiljø, så tar jeg også med hunden i ulike miljøer, der vi trener på å leke, altså miljøtrening med innlagt leking. Målet er at hunden skal være uberørt og kunne leke i alle miljøer, på alle underlag og med masse forskjellige forstyrrelser. En miljøberørt hund slutter å leke FØR den slutter å ta godbiter, og det at hunden leker bra i et miljø, betyr mest sannsynlig at den ikke er berørt av miljøet.

Lykke til med hunden din! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dralek var greit å "trene inn" som belønning her. Kasting av ball, pinner etc. blir hun så gira av at vi ikke kan trene. :lol:

Dralek synes hun ikke var så utrolig gøy, så da begynte jeg i det små, hojet og styrte og lekte veldig kort og sluttet da det var gøy. Veldig likt slik @Tuvane forklarte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri hatt en valp som ikke synes drakamp er mer enn stas, men jeg har noen små huskeregler jeg bruker for å opprettholde interessen.

Jeg avslutter alltid når det er gøyest, og jeg avslutter alltid med å lirke leken ut av munnen på valpen og "gjemme den". Joda, småslemt, men leken er MIN og å få leke er en gode. Stort sett blir valpene rimelig besatt av den leken ganske raskt.

I tillegg bruker jeg gjerne mye tid på å leke med meg selv og andre mennesker eller hunder UTEN at valpen får være med annet enn i korte økter.

Selv med krølle som nesten har litt for mye lek til at det er praktisk i hverdagen gjør jeg dette for å være sikker på at det å få leke med meg blir noe av det kuleste hun kan oppnå selv som voksen.

Når jeg er så godhjertet at jeg leker med henne ( ganske ofte, men ikke så ofte som hun kunne ønske *flir* ) lar jeg henne jakte leken, fange den inn og vinne. Jeg bruker mye lyd og later som om hun virkelig vant den og som om jeg ville gjort alt for å få den tilbake.

Litt som når man leker med et barn egentlig.. *flir*

Korte økter, stor innlevelse, gjerne ligge på bakken og virke gal, alltid avslutte med en valp som vil ha MER..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hunder som naturlig apporterer eller ønsker å jobbe med meg i nevneverdig grad, ei heller har de så voldsom gjenstandsinteresse, så det å kaste ball og slikt er helt håpløst, da blir de stort sett bare liggende og leke for seg sjøl. :frantics: Drakamp og jaktlek er derimot ganske gøy (har fulgt samme metode som Mud), men for meg har det å lære hunden at fysisk lek og herjing er stas, vært helt avgjørende, også fordi shibaer kan ha litt mye meninger om kroppene sine. Min yngste får mye mer ut av herjing enn noe annet, og er i lekemodus fra det øyeblikk jeg dytter til henne. Vi ruller rundt, herjer og klasker til hverandre, hun danser og svinger på rompa og jeg dytter tilbake. På den måten er jeg heller ikke avhengig av å ha ei leke tilgjengelig for å belønne, og vi får et veldig tett bånd. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt, og sliter enda, med og få Ozu i lek. Spesielt på nye steder hvor det er masse ukjent. Jeg var heller ikke flink nok til og leke med ham som valp, det var ikke noe jeg tenkte på der og da.

En ting jeg har gjort er og ta med meg leke på tur, på treninger - overalt. For det er èn ting og leke hjemme i stua, det er null problem, noe annet og leke ute og på nye steder. Og det er to ting som kan trigge ham selv på ukjente steder:

1. At jeg kaster leken fra meg også må vi "kappløpe" og hente den.

2. Av og til funker ikke punkt 1 heller, og da har jeg hatt gode resultater av og kaste leken mellom meg og en til - da får jeg som regel alltid vekket interessen hans temmelig fort.

Man blir helv. kreativ med slike vanskelige spisshunder. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Egne leker som JEG eier, og som han er så heldig å få låne iblant

- Mye lyd og bevegelse fra min side, for hunden min blir gira av det

- Ros med stemme og godbiter etter å ha lekt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg starter med jaktlek, altså at jeg erter hunden med leken, og lar den jakte etter den, og etter hvert lar den vinne leken. :) I begynnelsen er det lett å vinne den, men jo mer ivrig hunden blir, jo vanskeligere gjør jeg det. Jeg leker i mange små, korte økter hver dag, og det er alltid jeg som begynner og avslutter leken. Med en liten valp bruker jeg mange ulike leker (baller i ulike materialer, biteskinn, bitepute, kampleker med sauepels, tauknuter osv), sånn at den blir vant til å leke med masse ulike materialer og kan belønnes med så å si alt.

Når hunden har fått bra intensitet i jaktlek, begynner vi med drakamp, og også her vinner hunden ganske lett i begynnelsen, og så stiger vanskelighetsgraden etter hvert som hunden blir mer ivrig.

Når vi har jakt og kamp inne, så begynner jeg så smått med å kaste baller, og belønner med en annen leke når hunden kommer tilbake med ballen (det skal være kult å komme tilbake til Muttern!).

Midt oppi dette her begynner jeg også å trene på en slipp-kommando, og den blir som regel belønnet med at hunden får bite i leken igjen, og hvis vi avslutter, med godbit. Da får jeg bygd opp en solid slippkommando, og skaper forventning til slippen.

Når hunden leker godt på alle måter, begynner jeg å trene impulskontroll med leken, altså vente på signal før man får ta leken, slik at jeg ikke har en lekegærn valp som prøver å spise opp leken hver gang den er framme. Valpen skal selvfølgelig ha kjempelyst på leken, men den får ikke ta leken før den får signal.

Etter hvert begynner jeg også å leke litt lydighet oppi lekinga, sånn at jeg finner ut hvordan hunden responderer til lek i ulike øvelser, og hva som er mest effektivt på akkurat denne hunden til de ulike øvelsene. :)

Når leken sitter godt i hjemmemiljø, så tar jeg også med hunden i ulike miljøer, der vi trener på å leke, altså miljøtrening med innlagt leking. Målet er at hunden skal være uberørt og kunne leke i alle miljøer, på alle underlag og med masse forskjellige forstyrrelser. En miljøberørt hund slutter å leke FØR den slutter å ta godbiter, og det at hunden leker bra i et miljø, betyr mest sannsynlig at den ikke er berørt av miljøet.

Lykke til med hunden din! :)

Tusen takk for et så langt og bra svar!! her var det mange fine tips !:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En retriever som ikke synes lek er naturlig moro? What? :shocked:

De fleste hunder må jo lære fra de er små å leke sammen med eieren og i alle situasjoner uansett.. blant annet ved å ikke stikke av med lek og for å bygge opp en ordentlig belønning som kan fungere i alle situasjoner. Jeg har faktisk en Toller som ikke er så gira på lek.. Det fungerer i korte økter, men i langt fra i alle settinger. Han velger glatt godbit før lek!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt, og sliter enda, med og få Ozu i lek. Spesielt på nye steder hvor det er masse ukjent. Jeg var heller ikke flink nok til og leke med ham som valp, det var ikke noe jeg tenkte på der og da.

En ting jeg har gjort er og ta med meg leke på tur, på treninger - overalt. For det er èn ting og leke hjemme i stua, det er null problem, noe annet og leke ute og på nye steder. Og det er to ting som kan trigge ham selv på ukjente steder:

1. At jeg kaster leken fra meg også må vi "kappløpe" og hente den.

2. Av og til funker ikke punkt 1 heller, og da har jeg hatt gode resultater av og kaste leken mellom meg og en til - da får jeg som regel alltid vekket interessen hans temmelig fort.

Man blir helv. kreativ med slike vanskelige spisshunder. :P

ja jeg har jobbet mye med eldstemann her og ja han er veldig vanskelig å motivere for lek. Jeg må løpe frem og tilbake som en galing og late som jeg selv synes det er suuuuuper artig å leke!! :D Men nå skal jeg prøve å legge et ordentlig grunnlag i den nye valpen.. men jeg er også redd jeg prøver for hardt.. men vi prøver med korte intensive økter og gir oss på topp :) så får vi se om det gir fremgang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min elsker å leke fra første stund, første han gjorde når vi henta han var å leke dra leke med håret mitt! :teehe: Så han syns naturlig at det har vært gøy fra første stund, alene og med oss andre her.

Men som ett tips er å ta en dra leke med litt langt tau, kjøp en bamse som du evt. kan binde på enden av tauet, det gjør den enda litt mer intressert i leka.Min elsker når jeg binder bamsen hans fast på tauen og han har oppgaven med å fange den :P Ellers så elsker min pinner, og tar gjerne med seg en som er altfor stor hjem fra tur, enn det han egentlig kan pga størrelsen :| Finn ting han liker og lek med det. De fleste valper syns jeg iallefall, finner leken morsom med en gang dem blir erta og oppfordra til det :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder må jo lære fra de er små å leke sammen med eieren og i alle situasjoner uansett.. blant annet ved å ikke stikke av med lek og for å bygge opp en ordentlig belønning som kan fungere i alle situasjoner. Jeg har faktisk en Toller som ikke er så gira på lek.. Det fungerer i korte økter, men i langt fra i alle settinger. Han velger glatt godbit før lek!

Jeg veit ikke om jeg er helt enig i at de fleste hunder må lære å leke sammen med eieren. En hund med høy lekelyst og som er forholdsvis stødig mentalt, leker overalt, med hva som helst. Hvis det skorter litt på lekelyst og/eller hunden er miljøberørt i varierende grad, derimot, kan det lønne seg å bygge opp en god lek fra de er små av :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke om jeg er helt enig i at de fleste hunder må lære å leke sammen med eieren. En hund med høy lekelyst og som er forholdsvis stødig mentalt, leker overalt, med hva som helst. Hvis det skorter litt på lekelyst og/eller hunden er miljøberørt i varierende grad, derimot, kan det lønne seg å bygge opp en god lek fra de er små av :)

*signerer*

Jeg har som sagt aldri hatt problemer med det med mine valper. Selv ikke den mentalt skralle tolleren. Han tok kanskje ikke godis alltid, men lek var alltid stas.

Med Nico har jeg en bamse i enden av en snor som jeg "hekter" henne fast i når jeg ikke vil at hun skal vimse i båndet - feks i byen.

Da biter hun seg godt fast i bamsen og jeg bare drar henne med meg * flir*

Men jeg har faktisk hatt en belger som ikke brøy seg en døyt om ball. Der måtte det trenes inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke om jeg er helt enig i at de fleste hunder må lære å leke sammen med eieren. En hund med høy lekelyst og som er forholdsvis stødig mentalt, leker overalt, med hva som helst. Hvis det skorter litt på lekelyst og/eller hunden er miljøberørt i varierende grad, derimot, kan det lønne seg å bygge opp en god lek fra de er små av :)

Det kommer ann på hva slags rase man har også vil jeg tro.. Men det er faktisk ikke alle hunder som er glad i å leke fra starten av, men hvor man kan bygge det opp til å bli det beste de vet..! :) Tolleren min som ikke vil leke leker jo som sagt i enkelte situasjoner.. og er ikke miljøberørt, men kan være litt for glad i ting som skjer rundt og vil gjerne være med på alt uten at han er for stresset! men da har det bare vært godbiter som har fungert, men vi trener hele tiden på å leke i situasjoner som er vanskelige for han å leke i.. og han blir bedre og bedre.. ! Det er mange som må trene det opp med hundene sine uten at det er noe galt i det mentalt sett... Men selvsagt er det en stor fordel å ha lek som belønning og mange fordeler med lek..!! men hunder er forskjellige akkurat som vi mennesker. og det er mange faglige artikler og hundebøker som støtter dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på hva slags rase man har også vil jeg tro.. Men det er faktisk ikke alle hunder som er glad i å leke fra starten av, men hvor man kan bygge det opp til å bli det beste de vet..! :) Tolleren min som ikke vil leke leker jo som sagt i enkelte situasjoner.. og er ikke miljøberørt, men kan være litt for glad i ting som skjer rundt og vil gjerne være med på alt uten at han er for stresset! men da har det bare vært godbiter som har fungert, men vi trener hele tiden på å leke i situasjoner som er vanskelige for han å leke i.. og han blir bedre og bedre.. ! Det er mange som må trene det opp med hundene sine uten at det er noe galt i det mentalt sett... Men selvsagt er det en stor fordel å ha lek som belønning og mange fordeler med lek..! men hunder er forskjellige akkurat som vi mennesker. og det er mange faglige artikler og hundebøker som støtter dette :)

Nei, det er ikke raseavhengig utover det at lekelyst har vært et avlskriterie i enkelte raser, mens i andre raser har man vært mer eller mindre likegyldig til det. Det er f.eks mer vanlig med lekelyst på brukshundrasene enn det er på f.eks settere. At en hund er miljøberørt betyr ikke nødvendigvis at den er redd, den er berørt av miljøet, og din hund, som er litt for glad i det som skjer rundt og blir stresset over alt han vil være med på, er berørt av miljøet rundt seg.

Jeg har ikke sagt noe sted at det ikke er forskjell på hunder, det jeg sa var at jeg ikke nødvendigvis er enig i at de fleste hunder trenger å lære å leke med eier/hundefører. For noen hunder - på tvers av raser - så ligger det i den mentale grunnpakka at de ønsker å være interaktive med sine eiere, at de ønsker å samarbeide, at de ønsker å apportere, at de har kamplyst, at de har jaktlyst, at de har lekelyst. Hvor mye de har av hver, er variabelt, men en hund som har god lekelyst, trenger ikke å lære å leke med eier, det ligger naturlig for den.

For meg som ønsker en hund som gidder å leke med meg, så er høy lekelyst ett viktig kriterium når jeg ser på valper. Det er mye enklere å bruke lek som belønning når lekelysta ligger naturlig i hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke raseavhengig utover det at lekelyst har vært et avlskriterie i enkelte raser, mens i andre raser har man vært mer eller mindre likegyldig til det. Det er f.eks mer vanlig med lekelyst på brukshundrasene enn det er på f.eks settere. At en hund er miljøberørt betyr ikke nødvendigvis at den er redd, den er berørt av miljøet, og din hund, som er litt for glad i det som skjer rundt og blir stresset over alt han vil være med på, er berørt av miljøet rundt seg.

Jeg har ikke sagt noe sted at det ikke er forskjell på hunder, det jeg sa var at jeg ikke nødvendigvis er enig i at de fleste hunder trenger å lære å leke med eier/hundefører. For noen hunder - på tvers av raser - så ligger det i den mentale grunnpakka at de ønsker å være interaktive med sine eiere, at de ønsker å samarbeide, at de ønsker å apportere, at de har kamplyst, at de har jaktlyst, at de har lekelyst. Hvor mye de har av hver, er variabelt, men en hund som har god lekelyst, trenger ikke å lære å leke med eier, det ligger naturlig for den.

For meg som ønsker en hund som gidder å leke med meg, så er høy lekelyst ett viktig kriterium når jeg ser på valper. Det er mye enklere å bruke lek som belønning når lekelysta ligger naturlig i hunden.

Ja jeg ser den..ja og jeg er helt enig at lekelyst er et kriterie.. men det må jo også jobbes opp til å være en ordentlig belønning. vi brukte mest godbiter under treningen (lydighet osv) enn leke i starten.. for vi fikk høre så mye galt om lek.. osv.. (noe som er helt feil).. men derfor var vi vært veldig forsiktg med å leke og sikkert lekt på feil måte.. og derfor er lekelysten ikke så høy.. hunden jobber bra for godbiter.. og han er ikke "stresset" i den forstand. Belønningene er rett og slett ikke alltid bra nok. har jeg vom osv eller enda bedre belønninger så er han fokusert.. det handler mer om hva han ønsker å jobbe for.. og leke velger han glatt bort fordi det er ikke belønning for han på samme måte som godbit osv. Og da blir han mer fokusert på omgivelsene..

Ja jeg er helt enig at høy lekelyst er viktig.. derfor har vi valgt å jobbe fra dag 1 med den nye valpen..Men de blir også glad i det de har gjort mye fra valp av..!

og det at de fleste hunder osv er kanskje litt overdrevent sagt ja! hehe. Men det er jo mange måter å leke på også! alene, med eier, kamplek, jaktlek, osv.. Jeg vil bare jobbe inn et enda bedre grunnlag i hunden min og jeg vet at det er viktig å legge vekt på lek fra starten av! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...