Gå til innhold
Hundesonen.no

Nicki - en norsk buhund


Lars J
 Share

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

  • 3 weeks later...

Nicki er straks 9 måneder gammel nå. Når det gjelder størrelse har veksten stoppet opp for lenge siden. Valpekropp-tiden gikk alt for fort, og jeg kan ikke annet enn innrømme at den tiden savnes.

post-12881-0-72203000-1420754324.jpg

Heldigvis har Nicki et glimt en gang i blandt som bringer meg tilbake.

post-12881-0-21278200-1420754333.jpg

Ny røyteperiode på gang nå. Er vel et forvarsel om at første løpetid er rett rundt hjørnet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke noe merkbar endring der. Må nok jobbe intensivt med sladring om jeg skal få til noe der. Det, samt finne et passerings-kurs - der er det heller ikke noe fremgang, og litt for komplisert for meg å få til å trene på uten et opplegg rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dro ut på skogstur på lørdag, og alt gikk tilsynelatende bra. Da jeg rastet og kokte meg kaffe oppdaget jeg et par-tre røde flekker i snøen, og når jeg sjekket Nicki så oppdaget jeg at den ene ulvekloen stod mye mer utover enn normalt og pelsen var blodig på det stedet. Nicki var dog tilsynelatende upåvirket.

Hadde heldigvis med meg et sett potesokker inni en større potesokk, så jeg satte på den store potesokken festet over ulvekloen og gikk så rolig som Nicki var villig til hjemover. Hjemme ble såret sterilisert og bandasjert. Det så ikke så ille ut, og Nicki viste ingen tegn til å være plaget i det hele tatt, så jeg anså ikke situasjonen som akutt. Ventet med å få henne undersøkt til mandag morgen.

Fasit var brudd i klokapselen, og ulvekloen måtte fjernes (opereres) for at en ny kan gro ut. 2 uker med bandasje som må holdes tørr og byttes hver 3. dag. 2 uker med lampeskjerm mens jeg ikke kan passe på. Ikke helt hvordan jeg ønsket å starte Friluftsåret 2015...

post-12881-0-03885900-1421143710_thumb.j

post-12881-0-75540100-1421143710_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er bandasjen av, og alt ser bra ut. Litt klo hadde fått stå igjen - den hadde vokst som normalt - og det hadde grodd fint der bruddet/såret som blødde var. Hun må fortsatt ha på skjermen mens jeg er ute så lenge hun er interessert i å slikke såret dog, men det vil i alle fall gjøre det enklere å gå turer igjen.

Nicki elsker forøvrig veterinærene på Storo dyreklinikk :) Dro meg det hun maktet oppover rampen på utsiden, og da døren ikke var låst opp ennå (siden vi hadde kontroll helt først på dagen) så satt hun urolig på utsiden og jamret høylydt for å få komme inn helt til det ble låst opp.

Hele greiene kunne nok vært unngått om jeg hadde vært flinkere til å klippe klør, så det er lærdommen jeg skal prøve å dra med meg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alt går bra på det feltet. Sluttet med skjermen på onsdag.

Det som ikke går bra er oppførsel på lufteturer, og jeg sliter enormt med hva jeg skal finne på for å få bedring der. Jeg tolker det som at hun stresser seg veldig opp på tur, og når hun så oppdager en hund innenfor synsvidden så er det svært vanskelig å få henne til å fokusere på noe annet, og hun har bare blitt verre og verre. Hun kan nå starte å bjeffe og stramme båndet på hunder som er 200m unna, og mine korrigeringer synker åpenbart ikke inn som lærdom. Godbiter til avledning førte tydeligvis til at veterinæren som sjekket henne ved skaden sa hun var i overkant "rund" og hun kom til å bli overvektig som voksen om jeg ikke reduserte kostholdet. Jeg må langt utenfor stien med henne i sitt eller dekk (med alltid masse gnål fra henne) når vi møter hunder og vente til den andre hunden er et stykke unna før vi fortsetter. Passeringer hvor vi må gå forbi går aldri uten at jeg tar full kontroll og fører med så stramt bånd som er mulig. Føler meg som verdens største idiot hver gang vi møter en annen hund/hundeeier, og har litt inntrykk av at andre hundeeiere har det synet også.

Prøver nå å jobbe med å få ned stresset hennes. Rusler langsommere enn før så hun ikke trenger å jobbe så raskt med snusingen på stien som jeg tror hun blir oppjaget av. I tillegg har jeg innført veldig stramme rammer. Ikke noe flexibånd lengre - nå er det struphalsbånd og nullakseptanse på draing i kobbelet. Kun snuse rundt på min venstre side. Null hilsing på andre hunder (som ikke funker så godt i praksis pga en del løse hunder). Har bestilt adaptil halsbånd, og har adaptil DAP spray mens jeg venter som jeg sprayer på turselen fra seleverkstedet. Den er på, men jeg kobler i halsbåndet. Når halsen min blir frisk til slutt skal jeg prøve å supplementere med joggeturer og se hvordan det hjelper. Uansett, hun har vært en komplett Dr Jeckyll and Mr. Hyde den siste tiden. I overkant positiv og veldig godt gemytt blandt folk, men så fort vi møter en annen hund på tur så er hun en lost cause. Hadde blitt begjært avlivd av @Čeahppi umiddelbart...

Forøvrig her fotografert på tur vestover fra Maridalsvann-demningen i dag...

post-12881-0-18610000-1422128432.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt hun er bedre!
Jeg føler ikke at jeg kan svare på problemet da jeg har hatt en hund med problem rundt andre hunder og det ble egentlig bare verre.
Menn jeg tror å finne en treningsmetode som fungerer for dere og være veldig konsekvent på å alltid følge den, selv bare på "tisserunden" er noe av nøkkelen. Spent på om du får noen gode råd her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedlig at hun er dust ved passeringer, men ellers virker hun jo som en flott hund. Både av utseendet og væremåten hennes.

Jeg har alltid bare dratt med meg bikkja forbi, ikke sett på den andre hunden engang, og korrigert ved å si nei hvis de gjør noen utfall. Ikke alltid vi kommer forbi uten lange neser (at hundene gjerne vil bort til den andre), men har lite krøll med de. Men nå har jeg aldri opplevd en hund som er helt der Nicki er. Passeringskurs kan sikkert hjelpe dere, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du gjør veldig lurt i å ha litt tydeligere rammer og mindre plass til vims (flexi osv) om hun har litt lett for å stresse seg opp. Har selv vært igjennom en del stress og det er mulig og få ned med litt målrettet jobbing, men har du vurdert et kurs e.l. hvor du kan få litt god hjelp? Eller har du forsøkt å drive mer miljøtrening? Altså at du ikke bare går tur, men at du oppsøker litt vanskelige miljø med en del hunder og bare oppholder deg der helt til hun er rolig. :) Ville bare fortsatt å bruke godbiter forøvrig, bare gi litt mindre mat, evt trim litt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset".

Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset".

Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Det er nok noe som tar tid å fikse ja :) Og du må bestemme deg for hva du skal gjøre når du møter andre hunder og gjøre det samme hver gang så hun vet hva hun kan forvente (og gjøre det samme hver gang det ikke funker). Jeg tror du er på rett vei når du blir tydelig og setter litt krav til henne. Aldri la henne hilse på andre hunder sånn i forbifarten. Når folk spør om de kan hilse sier du nei. Om de prøver å slippe bort hunden sin uten å spørre sier du tydelig at de ikke skal hilse. Ikke bry deg om hva de andre tenker :) Når hun skal få være sosial med andre hunder, så møtes dere og slipper dem eller går en tur sammen i samme retning i bånd. Skal du slippe henne i lek, så ha tydlige signaler så hun klarer å skille ut når det er lek og når det bare er en passering. Også tror jeg du må tenke gjennom om det er noe i hverdagen du kan gjøre som senker stressnivået hennes generelt. For det er nok der mye av problemet ligger. Hun ligger fryktelig høyt i stress i utgangspunktet :) Antagelig er det litt genetikk inni bildet også ifht stressnivå, men det er sikkert noen grep i hverdagen du kan gjøre?

Pinner gir ikke næring nei :P Men det kan være litt skummelt om hun svelger så store fliser at de kan sette seg fast eller at det blir så mye at magesekken fylles opp. Så lurt å unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...