Del dine beste tips for å kontrollere nerver!

[Aya]

Når jeg skal prestere noe som er viktig for meg blir jeg, som mange andre, fort nervøs. Dette gjelder bare når noen ser på og vurderer det jeg driver med, jeg er f.eks. ikke nervøs for skriftlig eksamen - men jeg regner med at triksene er de samme. De situasjonene jeg blir nervøs i er gjerne de situasjonene det er viktig å holde nervene under kontroll fordi de ødelegger så mye - for eksempel ridestevner (smitter over på hesten), skytetester (vanskelig å skyte bra når man skjelver på hånden) osv. Anyway, jeg tipper vi er flere som sliter med nerver foran sånt noe, så kanskje vi er flere som kan ha nytte av noen tips?

[Tabris]

Beste tipset jeg vet er temmelig vanlig og simpelt - pust dypt. Dvs, trekk pusten i skikkelige magadrag, så langt inn du klarer og pust sakte ut igjen. Flere ganger. Det roer ned litt. Hvis jeg kjenner jeg er nervøs mens jeg venter på noe så hjelper det og telle (det samme hvis du er i en situasjon der du holder på og gråte/gruer deg til noe osv) - tell lys i taket, skruer i veggen, stolbein, hva som helst. Det hjelper veldig på meg, det holder hjernen opptatt med noe veldig konkret og enkelt og demper frykten/ubehaget og gjør at du får mer kontroll over følelsene.

[Aya]

Pustetrikset er veldig bra synes jeg, jeg bruker også alltid det. Telling har jeg ikke tenkt på før, men jeg gjør det ukontrollert (teller med fingrene ser en smule tvangstankete ut, men det fungerer). I noen situasjoner hjelper det veldig å visualisere det du skal (f.eks. ri en sprangløype feilfritt), mens det i andre situasjoner bare trigger meg til å tenke på alt som kan gå galt.

[Helianthus]

Jeg lærte et telletriks en gang:

- Sitte med hendene på knærne og klappe tre ganger med høyre hånd på høyre kne mens du teller høyt (eller inni deg, men tell iallfall), - tre ganger med venstre hånd på venstre kne mens du teller høyt,

- løfter/tramper tre ganger med venstre forfot mens du teller høyt, og

- løfter/tramper tre ganger med høyre forfot mens du teller høyt.

Dette krever litt konsentrasjon for å bli rett, iallfall for oss som mangler koordinasjon ..

Ellers så kan det hjelpe meg å tenke på en god hendelse når jeg kjenner at jeg begynner å stresse meg opp .. følelsen av solen som varmer i ansiktet, en fin sommerferie fra barndommen, en spesiell utsikt, osv.

Visualisering har jeg tro på ... men det er ganske vanskelig. Jeg har det litt som deg der, Aya, at jeg fort begynner å tenke på alt som kan gå galt - altså det stikk motsatte av hva jeg skal visualisere

[antonia]

Det som funker for meg er å tenke de negstive tankerekkene HELT ut! Hva skjer om alt blir feil, hva er worst case scenareo? Hva gjør jeg om det ikke går? Så legger jeg en plan B;)

Eks; hva om vi ikke klarer appellmerket? Tenk om jeg driter meg ut? Hva om kaizer stresser og jeg ikke får kontakt? Ja, hmm, hva da? Jo, da klarte vi det ikke! Er det egentlig krise? Nei, kan jo prøve igjen senere?

Samme tankerekka går igjen på eksamen, jobbintervju osv. Går det ikke så går det ikke, og jeg baserer aldri ting i nær fremtid på at jeg skal nå målet! Jeg hadde backupplan i tilfelle jeg ikke kom inn på studiet på første forsøk osv.

utrolig hvor mye mindre nervøs jeg blir om jeg tenker gjennom worst case og holder fast ved at å feile ER en realitet, ting går ganske enkelt ikke rett vei alltid;)

[simira]

Hvorfor er du nervøs?

For min del så blåser jeg i at noen vurderer meg. Det viktigste er samarbeidet mellom meg og dyret, og de målene vi har satt oss. Har vi jobbet med innsittene i det siste så er jeg fornøyd om de fungerer på stevnet.

Sett deg realistiske mål og fokusere på dem og dyret. Hva har det egentlig å si hva dommeren mener?

[Aya]

Takk for gode tips og råd! Jeg blir nervøs fordi jeg så innmari gjerne vil være verdens flinkeste i alt jeg driver med I dag skal jeg skyte opp på en skytebane med en drøss mannfolk som har skutt siden de var små - og jeg vil være fliiiink! Jeg har heller aldri skutt der før, så jeg har ikke full kontroll på hvordan alt fungerer - da blir jeg også nervøs. Jeg er en kontrollfreak, perfeksjonist og har ekstremt konkurranseinstinkt - dårlig kombinasjon Men jeg tror de samme mekanismene gjerne gjelder alle, uansett om du er nervøs for eksamen, konkurranse, muntlig fremføring eller møte folk du ikke kjenner. Telletrikset var fint @Helianthus! Og @antonia - det er et godt tips det der. For det ER jo faktisk aldri livsfarlig det jeg er nervøs for, det gjør jo ingenting om det ikke blir perfekt ... sånn egentlig... *puste dypt, trampe med beina, telle stolper i gjerdet og visualisere det jeg skal gjøre på en gang*

[Gjest]

Gjør som bikkjene… gjesp

Demper meg selv. Er det virkelig ille tar jeg meg en timeout og intervall-løper ned en gang og/eller gangveg på 101% full beinings til den verste "tinglinga" i armer og bein har gitt seg.

[Ingvild]

Jeg visualiserer. Hva jeg skal si og gjøre, hva jeg ønsker å fokusere på, hva som er det viktigste for meg at blir gjort riktig - og hvordan jeg skal gjøre det. Med andre ord sette et hovedmål for det jeg skal gjennom og reflektere over hvordan jeg kan oppnå det.

Jeg prøver å ikke fokusere på det negative, men jeg tenker også gjennom hvordan jeg skal håndtere ting hvis det går skeis.

[Baskerville]

Jeg lærte av mine foreldre når jeg var liten at det alltid er noen som har gjort noe før deg. Av disse vil mange ha vært komplette idioter. Fordi du ikke er en idiot, er det ingenting å grue seg til. I kort format, dette har så mange idioter gjort før deg, så klart du fikser det!!!

Og gjør du noe ingen har gjort før deg, så er det fordi bare du var smart nok til å tenke det ut. Ergo, så er det intet å grue seg til

Så det tenker jeg hardt på hver gang jeg gruer meg til noe!

[Tabris]

Jeg lærte av mine foreldre når jeg var liten at det alltid er noen som har gjort noe før deg. Av disse vil mange ha vært komplette idioter. Fordi du ikke er en idiot, er det ingenting å grue seg til. I kort format, dette har så mange idioter gjort før deg, så klart du fikser det!!

Dette hadde bare gjort det verre for meg, fordi hvis jeg da ikke hadde klart det jeg skulle, så hadde jeg jo bevist en gang for alle at jeg også var en av idiotene.

Ellers, hvis jeg skal gjøre noe hvor jeg er redd for at konkrete ting kan skje (sånn worst case scenario-ting) så tenker jeg også alltid gjennom hva jeg skal gjøre HVIS det skjer. Så har jeg i hvert fall en slagplan klar hvis det jeg frykter skulle skje, det også roer meg litt.

[Guest 2ne]

Jeg trekker pusten dypt og tenker at om kort tid er det over.

Det meste man er nervøs for, er jo over på forholdsvis kort tid, og det hjelper for meg, å tenke at om en time er jeg ferdig, om et kvarter er jeg ferdig, om et døgn er jeg ferdig osv. Det roer meg

[Tabris]

Jeg trekker pusten dypt og tenker at om kort tid er det over.

Det meste man er nervøs for, er jo over på forholdsvis kort tid, og det hjelper for meg, å tenke at om en time er jeg ferdig, om et kvarter er jeg ferdig, om et døgn er jeg ferdig osv. Det roer meg

Ja, det kan også hjelpe hvis det er ting man må gjennom som man gruer seg til (f.eks tannlege med tannlegeskrekk el.lign). Da ser jeg for meg noe ekstra kjekt jeg skal gjøre når jeg er ferdig med det jeg må gjennom, også fokuserer jeg på det.

Jeg unner meg da en "guilty pleasure" hvis jeg må gjøre noe sånt, enten det er og se en ordentlig crappy film jeg koser meg med, spise altfor mye digg etterpå, kjøpe en liten flaske cava og kose meg med, se trashy tv, lage en ny karakter i yndlingsspillet mitt... en liten, hverdagslig glede jeg ikke unner meg eller tar meg tid eller råd til hver dag. Jo kortere tid det er til jeg skal gjøre det jeg gruer meg for, jo kortere tid er det også til jeg skal gjøre det jeg gleder meg til.

[Mirai]

Visualisering, samt å sette mål som ikke er resultatorientert. Dvs. ha mål som gjør at hvis du innfrir de målene, så får du et godt resultat uansett (hvis det ga mening ).

Gå gjennom stevnedagen, se for deg alt! Se for deg den gode følelsen du får når du treffer blinken, at du har ro i hendene og at ting går som planlagt. Hvor bra det føles når du treffer! At når du ankommer stevneplassen så har du alle ting i orden, du er godt forberedt, du har spist riktig og har god energi.

Hvis du er på skytterstevne så aner ikke jeg noe om skyting, men ikke tenk "jeg skal få makspoeng på hvert eneste skudd, det er mitt mål!".

Tenk f. eks en slalomkjører, han vil fokusere på at han skal ha rett tyngdepunkt i alle svingene, ikke at han skal få den beste tiden i sitt liv (selv om det jo såklart er et overordnet mål, hehe). Eller en skiløper, de visualiserer løypa mange, mange ganger, ser for seg hvert eneste stavtak, på hvilket skjær de setter inn spurten etc.

Avspenningsøvelser kan nok med fordel jobbes med, hvertfall i forbindelse med skyting . Feil spenningsnivå i kroppen vil jeg tro har mye å si for om du skjelver i armene!

[Djervekvinnen]

Jeg takler nervøsitet veldig dårlig. Blir veldig påvirket av det og det ødelegger mye i hverdagen hvis jeg er veldig nervøs. Det er noe av det jeg hater mest. Men jeg gruer meg mest til type ubehagelige/vonde/ekle ting, som for eksempel visdomstannoperasjon/sykehusbesøk/undersøkelser, slike ting. Det jeg må gjøre er å prøve å fokusere på det positive, prøve å få tak i GODE erfaringer fra andre, høre om at det går bra osv. Skrekkhistorier bryter meg mer ned.

Det å stå foran andre folk å snakke er jo noe jeg ikke liker så godt, men det er ikke like ille nervøsitet. Nervøs ja, men ikke ødeleggende. I slike situasjoner gjelder det å forberede seg så godt man bare kan. Lære seg stoffet/foredraget etc godt på forhånd. Så er det bare å hoppe i det. Jeg har lært at øvelse gjør mester. Etter 4 foredrag blir du ikke like nervøs lengere. Da jeg ble leder i hundeklubben var jeg nevøs i starten for å lede møter /ha kurs osv, men nå går det mye bedre.

Konkurranser har jeg erfart at det bare er bra å være nervøs for man blir mer skjerpet.

[Guest 2ne]

Ja, det kan også hjelpe hvis det er ting man må gjennom som man gruer seg til (f.eks tannlege med tannlegeskrekk el.lign). Da ser jeg for meg noe ekstra kjekt jeg skal gjøre når jeg er ferdig med det jeg må gjennom, også fokuserer jeg på det.

Jeg syns det er enklest å fokusere på etterpå, i hvert fall. Da er jeg ferdig med det, så får det gå som det går

Jeg unner meg da en "guilty pleasure" hvis jeg må gjøre noe sånt, enten det er og se en ordentlig crappy film jeg koser meg med, spise altfor mye digg etterpå, kjøpe en liten flaske cava og kose meg med, se trashy tv, lage en ny karakter i yndlingsspillet mitt... en liten, hverdagslig glede jeg ikke unner meg eller tar meg tid eller råd til hver dag. Jo kortere tid det er til jeg skal gjøre det jeg gruer meg for, jo kortere tid er det også til jeg skal gjøre det jeg gleder meg til.

Selvbelønning er jeg flink til også Tror det også er viktig, å unne seg noe fordi man fortjener det, uavhengig av resultatet, fordi man har gjort det man gruet seg til

[Aya]

Oi, takk for så mange fine råd folkens! Jeg brukte flere av deres råd i dag - jeg pustet dypt, visualiserte og tenkte litt over hva som ville skje dersom det gikk galt - og så gjorde jeg noe som også fungerer veldig bra, men som ikke er nevnt her enda - snakk med noen om noe annet Jeg ble sittende og snakke med en eldre mann om alle hans sykdommer og operasjoner, og da klarte jeg jammen ikke å opprettholde alle nervene. (Det gikk forresten fint, en bom (og fire tiere) på siste runden (5x5x5 skudd) fordi jeg skvatt så innmari da naboen fyrte av noe som minnet om elefantprosjektil - sorry for selvskryt, men det er jo litt på grunn av dere at det gikk bra i dag!!)

[Kaja]

Jeg er ikke så ofte nervøs, men sliter veldig med å holde fokus.

Du nevner jo skyting, der konsentrerer jeg meg KUN om meg selv, jeg har musikk under hørselvernene, ser ikke på de andre. Fokuserer på å puste kontrolert og tenke minst mulig. For å ikke tenke så teller jeg, alt mulig jeg ser. Da skyter jeg ekstremt mye bedre

[Guest Jonna]

Lurer på om jeg er litt omvendt

Jeg distanserer jeg fra det som evt kommer. Leser bok, hører på musikk/lydbok o.l.

Om jeg sitter kverner på det og går igjennom ting gang på gang på gang så blir jeg mer stresset. Er det ikke klart de timene før man skal gjøre noe, så blir det ikke bedre hos meg uansett. Evt så er det utenfor min kontroll uansett.

[Strøssel]

På skytebanen holder jeg fokuset på gæveret , jeg stenger ut alt og alle og går inn i en boble:p folk kan stå å snakke til meg uten att jeg har registrert ett ord. Ser det gikk fint med deg idag , kjempebra !☺

Alt for mange av de som skyter opp heromkring skal følge med på alle andres skiver , så mister de fokuset på seg selv.

Hvis du sliter med att du skvetter av att andre skyter , putt ørepropper inni hørselværna hvis du vil ha noen som varer en karriere , kjøper du deg formstøpte i gummi:)

[Tabris]

Når det kommer til å opptre i konkurranser, f.eks utstilling eller annet innenfor hundesport, så har jeg for min del merket at det er alltid mye verre rett før jeg går inn enn det er når det er i gang. Når jeg først er i gang, så får jeg helt tunnelsyn. Jeg fokuserer utelukkende på meg og hunden og enser ingenting rundt meg - knapt dommeren.

[Aya]

På skytebanen holder jeg fokuset på gæveret , jeg stenger ut alt og alle og går inn i en boble:p folk kan stå å snakke til meg uten att jeg har registrert ett ord. Ser det gikk fint med deg idag , kjempebra !☺

Alt for mange av de som skyter opp heromkring skal følge med på alle andres skiver , så mister de fokuset på seg selv.

Hvis du sliter med att du skvetter av att andre skyter , putt ørepropper inni hørselværna hvis du vil ha noen som varer en karriere , kjøper du deg formstøpte i gummi:)

Takk for tips om ørepropper! Tror jeg skal investere i det ja vet du, alle som sliter med nervøsitet og fokus burde drive litt med skyting. Jeg har konkurrert i mye opp igjennom, men ingenting krever så god mental kontroll og fokus som rifleskyting altså. Og takk, det gikk bra ja, ble invitert med på konkurranse og greier