Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sikkert en teit tittel, men vil beskrive litt nærmere her.

Jeg har en hannhund på 16 mnd som til tider tar oppgaven med å holde "inntrengere" borte litt for seriøst.

Kommer det noen i vår vei ( som er en 300 m lang privat vei) så løper han bjeffende mot de, prøver å skremme dem bort, men er aldri nærgående. Samme hvis noen nærmer seg naustet vårt.

Jeg har vært på mentaltesting med ham, og fikk godt beskrevet adferden hans der. Han er ikke redd, men vil beskytte meg ved å jage bort. I tilegg er han fullstendig uinteresser i fremmede, og det vil aldri falle ham inn å hoppe på noen f.eks.

Han er veldig oppmerksom på om han er i bånd eller ikke (noe som gjør trening med langline vanskelig). Hvordan trene bort dette? Han må gjerne gjøre meg oppmerksom på at noen kommer, men trenger altså ikke jage dem bort. Er det her sladremetoden skal brukes f.eks?

Det opplagte svaret jeg får er vel " hold ham i bånd til evig tid", men det er altså ikke et alternativ. Jeg vil jobbe med dette, slik at jeg kan stole på at han ikke gjør slikt.

Noen tips?

Skrevet

For det første, så lenge han er slik så bør bånd være det eneste alternativet, fram til du har trent det bort. I stor grad kan du antageligvis bruke de samme metodene som på passeringstrening, og da finner du en god del tips på forumet. Kinderegg/sladretrening, gi hunden en annen oppgave (ligge på en bestemt plass etc), timout, grensesetting osv. Du må finne ut hva som fungerer best for din hund og situasjonen, og lære inn og jobbe med det.

Skrevet

Det åpenbare svaret er jo å aldri sette ham i situasjoner der han får anledning til å utvikle denne vaktadferden. Så da er svaret at DU må ta ansvar for at han ikke får løpt nedover veien og "stoppet" inntrengere. Hvordan du skal gjøre det er vanskelig når du absolutt ikke vil ha bikkja i bånd. Sladretrening kan kanskje hjelpe, men da må du sette opp situasjoner der dette skjer, slik at du får trent på det mange ganger.

Noe annet er at du kan strø godiser rundt på plassen der han er når det kommer noen? Ikke sikkert det fungerer, men det er jo verdt et forsøk?

Mao MÅ du være ute og tilstede når bikkja er ute. ALDRI la ham få lov til å være ute alene, da forsterker han bare adferden sin.

  • Like 1
Skrevet

Han er 16 mnd gammel hannhund og det der er typisk "skremme" oppførsel så han er ganske sikkert usikker nå, uansett hva mentaltesten sa. Ikke at han nødvendigvis er en usikker hund, men akkurat nå er det sikkert en del hormoner som herjer. Ha på langline, stopp han om han skal til å begynne, ros når han er stille/oppfører seg slik du vil, så forsvinner nok problemet rimelig kjapt :)

  • Like 1
Skrevet

Takker for svar. Merker jo at hormonene er i sving. Godbit på plassen er nok ikke et alternativ, han er nok for fokusert på oppgaven til det. Bruker selvfølgelig bånd på ham nå, men vil ha metoder til å trene på dette i trygge former.

Passering er ikke noe problem.

Takk for optimismen Malamuten! Tenker jeg må arrangere noen situasjoner å trene på. Er ikke så lett å bo grisgrendt alltid:) Blir jo ikke særlig effektiv trening på situasjoner som oppstår annenhver uke.

Han fikk så mye skryt for å være tøff på mentaltesten at jeg glemte å spørre der om hvordan kontrollere/ dempe det. Tenker at dette må være en vanlig problemstilling for dem som har brukshunder (ala RIK).

Skrevet

Det er vanskelig å trene bort noe som oppstår sjelden. Likevel er det sånn at hunder er vanedyr, og får de en vane, så fortsetter de å gjøre sånn.

Det du kan gjøre er å avlære den ene vanen (skremme bort), og lære inn en ny vane (komme til deg). Det betyr at du må ha hunden i langline, så den aldri får sjansen til å skremme bort. Da blir den vant til å ikke gjøre det, fordi det ikke nytter. Du kaller den inn, og om du så må dra han inn de første gangene, så blir det en ny vane etterhvert å komme inn til deg. Belønn masse. Bruk også kindereggmetoden aktivt, og der kan du begynne å trene den inn i andre situasjoner der det passer.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Han er 16 mnd gammel hannhund og det der er typisk "skremme" oppførsel så han er ganske sikkert usikker nå, uansett hva mentaltesten sa. Ikke at han nødvendigvis er en usikker hund, men akkurat nå er det sikkert en del hormoner som herjer. Ha på langline, stopp han om han skal til å begynne, ros når han er stille/oppfører seg slik du vil, så forsvinner nok problemet rimelig kjapt :)

Jeg aner ingen ting om denne hunden er usikker eller ikke, siden jeg ikke har sett han, men at en hund bjeffer for å få fremmede bort fra tomta trenger da ikke være usikkerhet. Det kan være det, men det kan like gjerne være at han nå begynner å vokse på seg litt mot og tørr legge mer alvor bak voktinga si. Alle 16 mnd gamle hunder er ikke usikre selv om de utvikler seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...