Gå til innhold
Hundesonen.no

Nicki - en norsk buhund


Lars J
 Share

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

  • 3 weeks later...

Nicki er straks 9 måneder gammel nå. Når det gjelder størrelse har veksten stoppet opp for lenge siden. Valpekropp-tiden gikk alt for fort, og jeg kan ikke annet enn innrømme at den tiden savnes.

post-12881-0-72203000-1420754324.jpg

Heldigvis har Nicki et glimt en gang i blandt som bringer meg tilbake.

post-12881-0-21278200-1420754333.jpg

Ny røyteperiode på gang nå. Er vel et forvarsel om at første løpetid er rett rundt hjørnet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke noe merkbar endring der. Må nok jobbe intensivt med sladring om jeg skal få til noe der. Det, samt finne et passerings-kurs - der er det heller ikke noe fremgang, og litt for komplisert for meg å få til å trene på uten et opplegg rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dro ut på skogstur på lørdag, og alt gikk tilsynelatende bra. Da jeg rastet og kokte meg kaffe oppdaget jeg et par-tre røde flekker i snøen, og når jeg sjekket Nicki så oppdaget jeg at den ene ulvekloen stod mye mer utover enn normalt og pelsen var blodig på det stedet. Nicki var dog tilsynelatende upåvirket.

Hadde heldigvis med meg et sett potesokker inni en større potesokk, så jeg satte på den store potesokken festet over ulvekloen og gikk så rolig som Nicki var villig til hjemover. Hjemme ble såret sterilisert og bandasjert. Det så ikke så ille ut, og Nicki viste ingen tegn til å være plaget i det hele tatt, så jeg anså ikke situasjonen som akutt. Ventet med å få henne undersøkt til mandag morgen.

Fasit var brudd i klokapselen, og ulvekloen måtte fjernes (opereres) for at en ny kan gro ut. 2 uker med bandasje som må holdes tørr og byttes hver 3. dag. 2 uker med lampeskjerm mens jeg ikke kan passe på. Ikke helt hvordan jeg ønsket å starte Friluftsåret 2015...

post-12881-0-03885900-1421143710_thumb.j

post-12881-0-75540100-1421143710_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er bandasjen av, og alt ser bra ut. Litt klo hadde fått stå igjen - den hadde vokst som normalt - og det hadde grodd fint der bruddet/såret som blødde var. Hun må fortsatt ha på skjermen mens jeg er ute så lenge hun er interessert i å slikke såret dog, men det vil i alle fall gjøre det enklere å gå turer igjen.

Nicki elsker forøvrig veterinærene på Storo dyreklinikk :) Dro meg det hun maktet oppover rampen på utsiden, og da døren ikke var låst opp ennå (siden vi hadde kontroll helt først på dagen) så satt hun urolig på utsiden og jamret høylydt for å få komme inn helt til det ble låst opp.

Hele greiene kunne nok vært unngått om jeg hadde vært flinkere til å klippe klør, så det er lærdommen jeg skal prøve å dra med meg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alt går bra på det feltet. Sluttet med skjermen på onsdag.

Det som ikke går bra er oppførsel på lufteturer, og jeg sliter enormt med hva jeg skal finne på for å få bedring der. Jeg tolker det som at hun stresser seg veldig opp på tur, og når hun så oppdager en hund innenfor synsvidden så er det svært vanskelig å få henne til å fokusere på noe annet, og hun har bare blitt verre og verre. Hun kan nå starte å bjeffe og stramme båndet på hunder som er 200m unna, og mine korrigeringer synker åpenbart ikke inn som lærdom. Godbiter til avledning førte tydeligvis til at veterinæren som sjekket henne ved skaden sa hun var i overkant "rund" og hun kom til å bli overvektig som voksen om jeg ikke reduserte kostholdet. Jeg må langt utenfor stien med henne i sitt eller dekk (med alltid masse gnål fra henne) når vi møter hunder og vente til den andre hunden er et stykke unna før vi fortsetter. Passeringer hvor vi må gå forbi går aldri uten at jeg tar full kontroll og fører med så stramt bånd som er mulig. Føler meg som verdens største idiot hver gang vi møter en annen hund/hundeeier, og har litt inntrykk av at andre hundeeiere har det synet også.

Prøver nå å jobbe med å få ned stresset hennes. Rusler langsommere enn før så hun ikke trenger å jobbe så raskt med snusingen på stien som jeg tror hun blir oppjaget av. I tillegg har jeg innført veldig stramme rammer. Ikke noe flexibånd lengre - nå er det struphalsbånd og nullakseptanse på draing i kobbelet. Kun snuse rundt på min venstre side. Null hilsing på andre hunder (som ikke funker så godt i praksis pga en del løse hunder). Har bestilt adaptil halsbånd, og har adaptil DAP spray mens jeg venter som jeg sprayer på turselen fra seleverkstedet. Den er på, men jeg kobler i halsbåndet. Når halsen min blir frisk til slutt skal jeg prøve å supplementere med joggeturer og se hvordan det hjelper. Uansett, hun har vært en komplett Dr Jeckyll and Mr. Hyde den siste tiden. I overkant positiv og veldig godt gemytt blandt folk, men så fort vi møter en annen hund på tur så er hun en lost cause. Hadde blitt begjært avlivd av @Čeahppi umiddelbart...

Forøvrig her fotografert på tur vestover fra Maridalsvann-demningen i dag...

post-12881-0-18610000-1422128432.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt hun er bedre!
Jeg føler ikke at jeg kan svare på problemet da jeg har hatt en hund med problem rundt andre hunder og det ble egentlig bare verre.
Menn jeg tror å finne en treningsmetode som fungerer for dere og være veldig konsekvent på å alltid følge den, selv bare på "tisserunden" er noe av nøkkelen. Spent på om du får noen gode råd her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedlig at hun er dust ved passeringer, men ellers virker hun jo som en flott hund. Både av utseendet og væremåten hennes.

Jeg har alltid bare dratt med meg bikkja forbi, ikke sett på den andre hunden engang, og korrigert ved å si nei hvis de gjør noen utfall. Ikke alltid vi kommer forbi uten lange neser (at hundene gjerne vil bort til den andre), men har lite krøll med de. Men nå har jeg aldri opplevd en hund som er helt der Nicki er. Passeringskurs kan sikkert hjelpe dere, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du gjør veldig lurt i å ha litt tydeligere rammer og mindre plass til vims (flexi osv) om hun har litt lett for å stresse seg opp. Har selv vært igjennom en del stress og det er mulig og få ned med litt målrettet jobbing, men har du vurdert et kurs e.l. hvor du kan få litt god hjelp? Eller har du forsøkt å drive mer miljøtrening? Altså at du ikke bare går tur, men at du oppsøker litt vanskelige miljø med en del hunder og bare oppholder deg der helt til hun er rolig. :) Ville bare fortsatt å bruke godbiter forøvrig, bare gi litt mindre mat, evt trim litt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset".

Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset".

Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Det er nok noe som tar tid å fikse ja :) Og du må bestemme deg for hva du skal gjøre når du møter andre hunder og gjøre det samme hver gang så hun vet hva hun kan forvente (og gjøre det samme hver gang det ikke funker). Jeg tror du er på rett vei når du blir tydelig og setter litt krav til henne. Aldri la henne hilse på andre hunder sånn i forbifarten. Når folk spør om de kan hilse sier du nei. Om de prøver å slippe bort hunden sin uten å spørre sier du tydelig at de ikke skal hilse. Ikke bry deg om hva de andre tenker :) Når hun skal få være sosial med andre hunder, så møtes dere og slipper dem eller går en tur sammen i samme retning i bånd. Skal du slippe henne i lek, så ha tydlige signaler så hun klarer å skille ut når det er lek og når det bare er en passering. Også tror jeg du må tenke gjennom om det er noe i hverdagen du kan gjøre som senker stressnivået hennes generelt. For det er nok der mye av problemet ligger. Hun ligger fryktelig høyt i stress i utgangspunktet :) Antagelig er det litt genetikk inni bildet også ifht stressnivå, men det er sikkert noen grep i hverdagen du kan gjøre?

Pinner gir ikke næring nei :P Men det kan være litt skummelt om hun svelger så store fliser at de kan sette seg fast eller at det blir så mye at magesekken fylles opp. Så lurt å unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...