Gå til innhold
Hundesonen.no

Nicki - en norsk buhund


Lars J
 Share

Recommended Posts

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år.

Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret mitt, men fikk heldigvis til noen som kan vises frem fra første batch. Ser ut som nykobbelet falt i smak, og det gjorde visst nesa mi også :ahappy:

post-12881-0-69542100-1402840039_thumb.j

post-12881-0-48908700-1402840041_thumb.j

post-12881-0-56594600-1402840043_thumb.j

post-12881-0-78988000-1402840045_thumb.j

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Syns alltid det er så morsomt når Nicki har helt spastiske drømmer, men de periodene ender som regel når jeg begynner å fikle med kamera/telefon for å få filmet det. Her fikk jeg i alle fall tatt opp en liten snutt med mobilen, der hun lå rett nedenfor kontorstolen min på kontoret... :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig søt :D Er det våttakammen du er på?

Det bildet Nicki har rosa id-merke på halsbåndet på er fra Våttakammen. Det andre utsiktspunktet hvor du ser byen fra andre siden er Kuhaugen mellom Rosenborg og Tyholt.

Gratulerer så mye. For et vakkert lite vesen. Svært rørende å se videoen hvor hun drømmer.

Spisshunden er en fantastisk hundetype.

Hvordan vil du si personligheten hennes er nå?

Personligheten er helt super. Veldig vennlig ovenfor folk. I overkant skvetten kanskje - håper det er noe hun vokser av seg. Er med på det meste, og takler å bli etterlatt på kontoret eller i bilen eller hjemme uten noe uling eller stressing. Er stort sett rolig innendørs. På kontoret ligger hun og gnager tyggebein/tyggeleke eller sover, om hun ikke er ute på en sjarmør-runde blandt de andre i lokalet (slipper henne ikke så mye utenfor mitt kontor). Hjemme bruker hun mye tid på å følge med på hva jeg gjør. Først om jeg er sofapotet eller gjør f.eks. noe kjedelig på kjøkkenet vil hun aktivisere seg selv om hun ikke bare legger seg til å sove innen overvåkningsrekkevidde. Blir veldig snurt om jeg spiser potetgull eller kjeks uten å dele. Da kan hun etter mye mas gi meg et bjeff eller to før hun fornærmet legger seg et sted i nærheten. Det meste av lyder er dog "prating" eller murring. Det kan boffes om hun hører bjeffing utenfor. Dørklokka har hun ikke skjønt, så det er ingen reaksjon om det ringer på den. Det skyldes sikkert at jeg bor i 3. etasje så hun merker ikke folk utenfor døren om det ringer på, og det tar tid mellom at det er ringt på og noen nye personer kommer inn.

Ute på bytur kan hun variere fra helt eksemplarisk til irriterende håpløs. Noen ganger (på veg til og fra jobb) går hun rolig foran blandt folk og syklister som om hun aldri hadde gjort annet, mens andre ganger ville vi ikke kommet av flekken om jeg skulle la snusingen hennes styre om vi gikk eller ikke. Da kan hun finne seg noe plastsøppel 50m fra kontoret og legge seg rett ned på et travelt fortau for å spise litt på det. Når jeg drar henne videre kan hun legge seg ned igjen 25m senere igjen med noe annet skrot fra bakken. Det blir som regel masse bjeffing når hun oppdager andre hunder og hun blokkerer helt. Det gir seg om hun får hilst, og det er i grunnen den eneste måten jeg har funnet ennå som fungerer (med unntak av å dra henne videre til den andre hunden ikke er i synet lengre). Til skogs på langturer er hun veldig enkel (med unntak av at hun ikke er god til å gå foran ennå), men der vil hun ofte bjeffe på folk også.

Hun er ellers veldig leken (tror ikke jeg leker nok med henne i grunnen). Jeg syns hun kanskje innimellom blir for intens (voldsom) med fremmede etter litt kosing, og spesielt med barn.

Begynner forøvrig valpekurs med henne 27/8 (første praksiskveld) og gleder meg til det. Syns hun har veldig god psyke, men det er likevel mer enn nok å jobbe med :-)

Er veldig spent på hvor stor hun blir. Hun er rett over 9kg nå (og akkurat 4 måneder), og wikipedia sier buhunder blir fra 10 til 15 kilo. Håper hun ender i øvre del av spennet, for ennå syns jeg hun er litt liten mtp at jeg vil at hun skal kløve eget utstyr og kanskje trekke litt på ski, men det skal nok gå bra uansett...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fin! (Og verdens beste kobbel på de første bildene). :wub:

Ville ikke vært så bekymra for det med størrelsen når hun er 9 kg alt som valpeknert. Mine shibaer veide ca 3-4 kg da de var 4 mnd, og ligger på rundt 10+ som voksne. Alle buhunder jeg har møtt, vært på kurs med og sett har vært betydelig større, også enn Aiko, den eldste på 13 kg og noe over 40 cm høy. Den minste jeg har trekker på sykkel og ski og kløver, og hun veier 10.5 normalt.

Tipper du får mye morro med frøkna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker det kobbelet minst av de to kobbelene jeg har. Liker det skikkelig dårlig, faktisk. Nuvel...

Var på hytta i helgen og gikk turen fra Femundshytten tilbake til Synnervika (etter å ha tatt Fæmund II ut) med Nicki.

Nicki var veldig populær på båten, men når vi hadde sittet på dekk en times tid ble hun utålmodig og begynte å syte en del. Like etterpå tisset hun på dekk (som heldigvis ikke er noe problem) men fortsatte å gnåle en del, så jeg håpte for all del at hun skulle klare å holde seg om hun tenkte å gjøre fra seg i tillegg. Heldigvis gikk det greit, og vi hadde sikkert gått nesten en kilometer før hun gjorde sitt fornødne, så det var sikkert ikke det som plagde henne. Var vel mest at hun kjedet seg etterhvert.

Det var bare meg og fatteren og Nicki, og to andre turgåere som gikk strekket. Ellers var det ikke en levende sjel, med unntak av litt fugleliv (telte 1 rype, 8 ender, og ellers bare smått). Ruten fra Femundshytten til Synnervika er 17km sti i lett terreng, stort sett over tregrensa. Nicki var nok ganske lei på slutten av turen, men koste seg ellers fælt undervegs. Jeg gikk med stor sekk i tilfellet det ble behov for bæring, men det var bare helt på slutten vi merket hun var relativt lei, og ikke lenge etterpå kjente hun seg igjen på veg tilbake til hytta. Det ble en rolig kveld på hytta etterpå, hvor Nicki stort sett lå på Biltema-puta si og vekslet mellom å sove og å gnage på vedkubber.

Ved første sted vi rastet på turen fant vi en myr med masse modne multer i skogholtet rundt, og Nicki vimset frem og tilbake mellom oss to plukkere og var mer opptatt av krekling enn multer. Etter en stund var vi på hver vår side av en bekk som sev igjennom myren. Nicki var på andre siden og var tydelig interessert i å være på min side der hun satt på bekkebredden. Hun trodde sannsynligvis avstanden over til min side var fullt hoppbar, noe den kanskje var, men hun tok ikke med i betraktningen at hun satt på svært mykt myr-mose-underlag. Det gikk som det måtte gå, og hun endte med å gjøre et mageplask rett utenfor kanten hun satt på. Jeg hadde vist henne at hun kunne svømme en to-tre uker tidligere, men hun er ingen elegant svømmer ennå akkurat :) Hodet så høyt over vannet som hun klarer, veldig vertikal hundesvømming, og svært liten fremdrift. Det var veldig komisk å se på, men klarte å holde meg, og rose henne for hvor flink hun var som kom seg over...

Ved starten av turen.

post-12881-0-12843900-1408304649_thumb.j

Godt med blåbær.

post-12881-0-39644100-1408304651_thumb.j

Andre rast, etter at det begynner å gå ned mot Synnervika. Vi begynner å bli litt lei...

post-12881-0-36993100-1408304653_thumb.j

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...