Gå til innhold
Hundesonen.no

Sverige kontra Norge?


bianka
 Share

Recommended Posts

Hvor mye koster det å kjøpe valp i Norge kontra Sverige? Hvis valpen er i nærheten ca. to timers kjøretur unna der man bor i Norge blir det kun bilutgifter pluss selve valpen ca. 13.000 kroner.

Men til Sverige er det vell: Tog til gardermoen for to personer fra jeg bor: 300 kroner og 600 for to (Jeg må da betale venninna mi siden hun er med meg) Så fly til feks. Stockholm eller Gøteborg ol. til: ca. 300 - 400 kroner per pers 600-800 kroner for to. Så tog eller buss fra feks. stockholm til der oppdretteren bor eller må vell ta taxi siden jeg ikke er så kjent. Og taxi tilbake. Aner ikke hva det koster. Og betale flyturen tilbake og den samme reisen tilbake som til.

I toll så må jeg betale 25 % moms som da blir ca. 3000 kroner. Og kennelopphold for de andre hundene som også koster. Jeg orker ikke å kjøre bil i så mange timer så er maks 2 timer kjøretur i bil når jeg kjører derfor kan jeg ikke kjøre til Stockholm.

En annen ting er at kanskje oppdretteren krever at man må komme dit for å vite hvem vi er ol. en gang før henting så da blir hele regnestykket ganger to. Pluss betale for hund i fly kanskje? Vet ikke.

Er det virkelig så mye dyrere å kjøpe hund i feks. stockholm enn å kjøre to timer biltur unna. Driver å vurderer litt frem og tilbake men dette blir ikke nå men mange år frem i tid antar jeg.

Vet det er dyrt med hund og det er jo kun engangskostnader. Jeg kan ikke så mye om gener og linjer og foreldredyr krav og hvordan man finner den beste kombinasjonen fra valper.

Er det noe jeg har glemt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

600-800kr for to stk tur/retur Oslo-Arlanda? I overkant optimistisk tenker jeg. 1000-1200 med fast dato, ville jeg satset på. Husk at det koster mellom 250-450 kr å ha hund i kabinen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte valp i Sverige og han endte opp ganske mye dyrere enn om jeg hadde kjøpt to timer unna i Norge ja. Selve prisen på valpen ble nesten lik, fordi valpen var litt rimeligere i Sverige og i sek, men med moms var vi opp på norsk nivå.

Det som gjorde at det balla på seg, var reisinga. Brukte vel en tusenlapp i dieselutgifter når jeg hilste på, også betalte jeg vel, med fly, valp på fly, bil parkert på Gardermoen et døgn, kanskje tre tusen omtrent.

Også 750 i omregistrering fra skk til nkk når vi kom hjem.

Bortsett fra omregistreringa, så var det jo avstanden som gjorde dette dyrere. Hadde jeg kjøpt hund i Sverige nær grensa hadde det jo blitt mye rimeligere og hadde jeg kjøpt hund i Tromsø så hadde det blitt like dyrt som fra Malmø, omtrent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du har fått med det meste. Personlig kjøper jeg hund der jeg ønsker meg hund fra, der det finnes gode hunder (til mitt bruk) og en oppdretter jeg liker. Noen ganger er det rett i nærheten, andre ganger langt unna eller i et annet land. Finner du en god hun nærmere der du bor er det ingen grunn til å reise noen plass. Finner du ikke det du leter etter i nærheten bør du bare regne reisekostnader inn i den totale valpeprisen, det er mest sannsynlig verdt et par tusen ekstra for en bra hund. (men så har du jo også kroneforskjell osv så kanskje det ikke blir så mye dyrere uansett).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På enkelte avganger, med få billetter per avgang (det står allerede "kun 2 seter igjen til denne pris" på flere av avgangene). Med de billigste billettene koster det 573 kr tur/retur, uten noen tillegg. Hvis du skal ha baggasje koster det 140kr ekstra tur/retur, setevalg 140kr og betale med kort 40 kr vips koster det 900kr tur/retur for en person. Pluss ekstra for hund i kabin 200-300 kr - over 1000kr for én person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan det fort komme opp i 5 - 6 tusen ekstra pluss valpeprisen hvis man reiser til Sverige? Det er mye ja. (Mere om man må reise to ganger, først besøk og neste gang hente valpen.) 10-12 tusen da eller :o Det var myyyyyye :o

Jeg skjønner ikke så mye av linjer og gode hunder ol. enten om det er langt unna (Sverige) eller om det er i nærheten (Kjøretur 2 - 3 timer unna.) så jeg må stole på oppdretteren :)

Hvor mye kosta det hele, for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan det fort komme opp i 5 - 6 tusen ekstra pluss valpeprisen hvis man reiser til Sverige? Det er mye ja. (Mere om man må reise to ganger, først besøk og neste gang hente valpen.) 10-12 tusen da eller :o Det var myyyyyye :o

Jeg skjønner ikke så mye av linjer og gode hunder ol. enten om det er langt unna (Sverige) eller om det er i nærheten (Kjøretur 2 - 3 timer unna.) så jeg må stole på oppdretteren :)

Hvor mye kosta det hele, for dere?

Det finnes jo enkle ting alle kan sjekke, om ikke annet så kan du jo sjekke sykdommer på linjene (dogweb), du kan sjekke kull mor har hatt før (om hun har noen), om oppdretter i det hele tatt sjekker for det som skal sjekkes for og om oppfretter bruker hundene sine til noe. Slike ting kan alle sjekke. så kan du sammenligne med andre av samme rase. Forøvrig så trenger man ofte ikke reise to ganger. Oppdretter har forståelse for at man bor langt unna, og man treffes jo tross alt når man henter valpen, og man har jo gjerne en dialog på mail/tlf slik at man får et vist inntrykk av hverandre uansett.

Ellers så kommer du jo et stykke med bil uten at det blir så alt for dyrt (ja jeg så at du ikke likte bil når du skulle langt), og er dere to som kan bytte på å kjøre så er det jo ikke så ille. Sånn viss man vil spare både tid og penger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hentet et par hunder i Sverige (flere i Norge), og tenker at prisen stort sett blir den samme når man tar i betraktning valutakurs og legger til toll. Bor langt nord i landet. En tusenlapp eller to ekstra i "startpris" gjør for min del ikke så mye fra eller til. De virkelige utgiftene mht hundeholdet kommer etter at valpen har kommet i hus...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor stor forskjell i pris med to timers kjøretur til oppdretteren i Norge kontra ca. syv-åtte timers biltur til Sverige/Stockholm. (Fra der jeg bor).

Men spørs jo om man bor i sør og skal kjøpe hund i Nord Norge feks. syv-åtte timer er det vell kanskje ikke så stor prisforskjell som Sverige? (Jeg måtte ta fly hvis det hadde vært 7-8 timer biltur men nevnte det i biltur timer fordi er vanskelig å sammenligne tid og reise med forskjellige kommunikasjonsmidler.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det veldig rart å ta standpunkt i hvor langt og kostnadene til å hente hunden. Du skal leve med hunden i forhåpentligvis 12-15 år fremover, så at du får valp fra en kombinasjon du har researchet og funnet at det er virkelig noe du vil satse på bør være langt viktigere enn plassering.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @Lill altså! Mye viktigere å finne en valp fra den rette kombinasjonen og gjerne en oppdretter du har god kjemi med hvis videre kontakt med oppdretter er viktig for deg.

Når jeg startet min jakt etter valp ville jeg i utgangspunktet ikke så langt vekk fordi jeg som førstegangseier følte jeg trengte støtte fra oppdretter. Nå endte jeg laaangt unna, for jeg innså ettersom jeg lette, at det var mye viktigere å finne rette valpen for meg. Dessuten har jeg null problemer med å få oppfølging av oppdretter selv om vi er langt unna hverandre i denne moderne verden :)

Og dersom det er de ekstra tusenlappene som er problemet, så kan jeg jo nevne at jeg har brukt like mye som det hunden kostet meg totalt i innkjøp (inkludert reisene) etter at dyret kom i hus i tillegg og han er ikke engang året. Så penga flyr :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart enklest å hente hund i Norge, men for min del var det ingen valper i Norge til salgs, så jeg måtte til Sverige. Ikke nok med det, men det var på Gotland og dit er ikke bare, bare å komme seg. Jeg ønsker jo en enklest mulig reise, med minst mulig stress for valpen, og flere mellomlandinger likte jeg ikke og det ble jo ikke så billig heller. For min del ble hele henteprosessen mye stress, men for andre er reise ingen problem og tar ting på strak arm og henter hunder over hele verden.

Men Sverige er ikke så ille å hente valp ifra, er jo nabolandet. Finner man et godt kull, så ville jeg ikke latt meg stoppe. Men jeg foretrekker Norge ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter litt med å få tak på hva spm egentlig er jeg..?

Sånn generelt, det er ikke i utgangspunktet noe spesielt dyrere og kjøpe hund i Sverige, uten at man regner med reise. Så kommer reise i tillegg, men det kan jo raskt komme i tillegg om man henter i Norge også, og Norge er et langt land så man kan fort bli nødt til å reise lengre her enn til enkelte plasser i Sverige. Ergo er det ingen vits i å sammenligne reisekostnader Norge/Sverige før du evt har oppdretter klar å vet hvor du skal reise. Sverige er også et langstrakt land så der er det også stor forskjell. Forøvrig så er det gjerne ikke avstand som er største problemet når man først har kommet over en viss grense (feks at man må fly) så er det gjerne ikke så stor forskjell i pris, reisetid eller hvor komplisert det er, så lenge man slipper masse flybytter, tok, trikk, buss osv for og komme seg til en liten avkrok, men der igjen er gjerne oppdretter også behjelpelige. Feks bodde oppdretter på min forrige hannhund ca 15 mil unna Gardermoen, men de kom å leverte han der slik at jeg bare kunne ta han med meg og ta fly tilbake.

Enkelt svar: Det koster omtrent det samme i Norge og Sverige, variabler kommer utifra hvor du skal i landene, men det er jo umulig å svare på pris før du vet hvor du skal. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...