Gå til innhold
Hundesonen.no

Ukomplisert og lærevillig førstegangshund?


KariE
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg tenker å skaffe meg hund i løpet av 1-2 år, og ønsker at hunden først og fremst skal være en god turkamerat men også en hund jeg kan trene litt med (agility, lydighet, freestyle). Jeg har derimot ingen ambisjoner om å nå høyt. Er ikke et utpreget konkurransemenneske, men er interessert i trening av hund :) har ikke hatt egen hund før, men har erfaring med hund og hundetrening (familie/venner).

I tillegg til det jeg allerede har nevnt ønsker jeg å ha en hund jeg kan ha med meg overalt og som samtidig har en god av-knapp. En super-giret hund med høyt støynivå er ikke ønskelig. Ønsker å ta hunden med på fjellet, hytten, båttur, sykkelturer, grilleturer med venner osv, og da er det viktig at jeg har en hund som klarer å slappe av selv om det skjer mye rundt. Vil ha en hund som generelt sett er enkel å ha med å gjøre. At andre (venner/familie) kan passe den uten at det blir en stor utfordring er også viktig.

Størrelsen på hunden er ikke så veldig viktig, kan godt ha en liten hund, men jeg vil helst ikke ha en hund på mer enn 30kg. Kan derimot strekke meg dersom det er en hunderase som passer meg godt Er ikke fan av mye pelsstell, men her kan jeg også strekke meg. Om den er korthåret eller langhåret spiller ingen rolle.

Hunden kan godt være reservert overfor fremmede, det har ikke så mye å si, er egentlig greit å ha en hund som ikke vil hilse på alt og alle. Jeg ønsker derimot at hunden er noe fører/eierorientert og er interessert i et visst samspill.

Jeg ønsker å kunne gå med hunden løs når det ikke er båndtvang, og da er det også av betydning at den ikke har et stort jaktinnstinkt og stor radius. Jeg har også en katt og det er viktig at den kan omgås den.

Det mest essensielle er at hunden er en god "kompis" jeg føler jeg har kontakt med, og en jeg kan ha med meg på tur og andre steder uten at den er vanskelig å ha med. Vil påpeke at det jeg selvfølgelig er klar over at sosialisering, miljøtrening og oppdragelse er viktig og at ingen hunder er perfekte, men jeg regner med at noen hunderaser passer bedre til mine ønsker enn andre :)

Noen av dere her inne som har noen ideer? Og eventuelt råd om gode oppdrettere innenfor de aktuelle rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne du sagt litt mer om denne rasen? :) Hvor mye mental aktivisering krever de? leste på en oppdretter's side hvor det stod "Som flere andre gjeterhundraser kan collien ha lett for å bjeffe og mase/stresse". Vil helst ikke ha en masete/stresset hund, så det fikk meg til å lure litt..Hvordan er den i forhold til andre gjeterhunder som aussie og belger?

Korthåret collie - den passer utmerket inn i alle de kriteriene du ramser opp :) Via denne FB-gruppen finner du de fleste oppdrettere i Noreg og mange av de som finnes i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien passer mange av kriteriene dine også, men man må regne med at de har litt lyd, selv om det varierer fra hund til hund. Førerorienterte og lettlærte, og størrelsen er genial når man skal ha de med seg litt rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon om du vil ha en liten hund :) Du må regne med at du kan få en bjeffer, det er mer regelen enn unntaket dessverre. Men det finnes forskjellige grader. Min bjeffer nesten bare når det kommer folk, men ser av og til "spøkelser" og sånn. Men ikke gneldring hele tiden, det er det ikke. Lav terskel for å bjeffe, da.

Ellers tåler de mye, masse futt ute og sofapuser som helst vil ligge under huden din når den er inne ;) De er lærevillige, ikke så mye pelsstell ifht hva man skulle tro med den pelsen (det kan nok variere litt altså), skal mye til for å hindre den i terrenget da de er spretne og smidige, egner seg godt til agility og hobbylydighet - blir ofte kalt for mini-bc :P

Min jakter ekorn og sommerfugler, av og til fluer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne du sagt litt mer om denne rasen? :) Hvor mye mental aktivisering krever de? leste på en oppdretter's side hvor det stod "Som flere andre gjeterhundraser kan collien ha lett for å bjeffe og mase/stresse". Vil helst ikke ha en masete/stresset hund, så det fikk meg til å lure litt..Hvordan er den i forhold til andre gjeterhunder som aussie og belger?

Min nåværende og min forrige kortis er/var overhodet ikke stresset. Og bjeffer ikke nevneverdig. Tvert imot. Min er rolig av seg, også i hundegården som befinner seg i et aktivt byområde i Trondheim. Med masse unger, trafikk osv rundt hagen. Min maser ikke. Og det gjorde ikke min forrige heller. Min er av typen som er med på det jeg drar henne med på, og som tar det meste på strak arm. Uten stress. Og jeg kan ta henne med overalt uten at hun verken stresser eller lager lyd. Behagelig og enkel hund.

Der er selvfølgelig forskjell på oppdrettere og linjer der som hos alle andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nåværende og min forrige kortis er/var overhodet ikke stresset. Og bjeffer ikke nevneverdig. Tvert imot. Min er rolig av seg, også i hundegården som befinner seg i et aktivt byområde i Trondheim. Med masse unger, trafikk osv rundt hagen. Min maser ikke. Og det gjorde ikke min forrige heller. Min er av typen som er med på det jeg drar henne med på, og som tar det meste på strak arm. Uten stress. Og jeg kan ta henne med overalt uten at hun verken stresser eller lager lyd. Behagelig og enkel hund.

Der er selvfølgelig forskjell på oppdrettere og linjer der som hos alle andre raser.

Men er dine representative for rasen jevnt over?

Det nevnes piping, allergi og stress hos rasen hist og her, uten at jeg vet om det er folks erfaring med enkeltindivider eller noe som forekommer ofte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være rasen har forandrt seg på en del år, men den tid jeg drev aktivt med trening av hunder for mange år siden, jobbet jeg med flere korthår collie og langhårs collie. Jeg opplevde den korthårede som mye mer "stabil" enn den langhårede. Lite stress og lite piping og bjeffing. Erfarte også at korthår var noe mer reservert og tøffere enn langhårs. Dette er inntrykket jeg har av de individer innen begge varianter jeg har vært borti de senere årene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De færreste kortiser er lenger reserverte, heldigvis. Jeg kjenner svært få individer med negativ stress, og de jeg kjenner er det en rød tråd igjennom linjer og hvor de er ifra.

Mine kortiser er svært lite stresset, de er veldig stabile, Ikke noe lyd av dem under trening og lette å få av lyd i hverdagen. De er sosiale, lettrente, fungerer bra med barn som hauser dem opp (Jeg har en på 3 og en på 1 så stemningen kan være ganske høy her til tider, men hundene stresser seg aldri opp.) Lite berørhet, og lite diller. Og jeg føler det er majoriteten av de norske (og kanskje norskoppdrettede?..) hundene :) I Sverige er det endel bruksavlet hunder, og med det følger også noe stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vel helst anbefalt retriever (labradortispe er det tryggeste valget for å få en hund som er stødig, aktiv, førerorientert og morsom livet ut - og greit under 30 kg), evt collie, shetland sheepdog dersom du heller trives med gjeterhundgruppen. Dersom du er komfortabel med at hunden har en del egne meninger, alvor og vokt, kan du også kikke på langhårsbelgeren (tervueren og groenendael).

Retrievere (og andre fuglehunder) er generelt mer interessert i fremmede enn gjeterhunder, selvfølgelig, rasene har sine pluss og minus for de fleste; men du former hunden til en viss grad slik du vil. Jeg har feks en normalt sosial golden retriever som kan gå løs uten å bry seg med fremmede mennesker/hunder, og som aldri hilser på eget initiativ, fordi jeg har vært klar over at det kan bli et problem og har lært henne det fra hun var liten valp :)

Slik er det i grunnen med de fleste rasespesifikke egenskapene som man ikke alltid liker; det viktige er at du kjenner at kjemien stemmer mellom deg og den rasen du velger. Derfor må du nesten bare møte flere individer fra de ulike gruppene/rasene du vurderer før du vet hva slags rase som matcher deg på kjemi. Innenfor alle raser finner man et relativt stort spenn i utseende og egenskaper; av de jeg har nevnt er det nok labrador som har de største variasjonene med alt fra fjollete, atletiske arbeidsjern til trygge, robuste familiehunder (og belgeren er alt fra aktive, artige familiehunder til skarpe, krevende arbeidsverktøy). Likevel vil jeg påstå at følelsen av kjemi er forholdsvis stabil i hver rase, hver rase har liksom sin personlighet :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er dine representative for rasen jevnt over?

Det nevnes piping, allergi og stress hos rasen hist og her, uten at jeg vet om det er folks erfaring med enkeltindivider eller noe som forekommer ofte.

Allergi forekommer hos noen få, dereav min forrige. Den pipinga har jeg aldri hørt og ikke hørt om hos noen jeg kjenner til. Og vedr stress; noen få enkeltindivider sikkert, hos de fleste jeg har truffet -nei.

Mine to var ulike av vesen, og representerer nok to av "typene"; Easy var mer lett-antennelig enn Bia, hissigere temperament og staere. Men ikke så lettantennelig som mange andre "typiske" gjeter-raser. Bia er veldig laid-back-som sin mor. Rolig, uredd ovenfor folk og dyr, sosial -som Easy også var. Bia har søsken som er likedan av vesen, så hun er ikke genuin på den måten ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...