Gå til innhold
Hundesonen.no

Del dine beste tips for å kontrollere nerver!


Aya
 Share

Recommended Posts

Når jeg skal prestere noe som er viktig for meg blir jeg, som mange andre, fort nervøs. Dette gjelder bare når noen ser på og vurderer det jeg driver med, jeg er f.eks. ikke nervøs for skriftlig eksamen - men jeg regner med at triksene er de samme. De situasjonene jeg blir nervøs i er gjerne de situasjonene det er viktig å holde nervene under kontroll fordi de ødelegger så mye - for eksempel ridestevner (smitter over på hesten), skytetester (vanskelig å skyte bra når man skjelver på hånden) osv. Anyway, jeg tipper vi er flere som sliter med nerver foran sånt noe, så kanskje vi er flere som kan ha nytte av noen tips?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste tipset jeg vet er temmelig vanlig og simpelt - pust dypt. Dvs, trekk pusten i skikkelige magadrag, så langt inn du klarer og pust sakte ut igjen. Flere ganger. Det roer ned litt. Hvis jeg kjenner jeg er nervøs mens jeg venter på noe så hjelper det og telle (det samme hvis du er i en situasjon der du holder på og gråte/gruer deg til noe osv) - tell lys i taket, skruer i veggen, stolbein, hva som helst. Det hjelper veldig på meg, det holder hjernen opptatt med noe veldig konkret og enkelt og demper frykten/ubehaget og gjør at du får mer kontroll over følelsene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pustetrikset er veldig bra synes jeg, jeg bruker også alltid det. Telling har jeg ikke tenkt på før, men jeg gjør det ukontrollert (teller med fingrene :P ser en smule tvangstankete ut, men det fungerer). I noen situasjoner hjelper det veldig å visualisere det du skal (f.eks. ri en sprangløype feilfritt), mens det i andre situasjoner bare trigger meg til å tenke på alt som kan gå galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte et telletriks en gang:

- Sitte med hendene på knærne og klappe tre ganger med høyre hånd på høyre kne mens du teller høyt (eller inni deg, men tell iallfall), - tre ganger med venstre hånd på venstre kne mens du teller høyt,

- løfter/tramper tre ganger med venstre forfot mens du teller høyt, og

- løfter/tramper tre ganger med høyre forfot mens du teller høyt.

Dette krever litt konsentrasjon for å bli rett, iallfall for oss som mangler koordinasjon ..

Ellers så kan det hjelpe meg å tenke på en god hendelse når jeg kjenner at jeg begynner å stresse meg opp .. følelsen av solen som varmer i ansiktet, en fin sommerferie fra barndommen, en spesiell utsikt, osv.

Visualisering har jeg tro på ... men det er ganske vanskelig. Jeg har det litt som deg der, Aya, at jeg fort begynner å tenke på alt som kan gå galt - altså det stikk motsatte av hva jeg skal visualisere :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som funker for meg er å tenke de negstive tankerekkene HELT ut! Hva skjer om alt blir feil, hva er worst case scenareo? Hva gjør jeg om det ikke går? Så legger jeg en plan B;)

Eks; hva om vi ikke klarer appellmerket? Tenk om jeg driter meg ut? Hva om kaizer stresser og jeg ikke får kontakt? Ja, hmm, hva da? Jo, da klarte vi det ikke! Er det egentlig krise? Nei, kan jo prøve igjen senere?

Samme tankerekka går igjen på eksamen, jobbintervju osv. Går det ikke så går det ikke, og jeg baserer aldri ting i nær fremtid på at jeg skal nå målet! Jeg hadde backupplan i tilfelle jeg ikke kom inn på studiet på første forsøk osv.

utrolig hvor mye mindre nervøs jeg blir om jeg tenker gjennom worst case og holder fast ved at å feile ER en realitet, ting går ganske enkelt ikke rett vei alltid;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er du nervøs?

For min del så blåser jeg i at noen vurderer meg. Det viktigste er samarbeidet mellom meg og dyret, og de målene vi har satt oss. Har vi jobbet med innsittene i det siste så er jeg fornøyd om de fungerer på stevnet.

Sett deg realistiske mål og fokusere på dem og dyret. Hva har det egentlig å si hva dommeren mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips og råd! Jeg blir nervøs fordi jeg så innmari gjerne vil være verdens flinkeste i alt jeg driver med :P I dag skal jeg skyte opp på en skytebane med en drøss mannfolk som har skutt siden de var små - og jeg vil være fliiiink! Jeg har heller aldri skutt der før, så jeg har ikke full kontroll på hvordan alt fungerer - da blir jeg også nervøs. Jeg er en kontrollfreak, perfeksjonist og har ekstremt konkurranseinstinkt - dårlig kombinasjon :P Men jeg tror de samme mekanismene gjerne gjelder alle, uansett om du er nervøs for eksamen, konkurranse, muntlig fremføring eller møte folk du ikke kjenner. Telletrikset var fint @Helianthus! Og @antonia - det er et godt tips det der. For det ER jo faktisk aldri livsfarlig det jeg er nervøs for, det gjør jo ingenting om det ikke blir perfekt ... sånn egentlig... *puste dypt, trampe med beina, telle stolper i gjerdet og visualisere det jeg skal gjøre på en gang*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som bikkjene… gjesp :P

Demper meg selv. Er det virkelig ille tar jeg meg en timeout og intervall-løper ned en gang og/eller gangveg på 101% full beinings til den verste "tinglinga" i armer og bein har gitt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visualiserer. Hva jeg skal si og gjøre, hva jeg ønsker å fokusere på, hva som er det viktigste for meg at blir gjort riktig - og hvordan jeg skal gjøre det. Med andre ord sette et hovedmål for det jeg skal gjennom og reflektere over hvordan jeg kan oppnå det.

Jeg prøver å ikke fokusere på det negative, men jeg tenker også gjennom hvordan jeg skal håndtere ting hvis det går skeis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte av mine foreldre når jeg var liten at det alltid er noen som har gjort noe før deg. Av disse vil mange ha vært komplette idioter. Fordi du ikke er en idiot, er det ingenting å grue seg til. I kort format, dette har så mange idioter gjort før deg, så klart du fikser det!!!

Og gjør du noe ingen har gjort før deg, så er det fordi bare du var smart nok til å tenke det ut. Ergo, så er det intet å grue seg til :)

Så det tenker jeg hardt på hver gang jeg gruer meg til noe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte av mine foreldre når jeg var liten at det alltid er noen som har gjort noe før deg. Av disse vil mange ha vært komplette idioter. Fordi du ikke er en idiot, er det ingenting å grue seg til. I kort format, dette har så mange idioter gjort før deg, så klart du fikser det!!

Dette hadde bare gjort det verre for meg, fordi hvis jeg da ikke hadde klart det jeg skulle, så hadde jeg jo bevist en gang for alle at jeg også var en av idiotene. :P

Ellers, hvis jeg skal gjøre noe hvor jeg er redd for at konkrete ting kan skje (sånn worst case scenario-ting) så tenker jeg også alltid gjennom hva jeg skal gjøre HVIS det skjer. Så har jeg i hvert fall en slagplan klar hvis det jeg frykter skulle skje, det også roer meg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trekker pusten dypt og tenker at om kort tid er det over.

Det meste man er nervøs for, er jo over på forholdsvis kort tid, og det hjelper for meg, å tenke at om en time er jeg ferdig, om et kvarter er jeg ferdig, om et døgn er jeg ferdig osv. Det roer meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trekker pusten dypt og tenker at om kort tid er det over.

Det meste man er nervøs for, er jo over på forholdsvis kort tid, og det hjelper for meg, å tenke at om en time er jeg ferdig, om et kvarter er jeg ferdig, om et døgn er jeg ferdig osv. Det roer meg :)

Ja, det kan også hjelpe hvis det er ting man må gjennom som man gruer seg til (f.eks tannlege med tannlegeskrekk el.lign). Da ser jeg for meg noe ekstra kjekt jeg skal gjøre når jeg er ferdig med det jeg må gjennom, også fokuserer jeg på det.

Jeg unner meg da en "guilty pleasure" hvis jeg må gjøre noe sånt, enten det er og se en ordentlig crappy film jeg koser meg med, spise altfor mye digg etterpå, kjøpe en liten flaske cava og kose meg med, se trashy tv, lage en ny karakter i yndlingsspillet mitt... en liten, hverdagslig glede jeg ikke unner meg eller tar meg tid eller råd til hver dag. Jo kortere tid det er til jeg skal gjøre det jeg gruer meg for, jo kortere tid er det også til jeg skal gjøre det jeg gleder meg til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visualisering, samt å sette mål som ikke er resultatorientert. Dvs. ha mål som gjør at hvis du innfrir de målene, så får du et godt resultat uansett (hvis det ga mening :P ).

Gå gjennom stevnedagen, se for deg alt! Se for deg den gode følelsen du får når du treffer blinken, at du har ro i hendene og at ting går som planlagt. Hvor bra det føles når du treffer! At når du ankommer stevneplassen så har du alle ting i orden, du er godt forberedt, du har spist riktig og har god energi.

Hvis du er på skytterstevne så aner ikke jeg noe om skyting, men ikke tenk "jeg skal få makspoeng på hvert eneste skudd, det er mitt mål!".

Tenk f. eks en slalomkjører, han vil fokusere på at han skal ha rett tyngdepunkt i alle svingene, ikke at han skal få den beste tiden i sitt liv (selv om det jo såklart er et overordnet mål, hehe). Eller en skiløper, de visualiserer løypa mange, mange ganger, ser for seg hvert eneste stavtak, på hvilket skjær de setter inn spurten etc.

Avspenningsøvelser kan nok med fordel jobbes med, hvertfall i forbindelse med skyting :) . Feil spenningsnivå i kroppen vil jeg tro har mye å si for om du skjelver i armene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takler nervøsitet veldig dårlig. Blir veldig påvirket av det og det ødelegger mye i hverdagen hvis jeg er veldig nervøs. Det er noe av det jeg hater mest. Men jeg gruer meg mest til type ubehagelige/vonde/ekle ting, som for eksempel visdomstannoperasjon/sykehusbesøk/undersøkelser, slike ting. Det jeg må gjøre er å prøve å fokusere på det positive, prøve å få tak i GODE erfaringer fra andre, høre om at det går bra osv. Skrekkhistorier bryter meg mer ned.

Det å stå foran andre folk å snakke er jo noe jeg ikke liker så godt, men det er ikke like ille nervøsitet. Nervøs ja, men ikke ødeleggende. I slike situasjoner gjelder det å forberede seg så godt man bare kan. Lære seg stoffet/foredraget etc godt på forhånd. Så er det bare å hoppe i det. Jeg har lært at øvelse gjør mester. Etter 4 foredrag blir du ikke like nervøs lengere. Da jeg ble leder i hundeklubben var jeg nevøs i starten for å lede møter /ha kurs osv, men nå går det mye bedre.

Konkurranser har jeg erfart at det bare er bra å være nervøs for man blir mer skjerpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan også hjelpe hvis det er ting man må gjennom som man gruer seg til (f.eks tannlege med tannlegeskrekk el.lign). Da ser jeg for meg noe ekstra kjekt jeg skal gjøre når jeg er ferdig med det jeg må gjennom, også fokuserer jeg på det.

Jeg syns det er enklest å fokusere på etterpå, i hvert fall. Da er jeg ferdig med det, så får det gå som det går :)

Jeg unner meg da en "guilty pleasure" hvis jeg må gjøre noe sånt, enten det er og se en ordentlig crappy film jeg koser meg med, spise altfor mye digg etterpå, kjøpe en liten flaske cava og kose meg med, se trashy tv, lage en ny karakter i yndlingsspillet mitt... en liten, hverdagslig glede jeg ikke unner meg eller tar meg tid eller råd til hver dag. Jo kortere tid det er til jeg skal gjøre det jeg gruer meg for, jo kortere tid er det også til jeg skal gjøre det jeg gleder meg til.

Selvbelønning er jeg flink til også :lol: Tror det også er viktig, å unne seg noe fordi man fortjener det, uavhengig av resultatet, fordi man har gjort det man gruet seg til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, takk for så mange fine råd folkens! Jeg brukte flere av deres råd i dag - jeg pustet dypt, visualiserte og tenkte litt over hva som ville skje dersom det gikk galt - og så gjorde jeg noe som også fungerer veldig bra, men som ikke er nevnt her enda - snakk med noen om noe annet :P Jeg ble sittende og snakke med en eldre mann om alle hans sykdommer og operasjoner, og da klarte jeg jammen ikke å opprettholde alle nervene. (Det gikk forresten fint, en bom (og fire tiere) på siste runden (5x5x5 skudd) fordi jeg skvatt så innmari da naboen fyrte av noe som minnet om elefantprosjektil - sorry for selvskryt, men det er jo litt på grunn av dere at det gikk bra i dag!!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så ofte nervøs, men sliter veldig med å holde fokus.

Du nevner jo skyting, der konsentrerer jeg meg KUN om meg selv, jeg har musikk under hørselvernene, ser ikke på de andre. Fokuserer på å puste kontrolert og tenke minst mulig. For å ikke tenke så teller jeg, alt mulig jeg ser. Da skyter jeg ekstremt mye bedre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Lurer på om jeg er litt omvendt :P

Jeg distanserer jeg fra det som evt kommer. Leser bok, hører på musikk/lydbok o.l.

Om jeg sitter kverner på det og går igjennom ting gang på gang på gang så blir jeg mer stresset. Er det ikke klart de timene før man skal gjøre noe, så blir det ikke bedre hos meg uansett. Evt så er det utenfor min kontroll uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På skytebanen holder jeg fokuset på gæveret , jeg stenger ut alt og alle og går inn i en boble:p folk kan stå å snakke til meg uten att jeg har registrert ett ord. Ser det gikk fint med deg idag , kjempebra !☺

Alt for mange av de som skyter opp heromkring skal følge med på alle andres skiver , så mister de fokuset på seg selv.

Hvis du sliter med att du skvetter av att andre skyter , putt ørepropper inni hørselværna :) hvis du vil ha noen som varer en karriere , kjøper du deg formstøpte i gummi:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til å opptre i konkurranser, f.eks utstilling eller annet innenfor hundesport, så har jeg for min del merket at det er alltid mye verre rett før jeg går inn enn det er når det er i gang. Når jeg først er i gang, så får jeg helt tunnelsyn. Jeg fokuserer utelukkende på meg og hunden og enser ingenting rundt meg - knapt dommeren. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På skytebanen holder jeg fokuset på gæveret , jeg stenger ut alt og alle og går inn i en boble:p folk kan stå å snakke til meg uten att jeg har registrert ett ord. Ser det gikk fint med deg idag , kjempebra !☺

Alt for mange av de som skyter opp heromkring skal følge med på alle andres skiver , så mister de fokuset på seg selv.

Hvis du sliter med att du skvetter av att andre skyter , putt ørepropper inni hørselværna :) hvis du vil ha noen som varer en karriere , kjøper du deg formstøpte i gummi:)

Takk for tips om ørepropper! Tror jeg skal investere i det ja :) vet du, alle som sliter med nervøsitet og fokus burde drive litt med skyting. Jeg har konkurrert i mye opp igjennom, men ingenting krever så god mental kontroll og fokus som rifleskyting altså. Og takk, det gikk bra ja, ble invitert med på konkurranse og greier :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...