Gå til innhold
Hundesonen.no

Nicki - en norsk buhund


Lars J
 Share

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

  • 3 weeks later...

Nicki er straks 9 måneder gammel nå. Når det gjelder størrelse har veksten stoppet opp for lenge siden. Valpekropp-tiden gikk alt for fort, og jeg kan ikke annet enn innrømme at den tiden savnes.

post-12881-0-72203000-1420754324.jpg

Heldigvis har Nicki et glimt en gang i blandt som bringer meg tilbake.

post-12881-0-21278200-1420754333.jpg

Ny røyteperiode på gang nå. Er vel et forvarsel om at første løpetid er rett rundt hjørnet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke noe merkbar endring der. Må nok jobbe intensivt med sladring om jeg skal få til noe der. Det, samt finne et passerings-kurs - der er det heller ikke noe fremgang, og litt for komplisert for meg å få til å trene på uten et opplegg rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dro ut på skogstur på lørdag, og alt gikk tilsynelatende bra. Da jeg rastet og kokte meg kaffe oppdaget jeg et par-tre røde flekker i snøen, og når jeg sjekket Nicki så oppdaget jeg at den ene ulvekloen stod mye mer utover enn normalt og pelsen var blodig på det stedet. Nicki var dog tilsynelatende upåvirket.

Hadde heldigvis med meg et sett potesokker inni en større potesokk, så jeg satte på den store potesokken festet over ulvekloen og gikk så rolig som Nicki var villig til hjemover. Hjemme ble såret sterilisert og bandasjert. Det så ikke så ille ut, og Nicki viste ingen tegn til å være plaget i det hele tatt, så jeg anså ikke situasjonen som akutt. Ventet med å få henne undersøkt til mandag morgen.

Fasit var brudd i klokapselen, og ulvekloen måtte fjernes (opereres) for at en ny kan gro ut. 2 uker med bandasje som må holdes tørr og byttes hver 3. dag. 2 uker med lampeskjerm mens jeg ikke kan passe på. Ikke helt hvordan jeg ønsket å starte Friluftsåret 2015...

post-12881-0-03885900-1421143710_thumb.j

post-12881-0-75540100-1421143710_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er bandasjen av, og alt ser bra ut. Litt klo hadde fått stå igjen - den hadde vokst som normalt - og det hadde grodd fint der bruddet/såret som blødde var. Hun må fortsatt ha på skjermen mens jeg er ute så lenge hun er interessert i å slikke såret dog, men det vil i alle fall gjøre det enklere å gå turer igjen.

Nicki elsker forøvrig veterinærene på Storo dyreklinikk :) Dro meg det hun maktet oppover rampen på utsiden, og da døren ikke var låst opp ennå (siden vi hadde kontroll helt først på dagen) så satt hun urolig på utsiden og jamret høylydt for å få komme inn helt til det ble låst opp.

Hele greiene kunne nok vært unngått om jeg hadde vært flinkere til å klippe klør, så det er lærdommen jeg skal prøve å dra med meg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alt går bra på det feltet. Sluttet med skjermen på onsdag.

Det som ikke går bra er oppførsel på lufteturer, og jeg sliter enormt med hva jeg skal finne på for å få bedring der. Jeg tolker det som at hun stresser seg veldig opp på tur, og når hun så oppdager en hund innenfor synsvidden så er det svært vanskelig å få henne til å fokusere på noe annet, og hun har bare blitt verre og verre. Hun kan nå starte å bjeffe og stramme båndet på hunder som er 200m unna, og mine korrigeringer synker åpenbart ikke inn som lærdom. Godbiter til avledning førte tydeligvis til at veterinæren som sjekket henne ved skaden sa hun var i overkant "rund" og hun kom til å bli overvektig som voksen om jeg ikke reduserte kostholdet. Jeg må langt utenfor stien med henne i sitt eller dekk (med alltid masse gnål fra henne) når vi møter hunder og vente til den andre hunden er et stykke unna før vi fortsetter. Passeringer hvor vi må gå forbi går aldri uten at jeg tar full kontroll og fører med så stramt bånd som er mulig. Føler meg som verdens største idiot hver gang vi møter en annen hund/hundeeier, og har litt inntrykk av at andre hundeeiere har det synet også.

Prøver nå å jobbe med å få ned stresset hennes. Rusler langsommere enn før så hun ikke trenger å jobbe så raskt med snusingen på stien som jeg tror hun blir oppjaget av. I tillegg har jeg innført veldig stramme rammer. Ikke noe flexibånd lengre - nå er det struphalsbånd og nullakseptanse på draing i kobbelet. Kun snuse rundt på min venstre side. Null hilsing på andre hunder (som ikke funker så godt i praksis pga en del løse hunder). Har bestilt adaptil halsbånd, og har adaptil DAP spray mens jeg venter som jeg sprayer på turselen fra seleverkstedet. Den er på, men jeg kobler i halsbåndet. Når halsen min blir frisk til slutt skal jeg prøve å supplementere med joggeturer og se hvordan det hjelper. Uansett, hun har vært en komplett Dr Jeckyll and Mr. Hyde den siste tiden. I overkant positiv og veldig godt gemytt blandt folk, men så fort vi møter en annen hund på tur så er hun en lost cause. Hadde blitt begjært avlivd av @Čeahppi umiddelbart...

Forøvrig her fotografert på tur vestover fra Maridalsvann-demningen i dag...

post-12881-0-18610000-1422128432.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt hun er bedre!
Jeg føler ikke at jeg kan svare på problemet da jeg har hatt en hund med problem rundt andre hunder og det ble egentlig bare verre.
Menn jeg tror å finne en treningsmetode som fungerer for dere og være veldig konsekvent på å alltid følge den, selv bare på "tisserunden" er noe av nøkkelen. Spent på om du får noen gode råd her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedlig at hun er dust ved passeringer, men ellers virker hun jo som en flott hund. Både av utseendet og væremåten hennes.

Jeg har alltid bare dratt med meg bikkja forbi, ikke sett på den andre hunden engang, og korrigert ved å si nei hvis de gjør noen utfall. Ikke alltid vi kommer forbi uten lange neser (at hundene gjerne vil bort til den andre), men har lite krøll med de. Men nå har jeg aldri opplevd en hund som er helt der Nicki er. Passeringskurs kan sikkert hjelpe dere, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du gjør veldig lurt i å ha litt tydeligere rammer og mindre plass til vims (flexi osv) om hun har litt lett for å stresse seg opp. Har selv vært igjennom en del stress og det er mulig og få ned med litt målrettet jobbing, men har du vurdert et kurs e.l. hvor du kan få litt god hjelp? Eller har du forsøkt å drive mer miljøtrening? Altså at du ikke bare går tur, men at du oppsøker litt vanskelige miljø med en del hunder og bare oppholder deg der helt til hun er rolig. :) Ville bare fortsatt å bruke godbiter forøvrig, bare gi litt mindre mat, evt trim litt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset".

Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset".

Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Det er nok noe som tar tid å fikse ja :) Og du må bestemme deg for hva du skal gjøre når du møter andre hunder og gjøre det samme hver gang så hun vet hva hun kan forvente (og gjøre det samme hver gang det ikke funker). Jeg tror du er på rett vei når du blir tydelig og setter litt krav til henne. Aldri la henne hilse på andre hunder sånn i forbifarten. Når folk spør om de kan hilse sier du nei. Om de prøver å slippe bort hunden sin uten å spørre sier du tydelig at de ikke skal hilse. Ikke bry deg om hva de andre tenker :) Når hun skal få være sosial med andre hunder, så møtes dere og slipper dem eller går en tur sammen i samme retning i bånd. Skal du slippe henne i lek, så ha tydlige signaler så hun klarer å skille ut når det er lek og når det bare er en passering. Også tror jeg du må tenke gjennom om det er noe i hverdagen du kan gjøre som senker stressnivået hennes generelt. For det er nok der mye av problemet ligger. Hun ligger fryktelig høyt i stress i utgangspunktet :) Antagelig er det litt genetikk inni bildet også ifht stressnivå, men det er sikkert noen grep i hverdagen du kan gjøre?

Pinner gir ikke næring nei :P Men det kan være litt skummelt om hun svelger så store fliser at de kan sette seg fast eller at det blir så mye at magesekken fylles opp. Så lurt å unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...