Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sikkert en teit tittel, men vil beskrive litt nærmere her.

Jeg har en hannhund på 16 mnd som til tider tar oppgaven med å holde "inntrengere" borte litt for seriøst.

Kommer det noen i vår vei ( som er en 300 m lang privat vei) så løper han bjeffende mot de, prøver å skremme dem bort, men er aldri nærgående. Samme hvis noen nærmer seg naustet vårt.

Jeg har vært på mentaltesting med ham, og fikk godt beskrevet adferden hans der. Han er ikke redd, men vil beskytte meg ved å jage bort. I tilegg er han fullstendig uinteresser i fremmede, og det vil aldri falle ham inn å hoppe på noen f.eks.

Han er veldig oppmerksom på om han er i bånd eller ikke (noe som gjør trening med langline vanskelig). Hvordan trene bort dette? Han må gjerne gjøre meg oppmerksom på at noen kommer, men trenger altså ikke jage dem bort. Er det her sladremetoden skal brukes f.eks?

Det opplagte svaret jeg får er vel " hold ham i bånd til evig tid", men det er altså ikke et alternativ. Jeg vil jobbe med dette, slik at jeg kan stole på at han ikke gjør slikt.

Noen tips?

Skrevet

For det første, så lenge han er slik så bør bånd være det eneste alternativet, fram til du har trent det bort. I stor grad kan du antageligvis bruke de samme metodene som på passeringstrening, og da finner du en god del tips på forumet. Kinderegg/sladretrening, gi hunden en annen oppgave (ligge på en bestemt plass etc), timout, grensesetting osv. Du må finne ut hva som fungerer best for din hund og situasjonen, og lære inn og jobbe med det.

Skrevet

Det åpenbare svaret er jo å aldri sette ham i situasjoner der han får anledning til å utvikle denne vaktadferden. Så da er svaret at DU må ta ansvar for at han ikke får løpt nedover veien og "stoppet" inntrengere. Hvordan du skal gjøre det er vanskelig når du absolutt ikke vil ha bikkja i bånd. Sladretrening kan kanskje hjelpe, men da må du sette opp situasjoner der dette skjer, slik at du får trent på det mange ganger.

Noe annet er at du kan strø godiser rundt på plassen der han er når det kommer noen? Ikke sikkert det fungerer, men det er jo verdt et forsøk?

Mao MÅ du være ute og tilstede når bikkja er ute. ALDRI la ham få lov til å være ute alene, da forsterker han bare adferden sin.

  • Like 1
Skrevet

Han er 16 mnd gammel hannhund og det der er typisk "skremme" oppførsel så han er ganske sikkert usikker nå, uansett hva mentaltesten sa. Ikke at han nødvendigvis er en usikker hund, men akkurat nå er det sikkert en del hormoner som herjer. Ha på langline, stopp han om han skal til å begynne, ros når han er stille/oppfører seg slik du vil, så forsvinner nok problemet rimelig kjapt :)

  • Like 1
Skrevet

Takker for svar. Merker jo at hormonene er i sving. Godbit på plassen er nok ikke et alternativ, han er nok for fokusert på oppgaven til det. Bruker selvfølgelig bånd på ham nå, men vil ha metoder til å trene på dette i trygge former.

Passering er ikke noe problem.

Takk for optimismen Malamuten! Tenker jeg må arrangere noen situasjoner å trene på. Er ikke så lett å bo grisgrendt alltid:) Blir jo ikke særlig effektiv trening på situasjoner som oppstår annenhver uke.

Han fikk så mye skryt for å være tøff på mentaltesten at jeg glemte å spørre der om hvordan kontrollere/ dempe det. Tenker at dette må være en vanlig problemstilling for dem som har brukshunder (ala RIK).

Skrevet

Det er vanskelig å trene bort noe som oppstår sjelden. Likevel er det sånn at hunder er vanedyr, og får de en vane, så fortsetter de å gjøre sånn.

Det du kan gjøre er å avlære den ene vanen (skremme bort), og lære inn en ny vane (komme til deg). Det betyr at du må ha hunden i langline, så den aldri får sjansen til å skremme bort. Da blir den vant til å ikke gjøre det, fordi det ikke nytter. Du kaller den inn, og om du så må dra han inn de første gangene, så blir det en ny vane etterhvert å komme inn til deg. Belønn masse. Bruk også kindereggmetoden aktivt, og der kan du begynne å trene den inn i andre situasjoner der det passer.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Han er 16 mnd gammel hannhund og det der er typisk "skremme" oppførsel så han er ganske sikkert usikker nå, uansett hva mentaltesten sa. Ikke at han nødvendigvis er en usikker hund, men akkurat nå er det sikkert en del hormoner som herjer. Ha på langline, stopp han om han skal til å begynne, ros når han er stille/oppfører seg slik du vil, så forsvinner nok problemet rimelig kjapt :)

Jeg aner ingen ting om denne hunden er usikker eller ikke, siden jeg ikke har sett han, men at en hund bjeffer for å få fremmede bort fra tomta trenger da ikke være usikkerhet. Det kan være det, men det kan like gjerne være at han nå begynner å vokse på seg litt mot og tørr legge mer alvor bak voktinga si. Alle 16 mnd gamle hunder er ikke usikre selv om de utvikler seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...