Gå til innhold
Hundesonen.no

Småbarn og dyre ferier, dagens VG


ida
 Share

Recommended Posts

Nei, selvølgelig ikke. Men er man for eksempel enslig forelder med dårlig økonomi så kan det være vanskelig å 'gjøre noe annet' sammen med barna i skoleferiene enn det man gjør ellers.

Er det? Da har du endelig tid til å ta med barna på stranda, fiske krabber, lage renner i sanda og ha konkurranse om hvem sin krabbe som når vannet først, plukke blåbær og ta med hjem med melk og sukker på. Tusle inn i skogen med matpakke og saft på termos. Snakke om små og store ting. Sitte musestille og se på ekornet som sitter på en gren og ser på deg. Lage bondegård av pinner og kongledyr. Ta med badetøy og være hele dagen ved et tjern i skogen. Leke gjemsel i Middelalderparken og snike seg opp heisen på Plaza (det går visst ikke lenger). Uansett hvor du bor, skal du jammen meg være bra tafatt for å ikke kunne finne på noe hyggelig med barna dine om sommeren aldeles gratis!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dagens VG fant jeg denne artikkelen og blir faktisk litt sur. Det er ikke så veldig lenge siden jeg var student, alenemor og lut fattig. I mange år reiste vi på familiens hytte på Larkollen (vi var

Jeg tror at det mange ikke forstår er at ressurssterke foreldre ikke er foreldre som har råd til ferieturer til eksotiske steder. Ressurssterke foreldre er foreldre som ser muligheter, lærer ungene si

Kanskje lærerne burde slutte med dette "Hva har DU gjort i ferien?". Spør heller hvem de har vært sammen med? Tegn den du hadde det morsomst sammen med? Eller kanskje man skal slutte å fokusere på det

Er det? Da har du endelig tid til å ta med barna på stranda, fiske krabber, lage renner i sanda og ha konkurranse om hvem sin krabbe som når vannet først, plukke blåbær og ta med hjem med melk og sukker på. Tusle inn i skogen med matpakke og saft på termos. Snakke om små og store ting. Sitte musestille og se på ekornet som sitter på en gren og ser på deg. Lage bondegård av pinner og kongledyr. Ta med badetøy og være hele dagen ved et tjern i skogen. Leke gjemsel i Middelalderparken og snike seg opp heisen på Plaza (det går visst ikke lenger). Uansett hvor du bor, skal du jammen meg være bra tafatt for å ikke kunne finne på noe hyggelig med barna dine om sommeren aldeles gratis!

Kall meg gjerne bortskjemt, men jeg synes at dette er minimum av hva man bør gjøre med barna sine uavhengig om man har langfri eller ikke jeg. Vi gjorde slike ting ofte da jeg var barn, allikevel ble det til 'ingenting' når vi kom tilbake på skolen etter sommerferien og alle ble spurt om hva de hadde gjort, fordi dette var noe alle gjorde uansett.

Når man aldri kan fortelle at man har vært i dyreparken, eller gått på ski, vært på fjellet, kjørt med båt, eller gjort noe supermorsomt som man ikke gjør hver dag føler man seg fort utenfor som barn. Jeg synes liksom ikke at det er for mye å ønske seg å kunne ta med seg familien sin på slike ting når det engang er ferie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kall meg gjerne bortskjemt, men jeg synes at dette er minimum av hva man bør gjøre med barna sine uavhengig om man har langfri eller ikke jeg. Vi gjorde slike ting ofte da jeg var barn, allikevel ble det til 'ingenting' når vi kom tilbake på skolen etter sommerferien og alle ble spurt om hva de hadde gjort, fordi dette var noe alle gjorde uannsett. Når man aldri kan fortelle at man har vært i dyreparken, eller gått på ski, vært på fjellet, kjørt med båt, eller gjort noe supermorsomt som man ikke gjør hver dag føler man seg fort utenfor som barn. Jeg synes liksom ikke at det er for mye å ønske seg å kunne ta med seg familien sin på slike ting når det engang er ferie.

Det kostet kr 90,- med Danskebåten fra Moss til Hirtshals for noen år siden. Vi tok turen etter en måned på hytta for å dusje og å kjenne følelsen av rene laken mot kroppen når vi la oss. Nirvana. Gikk i land i Danmark og kjøpte noen epler og vips så hadde vi vært i Danmark den sommeren. Og båttur. Ski hadde vi i boden og har man ikke ski kan man låne gratis gjennom Figgjo her i Oslo. Nei, jeg mener fremdeles det jeg sier. "Noe spesielt eller supermorsomt" trenger ikke være dyrt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under min oppvekst var jeg aldri noensinne i utlandet, faktisk. Vi tilbragte hver eneste ferie på vestlandet der moren min kommer fra (Sogn og Fjordane). Det var både vinterferie og sommerferie der. Vi var borte hjemmefra fra dagen skolen sluttet (hendte vi fikk fri et par dager tidligere) og i hele åtte uker fremover. Og vi hadde det storartet, vi! Kan ikke huske noe annet. Hoppe i høyet, fiske, stelle med lammene, kose oss ute. Vi vokste jo nærmest opp på stedet (bestefar sitt hus) så vi hadde vennene våre på de nærmeste gårdene og lekte med dem. Det var ingen av de som reiste noe sted i sommerferiene, der var det opp til ungene å finne på underholdning i fritiden når de ikke måtte hjelpe til hjemme på gården.

Jeg er født på slutten av seksti-tallet og barndommen var da hovedsaklig søtti-tallet og deler av åtti-tallet. Moren min var hjemmeværende med fire unger, og faren min alene om å fø på oss. Dette gjorde at familien ikke hadde råd til noen utenlandsturer. Men for meg var det i grunnen greit, jeg var aldri vant til noe annet. Følte noen stikk av misunnelse en gang i blant når andre unger skrøt på skolen av de ferieturene de var på til fremmede land, men det gikk fort over og jeg brydde meg egentlig ikke så mye. Hadde det flott på vestlandet, vi :)

Min første sydentur betalte jeg selv og jeg reiste med venner det året jeg fyllte 19 år, og så fulgte det noen år der jeg reiste med venner hver sommer, til både syden og andre steder. Jeg synes det var stor stas og festet i vei :-)

Nå er jeg lei, og har ikke vært i syden mer enn 1 gang på mange år. Og den ene gangen var når jeg tok med sønnen min på hans første sydentur da han var 12. Han ble skuffet, han hadde nok i hodet sitt og utfra andre venners skryt, forventet mye mer av syden. Han var ikke klar over at varmen kunne bli så plagsom, selv om jeg forklarte det så godt som mulig før vi dro. Han ville likevel dra med faren sin igjen året etter og året etter det igjen, mest for å ha noe å fortelle venner om når skolen starter, tror jeg. Han er litt opptatt av det, selv om jeg er ganske sikker på at han rent personlig sikkert like gjerne kunne tilbragt sommeren i Norge. Det er for å gjøre det "de andre" gjør at han vil dra.

Jeg tror unger i dag er litt opptatt av å ikke skille seg ut, de vil helst være "som alle andre", eller som flertallet og "de kule folka" gjør. Det er litt status.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er DNT? :)

Jeg også håper at ting vil endre seg slik at det ikke er så voldsomt fokus på dette med utenlandsreiser osv. Men, uansett hvor mye vi foreldre jobber for at turen i skogen eller ved vannet eller hva nå det er skal oppleves like bra som en sydenferie så tror jeg ikke det vil hjelpe nevneverdig fordi det er så stort fokus på dette i skolen! Vi kan ikke veie opp for det 10-20 andre barn skal ved å bare være positiv selv.

Den Norske Turistforening.

Jo, det er fremdeles foreldrene som har størst påvirkning på barna. Mine barn har fremdeles med seg min viktigste sannhet: "Størst av dem er kjærligheten". Så lenge vi har hverandre og er glade i hverandre, blir alt annet mindre viktig. Er ikke religiøs engang, jeg. Men jeg har vært veldig fattig i mange år. Ia og jeg har gått utallige turer og fantasert om hvordan vi skal bo når vi vinner i Lotto og hvor mange hester vi skal ha. Vi har til og med et kennelnavn som fremdeles er hemmelig. Tror ikke hennes barndom ble forringet av at alt vi eide og alt vi opplevde av dyre turer, bare var i vår fantasi. Spør henne.

Det er noe med å la sine barn gnuge på misunnelse og sjalusi, eller å lære dem å heve seg over det og sette pris på de egentlige verdier i livet.

Jeg tror at det mange ikke forstår er at ressurssterke foreldre ikke er foreldre som har råd til ferieturer til eksotiske steder. Ressurssterke foreldre er foreldre som ser muligheter, lærer ungene sine å ha det flott uten å bruke masse penger, og i tillegg gir dem trygghet og bein i nesa så de ikke lar seg mobbe av de som gjør ting på en annen måte.

Så fint sagt :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg mener fremdeles det jeg sier. "Noe spesielt eller supermorsomt" trenger ikke være dyrt.

Nei, det er jeg enig i. :) Men har man ikke råd eller mulighet til å gjøre det som knapt koster engang, så skjønner jeg at det kan være veldig sårt. Det er lett for oss å si 'man kan jo bare gjøre... istedenfor' , men folk er i forskjellige situasjoner, og jeg synes ikke man nødvendigvis er tafatt eller uegnet selvom man ikke alltid får til noe som andre tar for gitt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg var på skolens side i den debatten også, jeg. Er det medisinske grunner til å reise utenom skoleferiene, så selvfølgelig. Da gir skolen fri, også. Har barna leddgikt eller astma, vil de jo kunne søke fire ukers opphold aldeles gratis og ledsager betaler en symbolsk sum. Vi reiste jo også i julen for et par år siden. Ia var fremdeles utslitt etter kyssesyken sommeren før og jeg hadde en kranglete leddgikt og ferie jeg måtte ta ut. Men det blir en helt annen historie. Vi hadde råd. Hadde vi ikke hatt råd, hadde vi latt det være. Sånn er livet. Jeg tror mye av den såkalte fattigdommen (nei, ikke alle, noen) kunne vært eliminert, hvis folk hadde nogenlunde styring på pengene sine. Du har en sum hver måned som skal rekke til husleie, lån, strøm, telefon, mat, månedskort (eller bil) og forsikringer. Trekk fra det og se hva som er igjen. De pengene skal rekke til uforutsette utgifter som lege, tannlege, bursdagspresanger etc. Er det noe igjen da, kan du kjøpe klær og sko til deg selv og dine barn. Er det ikke noe igjen, må du se om du kan knipe igjen på noe annet. Det kan lønne seg å følge med på tilbudsannonser i avisen. Lage opp store porsjoner med grønnsakssuppe og fryse ned. Variere med å putte oppi pølsebiter, kjøtt eller å lage pannekaker til. Sorry, jeg vandrer litt ut på vidda her, kjenner jeg :D

Jeg var også på skolens side i den diskusjonen, og jeg har vært i syden 1 eneste gang i mitt liv, og det var påspandert og uten barn, så jeg syns jo ikke at det å dra på sydenferie har vært et stort tap.

Da mine var små, var det ikke facebook, twitter, instagram og whatever for slags drit du kan legge ut skrytebilder og skrytestatuser. Det er det i dag. Og når man aldri ser noen bakside på medaljen, så blir det nok ekstra leit når man mangler noe. Å være fattig i et rikt land, selv om det bare er "såkalt", er deprimerende. Det kan vi ikke bare avfeie med at "det er bare...".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har all lest samme artikkel? Jeg synes ikke hun damen klager egentlig. Hun sier jo til og med at det må være greit å ha ferie i Norge. :huh:

Jeg syns heller ikke hun klager. Hun poengterer jo at det er de voksne som skaper et slikt bilde for barna. Og jeg kan faktisk forstå henne litt. Jeg merker jo jeg som jobber på flyplass hvor mye vanligere det er med ferie til "eksotiske" steder i utlandet. Det er sikkert kjipt å være en som ikke har muligheten til å gi barna sine det. Hun er kanskje redd de vil bli mobbet pga det.

Selv har jeg hatt mange syden reiser med min familie da jeg var liten, og klart det var moro. Men jeg savnet faktisk det å ha en hytte, et sted med litt familietradisjoner :) Seilbåten var liksom vår hytte, men det er ikke helt det samme. Jeg har f.eks ingen påsketradisjoner som mange andre har. Dra på hytten på fjellet og stå på ski og se påskekrim. Så nå den dag i dag jobber jeg like gjerne i påsken, for jeg har ingen tilknytning til den. Så jeg tror barn som får slike ferier har det like kjekt jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøsses. Vi badet ikke i penger da jeg var liten heller, men jeg hadde det veldig fint allikevel. Det var få av mine venner som reiste utenlands også, så jeg var veldig mye med de i feriene med gode minner.

Tror du at nordmenns ferievaner i dag er de samme som da vi var små?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De stakkars fremtidige barna mine kommer til å få en tragisk oppvekst. Jeg kan nemlig ikke fordra sydenturer! Jeg takler absolutt ikke varme og sliter i Norge på de varmeste dagene vi har hatt nå! 1 uke i Hellas i fjor og jeg vil aldri tilbake!

Men til gjengjeld er jeg veldig gira på å dra de fleste steder da. Ting behøver jo ikke være så dyrt.

Når jeg var liten var vi mest i Norge, Sverige og Danmark, en gang kjørte vi helt til Frankrike siden pappa skulle være med på VM i modellbåt racing, men det var kun den ene gangen vi dro så langt.

Etter skoleferien snakket vi ofte om ferier, og de som hadde vært i syden ble gjerne ikke gjort noe stas på ettersom de ikke gjorde stort. Den gangen dro de ned og badet, var på stranden og solte seg omtrent hele dagen. De var ikke i badeland og dyreparker som vi var. Det er jo mye billigere med slik i danmark, derfor vi dro på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydeligvis ikke, men det var allikevel mange som synes synd på seg selv da jeg var liten også ... og jeg bikker straks 27 år.

Jeg tenkte mer siden "da vi var små" blir brukt som argument av flere her jeg. Det er ikke det samme i dag som da vi var små. Det er ikke det samme i dag som da mine barn var små engang. I dag så blotter vi livene våre på alt som er av sosiale medier. Da syns forskjellene mye mer. I dag reiser man mer. Hvis man aldri reiser noe sted da, så er man kjedelig.

http://youtu.be/ETiY37ObXUg

Da jeg var liten, hadde man mange tv-kanaler om man hadde NRK og to svenske kanaler. Da var det hustelefon, og det var langt mellom de som hadde hjemmedata. Hvordan det var da vi var små, er liksom ikke sammenlignbart med hvordan det er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @2ne altså, "vår" oppvekst og i dag, det kan ikke sammenlignes.

Vi reiste heller aldri til Syden når jeg var liten, fordi Mamma hater det (og det har jeg visst arva), men jeg hadde jo allikevel en ferie "som alle andre". Selv om man ikke reiste langt avgårde så hadde man like mye spennende og fortelle når man kom tilbake som de andre, for normalen var jo å reise på hytta, til besteforeldre eller på fjelltur.

Nå er jo nesten normalen å reise til Thailand, Seychellene og New York, jeg skjønner jo da at unger som "bare" har vært til Larvik ikke synes det er fullt så spennende å fortelle om. Og ikke fordi de ikke har hatt en super ferie! Jeg er sikker på at når de ser tilbake på feriedagene hjemme og hos besteforeldre når de blir store, vil de huske det som en fin tid. Men akkurat når man er oppi det, er det jo bare enda en ting som viser at de ikke har like mye penger som de andre, at de ikke er "like" som de andre. De har ikke råd til vinterjakker til mange tusen og de har heller ikke råd til å reise langt avgårde. Så vidt jeg husker fra min ungdomstid var noe av det viktigste å "være som alle andre" og etter å ha sett en ungdomsskoleklasse i dag, virker det som om det gjelder fortsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har opplevd å sitte iskvisen i forhold til å ha råd til ferie ala alle dem andre. Sønn gikk i en klasse hvor de fleste foreldre var skilt med bedre råd enn det jeg hadde.

Det endte opp i det at ungen var på ferie i tilsammen to måneder og så klart hadde overnatta på hotell og vært i syden og vært på de fleste fornøyelsesparkene i Norge da fordi foreldre og besteforeldre skulle overgå hverandre.Han min virket det som følte seg utenfor fordi han ikke fikk oppleve så mye. Ja han fikk en fornøyelsespark og etter hvert en rideleir også feriekoloni men jeg alene kunne ikke dekke opp det alle dem andre gjorde med barna så han falt utenfor.

Husker godt han var skuffet fordi jeg ikke la oss inn på hotell når vi var på ferie og han var liten. Han ble stor og havnet på hotell i et elelr annet arrangemang og ble i grunnen skuffet hihi Var det det hele liksom.

Noen steder elelr klasser havner man i mer skvis enn i andre fordi en står sist i det å oppleve ting. Jeg satset heller på at an skulle oppleve anderledese ting jeg da som å hoppe i strikk i starten av tennårene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se, jeg vokste opp med å dra på en 6 timer lang kjøretur østover i fylket å var hos pappa på sommeren. Det var digg og jeg har så mange herlige minner derfra, jeg har vært noen uker ute på øya hos min tante og onkel også på sommeren, vært med kusinene mine og alt. Skulle være tøff å sove i telt men feiga ut og løp inn til senga igjen :D Hihi.

Jeg skjønner ikke hvorfor alle bærer seg sånn når de gud forby ikke kan dra til syden!? Hva så? Bruk fantasien og finn på noe, er ikke så vanskelig, man kan faktisk slikke sol i Norge også ;) Jeg tror at man føler seg lite verdt om man ikke kan dra til syden siden "alle" gjør det? Jeg vet jo ikke sikkert, for min del har jeg verken rå eller lyst å dra til syden, har varme nok her jeg er. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ikke har telt, så er det vel utolig få som er så fattige at de ikke har råd til et medlemsskap i DNT, og dermed tilgang på en haug med hytter, helt gratis.

Heelt utenfor diskusjonen, men er noen av DNT sine hytter gratis? Trodde det vare var halv pris, dvs minst et par hundre kroner natta pr pers. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heelt utenfor diskusjonen, men er noen av DNT sine hytter gratis? Trodde det vare var halv pris, dvs minst et par hundre kroner natta pr pers. :icon_confused:

Hm, lenge siden jeg var på DNT-hytte ser jeg. Var mye dyrere enn jeg trodde. :( Da er det jo like billig på enkelte motell/vandrerhjem, med frokost...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dagens samfunn som gjør det vanskelig for foreldre med mindre penger å gi barna det de føler de fortjener. Hvordan vi hadde det når vi var små er da helt likegyldig? I dag kommer elevene tilbake etter sommerferien og forteller venner om ferien. Klart det stikker i hjertet til en mor at deres unge har vært på telttur og hytta til farmor, mens vennene har vært i syden, Disneyland og gud veit hva. Mange barn er fornøyde de, men skjønner jo selvfølgelig at dagens foreldre kjenner på det.

Ang DNT er det ikke gratis, men rimelig. Dere kan jo tenke dere kostnadene med å vedlikeholde, drifte og holde steder langt inne på fjellet. Ting koster.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dagens samfunn som gjør det vanskelig for foreldre med mindre penger å gi barna det de føler de fortjener. Hvordan vi hadde det når vi var små er da helt likegyldig? I dag kommer elevene tilbake etter sommerferien og forteller venner om ferien. Klart det stikker i hjertet til en mor at deres unge har vært på telttur og hytta til farmor, mens vennene har vært i syden, Disneyland og gud veit hva. Mange barn er fornøyde de, men skjønner jo selvfølgelig at dagens foreldre kjenner på det.

Ang DNT er det ikke gratis, men rimelig. Dere kan jo tenke dere kostnadene med å vedlikeholde, drifte og holde steder langt inne på fjellet. Ting koster.

Jeg synes ikke det. Å tenke på hvordan ting var for bare noen få år siden gir perspektiver på et forbrukersamfunn som man kan bli kvalm av. At unger føler seg utenfor hvis de ikke har vært på sydenferie viser at til og med barndommen handler om penger, sosial prestisje og konkurranse om hvem som er mest vellykket. Det gjør meg faktisk skremt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off-topic: Der bildet er tatt er der jeg pleier å gå tur!

On-topic: Er dette en sak som voksne har skapt selv, eller er det noe barn selv syns er trist og vanskelig? Jeg kan ikke huske at det var en ferie-elitisme da jeg vokste opp (som strengt talt ikke er så lenge siden), men det kan jo alltids hende ting har forandret seg.

Men hva med å tenke litt utenfor boksen? Syden er jo vel og bra det for en unge, men jeg tror det er mange som kunne tenkt seg en enkel telttur eller den slags. Fisking, minigolf, "skattejakt" i skogen. Jeg tror, uten å ha noe grunnlag i empirisk materiale, at unger vil oppleve noe sammen med foreldrene og at det ikke nødvendigvis innebærer bading i Spania f.eks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off-topic: Der bildet er tatt er der jeg pleier å gå tur!

On-topic: Er dette en sak som voksne har skapt selv, eller er det noe barn selv syns er trist og vanskelig? Jeg kan ikke huske at det var en ferie-elitisme da jeg vokste opp (som strengt talt ikke er så lenge siden), men det kan jo alltids hende ting har forandret seg.

Men hva med å tenke litt utenfor boksen? Syden er jo vel og bra det for en unge, men jeg tror det er mange som kunne tenkt seg en enkel telttur eller den slags. Fisking, minigolf, "skattejakt" i skogen. Jeg tror, uten å ha noe grunnlag i empirisk materiale, at unger vil oppleve noe sammen med foreldrene og at det ikke nødvendigvis innebærer bading i Spania f.eks.

Jepp. Jeg tror det er mange unger som ville foretrukket en fiske- og telttur i skauen sammen foreldre med god tid framfor en hektisk sydentur!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...