Gå til innhold
Hundesonen.no

Del dine beste tips for å kontrollere nerver!


Aya
 Share

Recommended Posts

Når jeg skal prestere noe som er viktig for meg blir jeg, som mange andre, fort nervøs. Dette gjelder bare når noen ser på og vurderer det jeg driver med, jeg er f.eks. ikke nervøs for skriftlig eksamen - men jeg regner med at triksene er de samme. De situasjonene jeg blir nervøs i er gjerne de situasjonene det er viktig å holde nervene under kontroll fordi de ødelegger så mye - for eksempel ridestevner (smitter over på hesten), skytetester (vanskelig å skyte bra når man skjelver på hånden) osv. Anyway, jeg tipper vi er flere som sliter med nerver foran sånt noe, så kanskje vi er flere som kan ha nytte av noen tips?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste tipset jeg vet er temmelig vanlig og simpelt - pust dypt. Dvs, trekk pusten i skikkelige magadrag, så langt inn du klarer og pust sakte ut igjen. Flere ganger. Det roer ned litt. Hvis jeg kjenner jeg er nervøs mens jeg venter på noe så hjelper det og telle (det samme hvis du er i en situasjon der du holder på og gråte/gruer deg til noe osv) - tell lys i taket, skruer i veggen, stolbein, hva som helst. Det hjelper veldig på meg, det holder hjernen opptatt med noe veldig konkret og enkelt og demper frykten/ubehaget og gjør at du får mer kontroll over følelsene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pustetrikset er veldig bra synes jeg, jeg bruker også alltid det. Telling har jeg ikke tenkt på før, men jeg gjør det ukontrollert (teller med fingrene :P ser en smule tvangstankete ut, men det fungerer). I noen situasjoner hjelper det veldig å visualisere det du skal (f.eks. ri en sprangløype feilfritt), mens det i andre situasjoner bare trigger meg til å tenke på alt som kan gå galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte et telletriks en gang:

- Sitte med hendene på knærne og klappe tre ganger med høyre hånd på høyre kne mens du teller høyt (eller inni deg, men tell iallfall), - tre ganger med venstre hånd på venstre kne mens du teller høyt,

- løfter/tramper tre ganger med venstre forfot mens du teller høyt, og

- løfter/tramper tre ganger med høyre forfot mens du teller høyt.

Dette krever litt konsentrasjon for å bli rett, iallfall for oss som mangler koordinasjon ..

Ellers så kan det hjelpe meg å tenke på en god hendelse når jeg kjenner at jeg begynner å stresse meg opp .. følelsen av solen som varmer i ansiktet, en fin sommerferie fra barndommen, en spesiell utsikt, osv.

Visualisering har jeg tro på ... men det er ganske vanskelig. Jeg har det litt som deg der, Aya, at jeg fort begynner å tenke på alt som kan gå galt - altså det stikk motsatte av hva jeg skal visualisere :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som funker for meg er å tenke de negstive tankerekkene HELT ut! Hva skjer om alt blir feil, hva er worst case scenareo? Hva gjør jeg om det ikke går? Så legger jeg en plan B;)

Eks; hva om vi ikke klarer appellmerket? Tenk om jeg driter meg ut? Hva om kaizer stresser og jeg ikke får kontakt? Ja, hmm, hva da? Jo, da klarte vi det ikke! Er det egentlig krise? Nei, kan jo prøve igjen senere?

Samme tankerekka går igjen på eksamen, jobbintervju osv. Går det ikke så går det ikke, og jeg baserer aldri ting i nær fremtid på at jeg skal nå målet! Jeg hadde backupplan i tilfelle jeg ikke kom inn på studiet på første forsøk osv.

utrolig hvor mye mindre nervøs jeg blir om jeg tenker gjennom worst case og holder fast ved at å feile ER en realitet, ting går ganske enkelt ikke rett vei alltid;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er du nervøs?

For min del så blåser jeg i at noen vurderer meg. Det viktigste er samarbeidet mellom meg og dyret, og de målene vi har satt oss. Har vi jobbet med innsittene i det siste så er jeg fornøyd om de fungerer på stevnet.

Sett deg realistiske mål og fokusere på dem og dyret. Hva har det egentlig å si hva dommeren mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips og råd! Jeg blir nervøs fordi jeg så innmari gjerne vil være verdens flinkeste i alt jeg driver med :P I dag skal jeg skyte opp på en skytebane med en drøss mannfolk som har skutt siden de var små - og jeg vil være fliiiink! Jeg har heller aldri skutt der før, så jeg har ikke full kontroll på hvordan alt fungerer - da blir jeg også nervøs. Jeg er en kontrollfreak, perfeksjonist og har ekstremt konkurranseinstinkt - dårlig kombinasjon :P Men jeg tror de samme mekanismene gjerne gjelder alle, uansett om du er nervøs for eksamen, konkurranse, muntlig fremføring eller møte folk du ikke kjenner. Telletrikset var fint @Helianthus! Og @antonia - det er et godt tips det der. For det ER jo faktisk aldri livsfarlig det jeg er nervøs for, det gjør jo ingenting om det ikke blir perfekt ... sånn egentlig... *puste dypt, trampe med beina, telle stolper i gjerdet og visualisere det jeg skal gjøre på en gang*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som bikkjene… gjesp :P

Demper meg selv. Er det virkelig ille tar jeg meg en timeout og intervall-løper ned en gang og/eller gangveg på 101% full beinings til den verste "tinglinga" i armer og bein har gitt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visualiserer. Hva jeg skal si og gjøre, hva jeg ønsker å fokusere på, hva som er det viktigste for meg at blir gjort riktig - og hvordan jeg skal gjøre det. Med andre ord sette et hovedmål for det jeg skal gjennom og reflektere over hvordan jeg kan oppnå det.

Jeg prøver å ikke fokusere på det negative, men jeg tenker også gjennom hvordan jeg skal håndtere ting hvis det går skeis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte av mine foreldre når jeg var liten at det alltid er noen som har gjort noe før deg. Av disse vil mange ha vært komplette idioter. Fordi du ikke er en idiot, er det ingenting å grue seg til. I kort format, dette har så mange idioter gjort før deg, så klart du fikser det!!!

Og gjør du noe ingen har gjort før deg, så er det fordi bare du var smart nok til å tenke det ut. Ergo, så er det intet å grue seg til :)

Så det tenker jeg hardt på hver gang jeg gruer meg til noe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte av mine foreldre når jeg var liten at det alltid er noen som har gjort noe før deg. Av disse vil mange ha vært komplette idioter. Fordi du ikke er en idiot, er det ingenting å grue seg til. I kort format, dette har så mange idioter gjort før deg, så klart du fikser det!!

Dette hadde bare gjort det verre for meg, fordi hvis jeg da ikke hadde klart det jeg skulle, så hadde jeg jo bevist en gang for alle at jeg også var en av idiotene. :P

Ellers, hvis jeg skal gjøre noe hvor jeg er redd for at konkrete ting kan skje (sånn worst case scenario-ting) så tenker jeg også alltid gjennom hva jeg skal gjøre HVIS det skjer. Så har jeg i hvert fall en slagplan klar hvis det jeg frykter skulle skje, det også roer meg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trekker pusten dypt og tenker at om kort tid er det over.

Det meste man er nervøs for, er jo over på forholdsvis kort tid, og det hjelper for meg, å tenke at om en time er jeg ferdig, om et kvarter er jeg ferdig, om et døgn er jeg ferdig osv. Det roer meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trekker pusten dypt og tenker at om kort tid er det over.

Det meste man er nervøs for, er jo over på forholdsvis kort tid, og det hjelper for meg, å tenke at om en time er jeg ferdig, om et kvarter er jeg ferdig, om et døgn er jeg ferdig osv. Det roer meg :)

Ja, det kan også hjelpe hvis det er ting man må gjennom som man gruer seg til (f.eks tannlege med tannlegeskrekk el.lign). Da ser jeg for meg noe ekstra kjekt jeg skal gjøre når jeg er ferdig med det jeg må gjennom, også fokuserer jeg på det.

Jeg unner meg da en "guilty pleasure" hvis jeg må gjøre noe sånt, enten det er og se en ordentlig crappy film jeg koser meg med, spise altfor mye digg etterpå, kjøpe en liten flaske cava og kose meg med, se trashy tv, lage en ny karakter i yndlingsspillet mitt... en liten, hverdagslig glede jeg ikke unner meg eller tar meg tid eller råd til hver dag. Jo kortere tid det er til jeg skal gjøre det jeg gruer meg for, jo kortere tid er det også til jeg skal gjøre det jeg gleder meg til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visualisering, samt å sette mål som ikke er resultatorientert. Dvs. ha mål som gjør at hvis du innfrir de målene, så får du et godt resultat uansett (hvis det ga mening :P ).

Gå gjennom stevnedagen, se for deg alt! Se for deg den gode følelsen du får når du treffer blinken, at du har ro i hendene og at ting går som planlagt. Hvor bra det føles når du treffer! At når du ankommer stevneplassen så har du alle ting i orden, du er godt forberedt, du har spist riktig og har god energi.

Hvis du er på skytterstevne så aner ikke jeg noe om skyting, men ikke tenk "jeg skal få makspoeng på hvert eneste skudd, det er mitt mål!".

Tenk f. eks en slalomkjører, han vil fokusere på at han skal ha rett tyngdepunkt i alle svingene, ikke at han skal få den beste tiden i sitt liv (selv om det jo såklart er et overordnet mål, hehe). Eller en skiløper, de visualiserer løypa mange, mange ganger, ser for seg hvert eneste stavtak, på hvilket skjær de setter inn spurten etc.

Avspenningsøvelser kan nok med fordel jobbes med, hvertfall i forbindelse med skyting :) . Feil spenningsnivå i kroppen vil jeg tro har mye å si for om du skjelver i armene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takler nervøsitet veldig dårlig. Blir veldig påvirket av det og det ødelegger mye i hverdagen hvis jeg er veldig nervøs. Det er noe av det jeg hater mest. Men jeg gruer meg mest til type ubehagelige/vonde/ekle ting, som for eksempel visdomstannoperasjon/sykehusbesøk/undersøkelser, slike ting. Det jeg må gjøre er å prøve å fokusere på det positive, prøve å få tak i GODE erfaringer fra andre, høre om at det går bra osv. Skrekkhistorier bryter meg mer ned.

Det å stå foran andre folk å snakke er jo noe jeg ikke liker så godt, men det er ikke like ille nervøsitet. Nervøs ja, men ikke ødeleggende. I slike situasjoner gjelder det å forberede seg så godt man bare kan. Lære seg stoffet/foredraget etc godt på forhånd. Så er det bare å hoppe i det. Jeg har lært at øvelse gjør mester. Etter 4 foredrag blir du ikke like nervøs lengere. Da jeg ble leder i hundeklubben var jeg nevøs i starten for å lede møter /ha kurs osv, men nå går det mye bedre.

Konkurranser har jeg erfart at det bare er bra å være nervøs for man blir mer skjerpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan også hjelpe hvis det er ting man må gjennom som man gruer seg til (f.eks tannlege med tannlegeskrekk el.lign). Da ser jeg for meg noe ekstra kjekt jeg skal gjøre når jeg er ferdig med det jeg må gjennom, også fokuserer jeg på det.

Jeg syns det er enklest å fokusere på etterpå, i hvert fall. Da er jeg ferdig med det, så får det gå som det går :)

Jeg unner meg da en "guilty pleasure" hvis jeg må gjøre noe sånt, enten det er og se en ordentlig crappy film jeg koser meg med, spise altfor mye digg etterpå, kjøpe en liten flaske cava og kose meg med, se trashy tv, lage en ny karakter i yndlingsspillet mitt... en liten, hverdagslig glede jeg ikke unner meg eller tar meg tid eller råd til hver dag. Jo kortere tid det er til jeg skal gjøre det jeg gruer meg for, jo kortere tid er det også til jeg skal gjøre det jeg gleder meg til.

Selvbelønning er jeg flink til også :lol: Tror det også er viktig, å unne seg noe fordi man fortjener det, uavhengig av resultatet, fordi man har gjort det man gruet seg til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, takk for så mange fine råd folkens! Jeg brukte flere av deres råd i dag - jeg pustet dypt, visualiserte og tenkte litt over hva som ville skje dersom det gikk galt - og så gjorde jeg noe som også fungerer veldig bra, men som ikke er nevnt her enda - snakk med noen om noe annet :P Jeg ble sittende og snakke med en eldre mann om alle hans sykdommer og operasjoner, og da klarte jeg jammen ikke å opprettholde alle nervene. (Det gikk forresten fint, en bom (og fire tiere) på siste runden (5x5x5 skudd) fordi jeg skvatt så innmari da naboen fyrte av noe som minnet om elefantprosjektil - sorry for selvskryt, men det er jo litt på grunn av dere at det gikk bra i dag!!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så ofte nervøs, men sliter veldig med å holde fokus.

Du nevner jo skyting, der konsentrerer jeg meg KUN om meg selv, jeg har musikk under hørselvernene, ser ikke på de andre. Fokuserer på å puste kontrolert og tenke minst mulig. For å ikke tenke så teller jeg, alt mulig jeg ser. Da skyter jeg ekstremt mye bedre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Lurer på om jeg er litt omvendt :P

Jeg distanserer jeg fra det som evt kommer. Leser bok, hører på musikk/lydbok o.l.

Om jeg sitter kverner på det og går igjennom ting gang på gang på gang så blir jeg mer stresset. Er det ikke klart de timene før man skal gjøre noe, så blir det ikke bedre hos meg uansett. Evt så er det utenfor min kontroll uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På skytebanen holder jeg fokuset på gæveret , jeg stenger ut alt og alle og går inn i en boble:p folk kan stå å snakke til meg uten att jeg har registrert ett ord. Ser det gikk fint med deg idag , kjempebra !☺

Alt for mange av de som skyter opp heromkring skal følge med på alle andres skiver , så mister de fokuset på seg selv.

Hvis du sliter med att du skvetter av att andre skyter , putt ørepropper inni hørselværna :) hvis du vil ha noen som varer en karriere , kjøper du deg formstøpte i gummi:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til å opptre i konkurranser, f.eks utstilling eller annet innenfor hundesport, så har jeg for min del merket at det er alltid mye verre rett før jeg går inn enn det er når det er i gang. Når jeg først er i gang, så får jeg helt tunnelsyn. Jeg fokuserer utelukkende på meg og hunden og enser ingenting rundt meg - knapt dommeren. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På skytebanen holder jeg fokuset på gæveret , jeg stenger ut alt og alle og går inn i en boble:p folk kan stå å snakke til meg uten att jeg har registrert ett ord. Ser det gikk fint med deg idag , kjempebra !☺

Alt for mange av de som skyter opp heromkring skal følge med på alle andres skiver , så mister de fokuset på seg selv.

Hvis du sliter med att du skvetter av att andre skyter , putt ørepropper inni hørselværna :) hvis du vil ha noen som varer en karriere , kjøper du deg formstøpte i gummi:)

Takk for tips om ørepropper! Tror jeg skal investere i det ja :) vet du, alle som sliter med nervøsitet og fokus burde drive litt med skyting. Jeg har konkurrert i mye opp igjennom, men ingenting krever så god mental kontroll og fokus som rifleskyting altså. Og takk, det gikk bra ja, ble invitert med på konkurranse og greier :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...