Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene bort forsvar


Trixie
 Share

Recommended Posts

Sikkert en teit tittel, men vil beskrive litt nærmere her.

Jeg har en hannhund på 16 mnd som til tider tar oppgaven med å holde "inntrengere" borte litt for seriøst.

Kommer det noen i vår vei ( som er en 300 m lang privat vei) så løper han bjeffende mot de, prøver å skremme dem bort, men er aldri nærgående. Samme hvis noen nærmer seg naustet vårt.

Jeg har vært på mentaltesting med ham, og fikk godt beskrevet adferden hans der. Han er ikke redd, men vil beskytte meg ved å jage bort. I tilegg er han fullstendig uinteresser i fremmede, og det vil aldri falle ham inn å hoppe på noen f.eks.

Han er veldig oppmerksom på om han er i bånd eller ikke (noe som gjør trening med langline vanskelig). Hvordan trene bort dette? Han må gjerne gjøre meg oppmerksom på at noen kommer, men trenger altså ikke jage dem bort. Er det her sladremetoden skal brukes f.eks?

Det opplagte svaret jeg får er vel " hold ham i bånd til evig tid", men det er altså ikke et alternativ. Jeg vil jobbe med dette, slik at jeg kan stole på at han ikke gjør slikt.

Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, så lenge han er slik så bør bånd være det eneste alternativet, fram til du har trent det bort. I stor grad kan du antageligvis bruke de samme metodene som på passeringstrening, og da finner du en god del tips på forumet. Kinderegg/sladretrening, gi hunden en annen oppgave (ligge på en bestemt plass etc), timout, grensesetting osv. Du må finne ut hva som fungerer best for din hund og situasjonen, og lære inn og jobbe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det åpenbare svaret er jo å aldri sette ham i situasjoner der han får anledning til å utvikle denne vaktadferden. Så da er svaret at DU må ta ansvar for at han ikke får løpt nedover veien og "stoppet" inntrengere. Hvordan du skal gjøre det er vanskelig når du absolutt ikke vil ha bikkja i bånd. Sladretrening kan kanskje hjelpe, men da må du sette opp situasjoner der dette skjer, slik at du får trent på det mange ganger.

Noe annet er at du kan strø godiser rundt på plassen der han er når det kommer noen? Ikke sikkert det fungerer, men det er jo verdt et forsøk?

Mao MÅ du være ute og tilstede når bikkja er ute. ALDRI la ham få lov til å være ute alene, da forsterker han bare adferden sin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 16 mnd gammel hannhund og det der er typisk "skremme" oppførsel så han er ganske sikkert usikker nå, uansett hva mentaltesten sa. Ikke at han nødvendigvis er en usikker hund, men akkurat nå er det sikkert en del hormoner som herjer. Ha på langline, stopp han om han skal til å begynne, ros når han er stille/oppfører seg slik du vil, så forsvinner nok problemet rimelig kjapt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Merker jo at hormonene er i sving. Godbit på plassen er nok ikke et alternativ, han er nok for fokusert på oppgaven til det. Bruker selvfølgelig bånd på ham nå, men vil ha metoder til å trene på dette i trygge former.

Passering er ikke noe problem.

Takk for optimismen Malamuten! Tenker jeg må arrangere noen situasjoner å trene på. Er ikke så lett å bo grisgrendt alltid:) Blir jo ikke særlig effektiv trening på situasjoner som oppstår annenhver uke.

Han fikk så mye skryt for å være tøff på mentaltesten at jeg glemte å spørre der om hvordan kontrollere/ dempe det. Tenker at dette må være en vanlig problemstilling for dem som har brukshunder (ala RIK).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å trene bort noe som oppstår sjelden. Likevel er det sånn at hunder er vanedyr, og får de en vane, så fortsetter de å gjøre sånn.

Det du kan gjøre er å avlære den ene vanen (skremme bort), og lære inn en ny vane (komme til deg). Det betyr at du må ha hunden i langline, så den aldri får sjansen til å skremme bort. Da blir den vant til å ikke gjøre det, fordi det ikke nytter. Du kaller den inn, og om du så må dra han inn de første gangene, så blir det en ny vane etterhvert å komme inn til deg. Belønn masse. Bruk også kindereggmetoden aktivt, og der kan du begynne å trene den inn i andre situasjoner der det passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Han er 16 mnd gammel hannhund og det der er typisk "skremme" oppførsel så han er ganske sikkert usikker nå, uansett hva mentaltesten sa. Ikke at han nødvendigvis er en usikker hund, men akkurat nå er det sikkert en del hormoner som herjer. Ha på langline, stopp han om han skal til å begynne, ros når han er stille/oppfører seg slik du vil, så forsvinner nok problemet rimelig kjapt :)

Jeg aner ingen ting om denne hunden er usikker eller ikke, siden jeg ikke har sett han, men at en hund bjeffer for å få fremmede bort fra tomta trenger da ikke være usikkerhet. Det kan være det, men det kan like gjerne være at han nå begynner å vokse på seg litt mot og tørr legge mer alvor bak voktinga si. Alle 16 mnd gamle hunder er ikke usikre selv om de utvikler seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...