Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser som bjeffer lite?


anna120
 Share

Recommended Posts

Tetris kan bjeffe når han blir frustrert, slik som når han ikke har kontroll (eks. nabogutt som skater forbi hagen), eller på trening om han en gang iblant er skikkelig ivrig.

Irriterende nok for meg som har liten toleranse for slikt, men jeg håper vi klarer å dempe det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dvergschnauzer...

Shiba.

Om din dalmis bjeffer en del, så tipper jeg den hadde bjeffet uavhengig av hvorfam den vokste opp. Stille individer er som regel stille uavhengig av om de har vokst opp med bjeffende hunder (selv om

Guest Gråtass

Border Collie bjeffer en del, iallefall min, han har mye vokt og skal bare passe på. Men han tar oppgaven (som jeg på ingen måte har gitt han) veldig seriøst og han skal helst være 200% sikker på at jeg og katta er trygge til en hver tid..

 

Han kan stressbjeffe hvis han virkelig når toppen, men det er gneldring og pistring, mye lyd.

 

Ellers er der mange koselyder og ett og annet yowyowyooowyow ut av han. Og en gang satte han seg når jeg tok på meg jakka og ulte som en ulv, hehe. 

Men stille har jeg ikke inntrykk av at Borderen ofte er.. 

Helt uenig.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at det er lite bjeffing på hundene mine(settere). Kommer stort sett bare noen bjeff hvis noen kommer på døren, men det er jo ikke så ofte.

Edit: Hvis vi skal nevne raser som bråker så må jeg si at jeg har dårlig erfaring med dachs av ulike varianter. Bjeffbjeffbjeffgneldrebjeffbjeffbjeffgneldrebjeff. Eller er det bare jeg som har den erfaringen? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uenig.

Signeres. Tror aldri jeg har vært borti stillere hun enn border collien min. Han bjeffer aldri med mindre jeg ber han om det, selv da sitter det langt inne, noe vi virkelig måtte trene frem. Finnes ikke vokt i dyret så langt. Dette er en hund som har vokst opp sammen med det ultimate gneldre-/bjeffe- og voktdyret.

Han kan dog ule til tider. Hvis han er veldig gira og vi avslutter trening (agility, gjeting) på toppen så kan han uttrykke sin misnøye. Eller han blir plassert i rommet ved siden av en høyløpsk tispe, hundegård osv går bra, inne er fælt.

Ettersom de er nevnt her så er ikke mitt inntrykk at hverken schnauzere, JRT og collie(!) er noe stillegående raser, derimot tvert imot :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand Danois;-)

What?

Min bjeffet en god del, om det kom noen. Og generelt hvis hun sto ute i hagen. Jeg har ikke intrykk av at det er en stille rase. Ikke spesielt bråkete i forhold til mange andre, men absolutt ikke stille. Og jeg har møtt mange, og besøkt mange med grande.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tetris kan bjeffe når han blir frustrert, slik som når han ikke har kontroll (eks. nabogutt som skater forbi hagen), eller på trening om han en gang iblant er skikkelig ivrig.

Irriterende nok for meg som har liten toleranse for slikt, men jeg håper vi klarer å dempe det.

Min drev å bjeffet på andre hunder, men det har jeg så og si plukket av ham på tur. Han er værre på trening, men vi jobber med det (ligger mest i det at vi ikke er på trening ofte nok). Han er endel lyd, men det ligger litt til slekten.

Collie er ikke en lydløs rase synes jeg. Har møtt mange som bjeffer mer en aussien min, og aussien min bjeffer endel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser noen nevnte Jack Russel her oppe. Det er sikkert mulig å være heldig,men fytti h******e det kan komme mye lyd utav de små kroppene :|

En rase som bjeffer lite(min erfaring) Boston terrier :)

Hun jeg har her nå lager ikke en lyd uansett hvor mye Zara bjeffer og klikker(dachs=bjeff). Heeeeelt rolig. :)

Eneste som fortjener et lite bjeff er hvis Zara har et bein som hun har lyst på,ingen ting annet er viktig nok til å varsle på :rofl:

Hvis ingen bjeffing er veldig viktig for deg,så uansett hvilken rase du ender opp med,så bare jobb med det fra starten av. Og bare ikke ta utgangspunkt i at man får det "gratis" fordi rasen ikke er kjent for det på en måte. Å så får du nok en stille hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser noen nevnte Jack Russel her oppe. Det er sikkert mulig å være heldig,men fytti h******e det kan komme mye lyd utav de små kroppene :|

En rase som bjeffer lite(min erfaring) Boston terrier :)

Hun jeg har her nå lager ikke en lyd uansett hvor mye Zara bjeffer og klikker(dachs=bjeff). Heeeeelt rolig. :)

Eneste som fortjener et lite bjeff er hvis Zara har et bein som hun har lyst på,ingen ting annet er viktig nok til å varsle på :rofl:

Hvis ingen bjeffing er veldig viktig for deg,så uansett hvilken rase du ender opp med,så bare jobb med det fra starten av. Og bare ikke ta utgangspunkt i at man får det "gratis" fordi rasen ikke er kjent for det på en måte. Å så får du nok en stille hund :)

Langhår og Dverger = bjeff :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portisen min bjeffer veldig lite, men hun er ganske vokal av seg i form av andre typer lyder.. Men bjeffe gjør hun stort sett bare hvis det ringer på døra eller hvis hun er skikkelig giret i lek med andre hunder. Papillonen boffer HELE TIDEN hvis hun får lov. Men hun er et ekstremt årvåkent individ som ikke vet hva det vil si å koble av antennene, så hun er alltid på alerten hvis det skulle skje noe. Gneldre gjør hun når det kommer besøk, når vi møter andre hunder hvis hun er giret og når hun jager insekter :P Men terskelen for lyd er mye lavere enn med portisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhår og Dverger = bjeff :wink:

Zara bjeffer litt når det er hunder utforbi huset,ikke hver gang,og hvis vi treffer på hunder ute,det er for meg bjeffete.

Hun er myyyye mindre gneldrete enn forventet da jeg kjøpte henne :P

Men kan ikke si jeg har merket så mye forskjell pga. hårlaget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zara bjeffer litt når det er hunder utforbi huset,ikke hver gang,og hvis vi treffer på hunder ute,det er for meg bjeffete.

Hun er myyyye mindre gneldrete enn forventet da jeg kjøpte henne :P

Men kan ikke si jeg har merket så mye forskjell pga. hårlaget?

Ta en tur på utstilling, så er det ganske lett å se (og høre) hvilke av rasene som lager mest lyd :P

Red; noe sammenheng har det selvsagt også med hvem som får LOV til å bråke. Ser sjelden en Dverg-eier gidde å snakke til kreket sitt..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en del som aldri har hørt borzoiene sine bjeffe. Har hørt at det er mer lyd i russere enn i nordiske zoier, det kan nok stemme ganske greit. Helrusseren bjeffer en hel del mer en halvrusseren her i hus, ihvertfall (men plagsomt er det ikke, de bjeffer som regler over helt dustete ting, som om at de vil ha selskap når de har lagt seg på soverommet eller at det ligger en dustete pute i veien for oppned-virksomheten i sofaen).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ta en tur på utstilling, så er det ganske lett å se (og høre) hvilke av rasene som lager mest lyd  :P

Kanskje litt OT, men jeg har aldri opplevd en så stor forsamling hunder være så stille som myndeutstillinga vi var på. Noen få bjeff i timen :P Kanskje mynder generelt er ganske stille av seg.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser noen nevnte Jack Russel her oppe. Det er sikkert mulig å være heldig,men fytti h******e det kan komme mye lyd utav de små kroppene :|

En rase som bjeffer lite(min erfaring) Boston terrier :)

Hun jeg har her nå lager ikke en lyd uansett hvor mye Zara bjeffer og klikker(dachs=bjeff). Heeeeelt rolig. :)

Eneste som fortjener et lite bjeff er hvis Zara har et bein som hun har lyst på,ingen ting annet er viktig nok til å varsle på :rofl:

Hvis ingen bjeffing er veldig viktig for deg,så uansett hvilken rase du ender opp med,så bare jobb med det fra starten av. Og bare ikke ta utgangspunkt i at man får det "gratis" fordi rasen ikke er kjent for det på en måte. Å så får du nok en stille hund :)

Det er individavhengig. Jeg kunne også sagt at Pulier bjeffet lite, da de to jeg har førstehåndserfaring med bare varsler.

Individ, individ , individ.

Selvfølgelig, noen raser har større tilbøyelighet til å like stemmen sin, men lydløse og kjeftesmeller forekommer i enhver rase vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

What?

Min bjeffet en god del, om det kom noen. Og generelt hvis hun sto ute i hagen. Jeg har ikke intrykk av at det er en stille rase. Ikke spesielt bråkete i forhold til mange andre, men absolutt ikke stille. Og jeg har møtt mange, og besøkt mange med grande.

Ja, da har vi visst helt ulike erfaringer.

Jeg tror første gangen jeg hørte et bjeff fra min var hun 7-8 måneder. Da begynte hun viss det var mørkt og kveld noen ganger å si fra viss noen var rett utenfor huset, noe som skjedde som oftest 2-3 ganger per kveld i vinterhalvåret da huset lå like ved et fortau. Hos meg i leiligheten har hun gjødd to ganger, en gang ble hun forskrekket da vi skulle ut og akkurat i det jeg åpnet døren ropte og skrålte et festlag med 7-8 gutter i 20-årsalderen som passerte i trappegangen, da bare lukkte jeg døren og vi gikk ut etter et minutt, det var totalt kanskje 3 bjeff og hun stoppte med det samme jeg lukte døren(og jeg ble skremt for hun bjeffer jo aldri, lol) og den andre gangen når jeg fikk besøk av noen ukjente akkurat når det banket på døren.

Var senest også på internasjonal utstilling i Roskilde med jeg mener rundt 60 GD-er, det var èn Harlekin fra Sverige som hadde to runder med gjøing, ellers var det ikke et eneste bjeff, og jeg var der i ca 3 timer. Jeg husker jeg syns det var så deilig å stå ved GD ringen for det var så stille.

Min GD bjeffet aldri ved lek med andre hunder eller barn, aldri ved møte av andre hunder eller folk, men det kan jo sikkert være store individuelle forskjeller, jeg har bare ikke opplevd mer enn et par som har gidd lyd fra seg. Men nå har jo ikke jeg bodd hjemme hos dem da;-)

Forresten hadde en god kompis av meg GD når jeg var ung, den bjeffet når noen ringte på, ellers aldri.

Forøvrig kan jeg også nevne at Rhodesian Ridgeback bjeffer lite, io alle fall den jeg passet. Den gjødde ikke en eneste gang på de ti dagene jeg passet han, men igjen, det kan jo være individuelle forskjeller sikkert.

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er individavhengig. Jeg kunne også sagt at Pulier bjeffet lite, da de to jeg har førstehåndserfaring med bare varsler.

Individ, individ , individ.

Selvfølgelig, noen raser har større tilbøyelighet til å like stemmen sin, men lydløse og kjeftesmeller forekommer i enhver rase vil jeg tro.

Det er jo det jeg også sier nederst der :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror første gangen jeg hørte et bjeff fra min var hun 7-8 måneder. Da begynte hun viss det var mørkt og kveld noen ganger å si fra viss noen var rett utenfor huset, noe som skjedde som oftest 2-3 ganger per kveld i vinterhalvåret da huset lå like ved et fortau.

[...]

Forresten hadde en god kompis av meg GD når jeg var ung, den bjeffet når noen ringte på, ellers aldri.

For de av oss som er vant med hunder som ikke lager en lyd innendørs, høres bjeffing 2-3 ganger hver kveld fryktelig slitsomt ut, sånn for å sette ting i perspektiv. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men jeg har aldri opplevd en så stor forsamling hunder være så stille som myndeutstillinga vi var på. Noen få bjeff i timen :P Kanskje mynder generelt er ganske stille av seg.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Ja, men det skal de vel være? Mynder som gneldrer høres liksom feil ut :P Jeg har alltid trodd at mynder generelt knapt åpner kjeften. Whip'en til naboen påstår noe annet, men de er kanskje mer bråkete enn de store myndene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det skal de vel være? Mynder som gneldrer høres liksom feil ut :P Jeg har alltid trodd at mynder generelt knapt åpner kjeften. Whip'en til naboen påstår noe annet, men de er kanskje mer bråkete enn de store myndene?

Jeg tror whippeten er av de mest bråkete myndene. Min erfaring tilsier dog at de har mye lettere for å pipe og "sutre" (ikke sutre, men prate med sutrelyder om du skjønner :P) enn mange andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...