Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som dreper andre hunder


Recommended Posts

Guest atiram
Skrevet (endret)

Jeg opplevde noe fælt i sommer. Prøver egentlig å la vær å tenke på det, for jeg blir kvalm bare bildet kommer i hodet.

For noen uker siden var jeg på besøk hos min familie. Min bestemor hadde en tibetansk spaniel som var 8-9 år. gammel rolig hund, som har gått løs på gårdsplassen hele livet. det er en annen mann i området som eier en border collie (vet ikke om den er blanding eller ikke) som ved tidligere anledninger har angrepet spanielen, og han har fått kraftige beskjeder om at han ikke må komme dit med hunden løs.

Denne gangen gikk det galt. Min besteforeldre var inne i huset, og min 15 år gamle søster var ute, og det samme var tibben. plutselig kommer søsteren min springende inn i panikk og hylskriker på hjelp. da har denne boder collien komemt og angrepet tibben, og når jeg kommer til ligger hun på bakken helt slapp. hun bare ligger der og stirrer, piper ikke engang,..bare gitt helt opp, mens boder collien står over henne og biter ned i henne og riser og biter.

min søster hade prøvd å få hunden bort med ei rive, men den hadde ikke brydd seg med henne. når jeg kom stakk den av med en gang,....tibben var så hard skadet at hun døde etter bare noen minutter. hun var knust inni og siden gikk ut på henne som en ballong når hun pustet, det var helt forferdelig.

Jeg lurer på, er det "vanlig" at hunder angriper slik for å drepe? når det e såpass stor str. forskjell så trengs det jo strengt tatt ikke så mye slåssing til for å avgjøre hvem den svake parten er. og når hunden lå døende på bakken og den andre fortsatt ikke ga seg,... hva i all verden er det som skjer i hodet på "morderhunden" da?

bestefaren min er en veldig peoplepleaser, og de har ikke engang krevd at eieren av hunden skal erstatte tibben som døde. hadde det vært meg hadde jeg både anmeldt og krevd avlivning.

i området er det også mange småbarn. og jeg tenker litt at når hunden uprovosert løper og dreper en småhund, så kanskje den er potensielt farlig for unger også.

hva er deres tanker rundt slik atferd. hvor normalt er det at hunder kan oppføre seg slik?

Endret av atiram
Skrevet

Du skjønner det, at en border collie er en gjeterhund som trenger å gjete for og få brukt hodet sitt.. når dette ikke skjer, samt lite mosjon blir hunden helt forvirret og prøver og få ut sin frustrasjon på andre måter.

dette ser vi og hører om alt for ofte. kan ikke skylde på noen andre enn eier her..

  • Like 1
Guest atiram
Skrevet

ja, jeg er fullt klar over at bc er hunder som trengs å brukes. men jeg har aldri før møtt en bc som dreper av den grunn. at de kan komme å nappe etter ben, gjete unger og sykler- det har jeg opplevd mange ganger. Men et "kaldblodig" drap som dette, det har jeg ikke vært borte i overhodet.

jeg kunne forstått et angrep og noe slåssing, men når den ene hunden har "gitt seg", og bare ligger der og den andre fortsatter i drapsmodus,.... jeg skjønner det bare ikke.

Skrevet

Det er ikke normalt at hunder dreper andre hunder. Skjønner godt at du er kvalm. Var vitne til det samme for 3 år siden på hundetrening. Da drepte en stor hund en liten hund foran eieren og datteren. Kjenner det fortsatt inni meg hvis jeg tenker på det og glemmer aldri hylene til eieren og det synet :(:( Den store hunden hadde angrepet andre hunder før og 1 år etter denne hendelsen angrep den et barn som var på besøk og bet i ansiktet slik at ungen måtte på sykehus. Da sende de hunden tilbake til oppdretter. (skjønner ikke det men)

Noen hunder har veldig sterkt jaktinnstinkt og jeg kan forstå at instinkter slår inn, særlig på små hunder av type chi, pomme etc. En tibetansk spaniel er litt større og mer "hund" og jo større hundene er jo mer unormalt blir det hvis en hund angriper for å drepe.

I mine øyne er en slik hund farlig, også potensielt farlig for barn. Slike hunder krever svært ansvarsfulle og erfarne eiere hvis de skal ha livets rett, men jeg personlig syns slike hunder ikke trengs i samfunnet.

Skrevet

Så fælt :(

Hvor vanlig er vanskelig å si, ut i fra div avisskriverier de siste årene å dømme er det ihvertfall ikke helt uvanlig. Men normale hunder gjør sjeldent slikt, og hunder som ikke er normale bør holdes i bånd og taes ansvar for av sin eier, slik at slikt som dere opplevde ikke skal skje. Det er ingen automatikk i at en hund som biter/sloss med/bråker med/jager etc andre hunder, biter barn eller folk, så det er ikke nødvendigvis en bekymring, men mannen (og evt hunden) bør jo absolutt stå til ansvar for hva som har skjedd. Og siden dette er en mann som tydeligvis hverken evner eller bryr seg med og passe sin hund så burde det vært konsekvenser. For dere, og for andre.

Antagelig så var denne hunden på "jakt" mer enn den var ute etter å "måle krefter" med en annen hund. Derav risting, derav ga den seg ikke.

:console::console:

Skrevet

For en forferdelig opplevelse! :hug:

Jeg tenker også som de andre har sagt - ved en slik oppførsel så er det ikke lenger snakk om et oppgjør mellom to hunder, men et jaktinstinkt som har tatt over. Da blir den lille hunden ansett som et bytte, ikke som en annen hund. Men synes kanskje det var litt rart at en BC reagerer slik, jeg trodde at nettopp drepe-delen av jaktatferden var tonet kraftig ned på dem, nettopp for at all jobbingen deres med sau ikke skal trigge dette.

Skrevet

For en forferdelig opplevelse! :hug:

Jeg tenker også som de andre har sagt - ved en slik oppførsel så er det ikke lenger snakk om et oppgjør mellom to hunder, men et jaktinstinkt som har tatt over. Da blir den lille hunden ansett som et bytte, ikke som en annen hund. Men synes kanskje det var litt rart at en BC reagerer slik, jeg trodde at nettopp drepe-delen av jaktatferden var tonet kraftig ned på dem, nettopp for at all jobbingen deres med sau ikke skal trigge dette.

Det kan jo være individuelt, eller kanskje hunden har en svulst eller noe annet fysisk? I alle raser så dukker det jo opp en og annen som er atypisk, ellers så er det jo mye annet som kan ligge til grunn som sagt, jeg ville nok holdt en knapp på det, for så vidt meg bekjent er det ingen direkte link mellom høyt jaktinnstinkt og drepe andre hunder, ihvertfall ikke i normale hunder. De skiller fint på hund/ikke hund og også på forskjellige dyrearter (noen jager fugl, andre jager sau osv). Jeg tror det eneste som er avgjørende i en slik situasjon er en hund som av en eller annen grunn ikke er helt riktig skrudd sammen.

Skrevet

Har de i det heletatt snakket med eier av bcen?

Hadde min hund gjort noe sånt,så hadde jeg selvsagt "erstattet" hunden som ble drept. Og mest sannsynlig avlivet min egen,da jeg ihvertfall ikke hadde trivdes med å ha en hund som dreper andre. Hvis det i tillegg er en gårdshund somalltid har vært løs,så er det ikke bra om den plutselig må stå fasbundet resten av livet.

Prøv å få bestefaren din til å anmelde hendelsen. Jeg synes ihvertfall ikke det er noe greit. Det kan jo skje igjen.

  • Like 2
Skrevet

Helt grusomt :(

Lurer også på hvor vanlig/uvanlig det er.

Jeg kjenner iallefall til to tilfeller her jeg bor. Kjenner begge disse eierne, altså ikke bare tilfeller jeg har hørt rykter om.

I det ene tilfellet, var det en pomeranien og eier gikk tur med den i bånd. En løs, stor hun kom løpende og angrep pomeranien og den døde.

I det andre tilfellet var det en chihuahua som ble drept i en hundepark, av en medium stor blandingshund.

Skrevet

Huff, så forferdelig! :( Hadde det var jeg som hadde eid BC-en, ville jeg selvfølgelig ha erstattet hunden, og jeg ville ha sørget for en grundig veterinærsjekk av hunden, og sannsynligvis også avliving.

At en hund angriper en annen hund på den måten tror jeg er ganske sjelden. De fleste hunder oppsøker ikke konflikter (av min erfaring oppstår konflikter ol når hundene går i bånd), og normalt gir de seg når den andre hunden overgir seg. Min hund er ikke spesielt glad i andre hannhunder, men problemene oppstår primært i ressurssituasjoner (der ressursen er meg). Er jeg borte, går allting greit.

Det jeg tenker er at "hund-drept-av-hund"-sitasjoner fort kan oppstå i jaktsituasjoner, der man har en stor rase med mye jaktlyst, og en liten hund som kan ligne på et bytte. Dersom hunden går over i jakt, kan det som startet med lek plutselig raskt bli blodig alvor. Min hund tror ofte at små hunder er katter, og før han skjønner at det faktisk er hunder, så er han veldig interessert i å jage dem. Når han har skjønt at det er hunder, er det uinteressant.

Guest Klematis
Skrevet

Dette er jo en grusom opplevelse, og som miniatyrhundeier er det min største skrekk.

BC'en til broren min har lekt litt med min Chi, vi sluttet fort med det da BC'en plutselig begynte å senke kroppsholdningen, den stirret og den la seg ned og holdt en lav men framoverrettet posisjon. Alt har foregått fredelig mellom dem i lek, men dette gjeterinstinktet, og at jeg er litt usikker på om BC'en forstår at Chi'en faktisk også er en hund, gjør meg litt skeptisk.

Det er så lite som skal til før det går galt, det holder å filleriste èn gang, så er den lille sannsynligvis død, eller hardt skadet.

Guest atiram
Skrevet

Har de i det heletatt snakket med eier av bcen?

Hadde min hund gjort noe sånt,så hadde jeg selvsagt "erstattet" hunden som ble drept. Og mest sannsynlig avlivet min egen,da jeg ihvertfall ikke hadde trivdes med å ha en hund som dreper andre. Hvis det i tillegg er en gårdshund somalltid har vært løs,så er det ikke bra om den plutselig må stå fasbundet resten av livet.

Prøv å få bestefaren din til å anmelde hendelsen. Jeg synes ihvertfall ikke det er noe greit. Det kan jo skje igjen.

bestemoren min gikk etter dette til eieren av bc og sa hva den hadde gjort. eieren hadde hørt hylene til min søster og da sprunget ut og tatt hunden i bånd. og når bestemoren min konfronterte han sa han bare noe slikt som "nei, han kunne ikke skjønne at hans hund hadde gjort noe slikt", og fortsatte videre med kaffen sin. ikke har han "kondolert" heller eller noe.

hunden som ble drept var en gammel lunter, så hun har ikke sprunget elelr noe for å trigge jaktlyst. denne hunden har han også tenkt å ha valper på. eieren er en mann i 50-60 årene.

jeg er jo også miniatyrhundeier, og er redd for at slik kan skje mine hunder. jeg har dvergdachs, de er jo tøffe i trynet så jeg håper at med møte med en slik hund ville de vært skarpe nok til å klare å avskrekke videre angrep (i alle fall den ene). Jeg har selv jagd bort hunder som er for interesert i mine enn det som godt er. senest for noen mnd siden hvor jeg, min mann og en av søstrene mine gikk tur. da løftet søsteren min opp den ene, og hunden som kom mot oss hoppet opp og kjeften klappet sammen rett under albuen til søsteren min.

jeg blir så sint i slike situasjoner at jeg grep der jeg fikk tak, i øret og vred det jeg klarte for at den skulle få fokus vekk fra dachsene. da stakk den av og turte ikke komme etter igjen. jeg tar heller sjangsen på at jeg blir bitt og må syes enn at en av hundene mine blir knekt i to.

i tilfellet med tibben og bcn så hadde jeg sparka den til himmels om den ikke hadde stukket av når den så meg komme brølende.

det jeg synes er rart er at den hoppa på tibben mens min søster var tilstedet. hun prøvde også å jage den vekk med ei jernrive, men den var bare opptatt med drepingen.

Skrevet

det jeg synes er rart er at den hoppa på tibben mens min søster var tilstedet. hun prøvde også å jage den vekk med ei jernrive, men den var bare opptatt med drepingen.

Hvorfor synes du det er rart? En ustabil hund bryr seg neppe om at det er noen tilstede, en hund som allerede har gått inn i "modus" enten det er jakt, slosskamp eller andre ting er "opptatt", spiller nesten ingen rolle hva man gjør med dem, og i verste fall så tar de det ut på den andre hunden fordi de tror at smerten kommer fra kampen.

Mitt tips til deg, prøv å ikke tenk så mye på det. Dyrelivet er slik noen ganger, du kan ikke gjøre noe med det, du får neppe noe bedre svar på hvorfor og det kommer neppe til å skje noe med denne bc'en og dens eier (før den evt gjør skade på noen andre som lager sak utav det). Å gå å gruble vil bare gjøre alt verre, at du ikke klarer å gi slipp. Selv om det ikke er så lett, så er det det beste. Den eneste det går utover med grubling og slikt er deg.. :hug:

Skrevet

:( Forferdelig trist å lese Enda mer trist fordi du beskriver en eier som ikke er sitt ansvar bevisst, og at det mangler forståelse/empati for andre to- og firbeinte. Det høres jo ut som ikke noe av hendelsen sklir inn i topplokket der - og da synes det er ekstra viktig at hendelsen blir registrert hos politiet. At det kanskje ikke bidrar til at det hjelper dere noe særlig, så hjelper dere mulige andre som blir utsatt for noe lignende fra det samme holdet.

Skrevet

Når dine besteforeldre som eide hunden som døde, IKKE vil ta saken videre, så stopper alt opp der.

Om de ikke orker saksgangen, det usikre utfallet, nabofeide osv, så må det bare respekteres.

Det er foreldrene til deg og din søster som nå må på banen, og avgjøre om det er trygt at dere oppholder dere der fremover, med en så ustabil hund i nærheten.

Kanskje det vil vekke deres besteforeldre til å ta ansvar og politianmelde hendelsen.

Skrevet

SAier som hun over, det stopper jo når besteforeldrene dine ikke vil gjøre noe! Jeg kjenner for meg selv at jeg ikke ville oppholdt meg på et sted hvor en slik hund holder til! I aller verste fall, hva som den hadde reagert når søsteren din brukte jernrive, den kunne jo gått på henne?

Skrevet

At hunden ikke avbryter adferden når den er i en slik modus ser jeg ikke på som noe skummelt i og for seg. Jeg har selv et par hunder som i jaktmodus er helt blokket. Mens andre når man inn til. Kan aldri i verden tenke meg at de blokkede hundene ville hørt på meg, jernrive eller ei, hvis de fikk tak i sitt bytte. Katter, harer, litt store fugler, sau, rådyr osv er mye mer spennende enn jeg noen sinne kan bli hverken spennende eller skummel. Dog har de aldri vist så mye som et lite hint av tendenser til å overføre jaktmodusen til meg. Aldri oppvist noen aggressivitet mot meg. Ikke engang de få gangene de har funnet noe skikkelig "godt" i skogen som jeg må bryte ut av kjevene dems (halvråttent hareskinn er siste skatt jeg har måttet stjele fra en av mine).

Jeg ser heller ingen automatikk i at denne hunden skal utgjøre en fare for barn eller andre mennesker. Kommer vel lit an på hva som motiverte hunden til å ta dine besteforeldres spaniel.

Alt dette sagt, det må ha vært en helt forferdelig opplevelse! :icon_cry:

og eieren til BC'n hadde jeg vært temmelig forbannet på :sint_01:

Jeg synes helt klart han burde bli tatt fra denne hunden, men er ikke overbevist om at hunden selv burde avlives. I litt mer ansvarsfulle hender kan det være den ville fungert utmerket i samfunnet.

  • Like 2
Skrevet

For en fæl historie. All sympati til dere som måtte oppleve noe sånt :console:

Du skjønner det, at en border collie er en gjeterhund som trenger å gjete for og få brukt hodet sitt.. når dette ikke skjer, samt lite mosjon blir hunden helt forvirret og prøver og få ut sin frustrasjon på andre måter.

dette ser vi og hører om alt for ofte. kan ikke skylde på noen andre enn eier her..

Jeg er enig i at eier er skyld i dette fordi han ikke har tatt ansvar for hunden sin, som han vet utgjør en risiko for andre hunder, og for å være så lite sympatisk og villig til å ta på seg skylden i etterkant. Men jeg er fullstendig uenig i at slik atferd kommer av at hunden ikke får brukt seg nok. Bc'er, i likhet med andre hunder, får gjerne endel diller hvis de ikke blir brukt og utvikler gjerne dårlig og atypisk atferd - helt riktig. Men de dreper ikke andre hunder fordi de er understimulerte. Det handler nok mer om en stor mental brist enn understimulering. Dårlig skrudd sammen hund, rett og slett, og dessverre finnes det endel BC'er som ikke er helt riktige i hodet sitt. Jeg tør vedde ganske mye på at denne hunden hadde vært aggressiv overfor andre hunder også om den hadde hatt en ansvarsfull eier som ga den nok stimuli både fysisk og psykisk, men da ville gjerne ikke konsekvensene vært så store.

Uansett, jeg ville krevd hunden avlivet for dette, og jeg ville anmeldt eieren for ansvarsløshet - fordi det ikke var første gang hunden gikk til angrep på andre hunder, og fordi han ikke tok ansvar for å sikre hunden sin bedre til tross for at han visste dette.

Skrevet

Litt OT: men om dette var første gang hunden var i klammeri med andre hunder, altså den som drepte, hadde dere forsatt ville sett den avlivet? Hva som den trodde det "bare" var en katt feks? Avlivet?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Først vil jeg bare si at det var en utrolig fæl hendelse! Virker helt merkelig at hundeeier bare benekter det.

At hunden ikke avbryter adferden når den er i en slik modus ser jeg ikke på som noe skummelt i og for seg. Jeg har selv et par hunder som i jaktmodus er helt blokket. Mens andre når man inn til. Kan aldri i verden tenke meg at de blokkede hundene ville hørt på meg, jernrive eller ei, hvis de fikk tak i sitt bytte. Katter, harer, litt store fugler, sau, rådyr osv er mye mer spennende enn jeg noen sinne kan bli hverken spennende eller skummel. Dog har de aldri vist så mye som et lite hint av tendenser til å overføre jaktmodusen til meg. Aldri oppvist noen aggressivitet mot meg. Ikke engang de få gangene de har funnet noe skikkelig "godt" i skogen som jeg må bryte ut av kjevene dems (halvråttent hareskinn er siste skatt jeg har måttet stjele fra en av mine).

Jeg ser heller ingen automatikk i at denne hunden skal utgjøre en fare for barn eller andre mennesker. Kommer vel lit an på hva som motiverte hunden til å ta dine besteforeldres spaniel.

Dette tenkte jeg også. Syns det er litt trist at folk automatisk tenker at hundeaggresjon = menneskeagresjon.

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...